Archives for the Date March 2nd, 2011

dimme læll pt 2

pt 1

“Whattt? Er du ferdig med hele militæret nå? Skal du ikke blogge mer om militæret? Skal du ikke være i militæret lenger?”
Joda. Selvom jeg snakker om å dimme og skriver avskjedsinnlegg til førstegangstjenesten, er jeg ikke ferdig i militæret. Jeg er ferdig som vernepliktig, men går nå over til å bli ansatt som militær 2.årslærling. Jeg flytter inn i egen leilighet på Rygge og fortsetter å jobbe som jeg har gjort! Bloggen blir selvfølgelig med, i gode og onde dager. :-)

Da fortsetter vi!

Det skumleste som skjedde:
Brannøvelsen på rekruttskolen, herregud, jeg hadde traumer flere netter etterpå. Haha! Det var adrenalin ut av en annen verden. Det skumleste (og mest spennende) med hele rekrutten var at ingen visste hva som skulle skje, noen gang. Det var som å gå rundt i en labyrint med masse hjørner og ingen forvarsler! Fantastisk!

Det tyngste øyeblikket, enten fysisk eller psykisk:
Marsjen på rekruttøvelsen. Enough said.

Det som er så fint er at uansett hvor tungt noe er fysisk eller psykisk, så overgår mestringsfølelsen alle de kiloene i det sekundet du går i mål. Det er som når du led deg gjennom tannlegetimene da du var mindre, fordi du visste at når du var ferdig og hadde vært flink fikk du velge deg en liten leke som var dobbelt så fin som timen var vond. Jeg valgte alltid et lykketroll.

Det største sjokket:
Det var litt overraskende å komme livredd fra rekrutten, hvor den minste vinkelen var som JESUS for oss… Jeg kunne gå opp i rett for en illustrert stjerne i en barnebok, og hilste på gud og enhvermann – livredd for å få refs eller kjeft for å ha brutt hilseplikten. Å reise fra det til Rygge, hvor stjernene skvatt til hvis vi så mye som prøvde å gå i rett og plutselig kunne vi være på FORNAVN med brigaderer og oberstløytnanter… Stemningen var så…. Behagelig! Det var artisjokk.

Ånei, nå vet jeg det! Det største sjokket var da fenriken på Madla skremte vett av oss den siste helgen før vi skulle på øvelse! Vi vasket permvask på rommene våre, klare for å ta en sivil pust i bakken før vi skulle ut en uke i felt. De fleste hadde bestilt og betalt flyreiser, og gledet seg masse til å endelig få komme hjem igjen. Vi SANG mens vi vasket. Bare nevner det. Plutselig brøler fenriken “STILL UUT” i roperten og alle rekruttene kaster seg forfjamset ut på kompaniplassen og ser ut som en hær av spørsmålstegn. Foran oss står fenriken med permsedlene våre i hendene, de vi var avhengige av for å kunne reise hjem for helgen. Du forlater aldri leiren uten permsedlene dine….. Til vår store forskrekkelse tar han plutselig tak og RIVER alle permsedlene i to!!! Og så tordner han at (liksom)oppdraget vårt hadde tatt en dramatisk vending, og at de trengte oss umiddelbart på Evjemoen. Og så kom brølet: “VI DRAR TIL EVJE NÅÅ, FATT PAKNING, KLAR TIL STRID OM 10 MIKE*!!!!”

(kunstpause)

Det var så mange forvirrede ansikter, vantro blikk og hevede øyenbryn overalt, som kastet på seg de gigantiske sekkene og satte i marsj mot bussen. I tro om at permen virkelig var avlyst og øvelsen allerede var i gang. Tilstander! Vi rakk å gå ca 50 m, før roperten knitrer igjen. “KONTRAMELDING!!! VI GÅR TILBAKE!!! GOD PERM OG GOD HELG!”

Han TULLA! Hahaha!

Den kjipeste dagen:
Vent litt….. Jo. Innrykksdagen. Det var så mye venting!

Det fineste:
I et år preget av tøffe utfordringer, spenning og full fart tok det litt tid før jeg klarte å finne “det fineste”. Svaret er uten tvil opplevelsene mine med Faryab United. Guttene fra Afghanistan gjorde så inntrykk på meg at drømmen om å reise ned dit har blitt min største.

Det morsomste:
Det eneste jeg klarer å komme på er menneskene jeg har møtt i løpet av året. Herregud, som jeg har ledd med (og av) de! Jeg har møtt så mye rart, inspirerende, gledesspredende og gøy at hvis latter forlenger livet lever jeg for alltid takket være dem. Dansingen på bordene, de altfor tørre ordspillene, sene kveldene og idiotiske samtalene. Jeg har samlet en liten hjertehær av mennesker i løpet av året som jeg håper aldri forsvinner ut av livet mitt igjen. ØH
OKEY. Gir meg her før jeg begynner å nyse regnbuer og tisse kjærlighetserklæringer.

Det mest spennende som skjedde:
Da vi gikk patrulje i skogen på kvelden under rekruttøvelsen. Plutselig så vi lommelykter luske rundt oss i stummende mørket, og ut av ingenting møtte vi noen flyktninger (markører selvfølgelig) som vi måtte takle utifra det vi hadde lært gjennom skolen. Jeg tror jeg bare gikk og måpte rundt i mørket, med full gru (stridsvest) og AG3 over hele meg. Skjønte ingenting, spiste inntrykk og levde i spenning. Rekruttpower!

Haha, legg merke til at alt jeg forteller om skjedde på rekrutten…… Savn!

Det styggeste bildet tatt av deg:
Det hadde jeg sikkert kunnet lagt ut, hvis jeg hadde hatt sølveplet mitt med alle bildene på! Det har jeg ikke. Den er fortsatt til reperasjon. “””Åneeeei…….””””. Typisk.

Tenk at det faktisk er over! Håper det neste året blir like bra, om ikke bedre – med tanke på at jeg nå har egen leilighet, er ferdig med romvask/inspeksjon og kan ta en øl i baren hver kveld hvis jeg vil!!! (Neida mamma, jeg skal ikke det.)

*Mike=minutt