January 20th, 2010

manipulerende bitch

Hun fant seg bare stygge venner, for å stå alene som den ene pene. Enestående. Safir blandt kongler, hun skinte som en stjerne. *
Hun var cleopatra, en helgen, en vakker dronning. Etter henne fulgte en herskare med tilhengere med store øyne. De stolte blindt, hun var en mester. Blinde uten førerstokk, uten førerhund. Hun forførte dem. Hypnosert av hennes nydelige vesen. Fikk et grep om sinnet deres på en nådeløs måte, hun serverte dem løgner på sølvfat. De slukte det med sølvskje.
Hun fikk rygger til å snu seg som ild i tørt gress. Judas, sviker, Quisling, forræderske. Hun innbilte disiplene sine om at hun var den eneste de kunne stole på, alle andre ville dem vondt. Do not trust them. De lyste ondskap.

Hun knakk dem, bein for bein, og bygde de opp igjen som små soldater. Satt de sammen som små dukker av plast. Lyst, langt hår, tillit og trofasthet.
“Hun sa til henne at hun syns du er sykt stygg.”
“Hun sa til meg at hun hadde sagt at du er hore.”  Hore.
“Hun sa til meg at hun ikke skjønner hvorfor hun gidder å gå sammen med deg.” Taper.
Baksnakking hverdagskost, alle baksnakket alle. Alt sto i manus. Ingen stolte på noen, alle stolte på henne.
Hun plantet tvil i hodene deres, de ble forvirrede ofre for hennes kyniske manipulering. Et spill. Hun regisserte et dukketeater, hun utarbeidet et plott, et manus, og premieren ble en evigvarende suksess. Publikum prøvde å bue, men de ble avvist av disiplene. Hjernevasket, vaskebrett. Tommel ned. Hun knakk den tommelen rett av.
Hun knipset i fingerne, løy en liten løgn, med glitrende øyne og smil om munnen. De trodde henne, de tilba henne, ingen andre var som henne. Hun hadde hele kassen med dukker under seg på den lille scenen og styrte dem i usynlige tråder. Fiskesnor. Skjærte seg inn i fingerne på de som prøvde å ryke den.
Meister, en keiserinne, herskerinne og løvinne.

Sceneteppet faller ikke før du går i kulissene med en fyrstikkeske.