Archives for the ‘PERSONAL’ Category

CAT ON FLOOR

Jeg trenger minst åtte hus (og åtte rike ektemenn) for å leve ut alle interiørdrømmene mine, men mitt lille rede i hovedstaden er iallfall en begynnelse. I går ommøblerte jeg soverommet (i den grad det går an å ommøblere på et rom uten et eneste møbel) for å gjøre plass til en ordentlig seng som jeg skal hente i helga, e-n-d-e-l-i-g. Jeg er så lei av å sove i en feltseng, jeg starter hver natt med å forestille meg at den klapper sammen som en musefelle mens jeg ligger der og sover, og ikke har jeg plass til en mann i den heller og det er jo helt essensielt.
Gulvet er fremdeles den alternative sofaen vår, og kontorstolen min óg, men hvis bilen vil så henter jeg både seng og sofa i løpet av helga og på mandag ligner leiligheta vår kanskje et hjem på ordentlig. Jeg håper det!

I need at least eight houses (and eight rich husbands) to live all my interior dreams, but my little nest in Oslo is never the less a beginning. Yesterday I moved all my stuff around in my bedroom, to make place to a bigger bed – a real bed, finally. I’m so tired of sleeping on a cot, I’m starting every night with a picture of it collapsing as a mouse trap while I’m asleep and I don’t even have space for a man in there and that’s essential. The floor is still our alternative sofa and my working space chair as well but if the car wants to I’ll pick up both the big bed AND the sofa during this weekend so that on Monday we might have a real home – at last. I hope so!

TOURIST SCAMS

via 9gag

Have you ever experienced one?

I’ve had the taxi-thing going on, where the driver is driving foreeeeever to take me to a place only a short walk away. And the one with the roses, but my bf doesn’t feel bad about it ’cause we agree that the scam is cheap and the rose is cheap and it’s not romantic at all.

SWEAT

Vi har endelig fått oss spisebord på kjøkkenet! Hahaha, morsom historie, minn meg på at jeg forteller dere den en gang. I dag har jeg:

- Vært på kontoret og på møte, og gått derfra igjen med en følelse av at jeg har kapret den beste kontorstolen i hele verden på grunn av de fantastiske arbeidsoppgavene som følger med, så kreativt, og jeg vil jobbe der foralltid, eller iallfall ut året for da går kontrakten min ut (igjen)

- Tatt en helt ny vei hjem til leiligheta, jeg ramler rundt på oppdagelsesferd i nabolaget og blir litt mer forelsket for hver dag som går, måtte Thea og jeg forbli mannløse begge to sånn at vi kan bo her til evig tid! Neida. (Joda)

- Løpt til Vigelandsparken og tilbake igjen, det tok meg en time og en snau mil og så langt har jeg ikke løpt på lenge, på grunn av all latskapen som er. STORFORNØYD!

- Bestilt meg kjole til et bryllup jeg skal i om noen uker, og jeg håper den passer for den var så innmari fin

Tusen takk for alle koffertene dere la fra dere i forrige innlegg, det ser ut som Samsonite blir nødt til å være min neste følgesvenn ut i verden, smil! Og god natt!

We’ve finally got ourselves a table in the kitchen! Hahaha, funny story, remind me to tell you about that sometime. Today I’ve
- Been at the office, had a meeting, and I left again with a feeling that I have the best job in the world. So many creative and fun tasks and I want to work there forever, or at least for the rest of the year ’cause then my contract is running out (again)
- Walked a different way than I usually take to get home, I’m exploring our neighborhood and fall a little bit more and more in love each day, Thea and I should stay men-less so that we can live here forever! (Just kidding) (No, I’m not)
- Went for a run down to Vigelandsparken and back, took me an hour and 9 km and I haven’t run that far in a long long time because of all the lazyness and it felt amazing!
- Ordered myself a dress for the wedding I’m invited to later this summer, I do hope it fits ’cause it’s beautiful!

Thanks a lot for all the suitcase advices in my last post – it looks like Samsonite will be my next follower around the world. Smile and good night!

CRAP CASE

Tenk koffert. Og den må være dyr! Nå har jeg rullet ihjel TO billigkofferter på null komma ingenting, og jeg er så frustrert! De fine julegavene mine, to år på rad, én etter én. Død og begravet og hvil i fred. Jeg kan forstå at ryggsekken jeg dro med meg rundt jorda i et drøyt halvår begynte å bli sliten, den fikk jeg byttet på garantien og var fornøyd med dét, men en koffert som har vært følgesvenn på bare et par turer – u.t.i.l.g.i.v.e.l.i.g. Hjulene tåler ikke vekten av innholdet, enda jeg sjelden overskrider 16 kilo. Den får skrammer og bulker og går i oppløsning i sømmene.
Min kommende ektemann har en dyrere koffert, den triller så lett som bare det og tåler ALT, så mitt råd er: Aldri gå til innkjøp av billige kofferter. I lengden blir de dyrere, i hvert fall for min del som må gå til innkjøp av en ny en etter bare tre turer, og så mye som jeg reiser er det ganske ofte.

Hva reiser dere med? Har dere noen gode kofferter å anbefale, som tåler å se et snev av et hjørne av verden uten å rive seg selv i filler?

Thinking about suitcases. And I’ve learned that they have to be expensive. I’ve destroyed two cheap suitcases in no time, and it’s so frustrating! I can understand that my backpack from my travel around the world for seven months was starting to get tired, and I got a new one when I complained about it to the store I bought it from, but a suitcase that only has followed me for a couple of trips – unforgivable! My future husband has an expensive one – and that one is rolling like a car, you can really do anything to it – it won’t break! My advice: NEVER buy a cheap suitcase. It will cost you more money than an expensive one, at least for me that have to buy a new one for every travel I do. And that’s often.

Got any good suitcases to recommend?

BIRD LEFT THE NEST

Hei mamma! Hei pappa!

Nå har jeg bodd i leiligheta i to uker, minus én uke for da var jeg på fjellet, men det er uansett fjorten dager siden jeg pakket tingene mine, spredte mine vinger og fløy ut av redet og så langt syns jeg jeg klarer meg ganske greit, jeg!
Jeg betaler regningene mine, handler inn, lager middagen min sjæl og vasker tøyet mitt rent. Jeg ligger ikke og drar meg til langt ut på dagen heller, jeg er oppe og hopper (relativt) tidlig om morgenen, spiser en god frokost, jobber og styrer og mener noe med eksistensen min, jeg sløser den ikke bort, og jeg vil virkelig noe med det utgangspunktet dere ga meg. Selvom vi mangler både sofa og bord fremdeles, har dagene mine falt inn i en slags behagelig rytme så jeg lener meg på den og sitter på et pledd på gulvet inntil vi får hentet noen flere møbler. Når vi har gjort dét skal jeg invitere dere på besøk!

Det går altså sin gang her i hovedstaden, selv om jeg av og til er nødt til å stoppe opp for å løsne små knuter, men sånn skal det vel være, som for eksempel da jeg tok klærne ut av maskinen og de kjentes iskalde ut, men luktet rent, og jeg kunne ikke huske at nyvasket tøy skulle være KALDE, men de var nå iallfall vasket så jeg trakk på skulderne og hang de bare til tørk som de var. Kalde og de luktet godt. Og når jeg står ovenfor mitt første egg som jeg skal ha i tomatsuppa mi, og jeg ikke husker hvor lenge det må koke for å bli hardkokt, så jeg må google det, og når jeg har funnet ut svaret og skal til å koke opp så slenger jeg egget i kjela så hardt at det trekker bunnen av kjela og slår sprekker, og jeg lurer på om smaken blir den samme til tross for de skadene. (Det smakte godt og ble perfekt kokt!) Og så kommer jeg på ting jeg har glemt, eller ting vi mangler, etterhvert som jeg gjør ting – henger opp tøy, for eksempel, vi mangler klyper. Jeg kommer snart hjem for å stjele noen av deg, mamma, du trenger vel ikke alle selv nå som 80% av klesvasken din forsvant med datteren inn til hovedstaden!

Så, bortsett fra noen knuter på tråden her og der, og en nøkkel som slår seg vrang i tide og utide, så skal dere vite at jentungen klarer seg bra! Jeg vet at jeg bor her, men har en følelse av at jeg bare er på ferie, kjenner meg rotløs, men jeg tror den hjemfølelsen kommer inn med møblene, jeg. Feltseng og middager på stuegulvet er vel ikke akkurat hvor hjertet mitt er, hvis ‘home is where your heart is’.

Nå kommer samboeren min snart hjem fra jobb, vi skal ut og hente spisebord! Savner dere og gleder meg til å se dere igjen!

Store klemmer fra Oslo

______________
A letter to my mom and dad from their moved out daughter in Oslove – Google translate it!

CABIN LIFE FOR ME


ph_priv

Jeg fiska fem ørret den kvelden, og han fikk bare én. Jeg kan vel skryte på meg fiskelykke også, da, og legge det ned i krukka sammen med god karma og griseflaks.

Ps. Fjellet, jeg savner deg allerede. 

I got five trouts that night, and he only got one. I guess I can brag about having luck in fishing as well, and put that to my good karma and fortune. 

BACK TO BASIC


ph_priv

Den siste uken har jeg hentet rent drikkevann fra bekken, vasket håret i en iskald elv, høstet varme fra ilden i et bål, fisket maten min selv og regnet ut tiden på døgnet etter når solen forsvant bak fjellene. Tilbake til utgangspunktet. Fjernet meg selv fra tilgjengeligheten, ut dit hvor mobilen ikke har dekning og trær vokser tettere og det eneste en har å forholde seg til er øyeblikket og den vakre naturen det øyeblikket utspiller seg i. For et fristed det er, og for en ro det bringer med seg, naturen vår og fjellene, mitt vesle Norge har hjertet mitt foralltid.

Jeg har vært så skånet for resten av verden at jeg ikke trodde et eneste ord av det som ble sagt da vi fikk besøk nede fra byen, av en som bar med seg nyheten om trusler og terror. For en elendighet! Jeg ønsket meg et par setninger tilbake med en gang nyheten var ute av hans munn, for åh så deilig det er å leve lykkelig uvitende.

Stay safe ♥ 

This week I’ve got my drinking water from a fresh stream by the cabin, washed my hair in an icecold river, got my heat from a bonfire, fished my own food and counted the time in sunsets behind the mountains. Back to basic. Removed myself from availability, out where my phone has no connection what so ever, out where the trees are growing closer to eachother and the only thing you can relate to is the moment and the beautiful nature where the moment unfold. What a refuge, what a peace it’s bringing, our nature and the mountains, my little Norway has my heart forever. 

I’ve been so sheltered from the rest of the world that I didn’t believe any word said when we got a visitor from the city. He brought the news about the terrorism and the threatning towards Norway. What a misery! I immediatenly wished I could jump two sentences back when the news had left his lips, ’cause oh what a joy it was – to live happily in ignorance. 

JULY FAVS


Mest elsket i juli: nøklene mine, både til den nye leiligheta i Oslo og den FF* ga meg △ Boka jeg leser; “Ekornene i Central Park er triste på mandager”, tredje bok i den deilige franske serien skrevet av Katherine Pancol △ Samsung NX mini, som jeg tester ut for Samsung – deilig å ha et lite kamera i veska i stedet for å måtte dra på det store hele tiden, og det har til og med egen selfieskjerm en kan vippe opp, jeg digger det △ Interiør og bygging av vårt nye rede △ Polarioidkameraet jeg fikk av broren min til bursdagen, jeg fikk det akkurat tidsnok til å knipse et bilde av støvet** slik at de kunne flytte inn til Oslo sammen med meg, nå ligger de på nattbordet mitt og smiler til meg hver morgen og hver kveld, sammen med FF △ Musikken til The Cure △ Sol og sjø og smil 

Hva har dere dilla på i juli?

*fin fyr
**mamma og pappa

July favourites: My keys, both to our new appartment in Oslo and the one I got from my BF △ The book I’m reading: “Les écureuils de Central park sont tristes le lundi”, the third book by Katherine Pancol in her lovley story about a french family △ Samsung NX Mini, a camera I’m trying out for Samsung – so nice to have a small one instead of bringing the huge Canon all the time! It even has it’s own selfie screen, I love that △ Interior and fixing our new home △ The Polariod camera I got from my brother for my b-day, I got it just in time to take a picture of my parents so that they could move in to Oslo with me, now they’re laying on my night table smiling every morning and every night △ The Cure △ Sun, swimming and smile. What’s yours?

WANTED

afflicate link

EN HÅND å holde i

A HAND to hold (url)

BERLIN


ph_priv, Berlin, Germany

Mens vi satt på Heising og spiste middag den kvelden vi ankom Berlin, kunne vi høre brølene fra gata utenfor og vi gjettet at det skyldtes mål i VM-kampen tyskerne spilte mot Brasil. Vi tømte vinglassene våre, betalte regningen (resturanten tar forresten ikke bankkort heller – i tro mot sin gammeldagse stil) og krysset gaten for å slå oss ned på puben der hvor de viste fotballkampen på storskjerm. Der ble vi sittende og vitne mål etter mål, drikke øl etter øl og stemningen tyskerne rundt oss skapte var e.l.e.k.t.r.i.s.k. Det var ville jubelscener, øl, øl, øl og da 7-1 seieren var et faktum trodde vi festen skulle vare natten lang, men merkelig nok dro de fleste hjem. Vi tok ikke hintet, så vi ble sittende og helle nedpå med tysk øl til langt på natt og dermed ødelegge den ENE dagen vi hadde til å utforske Berlin, haha! Lev i nuet, si.

Vi ristet av oss fyllesjuka rundt klokka to-tre neste dag og kom oss ut for å få med oss det vi kunne rekke. Og vi rakk faktisk alt vi ville se, unntatt Checkpoint Charlie. Vi dro til Brandenburger Tor (monumentet med fire hester på toppen), hvor det hadde vært gigantisk VM-sending kvelden før så det var politi overalt og store sperringer som ødela mye av opplevelsen, men vi fikk nå iallfall et inntrykk. Og vi fant Unter den Linden, paradegaten i Berlin med Brandenburger Tor i den ene enden og TV-tårnet i den andre, den sammenlignes ofte med Champs-Elysees i Paris men jeg ble litt skuffet, det var liksom ingenting der. Et par restauranter, noen suvenirbutikker og det var det. Bygningene var flotte, det var de, men jeg forventet liksom noe mer og kjente litt på skuffelsen fra Las Rambla i Barcelona óg. (Det var bygningsarbeid i hele midtpartiet og regnvær, så ta med dét i negativiteten min.)

Da klokken gikk mot ti på kvelden trakk vi oss tilbake til hotellet (Hotel Am Steinplatz – superfint hotell!), fornøyde med hvor mye vi fikk ut av den litt øl-amputerte dagen vår i Berlin. Det var en veldig flott by, men jeg klarte ikke helt å legge fra meg historien og andre verdenskrig som et dystert bakteppe til det hele. Tenk at menneskeheten kan være så reinspikka ond! I mitt neste liv, vil jeg bli en spurv.

While we had our dinner at Heising the night we arrived Berlin, we could hear the yelling from outside and we guessed it was because of the World Cup game against Brazil. We finnished our wine, paid the bill (they don’t accept card – staying true to their old days-style!) and crossed the street to join the pub and the rest of the football game. We stayed there all night, watched goal after goal, drank beer after beer and the atmosphere around us with the germans was electric. They were so excited (no kidding….) and it was beer, beer, beer and when the 7-1 victory was a fact we were sure that the party was gonna last till next morning. But they proved us wrong – almost all of the pub left and went home, but we didn’t. We continued drinking german beer till late late night and with that we managed to destroy that ONE day we had to explore Berlin haha! Live for the moment, right? 

We got out in the streets about 2 pm the next day, ready to explore as much as we could. And we actually did see everything we wanted to – except for Checkpoint Charlie. We went to Brandenburger Tor, where it had been a huge World Cup ceremony the night before so the place was partly closed with big fences and there was police officers all over, but at least we got a peek. We found Unter den Linden, the parade street in Berlin with Brandenburger Tor in the end, and the TV-tower in the other. The street disappointed me a bit – I kind of expected more, but there was nothing there. A couple of restaurants and some souvernir shops but that’s it. The bulding looked great and it was a nice walk, but I kinda felt the same disappointment that I felt in Las Rambla in Barcelona. (It was recontruction in the middle of the street and it was rainy – put that to my negativity haha)

When the clock turned ten at night we got back to the hotel (Hotel Am Steinplatz, such an amazing hotel), happy with the day. Berlin was a beautiful city, but I could not shake of the history of WW2 and the Berlin Wall was an emotional meeting, I can’t believe the humanity can be so cruel…..