Archives for the Date January 21st, 2011

smile like you mean it

90 grader rett ned og 60 grader opp igjen, i en fart på 140 km/t. Du svever litt når vogna når neste topp og lander med et brak igjen på andre siden. Derfra går det bare opp, opp, opp and away….

…helt til du kræsjlander i de neste 90 gradene og derfra går loopen i repeat. Den sinnsyke berg- og dalbanen av et liv har kjørt meg gjennom hele følelsespekteret i løpet av den siste uken. Den tvang meg ned på kne, fikk verden til å snurre, hendene til å skjelve og nå er jeg på toppen og venter på en nedfart igjen. Den kommer heldigvis ikke uten invitasjon, og hvis nedfarten er uønsket i ditt livs party; kom deg på beina så fort du får sjansen. Hvis du kjenner at livet er bra, hold deg fast. Det er når du er på toppen at det gjelder å finne fotfeste. Selvom en og annen og et eller annet kommer til å prøve å tvinge deg ned i knestående, kan du finne styrken til å stå i mot hvis du vil hardt nok. I mine siste 90 grader rett ned brukte jeg alle krefter på å finne noe. Det jeg fant drysset litt på facebook, det kan drysse litt her også.

Hvis du møter en vegg du ikke klarer å komme deg igjennom – gå utenom. Slutt å stange, alt du oppnår er en hodepine og færre hjerneceller, gå rundt i stedet. Finn deg en bedre vegg, finn deg en facebookvegg og skriv søte ord på den i stedet. Du kan tagge ned hele veggen. Venninnen din sin, moren din, til kameratene dine. Da jeg sto i knestående og strevde for å komme opp igjen, tenkte jeg på hva som egentlig fikk meg til å smile. Når munnvikene går opp, går livet samme vei. Hvis 1.plass på listen din ikke er et alternativ, gå for nummer to. 2. plass på listen min over ting som gjør meg lykkelig, er å gjøre andre lykkelige. Følelsen av å vite at du plasserer et smil på andres munn er priceless, alle burde oppnå den minst 5 ganger om dagen. Det er mye viktigere enn 5 om dagen av frukt og grønt, jeg lover.

Når du er så langt nede at du finner mestrningsfølelse i å håndtere en kopimaskin (…….), er det på tide å finne ting som kan hjelpe deg opp igjen. Som f.eks. en kopimaskon :) Tenk at du klarte å stå opp når innsiden av deg skriker “NED”. Tenk at hjertet fortsatt dunker selvom det gjør så vondt at du nesten kunne ønske det sluttet. Tenk på noe(n) som gjør deg glad, og hold tanken når du skal sove om kvelden. Hvis du sovner med et smil om munnen er det større sjanse for at du våkner, strekker deg som en katt, smiler igjen og tenker at dagen blir bra. Etter at jeg dro i militæret og fikk smake på mestringsfølelse, har jeg prøvd å dra den over i psykiske også. Jeg svever av følelsen av å klare NATO-kravet på 3000 m, jeg får vinger av følelsen av å komme blid og glad ut av en 90 graders også. Har du klart det en gang, klarer du det igjen.

Og så kan du sitte og le litt av deg selv for å ufarliggjøre fallet ditt, det er litt av et show å se på nemlig, hvis du tar et steg tilbake og ser på hva du egentlig driver med. Jeg fortalte venninnen min at jeg var så skjør at jeg brast i gråt bare hun inviterte meg på jentekveld. Vi lo. Latteren ble dobbelt så høy, tårene ble halvparten så få.

(ps Neste gang jeg må ned på kne, minn meg på å lese lesermailer. Dere kan være litt av noen smilprodusenter, nemlig.)