January 23rd, 2011

det er ingenting som heter militær menstrasjon

Unnskyld gutta, jeg må bare oppklare det her en gang for alle…….

Hei, bare lurte på det der med mensen og førstegangstjenesten… Hvordan gjør man det?
Militærjenter får ikke mensen, de.

Joda, nå skal du høre…… Det som skjer er at den dagen du kommer på rekruttskolen tar du hele det røde fenomenet som sier at du har blitt fruktbar UT og legger det i et skrin som gjemmes bort. Mensen i militæret skal du altså ikke tenke så mye på! :) Skrinet tar en menstrasjonsassistent med seg ned i kjelleren på kaserna og legger det under en kammoduk, og der blir det liggende uten å plage deg gjennom heeeeele året i kongens klær. Den dagen du dimmer får du skrinet med fruktbarheten din tilbake og kan gå ut og være sivil jente igjen!

Neida. Du får selvfølgelig lov til å ha mensen når du er inne til førstegangstjeneste, men da må du sørge for at fargen går i ett med naturen, den kan altså ikke være rød for da er det lettere for fienden å finne deg og troppen din.

………

Hvordan er det, må du gjennom militæret FØR du kan begynne i Forsvaret, eller er det Forsvaret først og SÅ militæret?
…………………………………………………………….!!!!!!!!!!!!!!


foto sjt innvoll

Noen ganger er dere så innmari……… #$%&/#@?+

ps. Supermeteret opp på +50 fordi jeg sto gjennom hele mediakjøret uten å la det gå til hodet på meg, smil!

January 23rd, 2011

I may be bad but I’m perfectly good at it





foto priv

“Nå minner du meg om Julia Roberts i Pretty Woman.” sa hun og stirret på meg da jeg stablet meg opp på høyhælte sko med lær til over knærne, tantes gamle saueskinnsjakke og et stort rosa skjerf. “TAKK” sa jeg og tenkte at det var en vakker måte å kalle meg for prostituert på….

Vinneren av kosedressen er kontaktet, temaet for festen var SEX! Jeg skal ikke skryte på meg og si at jeg ikke var nervøs for hva jeg egentlig hadde takket ja til, men nervene forsvant fort da jeg kom inn og så hvor utrolig pent huset var og hvor påkledde menneskene der inne viste seg å være! Klær er bra. Etter å ha vært sosiale lenge nok, dro mili-samboeren min og jeg til Lillestrøm og drakk oss pærefulle på en stengt bar, før vi kom oss trygt hjem igjen lørdagsmorgen og sovnet stille inn på et GULV. Åååh :)

Samboer sørget for å gi meg tak over hodet, egg og bacon til frokost og strawberry dequari (vet ikke) dagen derpå. Fornøyd!!! Hun har virkelig lagt lista for hvordan min fremtidige mannlige samboer skal være. Bare at han skal ha litt mindre pupper og litt færre duftlys. Jeg flytter til Tigerstaden igjen til uka, forresten. Tigertjeneste i tre dager, før jeg kanskje….. Jeg har 7 uker igjen av førstegangstjenesten og 2 uker med perm å bruke opp. DET LUKTER BRENT PERM OG SYDENTJENESTE.

January 22nd, 2011

covergirl



foto Facebook/Soldatnytt

January 21st, 2011

smile like you mean it

90 grader rett ned og 60 grader opp igjen, i en fart på 140 km/t. Du svever litt når vogna når neste topp og lander med et brak igjen på andre siden. Derfra går det bare opp, opp, opp and away….

…helt til du kræsjlander i de neste 90 gradene og derfra går loopen i repeat. Den sinnsyke berg- og dalbanen av et liv har kjørt meg gjennom hele følelsespekteret i løpet av den siste uken. Den tvang meg ned på kne, fikk verden til å snurre, hendene til å skjelve og nå er jeg på toppen og venter på en nedfart igjen. Den kommer heldigvis ikke uten invitasjon, og hvis nedfarten er uønsket i ditt livs party; kom deg på beina så fort du får sjansen. Hvis du kjenner at livet er bra, hold deg fast. Det er når du er på toppen at det gjelder å finne fotfeste. Selvom en og annen og et eller annet kommer til å prøve å tvinge deg ned i knestående, kan du finne styrken til å stå i mot hvis du vil hardt nok. I mine siste 90 grader rett ned brukte jeg alle krefter på å finne noe. Det jeg fant drysset litt på facebook, det kan drysse litt her også.

Hvis du møter en vegg du ikke klarer å komme deg igjennom – gå utenom. Slutt å stange, alt du oppnår er en hodepine og færre hjerneceller, gå rundt i stedet. Finn deg en bedre vegg, finn deg en facebookvegg og skriv søte ord på den i stedet. Du kan tagge ned hele veggen. Venninnen din sin, moren din, til kameratene dine. Da jeg sto i knestående og strevde for å komme opp igjen, tenkte jeg på hva som egentlig fikk meg til å smile. Når munnvikene går opp, går livet samme vei. Hvis 1.plass på listen din ikke er et alternativ, gå for nummer to. 2. plass på listen min over ting som gjør meg lykkelig, er å gjøre andre lykkelige. Følelsen av å vite at du plasserer et smil på andres munn er priceless, alle burde oppnå den minst 5 ganger om dagen. Det er mye viktigere enn 5 om dagen av frukt og grønt, jeg lover.

Når du er så langt nede at du finner mestrningsfølelse i å håndtere en kopimaskin (…….), er det på tide å finne ting som kan hjelpe deg opp igjen. Som f.eks. en kopimaskon :) Tenk at du klarte å stå opp når innsiden av deg skriker “NED”. Tenk at hjertet fortsatt dunker selvom det gjør så vondt at du nesten kunne ønske det sluttet. Tenk på noe(n) som gjør deg glad, og hold tanken når du skal sove om kvelden. Hvis du sovner med et smil om munnen er det større sjanse for at du våkner, strekker deg som en katt, smiler igjen og tenker at dagen blir bra. Etter at jeg dro i militæret og fikk smake på mestringsfølelse, har jeg prøvd å dra den over i psykiske også. Jeg svever av følelsen av å klare NATO-kravet på 3000 m, jeg får vinger av følelsen av å komme blid og glad ut av en 90 graders også. Har du klart det en gang, klarer du det igjen.

Og så kan du sitte og le litt av deg selv for å ufarliggjøre fallet ditt, det er litt av et show å se på nemlig, hvis du tar et steg tilbake og ser på hva du egentlig driver med. Jeg fortalte venninnen min at jeg var så skjør at jeg brast i gråt bare hun inviterte meg på jentekveld. Vi lo. Latteren ble dobbelt så høy, tårene ble halvparten så få.

(ps Neste gang jeg må ned på kne, minn meg på å lese lesermailer. Dere kan være litt av noen smilprodusenter, nemlig.)

January 20th, 2011

I’m electric, I just want to dance

Jeg fikk være med rekrutteringsjegerkommandoen i dag, dere! Jeg elsker å få være med på sånne ting og logrer som en bikkje når sjefene lar meg dra, smil! Jeg er heldig! Jeg fikk lov å være design- og inspirasjonsjeger på utdanningsmessa i Lillestrøm og møtte MINST 6 lesere og skrev en autograf!!! Herregud, så fjernt. Toppen av fjernt var at jeg ikke visste hvordan man skrev en autograf, jeg måtte spørre leserne, haha! “Eeh hva skriver jeg her a?” Jeg hadde kjempelyst til å knytte sløyfe på alle sammen og ta de med hjem, dere er like vakre live som i kommentarfeltet, hjert… navel.

Apropo felt. Jeg skal på feltuke i februar!!! Da må dere love å arrangere kommentarfeltuke samtidig, sånn at jeg har masse ullgenser-ord å komme hjem til etter en uke i telt i minus hundreoghelvete. NATO-plank, flyktningerute, rapellering og isklatring. Øvelsen heter KBE, nesten som sangen til Kaizers!!! Likære. KBE er et fag vi lærer i Forsvaret, det står for Kropp, Bevegelse og Energi. I stedet for masse teori – skal vi føle hele faget på kroppen ved å leke med K, B og E en hel uke ute. Ut i skogen, opp i trærne, vift med tærne. Med hånden på hjertet og skrekkblandet fryd, tror jeg det blir bra, jeg. Jeg har hørt at den øvelsen er en opplevelse for livet, så jeg gleder meg veldig! :) Håper bare jeg slipper å få frostskader….. Og mensen. (Unnskyld gutta.)

I morgen drar jeg til Lillestrøm igjen, jeg skal på temafest sammen med verdens beste samboer. Dere gjetter aldri hva temaet er….. Den som klarer å gjette temaet, skal faktisk få en kosedress i valgfri farge. Nu kjör vi!

Edit: Hint: Det begynner på S.

January 19th, 2011

fritt for å glise!

I dag var dagen, dere.

Jeg har jo designet årets utdanningskatalog for Luftforsvaret, fikk det som min første oppgave som mediegrafikerlærling i oktober. Den ble trykket 1. desember, levert på Rygge 14. desember og nå har de 6000 babyene mine fått vinger og spres utover hele kongeriket.


foto: priv, dyrene i afrika: google, redigering: priv

I dag skulle jeg presentere hele oppgaven for de 3 grafiske designerne (han ene har designet Jordan-tannbørstene!!! De kule!!) som har hjulpet meg underveis, + sjefen min, hun gamle sjefen min og mitt faglige overhode. mange jordmødre skulle ta i mot babyen min, som jeg bare er delvis fornøyd med selv!! Tror dere jeg gruet meg eller? Ikke like mye som jeg gruet meg til å kjøre alene i Tigerstaden….. Jeg klarte, selv med GPS, å havne på STORTINGET når jeg skulle til festningen.

Panikk!!!!….

Den mestringsfølelsen jeg fikk av å klare 3000 m på NATO-kravet, vet dere? Fikk den når jeg endelig fant veien inn til FMS også. Uansett…. Da jeg var fremme kunne jeg gi slipp på kjøre-alene-i-Oslo-nervene, og rydde plass til prestasjonsangsten. Selvkritisk og jævlig som jeg er, hadde jeg på forhånd SLAKTET meg selv så brutalt, sønder og sammen at det eneste de så var en usuper Marie med heldekkende skjold, så forberedt på slakt og kritikk at jeg nesten var maskin. Etter å ha brukt i underkanten av et kvarter på å rase igjennom 2 mnd med arbeid og en 60 siders katalogbaby, sto jeg der og ventet på skudd fra alle kanter.

(kunstpause)

Bruddstykker av tilbakemeldingene de fyrte av mot skjoldet mitt var “…store fremskritt”, “…hadde jeg vært deg hadde jeg vært fornøyd…”, “….BESTÅTT“, “…dristig”, “…personligheten din i katalogen…”, altså skjoldet braste i bakken og toppen av lykke var da de likte nettannonse-ideèn min så godt at jeg NESTEN tror de skal stjele den!! Jeg gikk inn til dyrene i Afrika og forventet å bli løvemat og så kom jeg ut igjen som dronningen av Selvtillitscity i stedet. Åååh jeg er så stolt av meg selv!

Det var SÅ upassende å sitte å skrikesynge Rihanna i bilen til brigaderen* (!!) på vei hjem igjen, men jeg klarte ikke holde kjeft. Med en blomstrende tro på meg selv og en motivasjonsboost ut av en annen verden, følte jeg at jeg kjørte mot lysere tider. Ikke så jævla rart når jeg kjørte i blendende motsol hele jævla motorveien hjem, sikkert….. Jeg glemte nesten trailerskrekken min underveis, så fornøyd var jeg!! Hadde jeg blitt drept av en trailer, hadde jeg iallfall dødd lykkelig. :)


foto Luftforsvaret (c)

Nå har jeg trent og funnet frem finstasen, i morgen skal jeg løpe rundt på utdanningsmessa i Lillestrøm. I blått. Det er hått. Sees vi der? Håper ikke det. Jeg er menneskesky og får panikk av mennesker kalt leserbein. No joke. Bare spør de to jentene som stoppet meg midt i Karl Johan….

*Brigader regnes som den øverste feltoffisersgraden, nesten øverst i den militære næringskjeden. Jeg skjelver av ærefrykt bare ved tanken på å kjøre HANS bil når jeg skal noe sted….

January 18th, 2011

snømilitær

Vi brukte hele den grønne dagen* på å bli gule og blå. Dere skal SE knærne og armene mine, haha! I dag hadde vi ild og bevegelse, fremrykk og tilbaketrekking og det er den feteste grønne dagen jeg har vært med på noensinne**! Etter å ha gått glipp av en million grønne dager pga Tigertjenesten i oktober/november, følte jeg meg ekkel og sivil. I dag var jeg militær herfra og til månen!!!

Apropo…. Jeg skal snart på vinterøvelse!!! JAJA, uansett…






foto: sjt lunge (hva ER det med meg og innvoller?)

Jeg tror sersjanten fikk med seg hvor skuffet jeg ble da jeg fikk en primus i hendene, i stedet for en AG3, sist vi hadde grønn dag og hvordan jeg lengtet etter å “….løpe rundt, skyte og kravle“. I dag løp vi rundt, skjøt og kravlet HELE dagen!!! Åååh!! Jeg ble så ivrig, slang meg ned i isen/snøen i tide og utide, armene og knærne mine ser ut som  de har vunnet et 5 års medlemskap i slagsmålklubben og brukt 5 år med slagsmål på en gang!!!!

Åååh ekstase!!! Ikke nok med at jeg fikk løpe rundt, kravle og voldta knær og armer – sersjanten overtalte meg til å gi rødplast en ny sjanse.

…..

Det var den ammunisjonen som tok fra meg ALL selvtillit i feltuka på rekrutten (les her), og traumene fikk meg til å HATE bare jeg så røde ting. Jeg var ganske misfornøyd da jeg tok meg selv i å igjen fylle magasinet mitt med det røde helvete, men etter å ha skutt et par skudd – feilfritt, uten klikk, ble jeg salig og selvtilliten dro til månen sammen med militærfølelsen.

Hvis den dagen her hadde vært en mann, hadde vi giftet oss.

(Som om ikke dagen var giftemål nok i seg selv – jeg fikk akkurat en telefon fra… En dame. Om…. NOE!!! Åååh! Bloggen og jeg, dere. Bloggen og jeg. Jeg skal fortelle (og invitere dere) hvis det går i boks, smil!)

*grønn dag er hver tirsdag, hvor vi driver med soldattrening
**Ida, det må du si til kjæresten din!! tarm

January 17th, 2011

kan jeg få en klem?

Det begynte som grønt gress som kilte henne uskyldig under føttene. Det kilte i magen. Det kilte i kinnene og all kilingen utløste et smil og en latter, hjerte. “Gresset kilte henne på kinnet“, herregud, det gresset vokste visst høyere enn hun hadde tenkt. Egentlig hadde hun ikke tenkt i det hele tatt. Nå tenker hun alt for mye.


foto priv

Hun tenker tilbake på den tiden da gresset bare kilte, det var så spennende å være betatt. Søte tider. Hun pleide å se lengselsfullt etter den sølvgrå hesten hans, og hjertet sank alltid litt da hun oppdaget at den ikke var der. Hun pleide å sveve inn i de livsfarlige øynene hans hver gang han prøvde å snakke til henne. Hun spilte mottagelig for hvert eneste ord, men sannheten er at hun aldri egentlig hørte etter. Hjertet banket så høyt at det overdøvet ham. Jeg er ikke dauhørt, jeg er betatt.

Drømmene hennes pleide å overdøve all sunn fornuft. Det strider mot all fornuft å huske de ubetydeligste ting han gjorde da gresset begynte å gro. Hun husker hvor forundret hun ble over hvordan det kilte i magen da han streifet borti armen hennes for å si god natt en tidlig sommerkveld. Alle dagene ble tusen ganger bedre hvis hun bare fikk sett han et sekund eller to. Hun elsket å legge seg tidlig, litt før hun burde, sånn at hun kunne ligge i mørket og lage små rollespill med tankene sine. Baksiden av øyelokkene ble forvandlet til en teaterscene med bare henne som publikum. Hun slapp ikke inn noen andre. Hun kunne finne på å dagdrømme hele dagen, det var umulig å få kontakt med henne. Yndlingsscenen hennes er den hvor han omfavner henne og holder henne trygt inntil seg, mens han lover henne at hun ikke er alene. Hun er livredd for å være alene. Hvis jeg lover å ikke kvele deg*, kan jeg få en klem da?

Når hun var alene samlet hun alltid masse tanker og ting hun ville si til han, ting som bare forsvant med en gang han kom i nærheten. Tankekapasiteten ble sugd ut av henne hver gang blikket hans møtte hennes. Hun som hadde så mye på hjertet… Hvor ble av DET? De dagene hun visste at hun ikke kom til å støte på han, brydde hun seg ikke om hvordan hun så ut. Håret kunne være pistrete, sminken trengte ikke ligge perfekt. En ballerina trenger ikke danse uten publikum. De dagene vinden ikke rusket i gresset ble uendelige venterom hvor hun bare gikk og ventet på å kaste diskrè blikk i hans retning igjen, snakke med han igjen og smile bare ved tanken.

Søte tider.

Nå er gressplenen en slagmark, dekket av ugress og ødelagte firkløvere. Det mangler bare at det kommer en hest og DRITER ned hele plenen. Jada, det skulle bare mangle…. Det kiler ikke lenger, hun bare glir og faller når hun forsøker å løpe barbeint i gresset. Den hvite kjolen hun pleide å danse rundt i er full av grønske. Det føles som å gå på tornekratt, kjolen har hektet seg fast i tornene, hun kommer ikke løs. Og det regner hele tiden….

Jeg vil ikke mer.

(*kan ikke love noe)

January 16th, 2011

milionepiece pt 2

Husker dere den militære onepiecen jeg hadde SÅ lyst på i sommer?


Husker dere? Se hva jeg fikk i posten på fredag, da. Haha! Nå mangler jeg bare en panzervogn.

January 16th, 2011

rekrutt 22901 Brudevold melder innlegg klart til å leses

God bedring!
Kan ikke du lage et innlegg med tips til rekrutten? Var det noe spesielt du skulle ønske du visste når du var der? Hvor blir det mest gnagsår, f.eks?
Hadde blitt så glad om jeg fikk noen tips før det blir min tur å være rekrutt :D

Jeg har fått så mange ønsker om god bedring nå at jeg egentlig burde vært verdens friskeste menneske, snart. Tusen takk, bein!

Fra streptokokker til rekrutttips…. Det første og viktigste tipset er at du må starte med helt blanke ark. Drit i alle advarsler, forhåndsdømminger og historier fra militæret som andre har prakket på deg. Inkludert det jeg skriver, haha. Ikke la andre fortelle deg hvordan det er og farge arkene dine med sine inntrykk. Dra inn med åpent sinn og dann deg ditt eget bilde av militæret i stedet.

Og så skal resten av innlegget inneholde alt det dere ikke skal høre på, for da krøller de blanke arkene deres seg veldig….

Internettet er alltid opptatt på Madla, så hvis du er en cyberslave bør du ta med deg mobilt bredbånd. Hvis du gjør det, må du passe deg for brakkesyken. Det er fort gjort å slenge seg ned for å face litt, du er sliten etter en lang dag og plutselig blir du sittende resten av kvelden mens medrekruttene dine er ute og lager et samhold du ikke blir en del av. Ut i skogen, opp i trærne, vift med tærne, facebook er der om kvelden også.

Jeg slet ikke med gnagsår før jeg var ferdig på rekrutten og gikk/løp marsjmerket, men de som fikk gnagsår på rekrutten fikk det som regel på hælen, tærne, ryggen eller lårene. Uniformsbuksa kan gnage litt på noen.

TA MED HÅNDKLE!!!!!!11 De du får utdelt er så små at de ikke dekker tissen og rumpa samtidig engang.

Vær klar over at de tar fra deg bagasjen din første dagen, på jakt etter narkotika og andre ulure ting. Kjekt å vite sånn at dere ikke har møkkete truser eller spritflasker liggende….

Eg lurer på om dei kaller inn til sesjon 1 to gongar i året, eller berre ein? Eg satt i fleire veker å venta mens alle vennane mine fekk brev, og eg fekk aldri..
Du skal bli kalt inn i løpet av det året du fyller 18, tror jeg? Foreslår at du ringer 03003 og sjekker med de, jeg, de har stålkontroll :)

Hva var det hardeste du gjorde i hele rekrutttiden din?
Herregud, kompaniløpet. For å gjøre oss “fortjent” til å være på 2. kompani, kjørte befalet oss gjennom en brutal hinderløype som ble mitt første møte med militær, fysisk trening. Evt første møte med trening i det hele tatt…. Jeg dro inn på rekrutten fullstendig uforberedt og utrent og løpet ble et helvete på jord…. Vi løp, og løp, og løp, og løp og som om ikke det var satan nok i seg selv – måtte vi drasse med oss et jævla TRE overalt. Det skulle over en vegg, gjennom en trådbane i trærne, vi måtte ta det med mens vi krøp i gjørma, blåmerke på skuldrene, hat hat hat. Vi måtte dytte en MB*, løpe med hverandre på ryggen, løpe, løpe, løpe og det hadde virkelig ingen ende. Jeg husker fortsatt følelsen da jeg nådde et punkt som sa stopp, dra hjem. Jeg innså hvor feil av meg det var å melde meg til tjeneste og slaget var liksom tapt. Militæret var verdens største feiltakelse, amen.

Derfra ble jeg robot. Jeg sluttet å tenke, jeg løp bare apatisk videre og gjorde det jeg måtte gjøre. Det var en sinnsyk tilstand…. Da vi endelig kom i mål begynte det å demre for meg at jeg faktisk hadde KLART det. Alle skålet med feltflaskene, jublet over at vi fremdeles var i live og stemningen var MAGISK, som Bysheim ville sagt. Da vi fikk utdelt kompanibåndet av rittmesteren sto jeg med tårer i øynene, stolthet til beinet og ble høy på følelsen av å mestre. Kjempe, mestre, vinne. Jeg skjønte plutselig at militæret var det beste valget jeg noengang hadde tatt, smil.

Derfra var de fysiske utfordringene bare dødsgøy! Uansett hvor mye du hater underveis, er følelsen av å mestre så sterk at den overvinner alt.

Jeg er ei jente på 17 år og går medier og kommunikasjon. Vi har nylig fått svar på sesjon del 1 og jeg kom videre til sesjon del 2. Jeg har litt lyst i militæret, men er veldig usikker. Hvis jeg kommer inn, har jeg litt lyst til å drive med noe innen media. Hvordan var sesjon del 2 og hva er det du driver med i militæret? Hvordan er det og hvilke valg hadde du? Er det morsomt, veldig slitsomt, lærerikt…?
Kjære dere usikre, hva VENTER dere på?? Bare PRØV!!! Ikke kast bort tid på å sitte og lure på om det her kanskje kan være noe. Dere har ingenting å tape på å dra inn i militæret, prøve og se om det er noe for dere, og heller reise hjem igjen. Forsvaret dekker reisen, du har krav på å beholde både skoleplass og jobb hvis militæret skal ha deg og herregud, det er jo BARE fryd og gammen. Jeg blir helt matt av alle de “jeg er så usikker azzoh, vet ikke helt jeiiii, hjelp meg da Marie, skal jeg dra inn eller ikke, TENK OM DET IKKE ER NOE FOR MEG??????” Drit i blomsten og “skal, skal ikke”, bare GJØR det. Militæret passer ikke for alle, det er verken svakt eller flaut å dra hjem igjen. I verste fall kan en soldat bli satt til å drepe. SELVFØLGELIG passer ikke det for alle. Enn så lenge er jenter så heldige at de har et VALG. De kan ha “prøvetid” før de må bestemme seg for om de vil bli ut resten av året i grønt, eller reise hjem. Dere prøver kjoler dere er usikre på om dere skal ha, PRØV MILITÆRET OGSÅ. Slutt og gnål, just do it, bedre å angre på noe dere har gjort enn noe dere ikke har gjort.

….

Nå ble jeg sur.

Nå er jeg glad igjen. Jeg er for gammel (sier 20-åringen..) til å kunne svare på sesjon del 2, da jeg var på sesjon var ordningen annerledes. Men jeg regner med at del 2 er den delen hvor dere snakker med psykolog, lege og tar helsetester og en fysisk test. Hvis noen av dere har vært på sesjon del 2, kan dere godt skrive et par ord i kommentarfeltet om hva som skjer der, så kan dere som lurer lese det der? Vernepliktsverket vet også, ring 03003. :)

Jeg er mediegrafikerlærling i Luftforsvaret, designer kataloger, plakater, annonser og diverse. Det er veldig gøy, spesielt å se det jeg har laget i action! Da jeg var på Andøya i sommer så jeg plakatene mine henge byen rundt, jeg var så stolt, haha! Jeg tror ikke jeg orker å ramse opp alle valgene jeg hadde, det er så utrolig mye å velge mellom i Forsvaret. Hvis du tenker på valg innen media, så har du mulighet til å være journalist, fotograf, presse- og informasjonsassistent (de både skriver og tar bilder, de også) og mediegrafiker.

Det er veldig morsomt og lærerikt, og kontorstillinger som min er ikke særlig slitsomt. Du har èn dag i uka med soldattrening og to timer med fysisk, resten blir som en vanlig kontorjobb.

Jeg blir rekrutt i Juli, nede i Madlaleiren, og lurer veldig på hva som skjer der! Bare sånn generelt om hva dere gjorde om dagene.. :-)
Åååh, Madla!! Gled deg! Hva skal man si? Dere løper rundt på 2 rekker, tar noen pushups her og der, trener, vasker, lærer om sanitet og etikk, setter opp telt, er alltid dødsspente på hva som skal skje og blir sakte men sikkert soldater. Dere pusser sko, pusser våpen, lærer SLO** og er lykkelige hver gang det er mat. Rekruttperioden er hektisk, du lærer supermye på superkort tid og det er dødsgøy! Tiden går altfor fort, og du kommer virkelig til å sitte i stillingen du får tildelt og SAVNE. Jeg har savnet i snart ett år. Still do. Åh, en ting til! Pass deg for leksjonene i kinosalen!! Hvis du sovner der kommer det en vakt bort og ber deg reise deg opp foran alle!!

Men, jeg har ekstremt lyst inn i militæret, men er redd for at det skal være så hardt at jeg mister all innteresse der. Har hørt fra en kompis at de måtte bade i isvann på rekrutten, bare for å se hvor lenge de klarte det.. Så.. hvor hardt er det? På en skala fra 1-10 (10 er høyest).
Ja, du skal høre mye før øra detter av…. Som jeg skrev innledningsvis; legg fra deg alle historier. De skal alltid overdrive, skremme og prøve å gjøre inntrykk. Det som er hardt er å holde seg våken de siste nettene i feltuka, når du må sitte fyringsvakt med bare en halvtimes søvn i bakgrunn fra de 2 siste døgnene, eller når du sitter helt stille ute i stillingen din og venter på å fryse ihjel, eller når du drasser den umenneskelig kg tunge sekken med deg i flere timer. Det er… 6,5 hardt. :) Alle kan klare det!

For ganske lenge siden var jeg innom hjemmesiden til forsvaret og fant flere demonstrasjonsvideoer om hvordan de forskjellige øvelsene som sit ups, push ups, hang ups osv skulle utføres (hvis jeg ikke husker helt fiel viste de også hvordan dette skulle gjøres for jenter). Problemet er bare at nå finner jeg det ikke igjen – tror de har fått ny nettside? Jeg finner i alle fall treningstips, men ikke demonstrasjonsvideoer. Vet du om det har blitt fjernet?
HER finner du de. (Takk til leseren som fant de frem, tarm)

Følte du at du fikk noe spesialbehandling som jente?
Nei. :)

Hva er rekrutten :) ?
Rekruttskolen er de 8 første ukene i militæret hvor de gjør overgangen fra det sivile til det militære livet så enkel som mulig. :) Det er… time of your life!

SÅNN, lykke til på rekrutten alle barn! Hvis gudene er med meg kommer jeg ut på feltøvelsen til januarrekruttene og lager kvalm.

*Militærbil
**Sluttet orden, da står dere i en formasjon og gjør ting på kommando.