Jeg dro på pårørende-seminar med mamma i dag, for å snakke med andre som lever med MS. :) Det var sykt spesielt å høre på de som akkurat har fått sykdommen hjem i stua, når vår familie har hatt den since forever. Jeg på 20 følte meg tryggere og at jeg visste så mye mer enn han på 40. Det var så mye usikkerhet, alt var liksom så nytt for dem. Jeg er så glad den tiden er forbi. Den tiden hvor familien er et MS-føll som prøver så godt de kan å stable seg på beina. Nå har vi liksom blitt den gode, gamle rideskolehesten. Knegg :) Håper de finner en måte å leve med MS på, de også. “Det handler om å se mulighetene, ikke begrensningene”. Word!

1 gang i året har jeg på noe annet enn uniformen. I dag var dagen:

genser: gina tricot, bukse: veromoda, ring: h&M

I pausen på seminaret fikk vi pizza, og når vi kom inn i spisesalen fant jeg meg selv og pappa på forsiden av en brosjyre, liggende på et bord. En hel stabel, altså!!! Tror dere jeg skvatt eller? Haha! 16 år og forsidepike. Didn’t see that one coming.

Jeg fikk mye inspirasjon av seminaret og jeg gleder meg til jeg får tid til å ta det i bruk. Da skal jeg finne meg en hytte på fjellet og skrive som om det er det siste jeg gjør.

I kveld fortsetter eventyret med bestefars kirsebærlikør, sammen med den fineste jeg veit.
Ååårh, så godt det er å være hjemme…

Hva har dere gjort i dag æ? :) Trekker en octipus-smykkevinner før jeg blir full en gang!