I morgen skal vi på skytebanen, dere! Gleder meg :- ) Jeg gikk faktisk på skyting før. Miniatyrskytterlag. Og så ble jeg verdensmester.
Jeg skal også på intervju til den sjåfør V.I.P-jobben jeg nevnte! Litt nervøs med tanken på hva jobben faktisk går ut på, men det er også den eneste tjenesten jeg har kjent at jeg faktisk brenner for. Så den må faktisk bli min….
Kryss fingrene, da :- )

Hvordan er situpsene? Må dere sitte helt opp?
De skal være perfekte. Beina skal ligge i 90 grader, hendene knyttes bak på hodet (nei, ikke med tau, med fingerne dine) og albuene SKAL touche knærne hver eneste gang. Det er veldig bra magetrening, og veldig tungt for mange! INKLUDERT MEG, så nå slutter dere og skrive “SITUPSA ER JO DRITLETTE DAAAH HE HE“….. Idioter.

Hva skjer om de nærhet-reglene brytes?
Da får man refs :- ) En liten bot, streng irettesettelse eller mild irettesettelse. Dette lærer dere en av de første dagene på rekrutten :- ) Herregud, så ivrig jeg har blitt på å verve dere til Forsvaret!!?

ÅH, i kveld har jeg spradet rundt i Dr Phil-tskjorten! De andre begynner å bli redde :- )

Men det var ikke det jeg skulle snakke om!

Jeg ble intervjuet av Femelle.no her om dagen, nå ligger det ute som ukens intervju! Les intervjuet HER :- ) Skal scanne inn autografen min en dag, så kan dere printe den ut og skryte til vennene deres.

Vær hilset!
I dag har vi hatt HARDHAUSEN, dere. Smak på ordet da. HARDhausen….. Nekter å snakke med dere om hva DET var. Det er ikke noe gøy å røpe alt vi skal gjennom, da vet dere jo hva dere går til! Ikke sant? Tro meg – det er bedre å ikke vite :- ) Smil til verden.

Poenget er at JEG, sofagris og matvrak since 1990, overlevde. Da gjør dere det også. Tuller ikke.

Sola skinner i Stavanger for tiden, og alt er bare kjempebra. Trenger virkelig sol denne uken, opp i alt vi skal gjennom. Vi skal f.eks. løpe KRIGENS KRAV på onsdag. Smak litt på DET navnet også, dere…. Det er visstnok det tyngste med hele rekruttperioden, har vi blitt fortalt, så jeg gruer meg en kakesmule. Jeg som trodde alt det andre vi har vært igjennom her var tungt….

Både Hardhausen og Krigens krav er lagarbeid, heldigvis, og lagarbeid er noe av det mest motiverende som finnes. Alle støtter alle, gir hverandre klapper på skuldrene, ingen løper fra hverandre og alle venter til ALLE er med. Du føler virkelig at du blir lagt merke til og satt pris på, det er helt ubeskrivelig :- ) Selv befalene gir oss den følelsen (stort sett), og det er priceless!

Apropo. Vi gikk i samlet tropp fra lunsjen og hjem i stad. (De maks upersonlige rommene våre på leiren har blitt HJEM, nå… Sykt.) Solen skinte, alle sang i kor og stemningen var fantastisk. Jeg merket at hele ansiktet sprakk opp i et eneste stort glis, og kan egentlig ikke huske sist jeg var så glad, nesten lykkelig. Militæret og samholdet her inne er magisk, ALLE fortjener virkelig å oppleve det her. Seriøst. Kom igjen.

Nå skal jeg gå på leir med Dr Phil tskjorte. Noen som tror jeg får lange blikk? :- )