Hahaha, tenk at jeg faktisk klarte å lure dere til å gjøre LEKSER!!! :) Frivillig!!!!!
Vil dere ha mer av det? Superskolen.

Herregud, dere må skrive mer. Jeg ble dødsimponert!! Jeg skjønner ikke hvorfor dere bruker opp tiden deres på å lese dritten min, når dere er så magiske med ord selv. Få dere deres egne blogger!!!!!

Jeg har plukket ut en tilfeldig bukett med tekster jeg fikk inn, hvis dere vil lese flere, gå til innlegget HER. Oppgaven var altså å skrive at dere var forelsket – uten å skrive det rett ut, og dere skrev så mye fint!

“Tankene dine svirrer alltid rundt det samme, uavbrutt, bortsett fra når du er med h*n, det er da du lever i øyeblikket, alt annet er langt borte, det fins ikke noe annet utenfor, og om det gjorde det, bryr du deg ikke. Alt du bryr deg om, er å sluke hvert øyeblikk rått, og når h*n drar, sitter du igjen smilende, men blir fort fortvilt, og vil ha mer, h*n dro for tidlig, du vil ringe med en gang, prate med h*n og høre hva h*n tenker, om h*n er som deg, og ikke tenker på annet. Neste møte står i kalenderen, i hjertet ditt, og du kommer aldri i verden for sent til det.”
- skrevet av frk olderskog

“Tarmene vrenger seg hver gang. Det er som en sykdom. En kronisk sykdom man ikke kan bli kvitt. Det går i bølger. Der vrengte de seg igjen. ROMLE. Hvorfor, det var jo ikke dette jeg ville. Jeg prøvde da å styre i en annen retning. Gjorde jeg ikke? Jeg vet ikke lenger. Alt jeg vet er at tarmene vrenger seg, igjen.”
- skrevet av Andrè (Tarmer!! <3)

“Underleppa mi skjelver. Det er så kaldt at fuglene har sluttet å synge. Trærne har sluttet å puste. Hjertet i bakken har sluttet å slå. Jeg knytter nevene inne i vottene for å prøve å bevare den lille varmen jeg har. En hul lyd, pakket inn i vatt, oppstår hver gang jeg tramper beina i bakken. Klærne gir fra seg en knitrelyd hver gang jeg beveger meg. Frostrøyken kommer ufrivillig ut av munnen min. Jeg står utenfor vinduet ditt. I tjue minus står jeg utenfor og fryser ihjel. Du er ikke der. Selvfølgelig ikke. Det føles meningsløst å snu, så jeg lener meg inn mot husveggen din, står helt stille og prøver å kvele de vonde tankene. Selvfølgelig er det ikke sånn. Selvfølgelig vil fuglene begynne å synge igjen snart, trærne vil puste igjen og hjertet vil slå like fort som det en gang gjorde. Om en stund.”
- skrevet av :)

“Det er vår i hjartet mitt.”
- skrevet av Stine

Octopus smykke

Åååh :) Dere fortjener belønning!! Flamingo.no ga meg en goodiebag da jeg var på homeparty der for et par uker siden vet dere, med ting fra butikken som jeg kunne velge å beholde selv eller kaste til fiskene. Dere er fiskene, hjertebobler. Jeg har allerede gitt bort en bartering til Ellen, og har ingen planer om å beholde resten av flamingoavkommene selv. Det er dere som er bloggens oksygen, det er dere som fortjener de bonusene jeg får av å blogge. Og så er det ikke lenge til jul heller, gleder meg sånn!

Jeg vil at en av dere som skrev så fint til oppgaven skal få Octipus-smykket (bildet). Hvis dere gjorde leksa – skriv OCTIPUS i kommentarfeltet hvis dere har lyst på smykket! Trekker en heldig fisk i morgen! Blubb.

(jeg kan lett sjekke om dere gjorde oppgaven eller ikke, så ikke ta dere tid til å prøve å lure til dere noe.. Og Andrè; beklager så mye at gaven er jentete, heh) Her kan dere kjøpe smykket hvis dere vil ha det uansett, de har også øredobber i samme stil, link.

Ps. For å slippe at E24 puster meg i nakken, ryggen, whatever; pakken med flamingovarer fikk jeg fysisk i hendene av Kathrine, som takk for at jeg spredde invitasjonen om homeparty på bloggen. Det var en gave jeg kunne velge å beholde selv, eller dele ut, og jeg sender den ut til lesere på eget insj. Innlegget er ikke betalt for. Jeg skal opplyse om alt sånt jeg, som alle andre bloggere, nå som markedsføringsdebatten er tatt opp for alvor :)

Du har en finfin blogg. Men det er ikke dermed sagt at jeg synes det er greit hvordan du kombinerer militærlivet og egenutlevering. Jeg synes du skal velge en av delene. Et hvert forsøk på å kombinere det er uverdig. Du er ikke den første, og dessverre ikke den siste.

TÆKK! :)

Det var et godt forsøk på å komme med konstruktiv kritikk, men hei….. Du mangler det viktigste; bein å stå på.

Hvert eneste forsøk på å kombinere militærlivet og egenutlevering er uverdig?
Å kalle det jeg driver med daglig for uverdig, er en ganske hard kritikk å komme med, og jeg burde egentlig bare overse det av to simple grunner;

- Du kritiserer ANONYMT, kaller deg “Rena” og setter mailadr din til tips@vg.no??? Du kan sikkert sjekke om feig.com er et ledig domene :)
- Du har ingen begrunnelse på HVORFOR du mener det jeg driver med er uverdig?

Jeg velger å svare på tiltale allikevel, fordi bloggen min har vært i hardt vær før – på grunn av akkurat det samme. I sommer drakk jeg f.eks. med en gjeng piloter, og det skapte reaksjoner fordi soldater ikke får drikke med befal – og piloter i Forsvaret er befal. De pilotene jeg drakk med derimot, var SIVILE. Det burde jeg selvfølgelig nevnt, det ble storm i vannglass, og i det glasset lærte jeg at det var viktig å skille mellom privat og militært når jeg blogger. Å skille privat fra militært er viktig, å utelukke det ene eller andre er sensur.

Det er en pågående debatt rundt Forsvaret og sosiale medier, og jeg kjemper fortsatt en stille kamp i kulissene, med god hjelp fra gulrotsjefen og andre Forsvarsansatte som har troa, om å overbevise om at blogging i Forsvaret er positivt. Gulrotsjefen har oppmuntret meg til å blogge helt siden jeg introduserte ham for dyret mitt, og han har hele veien vurdert det jeg holder på med – etter ønske fra meg selv. Han har passet på sånn at jeg ikke skriver noe som skader meg i forhold til Forsvaret, eller som skader Forsvarets omdømme alene. Det er jeg nemlig livredd for å gjøre. Han har vurdert både militært og privat innhold, kombinasjonen av dette, og den eneste gangen varsellampa har lyst, som jeg kan huske, var når jeg publiserte en sangtekst (som var ment til min daværende private situasjon) som kunne mistolkes i forhold til livet i militæret. Han har på ingen måte tatt kontroll over hva jeg skriver og hvordan jeg skriver det – men han stiller viktige spørsmål og gjør meg oppmerksom på at det jeg skriver av og til KAN oppfattes anderledes enn det jeg i utgangspunktet ønsker. Det gir meg en viss trygghet på tastaturet og jeg er supertakknemlig for alt jeg får av råd og veiledning.

Det var en gang en sangtekst, og det andre temaet som er litt på kanten, er den berømte tissen i bånd :) Den er ikke lett å svelge når den på en måte blir sett i sammenheng med Forsvaret, og det skjønner jeg veldig godt. Forsvaret stiller seg på ingen måte bak tissen, jeg har faktisk prøvd å snike den vekk fra bloggen også – for å unngå reaksjoner. Det var tydeligvis dumt….. Den har vært en maskot for bloggen i lang lang tid, og leserne mine (<3) gjorde stor protest da tissen forsvant, haha! Bakgrunnen for at jeg i det hele tatt har en TISS i bånd, er at den illustrerte ekskjæresten min da vi var sammen, og den var så populær at jeg lot den bli. Nå har den altså blitt en maskot, og kommer sikkert til å være det helt til det TILFELDIGVIS kommer en tanks og skyter’n. Neida… (joda)

Hvis jeg hadde vært en pisssur, negativ jævel og skrevet i vei om hvor kvalm jeg blir av å gå i uniform, hvordan Forsvaret ødelegger livet mitt, fuck you og brukt uniformen i drøye settinger som er way out of line – hadde jeg skjønt beskrivelsen din “uverdig kombinasjon“. Men alt jeg noengang har skrevet om Forsvaret har vært positivt, positivt og positivt – fordi det er sånn jeg har opplevd det. Og meg som privatperson er ikke så veldig udregelig, hun heller. Jeg er relativt oppegående i rotet bak de blå øynene, og føler ikke at det er grunn til å reagere på at en soldat også har et liv når hun tar av seg kongens klær – og at hun deler det med resten av verden, som så mange andre også gjør.

Du hadde ikke akkurat hardisken din full av gode argumenter for HVORFOR du synes det jeg gjør er uverdig.
Ka du tru? Er ikke soldater mennesker de også?
Jeg har følelser, tanker, meninger, hobbyer og til og med et liv utenfor uniformen og tjenestetiden jeg også. Det er naturlig at en soldat har et militært og privat liv, og jeg føler ikke jeg går over grensen ved å være åpen om det.

“Men det er ikke dermed sagt at jeg synes det er greit hvordan du kombinerer militærlivet og egenutlevering.”
Når jeg først har valgt å blogge, er det umulig for meg å IKKE kombinere militærlivet med egenutlevering. Jeg leverer av meg selv og livet mitt, og militæret er for tiden både 90% av livet mitt og en stor del av meg selv. Hvis jeg måtte velge, hadde alternativet vært å enten kopiere forsvaret.no (gjesp..), eller sensurere bort en kingsize del av livet mitt. Jeg har ingen interesse av å blogge rent militært eller rent sivilt. Jeg er meg selv, og både bloggen (<3 <3) og jeg ER en kombinasjon av militærlivet og egen person – enten du syns det er greit eller ei.

For all del, det er frihet til å ha egne meninger, men hvis du ikke kan stå for dem er det bedre å la være. Hvis du har lyst til å komme med konstruktiv kritikk, begrunnelser og full pakke, men ikke ønsker å bli sett av hele verden – er det ikke værre enn å sende meg en mail på blogg@supermarie.net.
Kritikk er bra, men mister verdien sin når avsenderen er hjernen bak feig.com.

Smil litt æ

PS Dere har vært dødsflinke med hjemmeleksene, jeg er drittimponert!! Dere skulle hatt mariekjeks. Belønner dere med giveaways, følg med senere :- ) Hjerte & tarm holder deg varm.