March 20th, 2011

katten er best når den maler

Han stryker katten med hårene, før han uventet skifter retning. Katten freser i protest, han ser henne ikke, han har nok med seg selv. Han fører hånden vekselsvis mot og med hårene, til anhver lykke og ubehag for det lille vesenet med ni liv. Halsbåndet rundt pusens hals er så stramt at hun har problemer med å puste. Hun ligger der under hånden hans og holder fast ved den gleden over å bli kjælt med, de gangene han stryker med hårene og velværen strømmer fra hale til nese. Og så skifter han retning igjen. Katten maler ikke, det har hun aldri gjort.

I den posisjonen befinner de seg, han og katten, i noe som føles ut som endeløse tider. Han stryker oftest i den retningen katten lider under, til kattens store fortvilelse. Så mye ubehag i prisen for litt velbehag kan fort bli for mye. Hun klorer desperat på halsbåndet i kampen om oksygentilførsel. Det løsner til slutt og hun kaster et fortvilet blikk på han. Han ser henne fortsatt ikke. Hun hopper ned fra fanget hans og forsvinner. Uten å se seg tilbake.

Det er på tide å starte på sitt åttende liv. Han blir igjen i det niende.


foto priv__