TENK AT JEG HAR GLEMT Å FORTELLE DERE OM AT JEG ER EN HELT!?
I går kveld, etter at svigerforeldrene hadde sovnet og etter at jeg og mannekjøtt hadde lagt oss, kom en mystisk lukt snikende som et flatt ekorn. Jeg tittet febrilsk rundt i rommet, på jakt etter en kilde. Det luktet.. Brent! Jeg spurte ut kjæresten min om mulige kilder (han avviste alle), skrudde av aircondition og satte meg opp i sengen. HELDIGVIS er jeg nervøs av natur, og jeg nektet å ta det med ro før kilden var avslørt. Jeg reiste meg opp, og vandret hvileløst rundt i slottet. Lukten av brann omfavnet hvert eneste skritt.
Da jeg entret første etasje, ble jeg møtt av Lukten med stor L, og et famlende lys under pulten. Jeg gispet, og løp bort. En gul lommelykt lå til lading, og hadde hengt seg opp. Den lyste sterkt, så sterkt at ledningen hadde smeltet, derav; LUKTEN. Jeg røsket kontakten ut, løp opp trappa og hylte: “HVORDAN SLÅR VI DEN AV!??!?!” Nææddaa, jeg er ikke så dramatisk. Men jeg fikk frysninger, fortet meg opp og sørget for at kjæresten tok knekken på den gule. Neeei, ække rasist. Gult er kult.
Svigerforeldrene bar meg på gullstol resten av natten, til lyden av Michael Jackson og smaken av Champagne, og så levde vi lykkelige i alle våre dager.
Dere ser, jeg holder trygg avstand til brann. Man LEKER ikke med flammer.
WHEN A HERO COMES AROUND.
Har du vært skikkelig helt en gang? Fortell.
