Kjære tøffe, vakre Marie
En blogg gir sjelden et helhetlig bilde av bloggeren. Jeg tror neppe at din blogg er et unntak, og vil ikke spekulere i privatlivet ditt. Jeg brukte litt tid på å bestemme meg for om jeg burde sende dette til deg eller ikke, men håper jeg gjorde det rette valget:)
Bloggen din er, som jeg tidligere har kommentert, i en kategori helt for seg selv. Jeg ser faktisk ikke på deg som en blogger engang. Blogging har blitt så stort, og etter hvert kjedelig, og jeg føler ikke du passer inn med resten av blogg-Norge i det hele tatt!
Det er utrolig hvordan du klarer å holde privatlivet ditt for deg selv, samtidig som det du skriver er så personlig! Noen ganger leser jeg innleggene dine opptil flere ganger av ren beundring! Du får meg til å virkelig ta tak i ordene, og memorere dem.
Gjennom bloggen virker du som en jente som virkelig vet å leve, og gjøre det som er rett for deg selv. Du er en enorm inspirasjon, og du skal vite at jeg beundrer det mennesket du framstår som! Unner deg virkelig alle de spennende opplevelsene og øyeblikkene vi får lese om!
Håper alle følelser snart kommer på plass, og at du kan fortsette å nyte sommeren! I mine øyne ER du verdensmester:)
<3
Inger-Johanne
…. Tusen takk. Herregud, vet ikke hva jeg skal si engang. Jeg forårsaket x antall salte drukningsulykker på kontoret, sikkert. Ordene traff meg skikkelig, jeg ble både rørt, trist og ut-av-en-annen-verden glad på en gang. Trist fordi jeg vet hvor super jeg IKKE er…. Rørt og glad fordi det finnes mennesker som setter seg ned og virkelig SKRIVER for at et annet menneske skal føle seg mye bedre. Et menneske de aldri har møtt og egentlig ikke kjenner engang. Det gikk, ialllfall. Made my day. Inger-Johannekjøtt <3
Tro det eller ei, men alt dere skriver til meg gjør noe med meg. Dere er så bra, dere….
Jeg burde kanskje fortelle støvet om hva som har skjedd snart. Jeg burde sikkert nevnt det for dere også. Jeg orker bare ikke skrive det ned enda. Hvis jeg ser ordene foran meg, blir det liksom så…. Virkelig. Æsj.
