“….vi nådde målet, dere, nå blir det gulrot!!!”
2 timer senere ringer sjefen og spør om jeg har nøkkel, fordi NOEN hadde låst han ute fra kontoret,
og nøkkelen hans lå selvfølgelig der inne :- )
Husker dere at jeg saboterte bilen hans? JAJA dere ser tegninga. Og den tegninga inneholder ikke gulrot lenger, for å si det sånn…..
Til helga skal jeg på prisutdeling, dere. Jeg er nominert til prisen “Årets møkka-assistent“.
Nei. Sjefen er verdensmester i tålmodighet, han har ikke blitt forbanna ENDA.
Heldigvis var jeg bare 10 min unna når han ringte etter nøkkelen, og jeg kom frikeløpende som en streiting med en gang. Jeg kastet meg inn i nøkkelhullet, mumlet “Sorryy…..!!“, klarte ikke svare på noe av det han sa, og sprang ut igjen med halen mellom beina. Kom ikke så langt før det gikk opp for meg hvor HJERNEDØD jeg må ha sett ut der inne, så jeg snek meg inn igjen for å rette opp inntrykket. Kom på at joggeskoene som har fått meg gjennom 3000 m på 14:54 sto på kontoret, og kunne gi meg en god grunn til å gå tilbake.
“Glemte joggeskoa, jeg…..”
“Åja. Skal du trene?”
“…..Nei.”
OMG!!!! Hjernedød x 2. Og så lovte jeg sjefen å slutte å sabotere livet hans, rev med meg joggeskoene mine og forlot åstedet.
I morgen dimmer jeg og bruker resten av livet til det jeg gjør best
Natta…..
