Jeg plukker ut en av mine faste lesere i slutten av hver måned og gir de hjertet mitt fordi de har fått meg til å smile igjen og igjen. Bare glem å smiske og kysse føttene mine bare for å få høy statistikk på deres egne blogger, jeg plukker bare fra de ekte blomstene :- ) Og mange de er allerede plukket, stfu.

“Flott bilde Marie. Du er flink til å uttrykke følelser via bilde. Håper alt ordner seg for deg. Du får nok flere “comforting words” enn de fleste får. Husk hvor mange som tenker på deg. Husk hvor mange som ser opp til deg. Husk at i morgen har alt allerede blitt LITT bedre enn i går.”

Ga deg henne bart jeg, hehe. Hvis du skal kjøre en F-16 i stor fart, må du jo faktisk ha en bart. Åååh :- )

CAMILLAKJØTT!
Hun passer så bra å bli kåret i oktober fordi… 2. oktober hadde jeg mitt aller første møte med en totalt fremmed leser. Med bein. Leserbein altså. Hun deltok på pilotcampen til Luftforsvaret, jeg jobbet på pilotcampen, og plutselig kom hun ut fra intet og bare “Jeg må bare si hei, jeg leser bloggen din hver dag, det var jeg som sendte de mailene, MÅ GÅ” også var hun borte igjen. Som et frisk pust. Jeg husken mailene og jeg husket henne. Jeg ble stående og bare…. Vurderte å løpe etter og gi henne en klem, en bart, et smil, men så tenkte jeg at det kanskje var naturen som ropte på henne så jeg ble stående og smile til resten av verden i stedet. Jeg kan ikke rope høyere enn naturen, vettu. Neinei. Det er iallfall helt… Surrealistisk for meg å bli gjenkjent på den måten, og Camilla tok jomfrudommen min i å møte lesere :- ) STJERNE I BOKA! Hun har vært en trofast stalker, kommenterer alltid oppmuntrende, engasjert og det virker som hun TAR meg så bra, hun leser det jeg ikke skriver og jeg blir så glad!

Tusen takk for at du leser, Camilla! Jeg har TRE sider med kommentarer fra deg, og jeg håper du har tenkt å gange det tallet med 76. Minst. Hjerte.