September 26th, 2010

15 min of fame


Åååh!! Sjefen med gulrota, tissen i bånd, militæret, treet, flyene, barten… Hun har fått med ALT!

Hanne har den mest geniale bloggen jeg veit om, og da jeg svømte gjennom bloglovin i dag så jeg plutselig…. MEG SELV!!!
Jeg satt i gang tidenes HYL av glede. Bloggen hennes….. HerreGUD, dere MÅ inn og se. Ikke drukne henne i “TEGN MEG OGSÅÅÅ” bare, da blir det vådeskudd.

Mens jeg er inne på anbefalinger. Jeg elsker norske-hemmeligheter, kanskje jeg må skrive en der en dag. Og en av mine bestevenner (verdens største taper, savner deg ikke) har flyttet til Florida for å jobbe med Disneyfigurene, les om det her. Nå kan jeg ikke anbefale fler, da går fokuset vekk fra meg…. Apropo meg, supermeteret er på +100 igjen fordi jeg overlevde helt til jeg ble…. Nei, det kan jeg ikke si enda forresten. Min munn er lukket som ti høns!!! (Tangerudbakken <3)

Tusen hjertelig for alle kommentarene på forrige innlegg, dere :- ) Åh, bare… Takk!!

Fortell meg noe hemmelig, da.

September 26th, 2010

skyter du en pappa?

før trodde jeg at alle i millitæret liksom bare dro til andre land for å krige osv, men etter å lest bloggen din, så skjønner jeg ikke helt hva millitæret er? er det et sted å dra for å lære seg å krige, eller et sted å dra for å være mediegrafiker?

Haha! Ååh, det er det nydeligste spørsmålet jeg har fått :-)

Jeg skjønner forvirringen din. Forsvaret er FULLT (!!) av muligheter og grønnkledde som griper dem, og spekteret er så bredt at krig er som en lodott i støvsugerposen. Og vi har støvsugd ganske lenge etter 2. verdenskrig, mye støv å velge i.

Støvet består av mediegrafikere, kokker, journalister, sjåfører, idrettsassistenter, velferdsassistenter, vakter, piloter, hundeførere, markedsførere, lista er for alltid…. Det er et HAV av forskjellige ting å gjøre, ting å bli, stillinger å fylle i militæret. Alle disse stillingene fylles av soldater. Som soldat har du ansvar for å forsvare landet vårt og alt vi har i det, og et ansvar for å bekjempe urett i andre land, for å få brikkene på plass i puslespillet om fred i verden. (as if….) Og der kommer krigsstøvet inn.

Når du velger å dra inn i Forsvaret, bør du ha gjort deg opp noen tanker om krig først, uansett hva den grønne hensikten din er. Jada, jeg sitter bare fredelig, pent og pyntelig som mediegrafiker i Luftforsvaret, men tanken om krig sitter i hver eneste photoshop-strek jeg drar. Jeg er en soldat jeg også, en soldat som designer. Jeg har akkurat designet fremtiden min, og en vakker dag skal soldaten og hjertet i meg reise til Afghanistan for å bidra. Det er noe jeg MÅ gjøre, hjertet mitt galopperer hver gang jeg hører om landet, etter møtet med dem i sommer. Hvis du vurderer et år i grønt, se deg selv i speilet først og spør h*n som ser tilbake om h*n hadde taklet å bli sendt ned dit, ned til krigen. Villighetserklæringen du skriver under på på rekrutten, binder deg til Forsvaret helt til du er i 40-årene. Sjelen din er solgt. Blir det krig, er det du som må ut – satt på spissen. Blir du befal, kan du få ordre om å reise til utlandet og gjøre en innsats for befolkningen der. Ordre må følges.
Er du klar for å sette ditt eget liv i fare for å gjøre andres bedre? Hvis det er nei du kommer frem til, så er kanskje ikke militæret noe for deg. Et år i grønt skal ikke bare handle om utdanning, gjørme, trening, opplevelser og “et alternativ til friår”. Kult å se hardcore ut i uniform sikkert, men det er så utrolig mye mer enn det.

Se for deg at du står midt i det urolige Afghanistan. Opprørerne har endelig trukket seg litt tilbake, stemningen i leiren din er sliten, nærmest utslitt. Du ser utover landet, med våpen i hendene og hviler øynene på en personbil som kommer kjørende mot deg mens støvet danser tango med bildekkene. Du står og våker over området for å sikre søvnen til dine medsoldater, som sover ut etter harde kamper. De har akkurat sendt beskjeder hjem om at de er i live, for å berolige en familie som er fra seg etter oppslagene på VG. Sykt fort den bilen skulle kjøre a…. Knokene dine blir hvite etterhvert som de tar et fastere grep om våpenet. Du hører grusen knase under vekten av det afghanske kjøretøyet. Det sitter èn afghaner bak rattet, du aner ikke om det er venn eller fiende. Bilen er hvit, var ikke fredsduene også det? Varmen steker på ørkenuniformen din, hjertet dundrer. Han er nærme nok nå, og han smiler. Er det fordi han er vennlig eller fordi han vet at han snart tatt ut et mål? Du holder pusten. Som i saktefilm, ser du at han i bilen bøyer seg ned mot girspaken. Han er nærme nok til at du blir sprengt i filler dersom han er i besittelse av en bombe, og medsoldatene dine våknet aldri igjen. VG oppslag igjen, denne gangen uten livstegn. Du stivner. Du sikter våpenet mot han med en klam finger på avtrekker. Du aner ikke om han bøyer seg ned fordi han mistet mobiltelefonen med datteren i andre enden, eller om han bøyer seg ned for å sprenge seg selv, deg og alt rundt seg i lufta. Hvis du skyter før han rekker å komme seg opp igjen, vet du ikke om du tar liv av en trebarnsfar på vei hjem fra jobb eller en selvmordsbomber ute på sitt siste oppdrag. Han er på vei opp igjen, tenk fort, skyter du han ikke kan det hende han sprenger seg, deg og dine. Dro ned i uniform, kommer hjem igjen i kister. Hvis du skyter han kan det hende 6 store, mørke øyne står forgjeves ved døra og venter på far som aldri kommer hjem fra jobb. Aldri. Du må ta en avgjørelse, pull the trigger eller ta sjansen på at han kommer i fred. Liv eller død. Du må avgjøre i løpet av sekunder. Bestem deg, da.


foto: s. nilsen

Hadde du kunnet ta den avgjørelsen alene? Hadde du?