September 6th, 2014

LIFE IN SMALL BOXES

photos from Instagram lately, @supermarie

Jeg har jo helt glemt å fortelle dere at bloggkjæresten min og jeg drar på tur i høst, og jeg gleder meg som en unge! Hvor jeg skal ligger under “UPCOMING TRAVELS” i menyen til høyre, og hvis noen av dere har vært noen av stedene før, må dere bare komme med tips! Herregud, det er så deilig å ha en reise å se frem til igjen, det gjør noe med hele livgnisten til en stakkars rotløs sjel.

 

September 5th, 2014

MY STYLE

 

If I was a house, I would wear this
1 LAMP – 2 ARM – 3 DIAMOND POSTER – 4 TOM DIXON – 5 PILLOW – 6 LETTER CUP – 7
CANDLE THING – 8 LETTER A – 9 ALARM

affiliate links

September 1st, 2014

HAPPY HOME


….juli, august, SEPTEMBER! Første måned med R i, og som lita betydde det at mamma skulle finne frem tran igjen, og tvinge det i meg med skje, til høye protesthyl og sjuke grimaser. Det er nesten så jeg savner det lille motbydelige ritualet vi hadde gående der.

Høsten er bare spebarnet enda, men åh så vakker han er allerede, og for en entré! Med sol og deilig bris og jeg våknet så glad og gikk til kontoret uten jakke. Jeg går med nesa i sky og smiler og bare venter på at bladene over meg skal farges gule, orange og røde og så i brun og falle ned på bakken slik at jeg sklir på dem og faller pladask, med roser i kinnene og bankende hjerte og lungene fylt av krystallklar luft. Den første dagen i måneden med R i har jeg brukt der hvor tranen og vi skapte minnene, hjemme i barndomshjemmet hos støvet*, og katten. Hjem til deilig hjemmelaget mammamiddag igjen, og til en pappa som spør hvordan studiene går. I min verden kommer lykken i små glimt, og korte øyeblikk, og akkurat dét der på kjøkkenet var et sånt. Mamma stod ved kjelene og smilte, og solen skinte i høsten utenfor kjøkkenvinduet, og pappa spurte hvordan studiene går. Det øyeblikket skal jeg varme meg på gjennom alle månedene med R i seg. For sist vi tre var samlet, var det rundt en sykeseng.

Hva tenker dere om høsten? Hurra eller not so much?

*mamma og pappa

September! I love the Autumn, and it started out so beautifully, with sun and a clear breeze and I’m just walking around smiling, waiting for the leaves to become red, orange, yellow and brown and then fall down so it gets slippery and I’ll fall head over heels down to the ground with roses in my cheeks and a beating heart. I spent the first day of September home at my parents place, with lovley homemade dinner and a dad that asked how my studies are. In my world the happiness comes in small glimpse, and that was one of them. My mom smiling by the pans, and the sun shining outside the kitchen windows, and my dad asking how my studies are. That’s a moment that’ll keep me warm all Autumn. ‘Cause last time the three of us were together, were in the hospital.

August 31st, 2014

PRECIOUS


source

For første gang siden jeg flyttet hit har jeg hatt en helg i leiligheta hvor jeg ikke har gjort en DRITT. Så fantastisk deilig! Derfor har jeg hatt tid til å se film etter film, og her er noen av favorittene mine.

Filmer dere MÅ love meg å se i høst:

PRECIOUS:
En sterk, sterk film om en gravid tenåringsjente som har hatt en grufull oppvekst, og er preget av det, men hun tørr allikevel å drømme og lever i et håp om å få livet sitt på ny kurs. Åårrh, overse de dårlige evnene jeg har til å gjenfortelle, bare SE den! Du må ha et hjerte av stein om du ikke blir berørt av denne historien.

THE KING’S SPEECH:
En av mine favorittfilmer! Den er så fin. Kort fortalt handler den om en kommende konge som sliter med talevansker, og som arver tronen etter farens død og brorens selvvalgte avgang, akkurat idét England står ovenfor en ny verdenskrig. Nasjonen trenger styrke og mot, og det er kongens oppgave å gi dem det, men talevanskene gjør det vanskelig for ham. Så utrolig fin!

TUSEN GANGER GOD NATT:
Filmen om en krigsreporter som også er en mor, en kone og utfordringene og dilemmaene det bringer med seg, når jobben hennes er å dokumentere all verdens elendighet. Jeg gråter ustanselig i de 118 minuttene filmen går, hver gang.

Movies you have to see this Fall: Precious, The King’s speech and Tusen ganger god natt (it’s in English even though the name is in Norwegian)

August 29th, 2014

CREATIVE MORNING


ph_priv, Moods of Norway Showroom, Festivals & Fjords, Oslove

Hej fredagsbarn! Et lite dryss med bilder fra i går, jeg rakk innom et event med Moods of Norway og Samsung før forelesning i EXFAC. Det var en deilig og fargerik start på dagen, med design og sushi og livsglade mennesker, før EXFAC ganske effektivt dro meg rett ned på jorda igjen. Neida. Jeg liker studentlivet så langt, jeg gjør det! Null tull! Språket og forelesningene er bare litt tyngre enn det jeg er vant med, og jeg må ha tunga rett i munn for å klare å henge med på hvert ord, men så snart jeg knekker koden og kommer inn i den nye, akademiske tankegangen så skal det her gå så fint så! Jeg har iallfall LYSTEN til å lære og til å forstå ting, og med det er vel halve nøtta spist. Eller hva det er de sier.

God fredag!

Pics from yesterday, I was invited to a workshop with Moods of Norway and Samsung before I had my class. So much fun and such a creative start to the day!

 

August 20th, 2014

FINDING STRANGERS

Noe av det beste i livet er å vandre gatelangs for seg selv med et tankespinn i nord, sør, øst og vest.

I dag passerte jeg vakre hus og steder i nabolaget som jeg aldri har oppdaget før, og jeg observerte menneskene rundt meg og tenkte i mitt stille sinn at hvis de bare hadde snakket et språk jeg ikke forstod, hadde bildet vært perfekt.
Og med dét stilnet rastløsheten.
Jeg ga de et annet språk, og plutselig så jeg alt rundt meg i et annet lys, med et annet blikk, gatene fikk farger og tilværelsen min blomstret, jeg så omgivelsene klarere og likegyldigheten til det rundt meg forsvant med det norske språk. Helt til jeg rundet hjørnet, og var tilbake i Oslo.

Det er så rart, at det skal så lite til. For meg er Oslo en helt ny by. En labyrint av strøk og gater hvor jeg aldri har satt føttene mine før, et hav av nye inntrykk, impulser, mennesker og opplevelser, hele spekteret av hva jeg søker etter ute på reisene mine, men allikevel lindres ikke reisefeberen, ikke med én grad. For når menneskene rundt meg snakker her – forstår jeg dem.

Jeg ER så rastløs for tiden, og jeg blar frem og tilbake i kalenderen min hver eneste dag for å finne smutthull hvor det kan passe med en reise mellom jobb, studier og forpliktelser her hjemme. Nå ser det endelig ut til å gå opp en slags kabal, og jeg gleder meg til å la KLM feie meg over ende og ta meg med til et fremmed nabolag hvor jeg ikke forstår et ord.

I’m so wanderlust I could die. I’m studying my calendar everyday to find a free spot where I can fill up with travels and adventures. Can’t wait to get away with my blog’s boyfriend KLM, to a street where I don’t know the language nor the faces.

August 18th, 2014

AFTER THE RAIN


ph_priv

Det var rart å sette føttene mine på universitetsplassen igjen, selv om det ikke er mer enn to dager siden jeg stod der sist, på fredagen. Ingenting var forandret, men alt føltes anderledes. Det er så rart at en sinnstemning kan fargelegge så mye av virkeligheten, og i så sterke farger, og blikket føles mye mer sløret nå enn det var for de to dagene siden, da jeg stod der sist.

For det var der jeg stod da beskjedene kom som sorte perler på en raknende snor.

Kjæreste pappaen min, og mamma sa det var alvorlig, at jeg burde komme hjem, og tankene raste og tok verden min med seg, jeg strevde med å holde demningen på plass så tårene ikke skulle fosse ut i offentligheten, og jeg ville bare hjem med et knips, som på film. Jeg var. så. redd.
Vanligvis er jeg storfornøyd med kollektivtilbudet her i Oslo, men da var det de lengste 3 minuttene i hele mitt liv. Og jeg talte virkelig sekundene, for hvert av dem teller i situasjoner som dét. Det endte med at jeg hoppet av trikken etter bare noen stopp, og løp de siste kilometerne ned til Oslo S, og rakk bussen med et skrik og veien hjem til Fredrikstad har aldri vært lenger.

Flotteste pappaen min, der lå han. Verdens beste, det var så vidt jeg enset pustemaskina, jeg så bare pappa og det var kjærligheten min til han som gjorde blind. Og mamma er en lederstjerne som fortjener en plass høyere enn himmelen, jeg finner ikke ord nok til å beskrive hvor mye hun gjør, og hvor mye hun betyr for meg, for oss, og egentlig for hele verden – de bare vet ikke om det, for de har ikke møtt henne enda, og for dét føler jeg med dem. Hun er et foregangsmenneske, en utrolig inspirasjon og jeg elsker dem så høyt, begge to, er det rart jeg var redd.

Nå går det heldigvis bedre og stabilt, og det skal bli bra igjen, iallfall så bra det går med en sykdom som MS som har kommet så langt. For pappen min er sterkere enn pappaen din.

Takk, takk og tusen takk for tankene dere har sendt via kommentarfeltet! Det varmer, og det trøster og dere er så himla gode!

Ps. Jeg vet flere av dere har MS i familien, vil bare forsikre meg om at dere vet at den kommer i så mange varianter! Pappa sin er progressiv, og han har vært syk lenge lenge, så lenge at sykdommen hadde kommet for langt når medisinene endelig begynte å komme på markedet. Nå finnes det så mye som kan bremse det meste, men for pappas del er det vanskelig å snu. Og det var ikke MS’en som la han inn på intensiven, det var lungene som var slitne.

___________
A little bit more about a weekend to forget. Google translate it.

August 17th, 2014

ROUGH ONE


ph_priv, my dad and his mountains <3

Denne helgen har vært den lengste i mitt liv og kjærligheten tok den vanskeligste formen av dem alle – frykt.

I wouldn’t re-live this weekend for a million. Get well, dad, I love you! 

August 15th, 2014

RESCUE


ph_priv and by Anine

God morgen! Starter fredagen med litt bilder fra i går – var på tur med Redningsselskapet og Helly Hansen, SÅ gøy! Og for en innsats de gjør, 800 frivillige mennesker som ikke får en eneste krone for å ta vare på oss når vi drar på sjøen. Jeg fikk æren av å bli reddet opp av vannet også, glemte et øyeblikk hvor redd jeg egentlig er for å være i vann hvis jeg ikke får ha full kontroll selv, men det gikk så fint så, og hva kunne vel egentlig gå galt når båten jeg “falt” ut av var Redningsskøyta sjæl, tenkte jeg. Tusen takk for opplevelsen!

Det er litt deilig at det er fredag, denne uken har vært smått galskap og nå gleder jeg meg mest til å komme inn i nye rutiner. Jeg har iallfall knekt den ene koden og meldt meg opp til alle fag, og timeplanen begynner å falle på plass og jeg puster litt roligere og det ser ut som jeg klarer å balansere både skole og jobb, iallfall det første semesteret. Og reise. Må alltid reise.

Hva skal dere i helgen?

Good morning! Some pics from yesterday, went out with Helly Hansen and the rescue. So much fun. I was the one to “fall out” from the boat as well, I forgot how scared I am of water when I’m in no control – but it was really nothing to worry about, as the boat I fell out from was a rescue boat haha. Thank you for the experience!

And TGIF, this week has been hectic and most of all I’m looking forward to fall into routines again. My schedule at school is starting to get ready and it seems like I can balance both studies and work – at least the first semester. And travels. Must always travel.

Got any plans for the weekend?

August 12th, 2014

STUDENT


ph:priv, Malta 2013

Det er litt deilig at Øya er over, tenkte jeg, så jeg slipper å drikke øl hver dag! :)

- WELL HELLO! brølte fadderuka.

- Å, der var du.

Og så var vi i gang igjen. Hadde glemt hele greia, jeg.

I går var første dagen på universitetet, og jeg hadde den samme følelsen nå som da jeg skulle sette mine bein på barneskolen, ungdomsskolen, videregående og rekruttskolen for første gang. Spenning, og nerver, og forventninger og spørsmålstegn. Heldigvis er du aldri alene om å ha det sånn, og jeg syns vi var søte der vi gikk, jeg, på lang lang rekke og så livredde ut mens vi klamret oss til den obligatoriske smalltalken om du har studert før, hvor du er fra og hvor i Oslo du bor. Det var et veldig fint opplegg, vi smakte på årets forelesninger som virket PERFEKT for meg og ambisjonene og drømmene mine, iallfall så langt – med det lille vi fikk, og fadderne våre er en superherlig gjeng som gjør det hele veldig greit, og etter en MEGET (!!) høytidelig velkomstseremoni med professorer og rektor og ordfører Fabian Stang var det semesterstartfest på Chateu Neuf med øl, øl og fine samtaler og like tanker om årene som står foran oss.

Jeg liker studentlivet så langt, jeg! Hvordan gikk det med dere? Håper dere finner dere til rette med høstens nye eventyr, hva enn dere begir dere ut på! Om det er studier, reiser, jobb eller friår, dere er en himmel full av stjerner uansett. Love you!

I thought I finally was done drinking beer in the middle of the week after the Øya festival last week. I was wrong haha. Had my first day at the university yesterday, and so far – I like it! The subjects seem very relevant to me and my ambitions and dreams and the people around me seemed great, I’m sure I’ll find new friends in them. After a whole day with information and stuff we ended the night drinking beer. Perfect way to get to know each other haha. How did you start your fall, stars?