January 27th, 2011

hvis jeg kunne publisert et menneske på bloggen…

..hadde det vært henne. Dere hadde elsket henne. Aldri før har en stemme nådd så langt inn som det hennes gjorde. Jeg tror hun fortsatte å snakke i underbevisstheten min etter jeg hadde gått også, for jeg tok meg selv i å krysse den snødekte grusplassen i stedet for å gå den måkte, bare veien, haha! Bare fordi :)

La meg spole tilbake til start, så dere skjønner litt mer.

Jeg ble invitert på årsmøte for Nettverk for Kvinnelig Befal i år, dødshyggelig! Da jeg så programmet ble jeg så ivrig, ALT var interessant! Desverre kræsjet det med det skarpe designoppdraget jeg er ute på for Forsvarets Mediesenter, deadline i morgen, men sjefene mine lot meg velge to foredrag jeg absolutt ville få med meg. Bedre det. Jeg valgte Cecilie Skogs, har dere hørt om henne? Google it, hun er virkelig en inspirasjon. Hun er kjent som bl.a. polfarer, og fortalte om reisen over både Nordpolen og Sydpolen. Turer som tok 78 dager, grader ned i -60 og situasjoner jeg ville lagt under kategorien “livsfarlig”. Hun viste oss bilder og filmer, jeg ble skikkelig revet med. Jeg gikk mentalt over hennes sko, og ble fanget i en merkelig facinasjon for snø, natur og….
Hun er et forbilde.

Hun var så facinerende der hun sto, så liten med verdens største krøller og et så pent, blidt ansikt. Tenk at en så liten person kan fortelle noe så stort. Hun fortalte om hvordan den ville naturen på Nordpolen tvang de til å være tilstede akkurat her og nå. Hvordan hver nye dag var en bonus, hvordan mestringsfølelsen tok over hver gang de klarte å sette opp teltet i full storm og hvordan de belønnet seg selv med kake hver gang de nådde et nytt mål. Dere skulle vært der og hørt, virkelig!

Hun fortalte om hvordan den evige horisonten dekket av snø på ferden mot Sydpolen tvang henne til å være alene med tankene etter at hun mistet kjæresten sin i fjellet. Hvordan hele livet mistet meningen da hun mistet ham. Hvor lett det var å komme seg unna alle vonde tanker i en hektisk hverdag hjemme, og hvordan naturen virkelig TVANG henne ut på en mental reise da hun gikk på ski over mot Syd. Hun fortalte hvordan hun måtte tenke tankene helt ut, hvordan en klem eller en gul blomst laget av tiss i snøen kunne gjøre tilværelsen der ute så mye lettere, og hvordan hun virkelig levde for å leve ut drømmene sine om å gå verden veggimellom på ski. “Drømmer er dyrebare, grip drømmene dine”.

Ingen stemmer har nådd så dypt som hennes. Jeg vet jeg kommer til å sette foredraget hennes på repeat for meg selv når jeg trenger det mest. Kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg til å trenge henne sårt om et par uker når jeg ligger ute i x antall blå og tror jeg skal DØ på feltøvelse, haha! Pingeel :)

Hvilket menneske inspirerer dere mest i verden?

January 27th, 2011

kjøttdisk del 13

Gerard Butler kunne godt vært butleren min, for å si det sånn.

kred

Rot i kjøttdisken før dere foreslår nye, jeg blir så grinete når dere foreslår Johnny Depp og Patrick Dempsay over and over again, SELVFØLGELIG er de i disken allerede….. Det nærmer seg 100 tips til hvordan man kan få tilbake smilet igjen, jeg har ikke GJORT annet enn å smile helt siden de første kommentarene kom inn. Dere er så bra!