March 6th, 2011

i hjertet av Dublin

Irish Coffee

4cl (2 parts) Irish whiskey
8cl (4 parts) Hot coffee
3cl (1½ parts) Fresh cream
1tsp brown sugar

Preparation
Heat the coffee, whiskey and sugar; do not boil. Pour into glass and top with cream; serve hot.
source wiki


Den nydeligste bygningen i hele Temple Bar – selveste baren “Temple Bar”. Murbygningen var dekket med lys som hang nedover veggene, det var sykt fint i mørket! Viser dere senere. Baren var det jeveste stedet i hele området tror jeg, det var stappfullt hele tiden. Vi klarte på magisk vis å lure til oss to Irish coffee, to stoler og en tønne til bord allikevel :-) Jeg trodde aldri jeg skulle si nam til whiskey, men herregud – NAM! Irish coffee er noe av det beste jeg har smakt! Jeg skal tvinge min fremtidige mann til å bli vm i Irish coffee. Punktum.


Heineken-ølbrikken var en av ca 24 (!!) vi adopterte fra Dublin. Det var nesten like gøy som å drikke øl, det å stjele til seg ølbrikker fra pubene som vi helt sikkert hadde fått gratis hvis vi bare hadde spurt pent. Haha! Idioter….


Meg og Sebastian @ Temple Bar. Ikke bry dere om at det ser ut som jeg stod bakerst i køen da det ble delt ut utseende, jeg prøvde bare å være effektiv foran speilet ettersom jeg reiste med en gutt.
(Hør på det a, jeg må jo være drømmedama. Ja deg ja.)


Herregud, det er som tatt rett ut fra weheartit! Jeg, ass! Bildet er av to irske tenåringsjenter under flammesjongleringen. Han var en jævel på å engasjere publikum, det gjør showet så mye bedre! Flammesjongløren vi så tidligere på dagen bare sto der og kastet flammene sine rundt, han kunne underholdt like mye ved å knyte skolissene sine. Ikke et ord, ikke et blikk. Helt dødt.


Meg i en av de ca tusen gatene i Dublin Publin. Jeg ble spinnvill med kameraet hver gang jeg fant bygninger med masse dritt på! Elsker dem!

Har dere prøvd å snakke skikkelig stygt om de rundt dere når dere er i utlandet før, forresten? Haha, jeg ler så godt av det! Jeg lurer på hvor mange ganger vi sa slemme ting til de rundt oss, uten at de forstod et ord. Og så smilte vi, og fikk smilet i retur. Må elske språk. Må det. Av og til er det bare så fantastisk befriende å være så totalt drittsekk du bare vil til åpne ører, uten at noen kan ta seg nær av det eller begynner å grine. Det er veldig befriende helt til det plutselig er noen i nærheten som kan norsk. Det skjedde selvfølgelig da jeg var på jentetur i London en gang. Vi satt på trikken og gjorde narr av tre engelskmenn på setene over oss, plutselig kom det en dame og spurte “vet ni vad klockan är?” Haha! Fail…..

Nok om det.


De igjen! Disse to var ikke så verst, men herregud, det var så mye rart ute og gikk! Klesstilen der borte henger liksom igjen på 90-tallet. Og sminken var… Overdrevet, totalt anderledes enn det jeg er vant til å se i Norge. Det er det som gjør resten av verden så fin. Alt er så forskjellig overalt og ingenting ligner på noe. Jeg vil så gjerne få med meg alt sammen, over hele verden. Hvis jeg skal rekke alt det før jeg dør, må jeg få opp farta. Fart med bart, heldigvis.


Turister i Temple Bar. Det var turister overalt! Og disse dumme turistene som liksom skulle oppleve ordentlig Irland fikk aldri med seg at de innfødte dro ut et HELT annet sted enn Temple Bar, fordi Temple Bar bare er et turiststed. Så de turistene som skulle oppleve ekte irsk uteliv fikk aldri opplevd ekte irsk uteliv, fordi de bare dro ut der alle andre turister dro ut. Haha! Turister, ass. Vi prøvde derimot å finne strøket der irene gikk ut, etter tips fra taxisjåføren, men etter å ha gått sultne og slitne rundt i en evighet uten hell ga vi opp letingen og gikk tilbake til de andre turistene igjen. Maten i Irland er helt ålreit, minner om engelsk! Jeg kaster meg alltid over egg, bacon og bønner. Det er så godt!


Såpebobleville. Her ser de fleste glade ut, det var egentlig et sjeldent syn.


Fritt for å ikke være gardist.

Vi fant Dublin Castle på veien og plutselig var vi inne i en kirke!! Så kulturell har jeg ikke vært siden jeg gikk på videregående og ble tvunget rundt blant kultur og historie i York, England. Nå var jeg plutselig frivillig kulturellhistorisk i Irland, hva SKJEDDE? Slottsplassen var dekket av brostein, og Seb bare… “Lurer du på hvorfor det ikke er gress her? Det er fordi gresset akkurat har blitt SLÅTT.” Ååååh, den humoren!

Nå kommer vi til det fine irske utelivet, snart, dere.

March 6th, 2011

perspective

Det kjentes ut som velkomsten var tropevarme da vi gikk ut av flyet i Dublin på fredag! Herregud, jeg er så fed up med snø og kulde at 7 varmegrader og snøfritt landskap var som et paradis, selveste. Det har vært en dødshyggelig helg, jeg tror jeg trengte en pause fra… alt.


Hotellet vårt lå 25 min med taxi unna sentrum, trestjerners. Helt ålreit! Fredagskvelden brukte vi bare på å reise, sjekke inn og bosette oss i puben ved resepsjonen. Jeg ble overrasket over hvor uforståelig irsk var i begynnelsen, jeg var skråsikker på at det lignet engelsk! Det gjorde forsåvidt det, men i begynnelsen var det så uvant at det hørtes gresk ut. Skriftelig irsk lignet mer på Ringenes Herre-språk enn noe annet jeg har sett før. My preciousssssss….

Lørdag spiste vi irsk frokost med en ekte nonne! Hun var som tatt rett ut av en film, fullt nonneoutfit. Sykt kult! Jeg måtte ta snikbilde. Jeg MÅTTE! Unnskyld gud.


Etter frokost dro vi inn til sentrum, i retning Temple Bar – som er det området hvor turistene henger. Jeg blir helt oppslukt i bygninger når jeg er i utlandet, haha! Spesielt de fargerike, jeg digger det! Det er så lite som skal til for å lyse opp en ellers så grå og trist by. Når jeg blir president skal jeg fargelegge anhver bygning i hele Hællæwood, og så resten av fedrelandet. Kanskje nordmenn hadde smilt litt mer da.


Dublin var enormt! Vi brukte hele lørdagen på å gå rundt og rundt, i sirkler og omveier. Rip retningssans. Vi fant iallfall Topshop, Dublin Castle og et høyt stag. Hjertet mitt knuste litt når jeg så en Forever21-pose, uten å finne selve butikken…. Vi prøvde å finne alle de 850 pubene også, men hadde ikke tid nok til hver eneste. Vi fant mange nok til at jeg fikk smakt på Guinness, Kill Kenny, Irish Coffee og Becks, iallfall! Ellers gikk det mest i Carlsberg og Heineken, jeg har en tendens til å velge det jeg vet jeg liker… PINGEL!

Det største målet vårt med den halvhjerta pub-til-pub-runden var å få/låne med oss flest mulig forskjellige ølbrikker hjem til Norge. Haha! Vesken min er full av dem! Jeg er egentlig ganske slitsom sånn sett, jeg skal alltid ha med meg små ting fra uansett-hvor-i-verden-jeg-er. Jeg har en hel eske full av kvitteringer, billetter, hotellreklamer og altmulig, tatt fra steder som betyr noe. Togturer, privatfester (som egentlig ikke har vært så spektakulære, men jeg følte vel at jeg måtte ha et minne derfra allikevel sikkert), konserter, permsedler. Og alt er stort sett fra NORGE, verdens kjedeligste…..


Anyways. Etter å ha fulgt èn gate nedover i Dublin lenge, snudde vi og fant en annen gate å følge tilbake igjen for å slippe dèja vu. Der var det et typisk engelsk nabolag, med bittesmå hager og mindre murhus som lå vegg-i-vegg. Det var et ganske trist og stille strøk. I den ene hagen sto det en gammel mann med et hvitt fuglebur med en gul undulat i hånden. Han bare sto der og stirret tomt ut i lufta, han og fuglen i bur. Han enset oss ikke engang – enda vi passerte han ganske nærme og gaten var øde ellers. Jeg hadde kjempelyst til å ta bilde av han, men hvor frekt hadde ikke det vært? Haha!



Vi svingte opp en bakgate litt lenger opp og møtte det her…. Langs fortauet nedover hele satt lokalbefolkningen og solgte eiendelene sine. Det var så trist! Jeg lot blikket falle og de militærgrønne Moods of Norway-skoene mine passerte skitne stekepanner, kassetter, brukte klær utover en sprukket asfalt og barn som lekte med leker som sikkert var til salgs – de også. Hva er det vi klager over i Norge, igjen….? Tørt brød og lange bilkøer?

En av de eldre damene som solgte det hun hadde ble intervjuet av en irsk journalist mens vi gikk forbi. Det kunne se ut som den ekstreme fattigdommen var ganske ny for dem. Jeg får helt vondt. Verden, ass. Noen må GJØRE noe!



Sebastian og underholdningen i gata. Det virker som om økonomien i Irland har gjort de sykt kreative på hva de kan tjene penger på. For å ikke snakke om talentfulle! Vi gikk forbi flammesjonglører, såpeboblekunstner, gatemusikanter og irer som skapte realistiske hunder ut av sand. SAND, altså! Imponerende folkeslag!


Kor e bikkjeeeen, kor e bikkjeeeen.



De barna? Ååårh!!! Såpeboblegutten stod der kjempelenge og lagde gigantiske såpebobler, og så fort de slapp fri fra pinnene hans hoppet barna opp og SPRAKK dem! Ansiktsutrykket på såpeboblegutten var like skuffet hver gang en av boblene hans knuste. Jeg kunne spist dem levende. Barna altså.

Herregud, jeg har tatt over 300 bilder den helgen her og jeg har ikke kommet halveis i lørdagen engang. Dere må se Temple Bar i mørket! Det var så fint! Og utelivet i Irland er så utrolig sjarmerende! Drikkeviser, ungdom som danser i gatene til irsk folkemusikk, livemusikk på barene og smil overalt. I Norge…. Jeg orker ikke begynne engang. Norge er bare sur.

Forteller dere mer senere, nå skal jeg ligge og klø meg på den nye ølmagen min :-)

xoxo