Det kjentes ut som velkomsten var tropevarme da vi gikk ut av flyet i Dublin på fredag! Herregud, jeg er så fed up med snø og kulde at 7 varmegrader og snøfritt landskap var som et paradis, selveste. Det har vært en dødshyggelig helg, jeg tror jeg trengte en pause fra… alt.

Hotellet vårt lå 25 min med taxi unna sentrum, trestjerners. Helt ålreit! Fredagskvelden brukte vi bare på å reise, sjekke inn og bosette oss i puben ved resepsjonen. Jeg ble overrasket over hvor uforståelig irsk var i begynnelsen, jeg var skråsikker på at det lignet engelsk! Det gjorde forsåvidt det, men i begynnelsen var det så uvant at det hørtes gresk ut. Skriftelig irsk lignet mer på Ringenes Herre-språk enn noe annet jeg har sett før. My preciousssssss….

Lørdag spiste vi irsk frokost med en ekte nonne! Hun var som tatt rett ut av en film, fullt nonneoutfit. Sykt kult! Jeg måtte ta snikbilde. Jeg MÅTTE! Unnskyld gud.

Etter frokost dro vi inn til sentrum, i retning Temple Bar – som er det området hvor turistene henger. Jeg blir helt oppslukt i bygninger når jeg er i utlandet, haha! Spesielt de fargerike, jeg digger det! Det er så lite som skal til for å lyse opp en ellers så grå og trist by. Når jeg blir president skal jeg fargelegge anhver bygning i hele Hællæwood, og så resten av fedrelandet. Kanskje nordmenn hadde smilt litt mer da.

Dublin var enormt! Vi brukte hele lørdagen på å gå rundt og rundt, i sirkler og omveier. Rip retningssans. Vi fant iallfall Topshop, Dublin Castle og et høyt stag. Hjertet mitt knuste litt når jeg så en Forever21-pose, uten å finne selve butikken…. Vi prøvde å finne alle de 850 pubene også, men hadde ikke tid nok til hver eneste. Vi fant mange nok til at jeg fikk smakt på Guinness, Kill Kenny, Irish Coffee og Becks, iallfall! Ellers gikk det mest i Carlsberg og Heineken, jeg har en tendens til å velge det jeg vet jeg liker… PINGEL!

Det største målet vårt med den halvhjerta pub-til-pub-runden var å få/låne med oss flest mulig forskjellige ølbrikker hjem til Norge. Haha! Vesken min er full av dem! Jeg er egentlig ganske slitsom sånn sett, jeg skal alltid ha med meg små ting fra uansett-hvor-i-verden-jeg-er. Jeg har en hel eske full av kvitteringer, billetter, hotellreklamer og altmulig, tatt fra steder som betyr noe. Togturer, privatfester (som egentlig ikke har vært så spektakulære, men jeg følte vel at jeg måtte ha et minne derfra allikevel sikkert), konserter, permsedler. Og alt er stort sett fra NORGE, verdens kjedeligste…..

Anyways. Etter å ha fulgt èn gate nedover i Dublin lenge, snudde vi og fant en annen gate å følge tilbake igjen for å slippe dèja vu. Der var det et typisk engelsk nabolag, med bittesmå hager og mindre murhus som lå vegg-i-vegg. Det var et ganske trist og stille strøk. I den ene hagen sto det en gammel mann med et hvitt fuglebur med en gul undulat i hånden. Han bare sto der og stirret tomt ut i lufta, han og fuglen i bur. Han enset oss ikke engang – enda vi passerte han ganske nærme og gaten var øde ellers. Jeg hadde kjempelyst til å ta bilde av han, men hvor frekt hadde ikke det vært? Haha!

Vi svingte opp en bakgate litt lenger opp og møtte det her…. Langs fortauet nedover hele satt lokalbefolkningen og solgte eiendelene sine. Det var så trist! Jeg lot blikket falle og de militærgrønne Moods of Norway-skoene mine passerte skitne stekepanner, kassetter, brukte klær utover en sprukket asfalt og barn som lekte med leker som sikkert var til salgs – de også. Hva er det vi klager over i Norge, igjen….? Tørt brød og lange bilkøer?

En av de eldre damene som solgte det hun hadde ble intervjuet av en irsk journalist mens vi gikk forbi. Det kunne se ut som den ekstreme fattigdommen var ganske ny for dem. Jeg får helt vondt. Verden, ass. Noen må GJØRE noe!

Sebastian og underholdningen i gata. Det virker som om økonomien i Irland har gjort de sykt kreative på hva de kan tjene penger på. For å ikke snakke om talentfulle! Vi gikk forbi flammesjonglører, såpeboblekunstner, gatemusikanter og irer som skapte realistiske hunder ut av sand. SAND, altså! Imponerende folkeslag!

Kor e bikkjeeeen, kor e bikkjeeeen.

De barna? Ååårh!!! Såpeboblegutten stod der kjempelenge og lagde gigantiske såpebobler, og så fort de slapp fri fra pinnene hans hoppet barna opp og SPRAKK dem! Ansiktsutrykket på såpeboblegutten var like skuffet hver gang en av boblene hans knuste. Jeg kunne spist dem levende. Barna altså.

Herregud, jeg har tatt over 300 bilder den helgen her og jeg har ikke kommet halveis i lørdagen engang. Dere må se Temple Bar i mørket! Det var så fint! Og utelivet i Irland er så utrolig sjarmerende! Drikkeviser, ungdom som danser i gatene til irsk folkemusikk, livemusikk på barene og smil overalt. I Norge…. Jeg orker ikke begynne engang. Norge er bare sur.

Forteller dere mer senere, nå skal jeg ligge og klø meg på den nye ølmagen min :-)

xoxo