October 13th, 2010

#2 never regret something that once made you smile

Kjøttkverna er et konsept hvor dere kan skrive ut all frustrasjon, sinne og sorg over lovelife og hjerteknusere. Det er sykt deilig å sette ord på ting og få ting ut av systemet, bare… Gjør det, gjør det, gjennomfør det :- ) Vær gjerne anonym, hvis det er bedre. Husk at du ikke er alene, og hvis ting er VIRKELIG ille kan jeg sikkert være kjæresten din jeg. Hjerte.


foto: priv

Det var forferdelig dårlig gjort av meg. Verste jeg noen sinne har gjort. Angrer så sinnsykt. Skal aldri gjør det igjen. Men vær du sikker, jeg blir straffet for det. Hver dag. Så det er ikke vits for deg å prøve å gjør det verre, for det gjør det faktisk bare bedre. Jeg ser deg hver dag, sju timer om dagen må jeg føle nærværet ditt, høre stemmen din og se på deg i smug. Det er helt forferdelig, det stikker så langt inni hjertet at jeg mister pusten noen ganger. Enda verre er det at jeg må se henne hver dag. Det er det som er det verste egentlig. Reboundgirl. Fy søren, hvordan klarer du? Dagen etter for faen. Det er faktisk enda verre enn meg. Og det at du tror at du gjorde ingenting feil, er bare latterlig. Det er så typisk deg å skylde alt på meg, det er bare sånn du er. Alt er min feil, hele tiden. Men denne gangen er det faktisk din egen skyld, du lovte alt skulle bli bedre, men det ble aldri bedre, så det er kun din egen skyld. Men en ting skal jeg ha, jeg sa det hvertfall til deg, face-to-face. Det er det ikke mange som hadde gjort.

Bryr du deg lenger? Eller var jeg bare en av tusen? For det er ikke det inntrykket du har gitt meg. Jeg har fått inntrykket av vi hadde noe, noe spesielt noe. ”Jeg tror ikke vi vil helt de samme tingene” De ordene knuste meg. Jeg ante ikke hva jeg skulle si, hvor jeg skulle gjøre av meg. Du fyller meg med håp, for så å lekke alt ut igjen. Det første kysset vårt var så perfekt som det kunne bli. Alt klaffet perfekt. Slik som alt med deg gjør, alt er perfekt hele tiden. Jeg har det så bra sammen med deg, kan du ikke bare skjønne det?! Jeg vil snakke med deg hele tiden, være sammen med deg hele tiden, men jeg er ikke nok for deg. Du vil ikke ha meg. Jeg vet jeg burde droppe deg, men det er ikke så enkelt. Du har fanget meg, snurret meg rundt lillefingeren din, og jeg sitter bom fast. Men sist gang var det du som begynte. Du som spurte om jeg ville være med deg hjem, du som ville jeg skulle overnatte. Det var du som ikke hentet en ekstra seng til meg, eller ekstra dyne. Det var du som tok armen din rundt meg når jeg la meg ned. Det var du som begynte å kose, ehm, den kan jeg vel kanskje ta selv, det var det jeg som gjorde. Men det var du som tok kosingen til et nytt nivå. Og det var du som kysset meg. Du begynte. Betyr ikke det at du er litt interessert engang?

Jeg burde egentlig ikke sitte inne hver dag, burde være ute å finne på ting, hele tiden. For å slippe unna tankene, slippe unna Facebook. Jeg har på en måte låst meg inne med tankene mine, sitter bare å tenker på deg hele tiden. Vil ikke mer. Er sliten av å tenke.

- Skrevet av B.

Har du en kjæreste du ikke vil ha mer, men tørr ikke slå opp? Eller bare… Vondt i hjertet pga dårlig kjøtt? Mail det til blogg@supermarie.net, kjøttkverna er alltid åpen. :- )