Archives for the Month of September, 2010

Dilemma vel

Åååh, i dag gikk ENDELIG Dr Phil vs trening-kabalen min opp!!!

Hver tirsdag og torsdag har vi (basetroppen, aka tangerudtroppen) fyfo* fra 07:30 til 08:30, og fra 08:30 til 09:45 har vi god tid til å dusje og vaske rom klart til inspeksjon. Enhver idiot vet at Dr Phil er på tv fra 08:30…. Så der står jeg og vasker rom og ser på Dr Phil twice a week, jeg som trodde mitt liv med livsstrategen var OVER da jeg joinet militæret. Lykke.

Men så……

(kunstpause)

…..kommer sersjanten og bare… “De som trener en halvtime lenger slipper å vaske.”
KØDDER du???
For helv… Men jeg er vanedyr, og fortsatte liksom å gå til Dr Phil og vaske 2 ganger i uka til tross for at jeg kunne slippe. Helt til sersjanten bare…. “Er det noen som IKKE skal trene lenge i dag?” Jeg snudde meg og løp mot Dr Phil som vanlig, og så hørte jeg befalet “DE SOM IKKE TRENER RYDDER UTEOMRÅDET!!!”

Jeg mistet pusten. Jeg så Dr Phil passere i revy. RYDDE UTE. Åååårh, da er jo hele poenget med å skippe treningen BORTE, jeg ser jo ikke Dr Phil fra uteplassen!!!….

Torsdag igjen…. Jeg visste at hvis jeg droppet å trene idag, kom sersjanten til å sette meg til en annen oppgave som ødela Dr Phil-ritualet mitt. Så da sersjanten spurte “Ja, hva blir det til, Brudevold? Vask og Dr Phil eller trening og slippe å vaske?” mumlet jeg sint at jeg skulle trene, og begynte febrilsk å tenke løsninger mens jeg pumpet vaffeljern. Jeg tenkte på den ene manualen i skapet mitt, og begynte å legge en plan på hvordan jeg kunne trene styrke på rommet OG se på Dr Phil. Men hjertet sank raskt igjen, sersjanten kom aldri til å tro på at jeg faktisk trente på rommet…… Jeg gikk opp i 2 etg for å løpe av meg frustrasjonen (og abstinensene), rakk akkurat å begynne på setningen “JEG GIR OPP LI…..” og da bare…..

OH MY GOD, problem løst!!! Nå kan jeg trene OG se på Dr Phil – PÅ EN OG SAMME TID!!!!!!


Han har forresten begynt å snakke til meg igjen.

Å, jo!! Husker dere Myhrekjøtt som oppførte seg litt creepy?

Ja, han ja….
I dag hadde vi fyfo sammen med vakt- og sikringskurselevene, vi hadde sirkeltrening. Jeg la meg ned for å ta mageøvelsene i 20 sek x 8, og ligger der da, som en stranda sel og svetter og hater livet, og så bare…. “Flysoldat Supermarie??”

……

(kunstpause igjen)

Jeg snudde hodet sakte til venstre, og der LIGGER det en gutt!!!! Og jeg bare “Ehh… Ja. HEHE. Hvem er… du?” Og så VAR det Myhre!!!! Jeg har blitt SETT av et leserbein, og han så meg i DEN tilstanden! Svett, sel, hat. Etterpå gråt jeg en elv fordi den supre fasaden min brast. Et leserbein SÅ at jeg ikke klarte en eneste militær pushups……

Jeg faker super. Så nå legger jeg ned bloggen**.

*fysisk fostring = trening
**tuller, bloggen lever evig.

superkontoret

Husker dere det dritfete kontoret sjefsdama og jeg hadde  i Stjernebygget med “supermarie” skrevet på tavla, pilothjelm og smil?

Vi har fått nye kontorer, jeg har fått MITT EGET!!! Jeg hylte av ekstase når jeg så kontoret MITT og løp og plasserte bartekoppen i vinduet og bartefingeren på tastaturet. Her skal jeg bo resten av LIVET, mamma!!

Jeg har ikke noe stol, da…. Kan noen stole på meg, snart? Ikke gjør det. Trenger egentlig ikke stol, for skrivebordet mitt kan justeres opp OG ned, så jeg kan både stå, ligge og sitte!


!!!!!


Ikke ligge….. FML.

Posthylla i dag bare…. “Jagerpilotene”.

Så da sto jeg der, da…

Og så kom plutselig han jeg hilste på på Andøya i juni på skjermen, JEG KJENNER EN KJENDIS FØR han har blitt kjendis!!

Og så satt jeg meg ned, fordi jeg kunne!! Jeg kan bli lykkelig med det skrivebordet her, det skal få plass ved siden av treet i hjertet mitt.

Så da satt jeg der, da. På kontoret MITT og så på kveldens kommende episode av Jagerpilotene. VIASAT4 kl 21:30. Jeg fikk i oppgave å klekke ut SMS-egg som Forsvaret skal sende ut til fin ungdom i kveld. Så til de av dere som får melding fra Forsvaret i kveld, den meldingen er det faktisk JEG som er mesterhjernen bak! Smil.

Må fortelle dere om den syke morgenen min etterpå… Jeg møtte mitt første leserbein, og det på verst tenkelige tidspunkt:…. Wait for it!

Skal noen av dere på pilotcamp i helgen eller åpen dag på Kjevik på lørdag? JEG SKAL!! Gleder meg :- )

Tigerburet




foto: priv

Åååh, jeg har jo helt glemt å fortelle dere at jeg flytter til Tigerstaden på mandag og skal bo der til november. Det er fordi jeg… Glem det. Hvor bor dere?

Bare smil og krig, gutter. Smil og krig?

Hva mener du om uttalelsene fra norske soldater i Afghanistan i magasinet i går?


foto: s. nilsen (C) Afghanistan

Jeg føler at de som ikke har vært i krig selv, ikke har stemmerett i denne diskusjonen. Inkludert meg selv. Det er ikke vits i å PRØVE å sette seg inn i situasjonen og hodene til de soldatene som er der nede engang, i hvert fall ikke vits i å fortelle dem hvordan de skal reagere, tenke og mene. De reiser ned til Afghanistan som 20-åringer, uten å vite om returbilletten deres er i en kiste. Prøv å forstå, men det går ikke.

“Krig er bedre enn sex” er hoderystende sagt, men jeg innbiller meg at jeg forstår det de egentlig prøver å si. De har sett kameraten sin bli sprengt i filler av fiendenes feigeste våpen – veibomber. Er det så rart de roper på hevn og smiler når de får det?

Å handle ut i fra hevn når du er i krig er ikke… Det er sikkert umulig å ikke la det gå innpå deg, ikke la det bli personlig, når noen DREPER kameraten din, men å handle ut i fra hevn er helt feil. Ønsket om å ta hevn burde gjøres om til handlinger og symboler som går hånd-i-hånd med det Forsvaret og samfunnet ser på som de verdiene soldatene skal ha, både i fred og krig. Ikke faen om jeg skjønner hvordan de skal klare å legge fra seg ønsket om hevn når kameraten de lå og tana med i hvitt syden-sand blir sprengt i filler noen mil med sandkorn bortenfor, men det må de bare – for å kunne opptre med hodet kaldt i en krig.

Og utenpå det hodet som er kaldt, er det et smil og de skryter av drapene sine. Jeg skjønner på en måte hvorfor. De har gjort noe så grusomt at det er helt nødvendig at de finner en måte å “rettferdiggjøre” det siste skuddet på. De trenger det, de skal tross alt leve resten av livet i viten om at de har tatt et liv. Eliminert en pappa, en sønn av noen, brutalt revet han vekk fra familien. Et smil i krig er en måte å takle den beinharde tilværelsen på, uansett hvor absurd det må se ut med en smilende soldat med blod på hendene.

Smil om munnen, hodeskalle på armen. Jeg forstår at de trenger å ha en følelse av samhørighet, men man vinner ikke Afghanistans hjerte og sinn ved å gå dør til dør med hodeskalle på armen og påstå at de kommer i fred. Vi er der blant annet for å motarbeide rekrutteringen til Taliban, og når vi da viser oss med fiendtlige symboler lukter det ikke akkurat blomster og regnbuer.

Åååh, dødsvanskelig å komme med en mening når jeg har så dårlig grunnlag for å si noe om det, men hva mener dere?

Soldatspørsmål

Bor du gratis?
Jess sør! Alle som er inne til førstegangstjeneste bor og spiser gratis :- )

Får du klær som du kan beholde? Eller må du levere de tilbake?
Du leverer mesteparten tilbake, men får beholde noe. Truser, sokker, tskjorter og sånn, sikkert :- )

Er det gøy å være der?
JAA FOR ALLTID!


Ikke like gøy uten Anjalove. Dere bør finne dere en sånn, men bare ligg unna min. Den er her som vernepliktig journalist.

Hvor lenge skal du være i militæret?
2 år først, ferdig utdannet mediegrafiker i 2012 :- ) Deretter går turen til Afghanistan, no joke. Jeg MÅ.

Hvis du ser en fyr som plutselig snur seg etter deg og roper “EY! SUPERMARIE!” så er det meg. Bloggen din var konge veiledning gjennom rekrutten, og kom til vakt- og sikringskurset her på 137 luftving i dag (17/9). Mwahaha.

PS. wæh, flystasjonen er stor. Finnes det noen butikk nærmere enn Kiwi? Google sier det vil ta 57 minutter å gå. :(
PPS. Shit så stor flystasjonen er. (…)

FLS MYHRE
Herregud, hvem ER du??? Jeg har sett TO med samme etternavn på døren ved siden av rommet mitt (!!!) men det er jo INGEN av dere som gir et eneste FORBANNA tegn til at dere vet hvem jeg er!! Jeg er VETTSKREMT og føler meg dødsforfulgt, vet du det????

……

Nei, kiwi er det nærmeste! Evt Joker da, men det er så godt som like langt å gå når du skal på bamsemumspatrulje* :- ) God tur! Hehehe.

Når man er lærling i Forsvaret… Har man noen plass å bo hele året da? Må man hjem i ferier og sånt, hvis det er noen ferier uten jul?
Jada, du får tak over hodet (og resten av kroppen – dersom det er det du vil) hele året. Første året som lærling bor du på soldatkaserne med resten av troppen, andre året blir du ansatt i Forsvaret og får egen leilighet og høyere lønn. Du må ikke hjem hvis du ikke ønsker det, nei :- ) Du får i utgangspunktet ingen ferier i løpet av det første året – da må du bruke av de 20 permdagene du får for å fordele på hele året. Julefri får de fleste uansett heldigvis, god jul.

Hva anbefaler du av hæren, luftforsvaret og sjøforsvaret?
Altså…. Jeg er i Luftforsvaret og elsker det. Hva tror du jeg svarer? Men hæren sjarmerte meg litt med de panzervognene sine, da…


Jeg er i lufta OG leker med hæren på en gang!! Magi, sikkert.

Og hvilken utdanning?
Befalsutdanning er glitter til CV’en! Så den anbefaler jeg. Ellers kan du jo søke lærlingplass her, hvis du har noe spesielt i utdanningskikkerten din. Jeg feks er mediabarn, og sitter nå som mediegrafikerlærling i Luftforsvaret. Les mer om utdanningsmulighetene her, du. Må bøye meg litt i støvet for lærlingordningen i Forsvaret, det er litt mer action i her enn i andre lærlingbedrifter. Ut i skogen, opp i trærne, vift med tærne.

Hva gjør man i de ulike stedene?
MIL.NO

Heia! Du, jeg er veldig interessert i å skulle gå inn i militæret den dag jeg er ferdig med vgs. Går nå i 2 klasse. Har tenkt en del på diverse studier i militæret, men føler ikke helt at jeg vet hva jeg går til. Hva gjør man i løpet av førstegangstjenesten og når er eventuell utdanning i forhold til dette? Tnx:)
Hey you. Hva du gjør i førstegangstjenesten kommer helt an på hvilken stilling du søker deg til, i hvilken gren. Det er så mye forskjellig at HJELP. Hvis du skal ha en utdanning som kan slenges på CV’en, må du søke lederutdanning, lærlingplass eller noe annet lurt. Gå på linken til utdanningsmulighetene noen linjer over her og lek :- ) Ordinær førstegangstjeneste gir ingen spesifik utdanning som settes på papir, du får “”"bare”"” soldatferdigheter, erfaringer, kunnskap og venner for livet. :- )

Hvis noen av dere leserbein har lyst til å prøve ut mili-livet før dere evt drar inn, kan dere prøve dere i Heimvernsungdommen. HVU er frivillig tjeneste for ungdom mellom 16 og 21 som vil ha en smakebit av kongens klær. Det ligger også litt informasjon på heimevernet sine nettsider. Se film om tjenesten i HVU HER. Bare hyggelig, HV….

Lover å svare på spørsmålet om hva jeg syns om uttalelsene til Afghanistansoldatene senere!

*bamsemumpatrulje = tur i butikken for å kjøpe godteri

Afghanistan beauty


foto: s.nilsen (C) Meymaneh, Afghanistan.

Det er et land og en befolkning det er verdt å kjempe for, iallfall. Hjerte.

#1 heartbreak

Kjøttkverna er et konsept hvor dere kan skrive ut all frustrasjon, sinne og sorg over lovelife og hjerteknusere. Det er sykt deilig å sette ord på ting og få ting ut av systemet, bare… Gjør det, gjør det, gjennomfør det :- ) Vær gjerne anonym, hvis det er bedre. Husk at du ikke er alene, og hvis ting er VIRKELIG ille kan jeg sikkert være kjæresten din jeg. Hjerte.

Den første kjærligheten suger så jævlig når den ender, at det finnes ikke ord på hvilke følelser som skjærer, sprenger, brenner, stikker, eksploderer og kveler deg. Det er bare en ufattelig vond følelse, vet ikke hvor man skal gjøre av seg. Vil bare skrike, hyle og få alt ut, men istedet blir man helt stille. Stenger seg selv helt inne, når man aller mest trenger å snakke med noen. Hvorfor i helvette gjorde han det slutt liksom? Man skjønner ingen verdens ting og vil bare være aleine. Også etter kanskje noen uker kommer det virkelige savnet, da det virkelig går opp for deg; han er ikke der mer. Man savner han jo fra første stund, et automatisk savn når du har fått vite at du ikke kan ha han mer, du hadde jo ikke savnet han om du ikke hadde visst det. Men etter uker kommer det ordentlig, det når du virkelig, virkelig savner armene hans rundt deg, kyssene hans og de søte ordene. Det skjærer ikke like mye som det første sjokket, men man føler seg så ufattelig tom. Som om ingen noen gang kan fylle det tomrommet etter han! Men kanskje det er sant at den første kjærligheten alltid vil være der, sommerfuglene vil alltid komme når man tenker på den personen. Kanskje det er bare sånn det er.


foto: priv

Men man må bare fortsette likevel, ut i den harde hverdagen, glemme savnet, men ikke glemme minnene. Ikke hate han for det han gjorde, for det var sikkert for det beste. Men jeg vet at min første kjærlighet vil alltid vare, og savnet er enormt. Enda så mange måneder det er siden. Men nå er tiden kommet for å gi slipp, gi slipp på følelsene. For livet mitt kan ikke stå på pause bare fordi du leiker med følelsene mine og tror du kan få alt du vil av meg. Du kan ikke gjøre hva du vil med meg eller mot meg, og du kan ikke få hva du vil av meg lenger. Men det skjærer så jævli at vi begge vet du lyver for deg selv, og alle andre. Den eneste gangen sannheten kommer frem, er når vi er aleine. Bare du og jeg. Når du om nettene holder rundt meg og sier jeg er din, holder rundt meg når vi ser på film, eller ser på meg som jeg var den eneste jenta i hele verden. Også kommer de knusende ordene NOK en gang, selvom jeg visste de ville komme. Avbryter drømmen og tilbake til virkeligheten. “Du vet det her ikke betyr noe, ikkesant?”. Det er klart jeg vet du sier det, men kroppsspråket ditt sier noe annet. Nå er det nok, nå er det ditt tap og ikke mitt. Jeg er ingen hvilken som helst jente, jeg er jo MEG og jeg kan være aller best for noen, og ikke nest best eller enda dårligere for deg. Du er en fantastisk gutt, men ikke min gutt. Jeg er lykkelig for den tiden vi hadde sammen, og lykkelig for at vi fortsatt er bestevenner. Men det er der det må ende, kun bestevenner. En del av meg kommer alltid til å være din, men nå får du ikke leike med hjertet mitt lenger, vennen, for jeg fortjener mye bedre enn det.

- Anonym

15 min of fame


Åååh!! Sjefen med gulrota, tissen i bånd, militæret, treet, flyene, barten… Hun har fått med ALT!

Hanne har den mest geniale bloggen jeg veit om, og da jeg svømte gjennom bloglovin i dag så jeg plutselig…. MEG SELV!!!
Jeg satt i gang tidenes HYL av glede. Bloggen hennes….. HerreGUD, dere MÅ inn og se. Ikke drukne henne i “TEGN MEG OGSÅÅÅ” bare, da blir det vådeskudd.

Mens jeg er inne på anbefalinger. Jeg elsker norske-hemmeligheter, kanskje jeg må skrive en der en dag. Og en av mine bestevenner (verdens største taper, savner deg ikke) har flyttet til Florida for å jobbe med Disneyfigurene, les om det her. Nå kan jeg ikke anbefale fler, da går fokuset vekk fra meg…. Apropo meg, supermeteret er på +100 igjen fordi jeg overlevde helt til jeg ble…. Nei, det kan jeg ikke si enda forresten. Min munn er lukket som ti høns!!! (Tangerudbakken <3)

Tusen hjertelig for alle kommentarene på forrige innlegg, dere :- ) Åh, bare… Takk!!

Fortell meg noe hemmelig, da.

skyter du en pappa?

før trodde jeg at alle i millitæret liksom bare dro til andre land for å krige osv, men etter å lest bloggen din, så skjønner jeg ikke helt hva millitæret er? er det et sted å dra for å lære seg å krige, eller et sted å dra for å være mediegrafiker?

Haha! Ååh, det er det nydeligste spørsmålet jeg har fått :-)

Jeg skjønner forvirringen din. Forsvaret er FULLT (!!) av muligheter og grønnkledde som griper dem, og spekteret er så bredt at krig er som en lodott i støvsugerposen. Og vi har støvsugd ganske lenge etter 2. verdenskrig, mye støv å velge i.

Støvet består av mediegrafikere, kokker, journalister, sjåfører, idrettsassistenter, velferdsassistenter, vakter, piloter, hundeførere, markedsførere, lista er for alltid…. Det er et HAV av forskjellige ting å gjøre, ting å bli, stillinger å fylle i militæret. Alle disse stillingene fylles av soldater. Som soldat har du ansvar for å forsvare landet vårt og alt vi har i det, og et ansvar for å bekjempe urett i andre land, for å få brikkene på plass i puslespillet om fred i verden. (as if….) Og der kommer krigsstøvet inn.

Når du velger å dra inn i Forsvaret, bør du ha gjort deg opp noen tanker om krig først, uansett hva den grønne hensikten din er. Jada, jeg sitter bare fredelig, pent og pyntelig som mediegrafiker i Luftforsvaret, men tanken om krig sitter i hver eneste photoshop-strek jeg drar. Jeg er en soldat jeg også, en soldat som designer. Jeg har akkurat designet fremtiden min, og en vakker dag skal soldaten og hjertet i meg reise til Afghanistan for å bidra. Det er noe jeg MÅ gjøre, hjertet mitt galopperer hver gang jeg hører om landet, etter møtet med dem i sommer. Hvis du vurderer et år i grønt, se deg selv i speilet først og spør h*n som ser tilbake om h*n hadde taklet å bli sendt ned dit, ned til krigen. Villighetserklæringen du skriver under på på rekrutten, binder deg til Forsvaret helt til du er i 40-årene. Sjelen din er solgt. Blir det krig, er det du som må ut – satt på spissen. Blir du befal, kan du få ordre om å reise til utlandet og gjøre en innsats for befolkningen der. Ordre må følges.
Er du klar for å sette ditt eget liv i fare for å gjøre andres bedre? Hvis det er nei du kommer frem til, så er kanskje ikke militæret noe for deg. Et år i grønt skal ikke bare handle om utdanning, gjørme, trening, opplevelser og “et alternativ til friår”. Kult å se hardcore ut i uniform sikkert, men det er så utrolig mye mer enn det.

Se for deg at du står midt i det urolige Afghanistan. Opprørerne har endelig trukket seg litt tilbake, stemningen i leiren din er sliten, nærmest utslitt. Du ser utover landet, med våpen i hendene og hviler øynene på en personbil som kommer kjørende mot deg mens støvet danser tango med bildekkene. Du står og våker over området for å sikre søvnen til dine medsoldater, som sover ut etter harde kamper. De har akkurat sendt beskjeder hjem om at de er i live, for å berolige en familie som er fra seg etter oppslagene på VG. Sykt fort den bilen skulle kjøre a…. Knokene dine blir hvite etterhvert som de tar et fastere grep om våpenet. Du hører grusen knase under vekten av det afghanske kjøretøyet. Det sitter èn afghaner bak rattet, du aner ikke om det er venn eller fiende. Bilen er hvit, var ikke fredsduene også det? Varmen steker på ørkenuniformen din, hjertet dundrer. Han er nærme nok nå, og han smiler. Er det fordi han er vennlig eller fordi han vet at han snart tatt ut et mål? Du holder pusten. Som i saktefilm, ser du at han i bilen bøyer seg ned mot girspaken. Han er nærme nok til at du blir sprengt i filler dersom han er i besittelse av en bombe, og medsoldatene dine våknet aldri igjen. VG oppslag igjen, denne gangen uten livstegn. Du stivner. Du sikter våpenet mot han med en klam finger på avtrekker. Du aner ikke om han bøyer seg ned fordi han mistet mobiltelefonen med datteren i andre enden, eller om han bøyer seg ned for å sprenge seg selv, deg og alt rundt seg i lufta. Hvis du skyter før han rekker å komme seg opp igjen, vet du ikke om du tar liv av en trebarnsfar på vei hjem fra jobb eller en selvmordsbomber ute på sitt siste oppdrag. Han er på vei opp igjen, tenk fort, skyter du han ikke kan det hende han sprenger seg, deg og dine. Dro ned i uniform, kommer hjem igjen i kister. Hvis du skyter han kan det hende 6 store, mørke øyne står forgjeves ved døra og venter på far som aldri kommer hjem fra jobb. Aldri. Du må ta en avgjørelse, pull the trigger eller ta sjansen på at han kommer i fred. Liv eller død. Du må avgjøre i løpet av sekunder. Bestem deg, da.


foto: s. nilsen

Hadde du kunnet ta den avgjørelsen alene? Hadde du?

en sivil pust i bakken

Jeg går ut, jeg. Uten å være super, uten kamuflasje. I kveld skal jeg bare være…. Marie :- )

Hvem er dere?