Hun hadde blitt så god til å overse hjertet sitt, at når sangen plutselig begynte å spille visste hun ikke helt hva hun skulle gjøre. Det føltes som å bli tatt på fersken. Fersken som i utgangspunktet er en velsmakende frukt, nå ble hun bare stresset. Totalt handlingslammet. Hun rakk ikke ta på seg rustningen før blyet allerede hadde truffet midt i. Av alle de millioner av sanger å velge mellom, valgte radioen å servere den eneste ene hun hadde dedikert til han. Akkurat da, mens hun satt fanget i en bil i bevegelse, alene med…. Tror du på tilfeldigheter? Hun kastet et kjapt blikk på han for og se om han merket at hjertet hennes skrek, han var heldigvis opptatt med noe annet.
Han må ha hatt på seg hørselvern.
Hun kunne ønske hun hadde på seg hjertevern.

Hun kunne ikke komme seg fort nok ut av bilen da den endelig rullet opp på siste stoppested. Det var vanskelig å puste, alle ordene hun ville si hadde samlet seg til en stor klump og kilt seg fast i luftrøret. “H”, “A”, “D”, “E” snublet ut i tilfeldig rekkefølge før hun smalt igjen døren og forsvant i mørket. Eller var det han som forsvant? Whatever. Det var mørkt og kaldt, hun ville løpe tilbake til setet men fortsatte målbevsist og gå, hun så seg aldri tilbake. Det føltes så riktig å gå i så feil retning, hvorfor gjorde det det?

Hun lukket døren bak seg og sukket tungt. “Jeg tror du lurer deg selv.” Det er bevisst. Av og til er det skikkelig deilig å leve lykkelig på lureri i stedet for å leve ulykkelig på en realitet. Hun utsatte leggetiden til hun var sikker på at hun var skikkelig, skikkelig utslitt. Hun orket ikke bli liggende våken og tenke, ikke i dag. Hun bommet allikevel og la seg for tidlig. Hodet begynte å føre samtaler med seg selv, igjen. Hun knep øynene sammen og lagde enda en forestilling. Hun gjorde alltid det om kveldene, lagde små historier med scenarioer som fikk henne til å smile. Hjertet satt i regissør-stolen. Hun forestilte seg at hun sa alt det hun ønsket å si, og at han svarte alt det hun ønsket at han svarte.
Hun drømte i våken tilstand.

Hun våknet forvirret. Drømmen hadde stått på hele natten, hun hadde glemt å la sceneteppet falle. Hvordan går det med regissøren i dag da? Sikkert sliten. Hun hadde drømt så livaktig om en tekstmelding fra han at hun kastet seg med bankende hjerte over telefonen sin i samme øyeblikk hun kom til seg selv igjen. Siste mottatte melding inneholdt ikke “smilet ditt har faktisk begynt å gjøre noe med meg…” som drømmen hadde lurt henne til å tro. Det lykkelige øyeblikket mellom søvn og våken tilstand hadde hun faktisk innbilt seg at…

Hun møtte sitt eget blikk i speilet. Hun måtte holde seg fast i vasken for å ikke gå på trynet igjen. Hun hadde  spilt sjakk med følelsene lenge, det var faretruende nær å bli sjakk matt. Han kysset henne lett og ubetydelig på pannen, hun dro en liten løgn for seg selv igjen og døpte kysset for “ømt”. Hun åpnet øynene sakte og møtte blikket hans. Dette er hverdagskost for han. Det er heartrape for henne.
Hun rev brikkene bort fra det rutete brettet og tok på seg rustningen igjen. Speilbildet forvandlet seg og hun tvang frem et smil. Hun måtte starte spillet på nytt.

Neste gang skrur jeg radioen av…