Archives for the Date December 29th, 2009

monster under bed







Neida det går bra, skal passe på deg jeg

På tide å stå opp, liksom.

foto: privat (c) fengsel på kopikatter.

eple rundt fingærn


I dag fikk jeg mobilt bredbånd med Moods of Norway design. Føler meg sykt ekslusiv.


Har et svart eple rundt fingærn i dag. Jeg er så lykkelig etter reunion med lua at jeg nå har den med meg overalt.

HAHA, i dag var jeg sånn lur igjen! Vi skulle til utlandet på salg, og jeg HATER å sitte i baksetet når det er mannekjøtt som er på hjul. Jeg er førstedamen, passasjersetet er selvskreven min plass!! Med en gang jeg så at kamerat av kjøttet satt på MIN plass, nektet jeg å gå inn i bilen. Nektet nektet, steilet og satt meg på bakbeina. Vurderte å dra det så langt at jeg skulle sette meg inn i min egen bil (mamma sin) og understreke at jeg foretrekker å kjøre ALENE i EGEN livsfarlig bil til utlandet, fremfor å sitte bak. Kom aldri så langt, for kamerat flyttet seg og plassen min ble min igjen. :- )

Men det jeg EGENTLIG hadde planlagt flere timer i forveien, som var så lurt, var å spille på samvittigheten for en gangs skyld (hehe), og si “kanke jeg værsåsnill å sitte foran a, jeg er så kvalm…”  og så LATE som jeg var sykt bilsyk!! HAHAH….. Herregud nå hørtes det jo ikke lurt ut i det hele tatt lenger.. Det hørtes einstein-lurt ut i hodet mitt tidligere på dagen.

Samma faen, jeg fikk vilja mi og passasjersetet :- ) HAHA jeg er så kul å være sammen med.

Ble DØDSforvirra når jeg kom inn på twitter i kveld:

?!
Først trodde jeg Dr Phil hadde bursdag (!!) uten at jeg hadde fått det med meg, og så ser jeg at jævla Robin er en jævla copycat og bare KOPIERER alt Phil skriver…? Lol???? Jeg måtte til og med google Philip og sjekke når han fyller 60.. Det er ikke før 1. September 2010. Begynte å LURE!! Ler fortsatt av Robin. Lille hore. Copywhore.

I morgen er det gjensyn med helten, jeg har nemlig fri. Dr Phil, gleder meg til å se deg igjen.

this is stupid

Jeg burde egentlig ikke.
Det gjør ikke noe, jeg gjør som jeg vil. Skriveterapi.
Ingen skal henges ut, bare tankene.
Jeg ække sur. Alle skal få!

Forestill dere:

Du fester med 20 forskjellige venner. Høy musikk, øl og byen. Byen koster penger, ingen tvinger blakke venner på byen. Koselig om du tok turen, men ingen tvang, ingen beordret deg. Kunne ventet utenfor, vi kunne ha danset utenfor. Bare å si ifra, så danser vi utenfor.
Du har festet med 20 forskjellige venner i 10 timer og beina skjelver. Du er skjelven. Du går ut fra dansen for å ta et trekk. Der kommer siste gratis-taxi hjem. Hmm slutter å trekke, setter deg i bilen.
Hjem å sove, hjem å hvile.
Biltur hjem med loverboy og 1 av 20 venner.
19 venner vet ikke hvor du er, du sender ikke melding til 19 venner. De koser seg videre.
18 venner kom for din skyld, forsvant hver sin vei utover kvelden, koser seg nå på egen hånd. Du skal hjem å sove.
1 venn kom for din skyld, koser seg ikke på egen hånd. SUR.

Åja…

Krangler litt, alkoholpåvirket, du unnskylder deg uten å helt vite hvorfor.
God morgen. SUR. Åja. Unnskylder deg dagen derpå. Edru.
“Unnskyld, blablabla”. x 2.
Fortsatt SUR.
Herregud. Krangler litt videre, du unnskylder deg for 3. gang.
“Unnskyld.”
Ingen svar.

Neivel?

1 uke, 2 uker.
1 måned, 2 måned.
Fortsatt sur? Omg..?!
3 måned, 4 måned.


4 måneder med spørsmålstegn.
Ble du dumpet for 4 måneder siden? Er du en så dårlig venninne at hun faktisk dumpet deg for 4 måneder siden?
Nop. Dere hadde deres stunder. Pleide å elske de stundene. Hun har vært en sykt god venn gjennom årene. Den beste av alle, alltid dere to.
“Hun er nok lei av meg”, tenker du.
En av dine bestevenner ble lei av deg for 4 måneder siden. Hun byttet skole, forandret seg kanskje.
Vi har nok vokst fra hverandre.
Savner deg, hvorfor tar du aldri kontakt?
Jeg kunne gjort det jeg, men du var jo så sur.
Lei av meg? Savner deg. Det her var trist.
Nei vent, shitty grunn å la et vennskap ende for.
Dro hjem fra byen etter 10 timer fest + glemte å sifra = SUR = delete vennskap.
OMG.

Orker ikke alt drama uten mening.

5 måneder.
Hei, hva skjedde?
Hva føler du?
Du ble først oppgitt. Trist, faktisk litt såra. Betydde du så lite? Vennebrudd er som mannebrudd. Av og til verre.

Hva føler du nå?
Hun tok kontakt igjen. Etter måneder med savn, frustrasjon, spørsmål og bearbeid. “Jeg har mistet en sykt god venn…” gikk på repeat de første månedene.
5 måneder. Hun tok kontakt igjen. Glad? Faktisk. Dere har kontakt igjen, hun var en av de beste. Hyggelig. Ikke lenger i eliten, men dere kan fortsatt være venner. Kanskje etterhvert.

Idag. Hei skjer?
Jobb der?
Ikke no. Men….

Hun er tilbake, og hun vil ha sladder. Sladder er alt hun ville ha. Denne gangen OGSÅ.
Melding slettet.

Takk, jeg elsket den tiden vi rocket verden.

Venner som bare dukker opp når de får noe ut av det selv. Orker ikke.

“Herregud, venner du bare irriterer deg over er ikke verdt å ta vare på.”
var setningen som
fikk meg til å innse.

Du har klart deg uten meg i et halvt år, hvorfor skulle du plutselig trenge meg NÅ?
Fordi jeg er den eneste som sitter på svaret til “hvem er det som er forlova?” :- )

Om jeg hadde vært død dagen etter, hvor meningsløst hadde krangelen vært da?