Traumatisk
Vi vasket permvask på rommene som vanlig, hørte på westlife og god stemning, og så PLUTSELIG hører vi en ropert skrike “KOMPANI 2, STILL UUUUUT!!!!!!!!!11″
De skrek videre at vi har fått ordre om å reise så fort som mulig ut til der vi skal på øvelse fordi noe hadde oppstått. Øvelse = helvetesuke.
“VI REISER TIL **** I DAG!!! KLAR TIL STRID OM 10 MINUTTER, PÅ MED HJELM, GRU (stridsvest) OG VÅPEN og STILL UUT!!!”
Befalet tok bunken med permisjonssedler i hendene og REV de dramatisk fra hverandre.
“HER ER TROPP TO SINE PERMSEDLER! (og så rev han de i filler) DET BLIR INGEN PERM, DERE FÅR PENGER TILBAKE ETTER ØVELSEN. IVERKSETT!!!!!!! FORT FORT FORT FORT!!”

Det tok jo helt AV, alle stormet inn, hatet veldig og kastet seg rundt med våpen og hjelmer og stridsvester veggimellom. Jeg rakk AKKURAT å sende “Vi dras til feltuke nå. Mobilen blir ikke med, kommer ikke hjem i dag. Klem” til mamma og mannekjøtt (vi skulle reise hjem sammen på perm i dag) før jeg kastet meg ut i krigen. Nesten bokstavelig talt den gangen her….

HerreGUD, for et stress. Vi kjørte på med 3464567 kg sekk og stridutrustning og så satte vi i marsj mot bussene. HALVEIS i marsjen kommer den sinnsyke roperten igjen. “VI HAR FÅTT KONTRAMELDING, TREKK TILBAKE TIL KOMPANIET!!!”

De LURTE oss!!! Jeg har aldri vært så sjokkert og apatisk på en gang. Her er vi innstilt på helgeperm, magi og eventyr og så kommer selveste KRIGEN midt i trynet… Jeg gikk fra sjokk til “….jaja, here we go” på ca 5 minutter og tok meg selv i å være klar til krig….

..og så ble det perm allikevel. Troppen vår vant sverdet denne uken (vi konkurrerer om et ekte sverd hver uke, kompaniets beste tropp får det) og nå er alt bare maaaagisk. Mannekjøttet er ved min side og flyet går om en halvtime :- )

Måtte bare få skrevet ut KTS-sjokket, vær så god. God lesning. (så utrolig idiotisk å ønske god lesning på SLUTTEN av lesningen…..)