Herregud da. 8 km på mandag, 5 km på onsdag og i dag løp jeg faen meg 3 km til. Jeg fulgte sjefens ordre slavisk tydeligvis. Dere gir meg liksom ikke noe valg, dere heller. Akkurat i det øyeblikket jeg fortalte dere om ordren fra sjefen, gikk det opp for meg at jeg gjorde noe skikkelig hjernedødt.

1. Nå vet dere jo om ordren, og forventer at jeg følger den. Det er dere og sjefen, liksom… Rotter dere sammen. Må bruke hele soldatlønna mi på rottegift. Forventningspress is the new black.
2. Hvis jeg tar en ordrenekt og dropper å løpe, føler jeg at jeg SKUFFER dere, og det klarer jeg ikke….. Orker ikke å skape skuffelser når dere stoler på meg. Skap, skuff, stol. Det her blir en hel MØBELBUTIKK!! :- ) Jeg setter litt for stor pris på dere til å kunne juge iallfall. Det var poenget jeg skulle frem til før jeg begynte å gnåle om møbelringen….
3. Hvis jeg skryter på meg at jeg løper uten å egentlig ha løpt, juger jeg for både dere, sjefen og meg selv. Ærlig talt, jeg får ikke til å juge lenger. Det hører til den tiden jeg hadde blått hår og naglesmykke. Nå har jeg bare… Blondt hår og bartesmykke og er litt for ærlig.

Ærlig talt. Jeg har trengt meg selv opp i et løpehjørne.

Aporopo løpetid! Sjefsdama ga meg poeng på supermeteret fordi jeg løp 8 km på mandag :- ) Score!
Nå løper (hehe igjen) jeg rundt i kjole, sminke og kaninører. Aha! Wait for it……