Archives for the Date March 15th, 2011

har du klokke på deg?

“Jeg vil gifte meg mens jeg fortsatt er ung og pen. Jeg har så lyst til å være en ung, pen brud.”

Håret hennes glinset i refleksjoner fra lyskronen av krystall. Øynene var våkne og klare, de glitret av lykke en knyttneve over et perfekt smil. Den hvite silken lå perfekt rundt henne, hun så ut som en prinsesse tatt rett ut av et eventyr. Hun var nydelig. Sløret gjorde det vanskelig for andre å se hvor vakker hun egentlig var, men da hun skjøv det til side med en elegant håndbevegelse mistet de seg selv i skjønnheten hennes. De var fortapt. Hun var så vakker.

Vent litt.

Hvordan skal du rekke det? Du fyller 21 i år. Om fem år er du snart tredve. Besteforeldrene dine giftet seg da de var 19, venninnen din har allerede giftet seg og stiftet familie i en alder av 20 år og verdensmester. Du er omringet av forlovelsesringer og kjærestepar som begynner å etablere seg, se etter hus, slutter på prevansjon fordi om det kommer en baby – så gjør det ingenting. Livet, ass. Alle streber etter det trygge livet, familien, jobben, ekteskapet. De fleste bryllup som annonseres i lokalavisen er nylig inngåtte ekteskap mellom to unge i 20-årene, kanskje starten av 30. Se på de rundt deg, hvordan de fikser seg, du begynner å få dårlig tid. Omgangskretsen din fra du var liten slår seg til ro og skaper det livet samfunnet forventer at de skaper. Hva med deg?

Tar du tiden?

Hvordan skal du rekke det? Du fyller 21 år i år, etter fylte 24 går ungdomsårene sakte men sikkert over til voksenlivet, og derfra er det 90 grader rett ned. Huden din krøller seg, ubetydelig, men den krøller seg. Den gjør faktisk det. Førstemann til å være ung, pen brud! Med hvem? Hvordan skal du rekke å finne en du skal dele livet ditt med i løpet av de neste 3 årene før alt krøller seg? Hvordan skal du klare å finne en du skal dele livet med under et slikt tidspress?

Herregud, jeg blir stresset! Jaget etter å etablere seg, stable seg på beina og starte voksenlivet bare vokser og vokser. Jeg vokser ikke. Jeg er kommende 21 og sitter helt fast. Verden går i fortfilm rundt meg, og her sitter jeg alene med et sølveple og skriver fortvilt om at alle rundt meg stabler livene sine på beina, mens mitt eget står på stedet hvil. Jeg vil også være brud mens jeg er tynn og glatt i huden. Hvordan kan jeg kombinere ungt bryllup med singellivet jeg prøver å leve? Hvis jeg ikke gifter meg som ung, kommer jeg til å angre når jeg går ned kirkegulvet som krøllete snart-40? Hvis jeg gifter meg som ung, kommer jeg til å angre som krøllete-40 på at jeg ikke utrettet mer på egenhånd før jeg tok en annens hånd? Det er et virrvarr av forventninger, tradisjoner og stereotypeliv der ute. De kræsjer totalt med egne holdninger, interesser og fremtidsplaner. Sammenstøtet forteller meg at jeg virkelig er like ung og forvirret som forventet. Jeg fyller 21 i år og har et helt liv foran meg, hvorfor føler jeg presset? Hvorfor blir jeg stresset? Gift dere, lag barn, kjøp hus og skap et liv, ikke vent på meg. Puslespillbrikker skal falle på plass, ikke plasseres. Dra i forveien, dere, jeg blir her litt til.

For vi har vel egentlig ikke dårlig tid, har vi?