April 17th, 2011

superfamily

To ganger i året tar vi med oss grisetarmer, lomper og ketchup og drar ut gjennom dype skoger for å komme til et mål vi har sett oss ut på forhånd.

Der slår vi oss ned før noen andre gjør det, småprater litt om tiden som har gått siden sist vi møttes, hvor store barna har blitt, og hvor deilig været er. Og så skjer det alltid noe hinsides morsomt som gjør at vi kollapser i latter og har samtaleemner nok til alle våre fremtidige familietreff. Disse emnene kalles minner, og de dyrker vi to ganger årlig. Når vi møtes igjen på hytta i sommer kan dere banne på at vi skal le av fjorårets katastrofemarkise som blåste over ende mens vi satt og drakk kaffe. Hvis latter forlenger livet skal slekta mi leve evig.

Meg og min lille supernevø! Jeg har begynt å få tekken på han! Ikke verst det, til å være en som holder en baby for første gang som 20-åring. Vanligvis trekker jeg meg unna dem, de er skremmende. De, men ikke han. Oscar er bare søt. Eller sint. Han er søt til og med når han er sint.

Disse familietreffene…. Vi leker superteite selskapsleker jeg pleide å hate da jeg var 16, vi kaster hestesko og støvler, ler og gaper og så tar vi det fra starten igjen. Jeg hylte av ekstase da støvelen søskenbarnet til mamma kastet idag nesten traff et fremmed kjærestepar på et bord flere meter unna. Hysterisk!

Jeg har verdens galeste familie, jeg er overbevist, og jeg elsker det.

April 17th, 2011

timeout

Jeg elsker alt jeg får oppleve og alt jeg driver med for tiden, true story, men etter mange dager med sammenhengende stress og fulle dagboksider fra 07:00-00:00, var det ubeskrivelig herlig å bare være Marie for en helg. Jeg har sovet ut, vært ute med kjøtt og blod jeg digger å være sammen med, vært på kino og drukket sammen med det beste jeg vet. Kinofilmen vi så var “Vann til elefantene”, den var så fin og forferdelig på en gang! Anbefales.

I dag har jeg vært ute og grillet i solstrålene med superfamilien, og bare… Vært. Jeg har nesten ikke ofret bloggen en tanke i det siste, og det har desverre vært så utrolig deilig. Jeg har tatt en liten bloggpause uten at dere egentlig har merket noe! Det fineste med det hele er at dere ikke er den typen lesere som gnåler og lager oppstandelse når jeg er passiv, dere står bare standby og venter tålmodig til jeg er tilbake. Elsker det, TAKK!

Nå er det påskeferie fra militæret, jeg hadde både fjellplaner og sydenplaner men noe skjedde og nå har jeg ingen planer i det hele tatt. Nyter det bigtime, værmeldingen er med oss og jeg skal ligge på lading en hel uke! Lykke!

Hva skal dere i påsken? :)

April 16th, 2011

I would catch a grenade for you


foto priv. Det fineste med den dagen her er at jeg våknet til strålende solskinn og kunne gå ned i pappas skap og tyvlåne en av skjortene hans. Husk å sette pris på det du har mens du har det, du vet aldri når det forsvinner igjen. God helg, hjertevarmere. Takk for at dere er her, l.o.v.e.

April 15th, 2011

Be beautiful.


foto___priv.

Jeg har mye på hjertet, men finner ikke gleden ved å dele det akkurat nå.

April 14th, 2011

blogginnlegg

Hehe. Wordplay.

April 14th, 2011

Glemmy Awards 2011

Dere skjønte sikkert ikke en dritt når jeg plutselig la ut bilde av meg med hestetryne, et lite bloggvrinsk og travet av gårde til en eller annen prisutdeling. Jeg er tilbake i stallen nå.

Jeg holdt foredrag på mandag, vet dere, om blogging i Forsvaret på den videregående skolen jeg gikk på før jeg ble uniformert. I kveld var det prisutdeling som en finale på tre mediedager med foredrag og skolearbeid for barna. Da jeg gikk i tredje var jeg nominert til pris for årets bilde i kategorien “fri foto” med tissebildet mitt. Haha! Hvorfor skal jeg alltid bli husket for noe som har med “tiss” å gjøre?

Uansett. Jeg ble invitert til Glemmy Awards! Disse prisutdelingene er ganske småhøytidelige, iallfall for medier og kommunikasjon, og i år ble jeg regelrett imponert ut av en annen verden! Nivået på arrangementet har steget 180 grader siden jeg gikk ut av skolen. Temaet var sirkus, alt var så forbanna gjennomført, alle på scenen var så flinke og det var bare….

Speechless.


foto: Marie S. K. (jakken min er fra h&m, forresten, du som lurte på det)

Jeg var sirkushest, da. Tok med meg Sebastian, han hadde kledd seg ut som……. Publikum. “Hva er det viktigste ved et vellykket sirkus, Marie? (kunstpause) Ja, ikke sant, det er publikum.” Okey.

Jeg elsket å komme inn til nesten fullsatt sal, og så sto det to tomme stoler på nest fremste rad med navnene våre på – som vi hadde fått noen til å legge der for oss. Haha! Seb var ikke så fornøyd med at juryen og presse hadde fått VIP-plasser, og ikke vi, så han fikk tak i tusj og papir og tok saken i egne hender for å skaffe oss bra plasser. Kul kamerat å ha med seg i krigen!

Se hvem jeg fant a

Det var helt fantastisk at jeg fikk lov å dele mitt flaueste øyeblikk NOENSINNE med selveste Bjørn Opsahl. Først prøvde jeg å mumle at jeg egentlig indirekte hadde vært i kontakt med han før – da han trengte bloggere til fotoutstillingen sin i desember og jeg ble spurt om jeg kunne. Det tok noen lange, jeg gjentar; LANGE, sekunder før han skjønte hva jeg gnålte om…..  Jeg var så starstruck! Sist jeg var det ga jeg Eivind Hellstrøm en klem på brystkassa (?????), litt fordi det var et uhell og litt fordi jeg var så ensom, haha! Det blikket han ga meg, dere…. Denne gangen taklet jeg starstrucken min ved å ta på meg en hestemaske, tydeligvis. “Skal du drite meg ut nå?…” sa han. “Det er vel JEG som driter meg ut…..” sa hysterisk_jente_90 og ble til ponni.

Nei, det var så flaut at jeg vil egentlig ikke snakke mer om det.


Underholdningen i år var breathtaking!


Jury og prisutdeler med bart :-)


Han som fikk meg starstruck…..


En av vinnerne i foto. Prisene de vinner er laget av mekaniker-linja på samme skole, hvor kult er ikke det?


Hele Europa skulle opp på scenen på en gang. Neidajoda. Flinke!


En av de gamle lærerne mine og jeg. Han elsker svampebob, hest er best.

Takk for i kveld, Glemmen! Bra jobba.

April 13th, 2011

circus





fotopriv

Ingenting er bedre enn å dra på prisutdeling utkledd som en hest. Må galoppere nå, skal møte Sebastian!

smil

April 12th, 2011

bak skyene er himmelen alltid blå

Jeg elsker å komme hjem på tirsdager! Da er alltid leiligheten (for et hjem med dobbelt så mange rom som ett kan kalles en leilighet, ikke sant?) nyvasket, det ligger alltid rene, hvite håndkler på bordet og søpla er tatt ut for meg. Hvilken luksus!!!

I dag har jeg vært så fornøyd med egen innsats at jeg hadde lyst til å gråte av lettelse da klokken slo “fritid”. Foredragene er overstått, det første utkastet til Afghanistanboken er endelig ferdig OG jeg har kommet godt i gang med det skarpe designoppdraget for “Livredderne i Afghanistan”. Stresset og presset, all gone. Førstemann til flink, jeg vant!

Nå er jeg gjennomvåt av natur, jeg fikk plutselig kjempelyst til å løpe 5 km i regnet. Inspirerende! Helt til jeg satt meg ned på gulvet for å snakke med dere, nå fryser jeg bare…. Dusjen og jeg er heldigvis på fornavn med hverandre, så jeg tenker jeg går inn til….. Egil og steller meg under de unaturlige dråpene i stedet. Litt varmere.

…….

Jada, jeg døpte akkurat dusjen min. Hysterisk. Snakkes senere, når jeg er renere. Hjerte Negl.

April 11th, 2011

det var den skolen jeg gikk på før

“Du skjønner, det var så mange påmeldte på foredraget ditt at vi måtte flytte deg til et større rom.”

ÅJA, sa jeg, og tenkte på de 30 selvdesignet katalogene jeg hadde tatt med til de 30 elevene jeg trodde jeg skulle snakke for……… Det hadde tydeligvis skjedd en befolkningsvekst siden sist jeg mailet med skolen, de var plutselig i underkant av hundre (!!!) media og kommunkasjonselever som ville høre på… Øh. Hva var det de egentlig hørte på?

Jeg tror jeg snakket om “Blogging i Forsvaret”, det var iallfall det som var planen. Når nervene tar ovenhånd husker jeg aldri hva jeg egentlig har sagt etter at jeg lukker munnen for siste gang, men powerpointen min tyder på at jeg var innom temaet iallfall! Det er ikke dårlig bare det.


Barten er ikke tatt ned fra veggen altså, bildet er fra før barten ble født.

Herregud, alle øynene!!! Jeg tror dette er den største traileren jeg har møtt så langt. Skremmende nok å snakke foran mennesker i plenum, disse skulle liksom LÆRE noe i tillegg. Jaja. Stillheten, applausen og spørsmålene jeg fikk hinter vel til at jeg ikke sugde ut av en annen verden. (Fortsett å fortell deg selv det, du, Marie…. Da blir det til slutt sant.)

Jeg sitter fortsatt på kontoret og prøver å komme i land med Afghanistan. Første utkast til boken jeg designer er NESTEN ferdig, men nesten skyter jo ikke mann av hesten så jeg blir sikkert sittende her helt til jeg begynner på jobb igjen i morgen. Neidajoda.

Fortell meg noe hemmelig, a

April 10th, 2011

Hallå!



whi

Jeg er inne i en fantastisk stresset periode nå, uten å helt klare å bli stresset. Egentlig burde jeg ha ligget i fosterstilling og skreket av fortvilelse, men alt jeg stresser med er så gøy at jeg halveis nyter presset! Jeg jobber fremdeles med å designe Afghanistanboken som har en utkast-deadline til uken, oppå det fikk jeg et hasteoppdrag å designe noe til Livredderne i Afghanistan, samtidig som jeg har sagt ja til å holde 2 x 1,5 t foredrag på en videregående skole i morgen (som jeg ikke engang har BEGYNT å forberede….). Jeg jobbet også som “pressefotograf” under Cosmopolitan Beauty Awards på torsdag som igjen gjør at jeg må redigere og sende over masse bilder til bladet! Æh! Det har jeg heldigvis klart å gjøre ferdig, så nå har jeg bare tre store deadlines å bekymre meg over, haha!

Kaizers Orchestra var legendariske i går, jeg håper de fortsetter i minst 10 år til! Jeg har mer kjærlighet til dem enn jeg noengang kommer til å få for en mann. True story.

Skal snart fortelle dere om Cosmopolitan Beauty Awards også, må bare prøve å opprette powerpointfilen til foredraget mitt først. Så kan ikke noen fortelle meg at jeg ikke PRØVDE å forberede meg, iallfall!

smil

Annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.