Jeg som satt på scenen i går og skrøt av hvor godt jeg trivdes i eget selskap, og at ensomhet var det SISTE jeg bekymret meg for når det gjaldt livet som forfatter av en blogg…..

foto priv, Lillestrøm Smak 2011

Herregud, jeg ER ensom, jeg. Så fort jeg kom i nærheten av en mann (Hellstrøm) idag, tok jeg meg selv i å “”"tilfeldigvis”"”" klemme litt. Det var så dumt, haha! Jeg skulle egentlig posere…… Samme for meg hvor klemmen traff, tydeligvis, så lenge jeg fikk klemt litt. (Jeg tror han ble litt utilpass av den påtrengte klemmen, for stemningen ble litt “…hva faen?” før han lo forstyrret og gikk.) Jeg er så søt!

Jeg var undercover på matmessen “Smak 2011″ i Lillestrøm i dag, sammen med samboeren min i militæret. Jeg har oversvømt livet mitt med Forsvaret, mediabransjen og skriving så lenge nå, at det var nesten som å entre en annen VERDEN når jeg gikk inn i Norges varemesse og ble møtt av kokker, selgere, servicemennesker og…. Mat. All over the place. Tenk at de ånder og lever for noe så hverdagslig* som mat, på samme måte som jeg lever for å skrive, fotografere, designe og gå i uniform. Jeg skjønner at jeg bør ta turen ut av min egen verden oftere, iallfall. Det er jo faktisk en hel stjernehimmel av andre ting å gjøre der ute også! Leva livet, smil.

Hvis dere bare kan si EN ting dere lever for – hva er det?

*hverdagslig for de fleste i Norge iallfall, vi er verdens heldigste.

PS: Tusen milliarder takk for alle de nydelige kommentarene dere drysser rundt her hele tiden, jeg vet ikke hva jeg skal si engang. DERE er supre, hjerte.