November 29th, 2010

jeg er så jævlig glad vi ikke lever i en musikal




foto: priv.

Ærlig talt.

Jeg har trent i dag, løp 3000 m på 14:05!!!!!! Shit, jeg er maskin. Det er ny rekord, dere, om ikke verdensrekord. Nøkkelen til befalskolen er altså ikke på en annen planet lenger, den er på 15 blank. Og så stelte jeg meg på en magimaskin som målte muskler og fett. Jeg har for lite fett i kg, men i % er jeg helt normal. Og musklene mine er verken sterke eller svake. I morgen kveld sender jeg babyen min i produksjon dere, og om ca 2 uker ser jeg den ferdig i 6000 eksemplarer. Fra kjøtt- og talentløs til alenemor for 6000 små. Gleder meg bigtime! En av landets største aviser ville ha sko og klesstr min på sms her om dagen, jeg bare nevner det. Desember blir en super måned, men jeg kommer til å savne deg. I morgen kommer mamma til Tigerstaden, og så skal jeg på date. Tusen tanker, drømmer og håp, to tvangstrøyer og et fengsel.

Forvirrende? Føler det selv :)

November 28th, 2010

er du ikke riktig klok?


foto priv

Bloggen har en solid befolkningsvekst her, ser jeg. Bedre det. Tenk om den hadde hatt hårvekst eller ettervekst. Grøss.
Velkommen til the Marie show. Er det noe dere lurer på?

Lar spørsmålsrunden gå sin gang mens jeg baker og spiser pepperkakedeig med familien. :) 1 av 4 lilla lys brenner, dere, det er snart jul! Åååh, gleder meg. God søndag, klin til med noen spørsmål som er gøy (og interessant) å svare på da. Hjerte. Nyre.

Ps. Jeg har ikke bare oversett de 3400 siste spørsmålene i foto-spørsmålsrunden altså, jeg er bare forbanna treig og kameraet mitt er tom for strøm mens laderen er i Oslo. Ulempen med å bo 3 steder på en gang….

November 27th, 2010

dirty minds




outfit, rene motebloggærn. Kjole gina tricot, strømper lindex, bart flamingo.no, sponset brune linser fra lensit.no.

FART MED BART!!!!! Jeg trakk MariEmhøne til å få Octipus-smykket, du må sende meg mail, høna! Nå går jeg løs på bestefars kirsebærlikør. Jeg sammenligner den med styrkedrikken til Asterix og Obelix. Den er magisk :) Kos dere i kveld, leserbein! Jeg legger alle kommentarene dine oppi drinken min i kveld, for da blir det lykkerus. Dere er dynamitt! Med ekstra vekt lagt på MITT. <3 Ilu.

November 27th, 2010

dagens outfit: MS

Jeg dro på pårørende-seminar med mamma i dag, for å snakke med andre som lever med MS. :) Det var sykt spesielt å høre på de som akkurat har fått sykdommen hjem i stua, når vår familie har hatt den since forever. Jeg på 20 følte meg tryggere og at jeg visste så mye mer enn han på 40. Det var så mye usikkerhet, alt var liksom så nytt for dem. Jeg er så glad den tiden er forbi. Den tiden hvor familien er et MS-føll som prøver så godt de kan å stable seg på beina. Nå har vi liksom blitt den gode, gamle rideskolehesten. Knegg :) Håper de finner en måte å leve med MS på, de også. “Det handler om å se mulighetene, ikke begrensningene”. Word!

1 gang i året har jeg på noe annet enn uniformen. I dag var dagen:

genser: gina tricot, bukse: veromoda, ring: h&M

I pausen på seminaret fikk vi pizza, og når vi kom inn i spisesalen fant jeg meg selv og pappa på forsiden av en brosjyre, liggende på et bord. En hel stabel, altså!!! Tror dere jeg skvatt eller? Haha! 16 år og forsidepike. Didn’t see that one coming.

Jeg fikk mye inspirasjon av seminaret og jeg gleder meg til jeg får tid til å ta det i bruk. Da skal jeg finne meg en hytte på fjellet og skrive som om det er det siste jeg gjør.

I kveld fortsetter eventyret med bestefars kirsebærlikør, sammen med den fineste jeg veit.
Ååårh, så godt det er å være hjemme…

Hva har dere gjort i dag æ? :) Trekker en octipus-smykkevinner før jeg blir full en gang!

November 27th, 2010

jag är en tärta





foto: priv, redigering: priv, det er natt.

Husk fotokonkurransen, treiginger. Det er lørdag og jeg skal bruke den på multippel sklerose.

November 26th, 2010

Flamingos presanger pt 2

Hahaha, tenk at jeg faktisk klarte å lure dere til å gjøre LEKSER!!! :) Frivillig!!!!!
Vil dere ha mer av det? Superskolen.

Herregud, dere må skrive mer. Jeg ble dødsimponert!! Jeg skjønner ikke hvorfor dere bruker opp tiden deres på å lese dritten min, når dere er så magiske med ord selv. Få dere deres egne blogger!!!!!

Jeg har plukket ut en tilfeldig bukett med tekster jeg fikk inn, hvis dere vil lese flere, gå til innlegget HER. Oppgaven var altså å skrive at dere var forelsket – uten å skrive det rett ut, og dere skrev så mye fint!

“Tankene dine svirrer alltid rundt det samme, uavbrutt, bortsett fra når du er med h*n, det er da du lever i øyeblikket, alt annet er langt borte, det fins ikke noe annet utenfor, og om det gjorde det, bryr du deg ikke. Alt du bryr deg om, er å sluke hvert øyeblikk rått, og når h*n drar, sitter du igjen smilende, men blir fort fortvilt, og vil ha mer, h*n dro for tidlig, du vil ringe med en gang, prate med h*n og høre hva h*n tenker, om h*n er som deg, og ikke tenker på annet. Neste møte står i kalenderen, i hjertet ditt, og du kommer aldri i verden for sent til det.”
- skrevet av frk olderskog

“Tarmene vrenger seg hver gang. Det er som en sykdom. En kronisk sykdom man ikke kan bli kvitt. Det går i bølger. Der vrengte de seg igjen. ROMLE. Hvorfor, det var jo ikke dette jeg ville. Jeg prøvde da å styre i en annen retning. Gjorde jeg ikke? Jeg vet ikke lenger. Alt jeg vet er at tarmene vrenger seg, igjen.
- skrevet av Andrè (Tarmer!! <3)

“Underleppa mi skjelver. Det er så kaldt at fuglene har sluttet å synge. Trærne har sluttet å puste. Hjertet i bakken har sluttet å slå. Jeg knytter nevene inne i vottene for å prøve å bevare den lille varmen jeg har. En hul lyd, pakket inn i vatt, oppstår hver gang jeg tramper beina i bakken. Klærne gir fra seg en knitrelyd hver gang jeg beveger meg. Frostrøyken kommer ufrivillig ut av munnen min. Jeg står utenfor vinduet ditt. I tjue minus står jeg utenfor og fryser ihjel. Du er ikke der. Selvfølgelig ikke. Det føles meningsløst å snu, så jeg lener meg inn mot husveggen din, står helt stille og prøver å kvele de vonde tankene. Selvfølgelig er det ikke sånn. Selvfølgelig vil fuglene begynne å synge igjen snart, trærne vil puste igjen og hjertet vil slå like fort som det en gang gjorde. Om en stund.”
- skrevet av :)

“Det er vår i hjartet mitt.”
- skrevet av Stine

Octopus smykke

Åååh :) Dere fortjener belønning!! Flamingo.no ga meg en goodiebag da jeg var på homeparty der for et par uker siden vet dere, med ting fra butikken som jeg kunne velge å beholde selv eller kaste til fiskene. Dere er fiskene, hjertebobler. Jeg har allerede gitt bort en bartering til Ellen, og har ingen planer om å beholde resten av flamingoavkommene selv. Det er dere som er bloggens oksygen, det er dere som fortjener de bonusene jeg får av å blogge. Og så er det ikke lenge til jul heller, gleder meg sånn!

Jeg vil at en av dere som skrev så fint til oppgaven skal få Octipus-smykket (bildet). Hvis dere gjorde leksa – skriv OCTIPUS i kommentarfeltet hvis dere har lyst på smykket! Trekker en heldig fisk i morgen! Blubb.

(jeg kan lett sjekke om dere gjorde oppgaven eller ikke, så ikke ta dere tid til å prøve å lure til dere noe.. Og Andrè; beklager så mye at gaven er jentete, heh) Her kan dere kjøpe smykket hvis dere vil ha det uansett, de har også øredobber i samme stil, link.

Ps. For å slippe at E24 puster meg i nakken, ryggen, whatever; pakken med flamingovarer fikk jeg fysisk i hendene av Kathrine, som takk for at jeg spredde invitasjonen om homeparty på bloggen. Det var en gave jeg kunne velge å beholde selv, eller dele ut, og jeg sender den ut til lesere på eget insj. Innlegget er ikke betalt for. Jeg skal opplyse om alt sånt jeg, som alle andre bloggere, nå som markedsføringsdebatten er tatt opp for alvor :)

November 26th, 2010

superuverdig.net

Du har en finfin blogg. Men det er ikke dermed sagt at jeg synes det er greit hvordan du kombinerer militærlivet og egenutlevering. Jeg synes du skal velge en av delene. Et hvert forsøk på å kombinere det er uverdig. Du er ikke den første, og dessverre ikke den siste.

TÆKK! :)

Det var et godt forsøk på å komme med konstruktiv kritikk, men hei….. Du mangler det viktigste; bein å stå på.

Hvert eneste forsøk på å kombinere militærlivet og egenutlevering er uverdig?
Å kalle det jeg driver med daglig for uverdig, er en ganske hard kritikk å komme med, og jeg burde egentlig bare overse det av to simple grunner;

- Du kritiserer ANONYMT, kaller deg “Rena” og setter mailadr din til tips@vg.no??? Du kan sikkert sjekke om feig.com er et ledig domene :)
- Du har ingen begrunnelse på HVORFOR du mener det jeg driver med er uverdig?

Jeg velger å svare på tiltale allikevel, fordi bloggen min har vært i hardt vær før – på grunn av akkurat det samme. I sommer drakk jeg f.eks. med en gjeng piloter, og det skapte reaksjoner fordi soldater ikke får drikke med befal – og piloter i Forsvaret er befal. De pilotene jeg drakk med derimot, var SIVILE. Det burde jeg selvfølgelig nevnt, det ble storm i vannglass, og i det glasset lærte jeg at det var viktig å skille mellom privat og militært når jeg blogger. Å skille privat fra militært er viktig, å utelukke det ene eller andre er sensur.

Det er en pågående debatt rundt Forsvaret og sosiale medier, og jeg kjemper fortsatt en stille kamp i kulissene, med god hjelp fra gulrotsjefen og andre Forsvarsansatte som har troa, om å overbevise om at blogging i Forsvaret er positivt. Gulrotsjefen har oppmuntret meg til å blogge helt siden jeg introduserte ham for dyret mitt, og han har hele veien vurdert det jeg holder på med – etter ønske fra meg selv. Han har passet på sånn at jeg ikke skriver noe som skader meg i forhold til Forsvaret, eller som skader Forsvarets omdømme alene. Det er jeg nemlig livredd for å gjøre. Han har vurdert både militært og privat innhold, kombinasjonen av dette, og den eneste gangen varsellampa har lyst, som jeg kan huske, var når jeg publiserte en sangtekst (som var ment til min daværende private situasjon) som kunne mistolkes i forhold til livet i militæret. Han har på ingen måte tatt kontroll over hva jeg skriver og hvordan jeg skriver det – men han stiller viktige spørsmål og gjør meg oppmerksom på at det jeg skriver av og til KAN oppfattes anderledes enn det jeg i utgangspunktet ønsker. Det gir meg en viss trygghet på tastaturet og jeg er supertakknemlig for alt jeg får av råd og veiledning.

Det var en gang en sangtekst, og det andre temaet som er litt på kanten, er den berømte tissen i bånd :) Den er ikke lett å svelge når den på en måte blir sett i sammenheng med Forsvaret, og det skjønner jeg veldig godt. Forsvaret stiller seg på ingen måte bak tissen, jeg har faktisk prøvd å snike den vekk fra bloggen også – for å unngå reaksjoner. Det var tydeligvis dumt….. Den har vært en maskot for bloggen i lang lang tid, og leserne mine (<3) gjorde stor protest da tissen forsvant, haha! Bakgrunnen for at jeg i det hele tatt har en TISS i bånd, er at den illustrerte ekskjæresten min da vi var sammen, og den var så populær at jeg lot den bli. Nå har den altså blitt en maskot, og kommer sikkert til å være det helt til det TILFELDIGVIS kommer en tanks og skyter’n. Neida… (joda)

Hvis jeg hadde vært en pisssur, negativ jævel og skrevet i vei om hvor kvalm jeg blir av å gå i uniform, hvordan Forsvaret ødelegger livet mitt, fuck you og brukt uniformen i drøye settinger som er way out of line – hadde jeg skjønt beskrivelsen din “uverdig kombinasjon“. Men alt jeg noengang har skrevet om Forsvaret har vært positivt, positivt og positivt – fordi det er sånn jeg har opplevd det. Og meg som privatperson er ikke så veldig udregelig, hun heller. Jeg er relativt oppegående i rotet bak de blå øynene, og føler ikke at det er grunn til å reagere på at en soldat også har et liv når hun tar av seg kongens klær – og at hun deler det med resten av verden, som så mange andre også gjør.

Du hadde ikke akkurat hardisken din full av gode argumenter for HVORFOR du synes det jeg gjør er uverdig.
Ka du tru? Er ikke soldater mennesker de også?
Jeg har følelser, tanker, meninger, hobbyer og til og med et liv utenfor uniformen og tjenestetiden jeg også. Det er naturlig at en soldat har et militært og privat liv, og jeg føler ikke jeg går over grensen ved å være åpen om det.

“Men det er ikke dermed sagt at jeg synes det er greit hvordan du kombinerer militærlivet og egenutlevering.”
Når jeg først har valgt å blogge, er det umulig for meg å IKKE kombinere militærlivet med egenutlevering. Jeg leverer av meg selv og livet mitt, og militæret er for tiden både 90% av livet mitt og en stor del av meg selv. Hvis jeg måtte velge, hadde alternativet vært å enten kopiere forsvaret.no (gjesp..), eller sensurere bort en kingsize del av livet mitt. Jeg har ingen interesse av å blogge rent militært eller rent sivilt. Jeg er meg selv, og både bloggen (<3 <3) og jeg ER en kombinasjon av militærlivet og egen person – enten du syns det er greit eller ei.

For all del, det er frihet til å ha egne meninger, men hvis du ikke kan stå for dem er det bedre å la være. Hvis du har lyst til å komme med konstruktiv kritikk, begrunnelser og full pakke, men ikke ønsker å bli sett av hele verden – er det ikke værre enn å sende meg en mail på blogg@supermarie.net.
Kritikk er bra, men mister verdien sin når avsenderen er hjernen bak feig.com.

Smil litt æ

PS Dere har vært dødsflinke med hjemmeleksene, jeg er drittimponert!! Dere skulle hatt mariekjeks. Belønner dere med giveaways, følg med senere :- ) Hjerte & tarm holder deg varm.

November 25th, 2010

skriv supert

Du skriver ufattelig bra! Skulle ønske jeg skrev like bra. Kan du skrive et innlegg om hvordan du kan skrive sånn? Gi noen tips eller noe? Er imponert.

Åh, tusen takk, jeg blir så glad av å høre det! Skrive er liksom… Noe av det beste jeg vet, det er eargasm å høre at jeg får det til :) Jeg har noen tips å dele, men hvis jeg deler for mye kan det hende dere faktisk begynner å FORSTÅ alt jeg skriver, og det er det jo absolutt ikke meningen at dere skal…. Haha! Men noen kaniner kan jeg ælltids trekke opp av hatten…..

1. KANIN: skriv med hjertet
Hvis det blir skrevet om en krig, er det utrolig hvor lett det er å leve seg inn i en tekst som ble skrevet midt under selve skuddvekslingen, i forhold til en tekst som ble skrevet etter at soldaten hadde kommet seg hjem til trygge Norge igjen. (…skrev soldaten. Yrkesskadd sikkert, metaforene tyder på det)

Du må skrive i akkurat det øyeblikket du faktisk føler den følelsen du ønsker å sette ord på, hvis ikke blir det vanskelig å finne igjen ordene og tankene du satt med da du følte deg sånn. Hvis du skal treffe noen med en pistol, må du ha skudd i magasinet og trykke på avtrekkeren akkurat i det øyeblikket h*n er der, hvis ikke bommer du. Fullstendig. Det er det samme med tekst. Hvis du skal treffe leserne dine der de er, må du ha ekte følelser i magasinet i det du trykker publish. Beklager de groteske sammenligningene, men dere henger med? :)

Det krever at du tørr å gi mye av deg selv, følelser er veldig personlig og derfor er det lurt å plukke opp det NESTE tipset mitt….

...2. KANIN: Pakk inn hjertet ditt
Når jeg skriver det jeg har på hjertet, er det en selvfølge at jeg ønsker å dele det med dere. Men jeg vil ikke dele for mye, derfor bruker jeg metaforer som et skjold. Dere skal skjønne essensen i det jeg prøver å fortelle, men langt ifra forstå alt. Metaforhor er et krydder og teksten smaker bedre med den type strø :)

Jeg kan ta utgangspunkt i den forrige teksten min da, for å vise dere et eksempel på hvordan jeg tenker når jeg skriver. Først må du finne ut hva du ønsker å fortelle.

Jeg skulle fortelle leserne mine at jeg kan oppfattes som naiv og lettlurt. I stedet for å skrive det rett ut, brukte jeg metaforer.
Budskap: “Jeg oppfattes som naiv og lettlurt”. Tenk hvordan du ALTERNATIVT kan fortelle dette.

Hvorfor blir du oppfattet naiv og lettlurt?
Fordi du tar for gitt at det h*n sier er sant.

Her kan du starte å tenke alternativt.
Hva er det du får av h*n?
Løgner.
Okei, han gir deg løgner. Har du en en annen måte å si at h*n gir deg noe på?
Jess sør. Han serverer deg noe, slik kelnere serverer deg mat. I stedet for å skrive “Jeg virker lettlurt og stoler blindt på det h*n sier, men det h*n sier er ikke sant – han gir meg løgner”, skrev jeg det sånn:

Det er løgner servert på sølvfat, og du spiser dem med sølvskje – slikker deg rundt munnen og topper det hele med et tilfreds, mettet smil. Det mangler bare at du raper og ler, så har du virkelig slukt det med stil.

Teksten blir bedre av metaforer, og du ønsker å fortelle noe på en måte at folk forstår – men du ønsker ikke å si det rett ut og du ønsker ikke at de forstår alt. Jeg skriver sjeldent i “jeg”-form også, det er lettere å fortelle om deg selv når du later som du forteller en annens historie. Når det er sagt, er det ikke nødvendigvis meg selv jeg mener, selvom jeg skriver om “henne” og “du” og sånn….

3. KANIN: Pynteord
Å dytte inn enkle ord i havet av setninger gjør at teksten blir mer spennende og får mer variasjon. F.eks. å dytte inn “Herregud.” i en dramatisk tekst, eller “Smil.” i en kosetekst, eller “Fuck you.” i en sint tekst. Kun fantasien setter grenser, og alt det andre vi lærte på barneskolen…

Ps. H*n juger ikke.


foto_priv

OKEI, HJEMMELEKSE!!!!
Få se om dere har lært noe da, fortell meg at dere er forelsket – uten å skrive det rett ut :- )

Mens dere bryner dere på den, frikeløper jeg og feirer rødnesedagen hos Lindakjøtt <3 Bart ut!

November 24th, 2010

1000 brikker, 1000 hjertebiter

Hun møtte fortvilt det naive blikket hennes og prøvde intenst å nå inn til henne.Jeg har sett det her skje med så mange venninner…….“, prøvde hun.
Og mislyktes.

Det er du som har gitt henne brikkene til puslespillet hun nå prøver å forstå seg på. Hun plukket dem opp fra dine lepper, og når hun plasserer de fra hennes ståsted danner brikkene en tragedie. Selvfølgelig gjør de det. Hun tenner en fyrstikk. Hver eneste lille bit hun ser av bildet, er en liten del av et hjerteløst spill. Herregud. Det er et spill, baby. Det er løgner servert på sølvfat, og du spiser dem med sølvskje – slikker deg rundt munnen og topper det hele med et tilfreds, mettet smil. Det mangler bare at du raper og ler, så har du virkelig slukt det med stil. Ditt nek. Alt er en del av en stygg strategi, når skal du se det? Når våkner du, gnir søvnen ut av øynene og ser at det bare er en lek? Du kan ikke sove i 100 år, Tornerose. Dere er midt i et spill og h*n forutser ditt neste trekk, det er derfor h*n gjør som h*n gjør. Flammen fra fyrstikken hun tente er glovarm, allikevel blir alt iskaldt. Det er snart desember. H*n gjør det for å fraskrive seg all skyld, holde samvittigheten ren og beholde deg naiv. Du burde ha skjønt bedre. Du er kun et produkt.

Det danser en flamme på tuppen av den lille trepinnen og hun rekker den i din retning.
Du har tre valg.
/ignore
/ta i mot
/dance

“Hehe, hvordan kan du ikke ha sett det før?”

Au…

Hun pusler sammen en sosiopat, kald, en hjerteløs forbruker – og viser h*n fortvilt til deg. “Jeg sier ikke at jeg har rett og det er sånn, men jeg har sett det her før, og….”
/ignore
H*n er ikke sånn.

Du velger å holde fokus på ditt eget puslespill. Øynene dine glitrer når enda en brikke faller på plass. Bildet brikkene dine danner er et glansbilde, og det kiler litt i magen når du tenker på det. Ikke mist en påtent fyrstikk opp i en puslespilleske som får magen til å le. Hun prøver å få flammen fra fyrstikken over på den muskelen som er på str med en knyttneve, men du tar et skritt tilbake og lar ribbeina ta støtet. Det er det de er til for. Du har valgt.

/dance

Hun forteller deg, oppriktig bekymret, hvordan hennes puslespill endte i tragedie og hun er redd for deg. Hun er faktisk redd for deg.

Du stopper opp, løfter blikket fra ditt eget sett med glansbildebiter og holder den neste brikken tankefullt i løse luften. Hvis du legger den ned til de andre brikkene i puslespillet, er det ikke sikkert at den passer.

Det bekymrer deg at bildet hennes ikke glitrer som ditt gjør, men du legger nølende brikken på plass allikevel. Puslespillet får deg til å smile, du trenger ikke mer.

/game over

November 23rd, 2010

20 år og verdsmeister


(Trykk på bildet for å åpne PDF-filen av intervjuet!)

Det fine leserbeinet jeg møtte i Tigerstaden for et par helger siden har sendt meg den ferdige skoleoppgaven sin! Jeg har så flinke lesere, jeg. Superstolt!

Selve møtet med Sanne var dødshyggelig, hun var så søt og blid! Jeg ble skikkelig glad av å være med henne. Jeg hadde nesten lyst til å ta henne med meg hjem og knytte sløyfe på henne  :- ) Historien om HVORDAN jeg gjorde min entrè derimot, tåler ikke dagens lys, haha. Jeg kom 45 min for sent (som Sanne så fint bestemte seg for å TA MED i artikkelen, heldigvis…..), med gårsdagens sminke på og gårsdagens moro fremdeles i omløp. Jeg sendte super til månen og Sanne sto igjen med bare Marie…. Åååh, skam. Jeg er ikke stolt av førsteinntrykket jeg plantet, men håper det blir til en fin blomst en dag allikevel. Smil?

Hun var så snill og spanderte en ufortjent frokost på meg (!!!!) på Fridays, og intervjuet gikk tydeligvis bra – enda jeg er verdens dårligste til å snakke. Haha :- ) Dere kan lese hele portrettet hvis dere klikker på bildet over. Edit: Hvis dere vil lese bloggportrett av meg også, laget av Rina, les her.

Supermeteret er forresten back in business, den tidligere sjefen min tørket støv av det i går! Lodotter kommer av seg selv, alt annet må man kjempe for, sikkert. Den har stått fryst siden september, og dere nye skjønner sikkert ingen verdens ting når jeg sier “supermeter”. Kort fortalt gjør den det samme som et speedometer, bare at den ikke måler fart – den måler hvor super Supermarie er. Pilen i meteret gikk i alle retninger i går, herregud, dere skulle sett…. Den snurret rundt pga alt som har skjedd med barneombudet, alt som har skjedd i bloggkulissene siden sist, fordi jeg ikke er noe snill og fordi dere aldri kommenterer noe fint om kongen av gulrøttene. Dere må jo det!!! Tenk om jeg ikke får gulrøttene mine fordi dere bare overser han!! Alt resulterte i +80 først, men så landet jeg på +200 fordi jeg skrev så fint til pappaen min. <3 Pappa <3

Ikke glem fotokonkurransen da. Det føles litt stusselig å kjøre en konkurranse uten deltakere, heh.