May 8th, 2013

ALL OF THE LIGHTS


ph:priv, mountains in Alanya, Turkey, from here 

Jeg tror ikke dere trenger å være VG’s utpekte ‘Marieekspert’ (virkelig, de har en ekspert for ALT…) for å legge merke til at jeg er demotivert og uinspirert, nesten litt desorientert for tiden, i bloggsammenheng. Det er ikke bare sorgen over å (midlertidig) ha slått opp med verden og alle de utrolige historiene som finnes der ute, det er tankene om hva som skjer fremover også. Jeg vet ikke! Jeg er fremdeles en ambassadør for karmaen, at alt liksom skjer for en grunn, men de siste ukene har det vært så mye som ikke skjer, som skulle ha skjedd, at jeg lurer på hvilken gigantisk premie som må ligge i enden av tunnelen denne gangen. Noe må det være, iallfall, som gjør at alle de små planene mine underveis ikke var ment til å skje allikevel.

Jeg tenkte det var fint å samle noen trøstepremier så lenge, bare for å minne meg selv på at selvom ting ikke ble som de sa de skulle, så har jeg fremdeles noe å glede meg til, og hele livet foran meg:

♡ Uke 23, for da faller første dom om fremtiden min. Gledegru!
♡ Italia med mamma til høsten
♡ Festivaler til sommeren
♡ Bursdagen min, jeg fortsetter ordspilltemafestene mine! Barty (bartefest) i 2011, leoparty i 2012 og 23 år og verdensfester i juni. Ah gode venner, verden og vin!
♡ Øvelse med innsatsstyrken til høsten, min første rolle som presseoffiser!
♡ Bokprosjektet

Hva gleder dere dere til?

I don’t think you need to be an expert in Marie to notice that I’m uninspired and demotivated these days. It isn’t just the tears over my breakup with the world, it’s the future aswell. I have no idea. I’m still an ambassador for karma, I think that everything happens for a reason, but for the last couple of weeks SO many things that should have happened, didn’t. For me that means that some BIG prize should wait for me in the end of the tunnel, but I dunno. Things are just not going my way. So, then I thouht it would be nice to focus on what I have in front of me, things I look forward to! So here we go:

- the 23rd week of the year, ’cause that’s when my future will be formed
- Italy with my mom this fall
- this summers festivals 
- my bday with a travel themeparty
- my first military exercise as a media sergant!
- the book project

Postet i på hjertet, PERSONLIG | 18 kommentarer »

May 7th, 2013

PEPTALK BABY

Lykke for ungdom som meg er 

△ Å oppnå “flink pike”-modus. Å vite at du har ryddet, trent, gjort de små pliktene du har satt opp for deg selv i hverdagen din, og bare kan synke ned i sofaen med pysjpukse, høy hestehale, tente stearinlys og en kopp med te. Jeg går nesten overende av den reloadfølelsen!

△ Å legge seg ned i rent sengetøy…. Jeg tror at jeg har dødd og kommet til himmelen hver eneste gang.

△ Å legge seg ned på ryggen i gresset den aller første sommerdagen, når solen endelig skinner og varmen har lagt seg som et teppe over oss igjen. Da er livet fint.

△ Å tre på seg sersjantvinklene, og vite at du hadde det som skulle til.

△ Å sette punktum på siste eksamensoppgave, og vite at du gjorde det du kunne på veien mot å bli noe.

△ Å sette seg i bilen etter å ha vært hos tannlegen, med reparerte skader og et helt nytt hvitt utgangspunkt. Herfra gjelder det å smile bredt og ta vare på det hver eneste dag! Smilet ditt har fått en ny sjanse – ta den.

△ Å servere en deilig middag til noen du er glad i, og oppleve at det faktisk smaker.

Dere må huske å fokusere på alle disse trekantene, og IKKE de varseltrekantene som blinker for alt dere må slite dere gjennom for å oppnå de. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Slutt å grue dere til ting som skal skje, bytt fokus og gled dere heller til det kjipe er overstått! Fokuser på nirvanaen dere sikter på, ikke ilden og vannet dere må løpe gjennom for å komme dit. Innstillinger som dét gjør livet så mye lysere. Positiiiiiiv!

Hva er deres nirvana?

Postet i inspirasjon | 17 kommentarer »

May 5th, 2013

FIVE MINUTES OF SYRIA

The stories Media never tells.

Postet i REISE | 12 kommentarer »

May 5th, 2013

TRAVEL DEPRESSION


ph_priv, Hongkong, China

Det er vanskelig å holde på hverdagene etter å ha sett hva som finnes der ute. Drømmene mine er så store at alt annet drukner litt, jeg svever gjennom ukene i en slags transe. Jeg finner ikke verdien i å fortelle dere om hva jeg driver med lenger, for dagene føles tomme og intetsigende. Jeg er satt på vent, som om livet har stoppet opp og ikke ruller videre før jeg er ute igjen.

Jeg analyserer kalenderen min nesten daglig for å se hvor jeg kan få lurt inn en reise, og jeg tar på meg gjerne to og tre jobber for å få penger nok til luft under vingene igjen. Jeg er redd jeg har satt ned pennen på et ark som starten på en ond sirkel, og det kjennes ut som den vil tegnes rundt og rundt til evig tid mens fingertuppene mine blir hvite. Så hardt holder jeg. Jo mer jeg ser av verden, jo mer vil jeg se. Hadde det bare blitt med tankene, men det er mer – det ulmer bak ribbeina og knytter seg i magen. Symptomer på en wanderlust* jeg ikke ante at jeg hadde i meg.

Si meg, får man noen gang føttene ned på jorda igjen, etter en reise som dét?

*Wanderlust (utferdstrang) er en sterk trang eller impuls til å reise og utforske verden

It’s hard to keep up with my daily life after seeing what’s out there. My dreams are so big that everything else just fade, I’m going through my days in autopilot. I don’t see the value of telling you what I’m up to anymore, ’cause my days feel empty and meaningless. I’m on hold – it’s like my life has stopped and won’t keep rolling before I’m out there again.

I’m analyzing my calendar almost everyday to see where I can plan my next travel, and I’m happy to take two-three jobs at a time to get enough money to spread my wings again. I’m afraid I’ve sat down my pen on a paper like a start of an evil circle, and it feels like it’ll be drawn round and round for ever. The more I see of the world, the more I wanna see. If it only was just my thoughts, but it’s not – it even smoldering behind my ribs and my stomach hurts. I’m havin physical symptoms of a wanderlust I didn’t knew I had in me.

*Wanderlust is a strong desire for or impulse to wander or travel and explore the world.

Postet i på hjertet, REISE | 16 kommentarer »

May 2nd, 2013

TRAVEL THURSDAY

Sometimes I just sit down and get totally lost in my wanderlust, watching videos from hidden places in the world, let all of my thoughts go back to when I was out there – exploring, learning, living. Come dream with me – and make sure to live ‘em one day, ok?

ps. I love this video. And that guy is totally hot.

Postet i REISE, videoblogg | 11 kommentarer »

May 1st, 2013

PACK LIKE A BACKPACKER


ph_priv, train station in Pushkar on my way to Udaipur, India

Du står på terskelen til resten av verden. Du skal være borte i månedsvis, men alt du trenger underveis må få plass i en enkel ryggsekk på max 23 kg. HVORDAN I ALL VERDEN?

Maries svar på dét fikk 80 L Bergans å boltre seg på. Invistér i en god sekk – men husk å ta vare på kvitteringa. Selvom jeg aldri bar over 23 kg på ryggen min, og selvom jeg “bare” var borte i syv måneder var ryggsekken min til over 1000 NOK ødelagt før jeg kom hjem igjen. Den skal gjennom mange kast – inn i busser, opp på hyller i utallige tog, bagasjebånd på bagasjebånd verden over, pluss at det selvfølgelig tærer på når du bærer den rundt med hele livet ditt i.

I tillegg hadde jeg en størst mulig håndbagasje med. Mammas sorte skinnveske. Der hadde jeg alt av viktige papirer i, bøker, sølveple, kamera. Det lønner seg også å ha med en daypack/liten ryggsekk, som du kan ha med når du feks skal bestige et fjell, gå på safari i villeste Afrika, steder hvor jentevesker ikke tar seg ut.

Men hva TAR man med seg? Less is more har aldri gitt mer mening enn ved backpacking. Det er frustrerende å bære rundt på tung sekk, og tro meg – du får ikke bruk for halvparten av det du tror du “trenger”. Bare se på meg – jeg spredte klærne mine rundt hele jordkloden, én bærepose i Afrika, én i India, én i Surinam, én i Brasil – det er helt latterlig å tenke tilbake på hvor mange plagg jeg hadde med i utgangspunktet! Jeg ble fortalt å pakke alt jeg trodde jeg trengte, deretter ta opp igjen 2/3 – da sitter du igjen med det du trenger. Jeg tror det er sant. Sørg for å ha plass til litt shopping, og husk at ALT kan kjøpes overalt i verden – til en mye billigere penge enn her hjemme!

Min pakkeliste:

♡ Pass, reisedokumenter og alle nødvendige visum
♡ Kopier av alle reisedokumenter, pass og visum
♡ Elektroniske versjoner av alle reisedokumenter, pass og visum (jeg hadde det i en minnepenn som et smykke rundt halsen)
♡ Reiseapotek (satt sammen i samråd med legen min – viktig viktig, de vet hva du trenger i forhold til hvor du skal!)
♡ Joggesko/gode sko
♡ Reisedagbok med viktige telefonnummere i (til feks ambassader i landene du skal til), adresser til postkortene du skal sende, navn og nr på couchsurfinghoster)
♡ Liten sekk/daypack
♡ Sandaler/slipperser
♡ Lommelykt
♡ Pocketbøker x 5
♡ Hengelås
♡ Sølveple (MacBook Air 13″) + lader (det er utrolig vanlig å reise med laptop og/eller ipad – hostellene krydde!)
♡ Kamera + minnekort + lader
♡ Undertøy for én måned (tanken var at innen én mnd burde jeg ha klart å finne et sted å vaske klærne mine på)
♡ 6 par sokker
♡ Sovepose/lakenpose (min var bare en tynn silkepose – de fleste hosteller/couchsurfinghoster har tepper og dyner)
♡ USB/minnepenn
♡ Håndkle (praktiske og sammenleggbare microfiberhåndkler som tørkes kjapt kan kjøpes hos G Max)
♡ Tannbørste
♡ Solkrem + aftersun
♡ Sysaker
♡ Hårbørste
♡ Kondomer (dere vet…)
♡ Toalettpapir (lærte i militæret – fikk faktisk bruk for alt jeg hadde med også!)
♡ Lommekniv/multitool
♡ Vaksinasjonskort
♡ Briller/linser
♡ Badetøy
♡ Myggnetting (fikk aldri bruk for)
♡ Pute (oppblåsbar – fikk aldri bruk for)
♡ Antibac
♡ Håndkrem/body lotion/psoriasiskrem
♡ Kikkert
♡ Myggspray m/ DEET (viktig!)
♡ Hårspray
♡ Rensemiddel (tilfelle sår)
♡ Tamponger
♡ Mobillader
♡ Klær: 4 par shorts, 3 par bukser (én “jobbebukse” til frivilligarbeid i Afrika, én digg reisebukse og én olabukse til pent), 3 skjørt, 2 kjoler, 4 tunikaer, 7 tskjorter/topper, 10 gensere (skulle til afrikansk vår først – relativt kjølig!), noe å sove i, skjorte, 2 jumpsuits, 1 pengenser)

Neste gang jeg skal ut kan listen min halvveres. Solkrem, kremer, tannbørste…. Tanken var å slippe å bruke penger på det der ute, det var jo ting jeg hadde hjemme fra før av, men neste gang kommer jeg nok heller til å bruke et par kr ekstra ute i verden fremfor å bære så tungt. Når det kommer til klær jeg hadde med var det kun plagg det ikke var så farlig om jeg mistet. Jeg var jo forberedt på å bli konstant ranet, må dere vite. Og selvom det var unødvendig mye klær er jeg GLAD jeg tok med så mye som jeg gjorde, for da kunne jeg gi såpass mye bort til barn som trengte de mer enn meg. Mobilen jeg hadde med var iPhonen jeg bruker også hjemme i Norge, jeg brydde meg ikke om å ha lokale simkort osv, og for min del gikk det helt greit. Jeg trengte sjeldent å bruke telefonen!

Jeg TROR jeg skal ha dekket alt dere lurte på om pakking nå, men om det skulle være mer – fyr løs, så svarer jeg i kommentarfeltet :-) GOD TUR!

Postet i REISE | 9 kommentarer »

April 30th, 2013

FAST ENOUGH

Skriver til dere fra midten av en ølboks. Det måtte ende sånn. I dag hadde jeg min første dag med faste – ever. Kunne ønske jeg kunne si “min siste” også, men det står og blir på day zero-listen min, så om en måned biter jeg tennene sammen nok en gang, og bare håper at jeg klarer meg gjennom dagen. Jeg er ikke skapt for å sulte, jeg.
Ikke engang for en dag.

Det gikk veldig bra til langt ut på dagen. Jeg var innom matbutikken, men overså den hæren av matvarer som hoppet etter meg på vei mot kassen. Sjokolade, frukt, brødskiver med syltetøy, hadde jeg hatt penger nok hadde fasten min ført til at jeg kjøpte opp en hel dagligvarebutikk – jeg hadde lyst på ALT der inne! Med vennlig hilsen mangelen på frokost. Men det gikk bra. Jeg forlot butikken med det jeg kom for, dagens eneste inntak: en vannflaske.

Dro ut til bestevenninnen min. Like fast bestemt som da jeg stod opp, på å gjennomføre renselsesprosessen for systemet mitt. Fortalte henne at jeg ikke kunne spise noe, hun sa det var leit for hun hadde tenkt vi skulle bake eplekake litt senere. Barneskirennmat, tenkte jeg. Når jeg har bestemt meg for noe har jeg det med å gjennomføre. Jeg drakk minst fire fulle vannflasker mens jeg var der. Tisset nonstop. Det ble middagstider, hun og forloveden satt seg ned med moussaka. Jeg satt meg ned med vannet mitt og så på dem spise. Jeg la ut om hvor bra faste var for kroppen, hvordan det renser, forebygger sykdom, kjørte min egen lille kampanje – mest for å overbevise meg selv, og for å overdøve hvor forbanna sulten jeg egentlig var.

Vi begynte å lage eplekake etter noen timer. Kroppen min var alt annet enn blid. Slapp, jeg begynte å bli tåkete i toppen, kunne kjenne siste rest av energi prøve å holde et helt system oppe og gå. Ambassadøren for å faste som sprudlet ved vannflasken under middagen var sporløst forsvunnet, jeg snek til meg noen skiver med epleskall og unnskyldte med at frukt i noen faster var helt innafor. Ikke i vannfaste, Marie…. Epleskallene gjorde meg bare enda mer gal. Jeg grabbet tak i skall etter skall, dyppet de i den søte røra og kjente at sulten gikk til hodet på meg. Herregud, jeg er for glad i mat! Da kaken stod i ovnen knakk det helt for meg. Jeg spurte om å få spise opp middagsrestene, hev nedpå som en spedalsk. Da kaken kom på bordet gaflet jeg den like panisk i meg, som om noen kunne komme til å rive den fra meg hvert øyeblikk.

Null mat, helt til klokken ble seks. 21 timer i faste kunne ikke blitt ett minutt lenger. Så nå sitter jeg her og tar en øl, belønner meg selv for forsøket. For det skal jeg ha – til å være min aller første faste, var det en bra faste.
Bedre lykke neste gang.

Postet i day zero | 15 kommentarer »

April 29th, 2013

I WAS HERE

I wanna leave my footprints on the sands of time
Know there was something that, and something that I left behind
When I leave this world, I’ll leave no regrets,
Leave something to remember, so they won’t forget
I was here

I lived, I loved
I was here
I did, I’ve done, everything that I wanted
And it was more than I thought it would be
I will leave my mark so everyone will know
I was here

I want to say I lived each day, until I die
And know that I meant something in, somebody’s life
The hearts I have touched, will be the proof that I leave
That I made a difference, and this world will see
I was here

I just want them to know
That I gave my all, did my best
Brought someone some happiness
Left this world a little better just because
I was here

Photo: ME. Txt: BEYONCE KNOWLES – I WAS HERE.

Postet i Filippinene, foto, inspirasjon, REISE | 15 kommentarer »

April 29th, 2013

FORBIDDEN


ph_priv, Tiananmen and The forbidden city, Beijing, China

Velkommen til Beijing! Mine fangede øyeblikk fra 紫禁城, eller ‘Den forbudte by’, som vi dødelige ville kalt den, og Den himmelske fredsplass, Tiananmen-plassen. Plassen som introduserer og lokker oss inn i den forbudte byen. Kinesisk arkitektur er galskap, det gnistret inni meg da vi gikk rundt og betraktet alt sammen. Majestetisk, våkent og vakkert! Kina i seg selv er et eneste stort kapittel i den boken vi kaller verden. Hopper du over Kina, hopper du rett og slett over noe viktig som du trenger for å få med deg hele fortellingen. Dra til Kina!

Jeg skal ærlig innrømme at Den forbudte byen er ensformig i lengden – vi gikk gjennom hele på én dag (1 km med MANGE stopp underveis), og det var etterhvert ingen overraskelser igjen. For hver port vi gikk gjennom, ventet det samme synet som ved den forrige. Jeg var SÅ mett på templer etter den dagen, dere aner ikke. Men jeg holder fast ved det magiske ved byen, det er så mye historie og så mange inntrykk å få med seg! Resten kan bildene få fortelle.

Welcome to Beijing! My captured moments from 紫禁城, or ‘The Forbidden City’, as mortals like us would call it, and Tiananmen square. The square in front that leads us into the city. Chinese architecture is madness, it sparkled inside me when we walked around and admired everything. Majestic, awake and beautiful! China itself is a big chapter in the book we call the world. If you skip China, you’ll skip a big part of the story that you need to read to get the picture. Go to China!

I’ve to admit that the Forbidden City is quite monotonous after a while – we went through all of it in one day (1 km with many stops down the road) and it just stopped surprising us. Every gate led us to the same sight as the last one. I was SO filled up with temples after that day, you have no idea. But I’m sticking to the magic around the city, it’s so much history and so many impressions to swallow! I’ll let my pictures tell the rest of the story.

Postet i foto, Kina, REISE | 6 kommentarer »

April 28th, 2013

WHEN I WALKED THE GREAT WALL OF CHINA


ph_priv, the Great Wall of China, Beijing

One of the many highlights during my travel around the world – walking the Great Wall of China! I can still recall all the fresh air, the sun that gave me that warm feeling of Spring, the most amazing view of the Chinese mountains that surrounded us…. And the crazy ride down again, haha. All the stairs was a nightmare for a lazy girl like myself, and I’ll never forget the sight of the Chinese worker* that have to walk all these stairs EVERYDAY with his big heavy box with drinks and souvenirs for the tourists inside. People really have to make efforts out there to make it through their days, we must never forget that when we’re complaining about NOTHING over here.

*you can spot him in the third picture from the top, it’s the white box climbing the stairs behind me. Respect!

Postet i foto, Kina, REISE | 12 kommentarer »

« Eldre innlegg
Nyere innlegg »
Annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.