Archives for the Date December 15th, 2010

skulle tro hun hadde gått gartnerskolen

Plukk opp iPhone -> Lås opp med koden “fisk” -> Meldinger -> Scroll ned til hjertet hennes begynner å galoppere -> Navnet hans -> Velkommen inn.

Det er en slagmark. Hun har styrt det som en diktator ville gjort. Alle hans tapre forsøk på å vekke henne er forsvunnet. /delete
Hun har slettet alle rester av avslag, avvisninger og sannheter. What the f*ck skal hun med dem, de får henne ikke til å smile allikevel. Hun har luket bort ugress, det er en blomstereng som står igjen. Noen bør fortelle henne at blomstene har røtter, at røttene går ned i jorden og at i jorden ligger det begravd døde mennesker. Blomstene hun sår har utgangspunkt i døden. Døden er et dårlig utgangspunkt, jenta mi. Noen bør fortelle henne at hun aldri i verden må finne på å bli gartner.

“Skulle bare sørge for at det var meg du tenkte på. Hehe.”
“Det fiksa du lett.”

iPhone lagrer meldinger med snakkebobler, veldig kreativt :)
Når du trykker på navnet hans, som jeg ba deg om, er det som å blåse såpebobler. Det kommer så mange av de. Hans bobler er hvite, hennes er med farge. Det skulle vært omvendt, det er hans bobler som farger kinnene hennes. For en innboks, den full av bruddstykker. Hun har slettet alle beskjedene som hindret blomstene hennes i å gro, det hun sitter igjen med bak koden “fisk” er en fantasisamtale hun har redigert seg frem til på egen hånd. Hun er sin egen lykkes smed. Hans sjarmerende ord, satt sammen til setninger som en del av en samtale, får øynene hennes til å glitre og blomstene til å lukte godt. De ordene som bommet på hjertet og traff i mellomgulvet i stedet eksisterer ikke lenger. Synd, for det var de som var fra virkeligheten. Hun lever fortsatt i en fantasiverden, hvor boblene deres fester seg til hverandre i stedet for å sprekke.

Søte lille dumme gartnerspire.