Det her har jeg gjort i dag. Jeg som liksom skulle rydde. Jeg åpnet lokket på esken igjen, og klistret minnene på en russeknuteplate. “TUT OG VI DANSER”. Nå er alle minnene klistret på et annet minne, og skal henges opp på veggen. :- ) Jeg tar ikke vare på konsertbilletter, godteripapir, gamle bamser, bilder, sjenkebånd, håndskrevne papirlapper, klesmerker, russekort og bilder av mormor for at de skal ligge i en ESKE, gjør jeg vel? Nå skal tissebildet ned, og minnestunden opp. Snart da. Den ække ferdig.

Fyll meg med hvitvin.

Hva var det siste kreative dere har gojrt? :- D Heisann, litt dyselkistk i kevld..

Heiheei, har en tendens til å lure inn diverse hilsner midt i innleggene mine. Holder nå, Marie.

Jeg prøver virkelig å let go (det høres så tett ut på norsk vettu), men jeg tenker på det hver dag. Det gjorde litt vondt, skal ikke nekte for det. Så meningsløst. Utrolig. Det er fortsatt litt salt, selvom det egentlig er en hemmelighet. Ikke nå lenger, tydeligvis.
Bildet ramlet ned i går og landet med ansiktet ned, kanskje det var et hint fra guden jeg ikke tror på, om at that is fucking it. Forbanna trist, jeg lover deg. Men når man lar en genser rakne bare fordi en bitteliten tråd har gått opp, så er det ikke verdt å reparere. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 og glidelåsen er fortsatt igjen. Jeg legger bort sysakene.

Jeg har kledd skapdørene nakne og lagt alle minner i en boks. Det er så mye jeg savner, som aldri kommer igjen. Jeg savner den hvite drømmen, jeg savner de gode, jeg savner dere, jeg savner deg. Nå skal jeg male dørene igjen, som blanke ark, og gi plass til nye minner. Gi meg en fjernkontroll, la meg sette oss på repeat. At vi tisset på oss og vasket oss i gresset gjorde ingenting. Jeg gjør det gjerne igjen. :- )

Å høre på gamle sanger og se på gamle bilder og få gamle minner gjør meg emo. :- D
Hei venninnene, vi må finne på noe snart! De hvite veggene trenger pynt.

Med fare for at innlegget ble FOR seriøst:

Haaai hest! :- D

.

.

.

Det skulle være min dag, et smil hadde ikke vært feil.

Først følte jeg meg bare familieløs, der jeg rotet rundt på IKEA alene, med en stor, tom, gul pose. Så kom følelsen av selvstendighet i takt med at posen ble fullere, og jeg innbilte meg at jeg hadde en egen leilighet å innrede. Jeg har jo ikke det :- ) Får aldri nok av IKEA! Det eneste som sugde var at “overvekt, overvekt” pep konstant i bakhodet. Vet ikke. Tyrkia forever.

Slavene mine. Jeg bærte bare en rosa glassbolle som om det var en 100 000 $ chiuawuauauaa (I DONT CARE hvordan jeg skriver det), og holdt øye med slavene for å sørge for at IKEA-bebiene kom trygt hjem. Likære. Kanskje jeg skal bruke de som slaver UTENFOR ikea også?

JÆJÆ.

Nå skremte akkurat mamma liv av meg (hei, mamma.) (JA, hun har funnet bloggen min..)) med ordene “det er meldt tordenvær i natt”, så nå skal jeg rive ut alle kontaktene i hele huset, og så kaste på meg gummistøvler og grave meg ned i dyner sånn at jeg ikke ser lynet og kan late som at det ikke er der. NEI, JEG TAR INGEN SORGER PÅ FORSKUDD!!!!1

Tusen hjertlig for fine kommentarer på det forrige innlegget om krig og fred og sånn :- ) Dere som ikke har lest, og har lYst (hehe), kan trykke HER for å lese.

Nå hører jeg at regnet er i gang på takvinduet, så nå MÅ jeg rive ut husets kontakter og kaste meg ned i et hav av dyner.

Skal vi ha bloggmøte på IKEA en gang i uken? Herregud, så fint det hadde vært. :- D