December 31st, 2010

jeg er en nyttårskomet!

God morgen, sunshine!



foto: priv

Fritt for å kjøpe VG i dag!

Jeg gruer meg til klokka blir 00:02, da kommer alle de der “OPS, DERE!!!! Jeg har ikke spist siden i fjorAAAHAHAHAHAHAHA”-vitsene. De er så forbanna stygge, jeg hater dem. Jeg HATER dem.

Nå skal jeg spise årets siste frokost og lese om medkometene mine. Jeg er SÅ klar for 2011. Vi snakkes til neste år! (oida, jeg skal visst ikke blogge før til neste årHAH….. Nei.)

Ps. Tusen millioner takk, alle som har stemt på meg her. Det  når ikke helt inn, det at jeg faktisk leder. Fortsatt. Kjære fine leserbein, håper dere fyller statistikken, kommentarfeltet og innboksen min neste år også! Dere er best!

Godt nytt år!

December 30th, 2010

hev hodet*, det er et nytt år

Det starter snart et helt nytt år, det er på tide å kjøpe seg en helt ny dagbok.

Det grunnlaget du har før du setter deg og begynner å klusse på de blanke sidene, er de årene du har levd frem til nå. De tårene du har grått, de smilene du har smilt, de ordene du har sagt og tankene du har tenkt. Du har sikkert kjempet noen tøffe kamper, ønsket deg bort og spurt deg selv: “Hva ER poenget???!” Fy faen. Livet ass…. Du har sikkert angret, elsket, ledd, bannet og lært. Hele følelesspekteret, du kom deg gjennom det, gjorde du ikke? Gjorde du vel! Den du er akkurat nå, med pennen i hånda og en uskrevet bok, er et resultat av alt det. Og det er noe å være stolt av. :)

2010 er fullført fra perm til perm. Legg alt som har skjedd bak deg, ingen vits i å bruke opp energien din på gamle bekymringer, du må ikke resirkulere tårene dine. Det kommer garantert nye grunner å gråte for i 2011, ikke bruk de opp på noe som skjedde for lenge siden. Det er ikke verdt det. Hvert minutt du bruker på å forbanne livet, er verdifulle minutter med lykke du aldri vil få igjen. Det er et nytt år nå, alt frem til skrivende stund hører til i fortiden. Ta med deg de bruddstykkene fra året som gikk, de som lagde et smil i det pene ansiktet ditt, og glem alt annet. Boken din er uåpnet, sidene er blanke, du skal starte på nytt. Nu kjör vi!


foto priv

Det er så deilig å vite at livet er uforutsigbart fra nå, du aner ikke hva som kommer til å fylle boken din. Clueless. Om et år sitter du her igjen, og ser tilbake på enda et år du aldri kunne forestille deg. Sørg for at dagboka blir en fin bok å bla i, da. Lim inn glansbilder. Tegn hjerter og skriv navn inni dem, vær en flørt og bli forelsket i livet. Vakre deg. Skriv setninger og stryk dem angerfullt, det er feilene dine du lærer av og vokser på. Selvom det blir litt kluss i dagboken din her og der, blir det du skriver etterpå så mye bedre. :) Tegn en latter og gråt tårer som gjør sidene i boken din våte. Det gjør ikke noe om den ikke holder seg like fin fra perm til perm, det er sånn livet skal være. Ta vare på de våte flekkene på s 34, de dagene du lå motløs i sengen og lette etter grunner til å stå opp. Uansett hvor vonde de dagene er, er de dagene med på å forme deg til den du er. Og du er verdifull, inkl alle skrittene du trådde feil. Cry me a river, det gjør ikke noe det. Det viktigste er at du lever i øyeblikket og holder fokuset unna både fortid og fremtid. Livet er det som skjer mens du planlegger andre ting, slutt å gled deg til helgen, til sommeren eller russetiden. Gled deg heller over den du er i dag, den dagen du lever i dag, den siden i dagboken din du sitter og skriver på akkurat nå. Helgen, sommeren og russetiden kan du skrive om når den tid kommer.

Gjør noe helt nytt, noe du ikke fikk med i årets bok. Sett deg opp på ridetime, dra steder du aldri har vært, lag retter du aldri har smakt. Denne dagboken skal bli den fineste noensinne :) 2010 er bare SO last year. Snart, iallfall. Smil.

Blabla, lev livet. Nå er det lunsj. Bart ut!

*hehe, ikke DET hodet daaa…..

Ps. Hvis dere syns jeg fortjener det, gi meg din stemme her. Evt 43 av dem. Your call :)

December 29th, 2010

i mammas sorte boblejakke


Nå sitter jeg her og juger igjen, jakka på bilde er jo den saueskinnsjakka jeg arvet av tante, hun som ga oss kirsebærtreet som døde i sommer og er pyntet til jul. Men jeg hadde faktisk på meg mammas jakke i dag, og den ga meg den følelsen jeg liker så godt. Hjert… Blindtarm. Hjerte er bare SÅ 2010.

Jeg er nominert, forresten!!! Herregudherregudherregud….. Førstemann inn HER!!! Jeg stemmer for at dere stemmer på meg!

Ps. Dere kan stemme flere ganger, tror jeg. GO NUTS!

December 29th, 2010

det er krig, det er ikke rom for å feile


foto: M.H Gelink

Du har ikke sovet noe særlig, og du er så trøtt at du føler du lever i en illusjon. Alt er liksom tåkete. Din tilstedeværelse er bare halveis, du strekker deg etter Z’er og alt tyder på at de rundt deg også lider under samme skjebne. Zzzzz. Du lener deg søvnig mot våpenet ditt som du tappert forsøker å holde beredt, i tilfelle….. De øverste øyevippene lener seg sakte men sikkert mot de nederste, de har lyst til å kose og verden forsvinner som om noen drar ned sceneteppet. Sakte, men sikkert…….
Helt til det smeller, teppet spretter opp
og showet er i gang.

“ALAAAAAAAAAAAAAAARM!!!!!! ALAAAAARM!!!! KONTAKT FORFRA!!!!!”

Det gikk fra gul beredskap til full alarm. Fast forward. Du kaster deg mot åpningen i teltet, parallelt med medsoldatene dine, de du satt og halvsov med i gul beredskap for 2 sekunder siden. Det fomles i mørket, kræsjer i hverandre, dere stabler dere omsider på beina. Alle løper. Løper hvor? Du hører skuddene, men ser ingenting, alt er svart. Ikke fordi sceneteppet ditt ikke spratt opp, men fordi det er midt på natten og mørket tok synet ditt. Primusen lyste i teltet, øynene trenger 30 minutter. Du har ikke 30 minutter, fienden har funnet dere. Du løper i retningen du vet du skal, og ber til høyre hold om at du ikke skal tryne og bli drept. Det går av skudd fra alle kanter, de overdøver hjertet ditt som galopperer på adrenalin og målbevissthet. Du løper så fort du kan, og kræsjlander i stillingen din. Du kaster fortvilt på hodet for å få stridshjelmen opp fra pannen, og fikler stressa med våpenet. Det er ladd, alt du trenger er å trykke på avtrekkeren. Du vender siktet mot en skikkelse 30 meter unna som har siktet sitt mot deg.
Fienden.
Hvor i svarte helvete fikk han nattesynet sitt fra? Kattejævel, han driter sikkert i sandkasser også. I en brøkdel av et sekund er det liv eller død, deg eller han. Uten å nøle trekker du av og fyrer et skudd mot skikkelsen. Det var iallfall det som var meningen.
Skuddet kiler det seg fast i løpet, og du kaster deg ned i dekning, full panikk.

Du glemmer å puste. Du døde ikke. Kun stoltheten din. Du holder deg i dekning, mens medsoldatene dine må skyte fienden for deg. Du fikler og fikler, stresset og frustrert, og finner endelig ut av det – etter noe som føles som en evighet. Du kaster deg opp i skytestilling igjen for å gjøre en innsats. Det er midt i en krig, du har ikke tid til å kløne nå. Faen.

Du rammer inn en ny fiende i siktet ditt, og trekker av. Ammunisjonen når ikke noe lenger denne gangen, du har klikk på våpenet ditt. Igjen. Du kaster deg ned i stigende frustrasjon. Situasjonen er stresset, det er mørkt, kaldt, du feiler igjen og igjen og du ser sersjanten nærme seg. Du roper fortvilt at våpenet ditt er ødelagt. Du nekter å tro at det er DU som er så forbanna dårlig at du ikke klarer å håndtere en AG3 når det gjelder engang. Sersjanten overtar våpenet ditt, fikser og trekker av. Det smeller i retning fienden. Når ble DU så verdensmester a? “DET ER HELT FINT, KOM IGJEN!!!” Sersjanten kaster våpenet tilbake i armene dine, og forventer at du mestrer. Situasjonen er så anspent, du er så sliten…… Du finner skytestillingen din igjen, sikter inn og trekker av……

(kunstpause)

Jeg er faen meg UBRUKELIG.
Ingen skudd går av, det har skjedd igjen. Du biter tennene hardt sammen for å ikke begynne å gråte. Du er så stresset, så trøtt, så sliten. Frustrasjon, fortvilelse og forbannelse – de tre F’ene kjemper en indre kamp om å vinne plass i deg, og gnistrene mellom dem blir til tårer som vil ut. Du lar dem ikke, du er på vei til å bli en føkkings soldat, du SKAL takle situasjoner som denne. Sersjanten river våpenet ut av hendene dine og brøler mens han fikser klikken din… Igjen. “KOR VANSKELIG KAN DET VÆRE DA?!??!?!” Brølingen hans (fra Molde) fyller begeret til randen. Mangelen på søvn, utslitt av inntrykk, frustrasjonen over å mislykkes, sinnet over sin egen ubrukelighet, stress, fortvilelse over å ikke få til og tanken på at hvis dette hadde vært virkelighet, hadde din ubrukelighet kanskje kostet liv. Du har egentlig nok med å selvkritisk dyrke din egen selvforakt, men sersjanten sørger for å trampe deg bittelitt lenger ned i søla. Sikkert ikke, men akkurat der og da er du så forbanna fra før av at…. Fritt for å drukne! Har du noen gang mistet besinnelsen? Du blir så jævlig forbanna på hele situasjonen, at du…..
Det svartner nesten.

Det lysner ute. Rimet glitrer på bakken. “Krigen” er over. Selvom dere vant, føler du et enormt nederlag. Du mestret det ikke når det virkelig gjaldt. Du pleide å være småbetatt av sersjanten, nå er han bare forhatt. Dere vet FML*? Nei, dere vet faen ikke FML før dere har vært på feltuke på rekruttskolen og fått klikk på AG3′en.

Noen timer senere satt vi og lo av de tilbakestående forsøkene våre på å “ta fienden”. Jeg var ikke den eneste som feilet bigtime og ble liggende med rødplast i løpet gjennom hele krigen. Haha! Alle snakket oppspilte om hvordan de opplevde angrepet fra “fienden” og hvor sykt spennende det hele var. Ække trøtt lenger nå, frustrasjonen er borte og du vil ha mer. Øvelsen på Evjemoen. Herregud, for en opplevelse. Fy faen, som jeg savner det……

**FML = Fuck my life.

December 28th, 2010

loldemort

Mammaen min og jeg var på Harry Potter i går kveld.

Photobucket

1. Hadde du kysset den siste du kysset, igjen?
Ja, hvis ikke hadde jeg vel ikke kysset h*n in the first place

2. Hvem var den siste som sa at han/hun var glad i deg? Bff
3. Den siste restauranten du var på? Hard rock cafè, kanskje
4. Hvem var den siste du snakket med på telefonen? Mamma, dumma gikk ut av huset uten nøkkel. (Huset vårt låser seg av seg selv, som tatt rett ut av en Harry Potter-film)
5. Har du noen gang farget håret? Ja, jeg sa jo det. Det har vært knallblått
6. Har du på deg et smykke?
Ja, jeg tar aldri av meg Marie-smykket, med mindre jeg skal ut i krigen
7. Hvem skulle du ønske du kunne ordne opp med?
Dr Phil, vær så snill og slutt og overse meg….
8. Hvem kan alltid få deg til å føle deg bedre?
Det holder med et smil fra en fremmed, jeg er lett å glede

9. Har du fortsatt bilder av deg og din eks?
Ja, hvorfor skal jeg slette noe som fikk meg til å smile?
10. Blir neste helg bra? Neste helg er til neste år, det må bare starte bra
11. Hvem gav deg en klem sist? Mammaen min

12. Har du noengang gått i det motsatte kjønns klær? Ja, jeg liker å være litt bad boy i blant
13. Har noen spredt et dårlig rykte om deg? Ja, haha :) Det var h*n som var slem mot meg, men som straff for at jeg stod opp for meg selv og sa fra – uansett hvor vondt det gjorde, fikk jeg et dårlig rykte på meg i tillegg til det andre h*n gjorde. Kule venner å ha med seg i krigen…
14. Se bak deg, hva ser du? Pelspledd og “stol aldri på en mann uten bart”
15. Hva vil du kalle din framtidige datter? Herregud, jeg er 20 år. La meg være.
17. Hvor lenge var du oppe i går, og hvorfor? 02:??? Jeg lå og leste “Elitesoldaten”.
18. Hva er forholdet til den siste personen du sendte melding til? Hun er mitt alt
19. Har du noen gang kysset noen som har et navn som begynner på S? Ja
20. Har du vært i lag med noen lengre enn et år? Ja, 3 år i et fotballlag, haha! Og nesten 3 år med Jenz Bånn.
21. Har du noen gang vært så glad i noen at det gjorde vondt? Mm
22. Er du lykkeligst i et forhold eller som singel? Jeg har vært lykkelig i et forhold og er lykkelig som singel, så jeg antar jeg klarer meg bra både alene og sammen med noen.
23. Hater du den siste jenta du snakket med? Da hadde jeg vel ikke snakket med henne? Mamma er fantastisk.
25. Savner du noen? Diiwa, den døde, hvite araberdrømmen


26. Hva sier din åttende melding, og hvem var den fra? “Ok. Ble bare usikker sia fredag er på nyttårsaften, hehe.” fra Petter.
27. Hva hører du på? Diaz – Mitt stille vann
28. Er det et sted du vil besøke? Kina, New York, Maldivene, fjellet, ååh ta meg med
29. Liker du vinteren? Ja
30. Angrer du på noe? Bedre å angre på noe du har gjort, enn noe du aldri gjorde :)
31. Planer i dag? Familiemiddag
32. Er du i et forhold syv dager fra nå? Nei
33. Hva gjør du i morgen? Rømmer til Tigerstaden og drikker meg dritings (sjarmerende)
34. Hvem kommer du ikke overens med? De falske, manipulerende og overdramatiske
35. Hva er planen for neste helg? Feire at vi går inn i et helt nytt år!
36. Hvor er den personen du liker nå? Jeg liker generelt ingen.
37. Hva gjorde du 08:00 i morrest? Sov som en stein :)

Dere da? Hva er forholdet til den siste personen dere sendte melding til?

December 27th, 2010

totusenogti, et eventyr er forbi

Sjekk tittelen, jeg skulle vært rapartist jeg vettu.

Jeg prøvde egentlig å oppsummere 2010, måned for måned, men det har skjedd så mye det året her at innlegget hadde vart for alltid.

Jeg opprettet mitt eget firma, gikk i bloggsamarbeid med Nettavisen, dro i militæret, tatoverte bart på fingeren og “Dr Phil” under foten, fløy helikopter, jagerfly, safir, supermarie-flyet, tigerflyet, ble kjent med Hotel Cæsar-Rolf, fikk mine første erfaringer med presse, reiste Norge rundt, kjørte stormpanzervogn med Hæren, hilste på Forsvarsministeren, spiste middag hos den afghanske ambassadøren (TO GANGER!!!), lekte med P4, Faryab United, Jagerpilotene, flyshow, ble singel, gikk fra Marie Brudevold til rekrutt 22901 Brudevold, ble lærling, var på mine første pressevisninger, flyttet til Oslo, meldte meg til internasjonale operasjoner….

Skjønner dere? For alltid…. Jeg tar en “Årets” i stedet.

Årets helomvending
2010 startet på et bakeriutsalg, hvor jeg smugspiste S-boller, lærte meg vanene til stamkundene og oppdaget barte-tatoveringen på kollegaen min. Hei, god idè…. I mars ble det “Heeeeelt… OM!” og andre boller (hehe, wordplay), da jeg byttet ut forkle med kongens klær. De passer meg perfekt!


Meg, Lindakjøtt (samboeren min på Rygge!), Stine og Sandra. Rekruttene på rom 209, mangler bare Bea. Hehe. “Bare Bea”. :)

Årets beste selskap

Lille, døde kirsebærtre. Du och jag…… Hjerte.

Årets “for alltid”

Jeg skal fylle på i 2011, og ta enda en tatovering. Kanskje Dr Phil legger merke til meg hvis jeg tatoverer navnet hans over brystet i stedet for under foten.

Årets oppfinnelse

Supermeteret fungerer som et speedometer, bare at supermeteret måler hvor super jeg er istedet for farten på en bil. Genial oppfinnelse, men å oppdatere supermeteret i ny og ne, derimot… Det ble for vanskelig. Talentløse premieduster, jeg kan jo ikke gi meg min egen score!!!

Årets didn’t-see-that-one-coming

PLUTSELIG hadde jeg et fly med navnet mitt på!!! Hun fikk senere navnet “Kjøttøksa” fordi flyet egentlig heter Tomahawk, som var navnet på øksa til indianerne. Indianerne og tomahawk, Supermarie og kjøttøksa. Derav navnet. Nå er hun ødelagt og venter på skjebnen sin; bli til klatrestativ eller bombes av F-16. Barn er skumle, heia F-16.

Årets sitat
Den yngste fetteren min hadde laget (!!) et lysende, blått tre som han ga til mamma og pappa til jul.
Mamma bare… “Åh, vi fikk en Bluetooth!” Faen, mamma…..

Årets måltid

Middagen hos den afghanske ambassadøren, etter et seminar om kvinner i Afghanistan. Jeg ble fortalt sterke historier om livet med Taliban fra kvinner som bodde der for 10 år siden, og hvor fantastisk bra de har klart seg i Norge etter at de flyktet derfra og bosatte seg her. Jeg fikk innblikk i hva sivile hjelpeorganisasjoner gjør i Afghanistan og møtte plutselig en av kritikerne mine.
“Hei! Marie Brudevold.” “Åja….. Det er DEG, ja…..” Ice, ice, baby. Jeg rakk faktisk å spise lunsj med den øverste sjefen for Luftforsvaret og selveste Forsvarssjefen i år også. Hvordan havner jeg rundt sånne bord, igjen….?

Årets tårevåte

Det ble slutt etter 3 fantastiske år, hjerte. Kunne ikke hatt noen bedre. Jeg er så glad vi fremdeles har god kontakt, ingen kjenner meg bedre enn Jenz Bånn :) Nuss på tissen :*

Årets inntekt

Tiss-i-bånd-tskjortene, designet av… Meg! Selges fortsatt, 250,- inkl frakt. Skal jeg si dere en hemmelighet?
Jeg har ikke t-skjorten selv.

!!!!!!! ADVARSEL: DET KOMMER SNART ET STERKT BILDE, IKKE BLA NEDOVER HVIS DU ER SKJØR FOR BLOD OG SÅNN.

Årets feteste outfit

Tidenes halloweenkostyme!!! Jeg gikk ikke usett forbi på byen da, for å si det sånn. SÅ MANGE BLIKK, godt for oppmerksomhetssyken min.

Årets stolthet

Da Luftforsvarsstaben sto oppstilt utenfor Stjernebygget for å ønske ny Generalinspektør for Luftforsvaret velkommen. Da en F-16 formasjon brølte over oss så det ristet i marg og bein, og piloten sa noe lurt fra cockpiten til oss, var jeg så stolt at jeg hadde lyst til å GRÅTE. Luftforsvarshjerte.

Årets nye bekjentskap

Hotel Cæsar-Rolf lærte meg å like gin og akevitt og fortalte moren sin om tissen i bånd, mens jeg sto der og mistet livslysten.
Jeg har virkelig aldri vært så flau i hele mitt liv…..

Årets “#$%&/%$%

Jeg tok marsjmerket på guttekravet. Say no more.

Årets fremkomstmiddel

Når jeg skal hjem fra jobb i nord, foretrekker jeg å reise i jagerfly, jeg. Vampire, 800 km/t, der oppe hvor solen alltid skinner. Det er det mest sinnsyke jeg har vært med på, etter turen med Tiger Moth da. Tiger Moth er et fly UTEN TAK!!!

Årets største drøm

Afghanistan.

Årets mess

Det som er så bra med at jeg er et følelsmessig kaos akkurat nå, er at det kommer så mange fine tekster ut av det, sånne som dere liker så godt. Håper ingen noengang får orden på meg, uten følelser og noe å skrive på er jeg ingenting.

Hva skal man si? 2010 er det året jeg aldri i livet kommer til å glemme. Jeg har opplevd mer det året her enn jeg har gjort i mine 20 år tilsammen, og ingenting er som det var. I 2009 hadde jeg 9 to 5 jobb, kjæreste, brukte kveldene foran TVen og det “villeste” jeg gjorde var å dra på bowling med englevinger på (fordi det var en utkledningsbursdag…). Den største bekymringen jeg hadde var at skapet til mannekjøtt spiste klærne mine, og middagen spiste jeg hos svigers. I 2010 flyr jeg jagerfly hjem fra jobb, spiser middag med ambassadører, slår av en prat med Forsvarsministeren og… Hva SKJEDDE??? Det er helt sykt. Jeg har opplevd så masse, mest takket være Luftforsvaret, lært så mye og jeg sliter fremdeles å forstå og fordøye alt som har skjedd. Jeg lurer på hvordan jeg skal få takket for alt, og er livredd for at jeg ikke klarer å utrykke hvor glad jeg egentlig er for alt jeg har opplevd og erfart det året her. Ord er ikke nok.

Til sammenligning, kan dere lese oppsummering av 2009 HER. Shit.

Og så dere, da. Leserbein, eliten av norske lesere. Dere har vært en motivasjon og støtte ut av en annen verden!! Jeg vet ikke om det er noen vits i å skrive at oppmuntringer og ord fra dere OPPRIKTIG TALT har innvirkning på humøret mitt, ingen kommer til å tro meg når jeg sier det allikevel. Men det er helt sant, ord fra mennesker jeg aldri i verden har hatt noe som helst med å gjøre, har lyst opp tunge kvelder, varmet hjertet og fått meg til å smile når jeg sitter for meg selv. Dere sier at det JEG skriver inspirerer og motiverer…. HVA MED ‘RÆ SJÆL? Aldri slutt å skriv til meg, jeg elsker hvert ord, hver mail, hver kommentar. Jeg har til og med fått POST!! I postkassen, med håndskrevet hjertevarme, hjemmelaget supertruse, bartesmykke og bartekart-tskjorte. Speechless. Jeg håper dere aldri forlater åstedet, dere er fantastiske. Srsly.

Nå skal jeg runde av takketalen og kjærlighetserklæringen før en eller annen svak sjel begynner å grine. Tusen milliarder takk for i år, jeg håper dere blir med meg neste år også! Jeg har en del på agendaen da også nemlig…..

Hvordan har deres år hvert og hva skjer i 2011? :) Husk å kjøpe VG på fredag!

December 27th, 2010

av og til, hver gang

04:34

Hun skriver om h*n igjen. Det er alltid om h*n……

Av og til har jeg lyst til å si til h*n hvordan det hele begynte. “Det skjedde i de dager…”, skremme alle kaninene opp av hatten og fortelle h*n alt. Absolutt alt, alle kortene på bordet, men ha noen ess i ermet. Av og til lurer jeg på hvordan h*n fikk makten over meg in the first place, for jeg ga den ikke til h*n med vilje. Noen ganger lurer jeg på om h*n kommer til å være der for alltid, en giftig bakgrunnsmusikk som bestandig spiller – uansett hva annet jeg prøver å sette på. Av og til lurer jeg på hvor lenge jeg skal la h*n få spille.
For det er det jeg gjør, jeg lar h*n. Fritt for å være en selvskader.

Av og til kommer det dager hvor tankene mine går over på noe annet og hodet får en pustepause.

Jeg kan faktisk trekke pusten igjen.

Hver gang det skjer, blir jeg oppmerksom på det, og i neste øyeblikk tvinger jeg meg selv tilbake i den hjerte- og sinnstilstanden jeg lider under. Fordi jeg er livredd for at hvis jeg innbiller meg at det hele er over nå, blir fallet dobbelt så stort den dagen jeg ser h*n igjen og må innse at det aldri tok slutt. Og det hadde gjort dobbelt så vondt. Av og til prøver jeg å finne grunner til å bli sint på h*n, uten å vite hvorfor jeg gjør det. Jeg antar det er fordi det er lettere å føle sinne og hat, enn å føle det her. Av og til lengter jeg etter… Stryk det. Jeg mener hele tiden, etter de stundene. Det er som narkotika. H*n er som et dop hun ble avhengig av lenge før hun visste det selv.
Det måtte påpekes fra utsiden.

Det er en av kaninene hun ikke fortalt ham om.

Jeg er helt oppslukt, vet ikke lenger om jeg er betatt eller besatt. Kanskje det har blitt en besettelse, det føles iallfall ut som en demon som ikke lar seg drive ut.

Hver gang jeg hører noen puste høyt, kiler det i magen fordi det minner meg om pusten hans, da jeg var nær nok til å høre den. Hver gang iphonen lyser ny melding mottatt hopper hjertet over et slag. Slaget treffer mellomgulvet i stedet, når jeg, skuffet, gang på gang ser at det ikke var fra h*n allikevel. Det verste hun vet er når h*n ikke svarer, hun blir alltid så selvkritisk og starter analysen.

Hver gang jeg hører på favorittsangene mine, kunne jeg ønske h*n også hørte etter fordi de setter ord på de tingene jeg ikke tørr å si. Hver gang jeg hører på sangen jeg har dedikert til h*n, får jeg lyst til å sende h*n teksten fordi det beskriver så godt hvordan det føles. Den passer så perfekt, synd h*n aldri får vite det. Hvorfor ikke? Det er en kanin.

Hver gang det skjer noe stort i livet, er h*n den første jeg tenker på og den første jeg har lyst til å fortelle det til, men jeg gjør det aldri. Hver gang jeg er ute og har det bra med venner og medsoldater, blir jeg forstyrret av bruddstykker fra minner med h*n, som en påminnelse om at jeg egentlig ikke har det så bra som jeg et lite øyeblikk trodde. Hver gang h*n er sammen med andre, blir jeg misunnelig og kunne ønske de var meg. Hver gang jeg er sammen med h*n, får jeg en ferie fra meg selv. Når h*n ikke er der, bruker jeg all energi og tankekraft til å tenke på h*n, hvor h*n er, hva h*n gjør, hvem h*n tenker på. Når jeg endelig er med h*n igjen da, har jeg ikke lenger noe å tenke på, og hodet blir helt tomt. Det er så deilig, det er derfor jeg vil være med h*n hele tiden. Hver gang jeg trenger ferie må jeg oppsøke h*n jeg trenger ferie fra. Hver gang alt det her går opp for meg, innser jeg hvor lost in space jeg egentlig er.

Det her er giftig. Hun er virkelig forgiftet 2 the bone.

Hver gang jeg er med h*n, ønsker jeg at det varer evig. Av og til klemmer jeg hardt rundt den store bamsen jeg har i den gigantiske sengen min, den klemmer aldri tilbake, men det er alt jeg har.

December 25th, 2010

pakk det inn og send det vekk

Det kjøleskapet har blitt et lite fotostudio, ALT skal inn der, haha! :) Se, Stavanger! Hjertet ditt knuste ikke, men nå er det spist opp. Nam. Jeg spiser hjerter til frokost. Jeg fikk også den barte-tskjorta dere har mast om at jeg skal kjøpe i et halvt år nå. Jeg fikk to av den faktisk, en av de var fra en leser, skjønne Batman, sammen med et brev! Brevet henger på skapet mitt, ordene lyser i smilet mitt.

Okei, den var litt i dypeste laget.

Jeg må vise dere den sinnsyke kulepennen jeg fikk også, den var så fin! Brb, ut og bli full.

Hva var det rareste dere fikk til jul?

December 25th, 2010

jeg fikk et pepperkakehjerte med navnet mitt skrevet i melis på

01:41

De tok en knust drøm, pakket ned og sendte den av gårde i en hvit konvolutt. Da drømmen var hel, tilhørte den meg. Jeg fikk den i retur i tusen biter hjem i postkassen i dag. På JULAFTEN, altså. Det var sykt unødvendig, herr saksbehandler. Mine nære og kjære er sikkert dødslettet, happy og hadde sikkert hengt opp restene av drømmen min på kjøleskapet – hvis det hadde vært magnetisk, da. Heldigvis er det ikke er det.

“Akkurat nå har vi ikke behov for den kompetanse du besitter.”

Nei vel, ttyn Afghanistan….

Joda, jeg gir meg ikke så lett. Selvom jeg kunne sluppet alt jeg har i hendene (dvs tastaturet, og av og til en brødskive) og frikeløpt til Asia i skrivende stund, kan jeg godt jobbe LITT hardere for å oppnå drømmen. Jeg er ikke en slutter. Fra og med ble “slutter” en beskrivende tittel. Og den er ikke min. :)


foto: privat/onkel, redigering: me. Kristoff(misbruk)er, Joakim, meg og min bror. Jeg har et dårlig sovehjerte for tiden, tydeligvis. Herregud….

Anyways. Tusen takk for alle ønskene om en god jul! Julaften var så hyggelig. Jeg satt igjen med flest presanger – i år igjen, til tross for at jeg virkelig har gått inn for å bli venneløs det året her. Haha! Typisk meg. Jeg fikk iallfall det jeg ønsket meg + litt til, spiste meg god og mett på julemat og koste meg med verdens beste familie. Og dere, onkel lånte meg den sinnsyke fisheyen sin frem til tirsdag, det blir så fete bilder av den! Skal vise dere i morgen, jeg. Blubbblubb.

Nå skal jeg dra den komatøse* kroppen min inn i sengen og drømme om bitene i konvolutten. Inntil drømmer blir virkelighet er det det beste jeg kan få til. Håper julekvelden deres også var bra, dere. Nyt resten av 2010, 2011 tar snart over! (og kjøp for all del VG på nyttårsaften…. :))

God natt!

ps Vil dere se hva jeg fikk til jul, eller sier dere bare “JAAA” nå fordi jeg er Supermarie og dere sluker alt jeg kommer med? Lesere, ass..

*komatøs = når en person er bevisstløs og ikke reagerer på smerte, er vedkommende komatøs. Tror dere jeg kastet appelsinbåter veggimellom av fryd når jeg hørte det ordet for første gang på rekrutten eller? Haha!

December 23rd, 2010

det er jul!


Håper dere har vært snille i år og får alt dere ønsker dere! Håper dere nyter tiden med deres nære og kjære, jeg tror (TROR…..) ikke jeg kommer til å snakke med dere før 1. juledag. Jeg har pyntet treet, forresten, han ble dritfin!!!

GOD JUL, GRUPPEKLEM!!!!!