Archives for the ‘PERSONAL’ Category

HEISING

Klokka elleve gikk bussen fra København og mot Berlin, den åttende juli. Det var en sju timer lang reise, inkludert to timer på ferga fra Gedser i Danmark og over til tyske Rostock, og jeg sov nesten hele veien. Jeg BLIR så søvnig av å sitte i alt som beveger seg, om det så er tog, fly, bil, ferge eller buss eller jagerfly eller på et blått akebrett. Neida. Men nesten så ille er det, jeg har et fantastisk godt sovehjerte og det hender jeg sikler óg.

Reisetips: bussbilletten kjøpte jeg gjennom Graahundbus (de har en nettside, men der må du bestille senest fem dager før avreise, eller så kan du ringe dem og bestille direkte over telefon, det gjorde vi – dagen før vi ville sitte på), og den kosta som sagt 350 DKK. Du må ha med kontanter – enten EURO eller DKK.

Berlin åpenbarte seg foran oss rundt klokken seks på kvelden, og da var det bare å hoppe av bussen, finne hotellet, kaste fra seg kofferter, hoppe i kjolen og dra ut og spise middag. Tripadvisor-appen er min GUD når det kommer til å finne gode restauranter når jeg er på reis, og denne gangen fant vi denne skatten:

Å gå gjennom inngangsdørene til Heising var som å komme HJEM til noen. En gammel mann kledd i dress, han må ha vært et stykke opp i søttiåra, tok oss i mot og plasserte oss i en koselig innredet stue med peis og bare fem-seks bord. Rommet var fylt av deilig gammeldags musikk fra 30-tallet, folk satt og pratet lavt med hverandre og det var en intim og helt spesiell atmosfære der inne.

Det var kun den gamle mannen, og kona, som tok seg av alle gjestene. Vi så ingen andre, men jeg regner med at kjøkkenet rommet et par kokker óg, alt annet ville vært utenomjordisk. På dametoalettet stod det hårspray satt frem for oss damer å bruke, og jeg fikk ikke noen mindre følelse av å være hjemme hos noen av dét. Vina var himmelsk, maten var fantastisk og jeg anbefaler dere virkelig å ta turen hvis dere er i Berlin – å spise på Heising var en unik matopplevelse, som gikk utover mer enn bare smaksløkene.

Heising ligger på førsteplass på Tripadvisor i Berlin, så det kan lønne seg å ringe først og bestille bord. Det gjorde vi, men akkurat denne kvelden var vi vel strengt talt ikke nødt til det. Det var nemlig den kvelden Tyskland spilte VM-kamp mot Brasil.

_____________________
The bus from Copenhagen to Berlin had it’s departure at 11 am the day after Christiania, 8th of July. It was a seven hours ride, included two hours at the ferry between Gedser in Denmark and Rostock in Germany, and I slept almost all the way. I get so tired when I’m sitting in things that move! Cars, trains, airplanes, ferries, buses, you name it – I sleep. Such a good sleeping heart haha.

Travel tip: I bought the bus ticket via Graahundbus, they have a website but there you need to book your ticket 5 days ahead. You can also give them a call, like we did, and book over the phone – even the day before departure (if it’s free seats, of course). The ticket costs 350 DKK, you can pay in Dannish Kroners or in Euro – 35. You need to bring cash, they don’t take card.

Berlin came up in front of us around 6 pm. We got off the bus, found our hotel, left our luggage there, got dressed up and went out for dinner. Tripadvisor is my GOD when I’m out traveling and looking for a good place to eat. This time we found the restaurant Heising.

Walking into the restaurant was like walking into someone’s house. An old man dressed up in suite, about 70 years old, greeted us and placed us by a table in a cozy livingroom – really nicely decorated with old furnitures and only 5-6 tables. The room was filled with cool old music from the 30′s, people was speaking with a low voice and it was a intimate and really special atmosphere. It was only the old man and his wife that took care of the guests, we didn’t see any others. At the ladies room there was a hairspray for us to borrow, that made me feel even more like I was in somebody’s house. The wine was amazing, the food was great and I really recommend you to go to this place, HEISING, if you’re ever going to Berlin. It was such an unique experience that did more to you than only by taste.

Heising is no 1 at Tripadvisor in Berlin, so you should call them to book a table before you go there – just to be sure. We did, but we really didn’t have to that special night haha. ‘Cause that was the night Germany played against Brazil in the World Cup…

FINDING SELF

Jeg finner meg selv forvirret over at jeg ikke lenger må storme ned til togstasjonen når klokken nærmer seg 16:02. Jeg finner meg selv stående ved oppvaskbenken og sjonglere med Zalo og oppvaskbørste, verken mamma eller oppvaskmaskinen kan redde meg nå. Jeg finner meg selv sittende på huk ved butikkhyllene og granske priser og produkter, plutselig har det en konsekvens, alt sammen, hvilket merke jeg velger og til hvilken pris. Jeg ser meg selv sitte tankefull på bussen og se ut av vinduet, ute av stand til å forstå at det som glir forbi meg utenfor glasset er mitt nye nabolag. Jeg finner meg selv gående gatelangs, med middag under den ene armen og en lollipop i den andre. Lollipopen representerer hvor voksen jeg føler meg, middagen hvor voksen jeg i praksis har blitt.

Dag tre i leiligheta. Sett bortifra at en av våre kjære naboer arrangerte full fest/høylytt krangel/ommøblering klokken fire i natt har det gått veldig bra frem til nå. TE og jeg er enige om at ingenting av det vi sier når vi er sultne betyr noe, og vaktmesteren på huset er verdens hyggeligste gamle mann.

I’m finding myself confused that I no longer have to run to the Central Station when the clock is getting closer to four in the afternon. I’m finding myself standing by the dishes juggling with soap and brush, neither my mom or the dishwasher can save me now. I’m finding myself sitting down by the shelves in the grocery store, comparing prices and products, suddenly it all have a consequence – if I choose the expensive one, or the cheap. I’m finding myself sitting thoughtful on the bus looking through the window, unable to understand the fact that everything outside the glass is my new neighbourhood. I’m finding myself walking in the street, with dinner under one arm and an ice cream in the other. The ice cream is representing how adult I feel, the dinner how adult I actually am.

They three in my new appartment. If you forget about the neighbour that arranged full party/loud fighting/extreme makeover 4 o’clock in the morning – everything has been very good so far. TE and I agree that none of the things we say when we’re hunrgy is true and the caretaker of the building is the sweetest old man.

STRANGE PLACE, CHRISTIANIA


ph_priv, Christiania, Copenhagen, Denmark

Ordene mine falt jo helt fra etter min lille hilsen fra København, så jeg tenkte å ta opp tråden igjen og fortelle dere hva jeg gjorde etter at jeg logget av den dagen. Som jeg skrev da tok jeg turen til Christiania, som jeg har hørt så mye om men aldri sett noe til. Christiania er en “fristad” ved festningsvollene på Christianshavn i København, og det er det merkeligste stedet jeg har satt mine to 38 i noen gang. Den lille staden møter deg med sine tre regler:

1. Do not run
2. Have fun
3. No photos

Sistnevnte turte jeg ikke annet enn å respektere, så det siste jeg fikk tatt bilde av før fotoforbudet la kameraet mitt ned var den røde boden der. Videre inn i staden var stilen den samme: fargerike vegger, streetart og mye busk og planter og mennesker som røykte diverse stoffer O.V.E.R.A.L.T. Jeg har Wikipediaet meg frem til at staden ble til i 1971 av en gruppe beboere i Christianshavn, som ønsket en lekeplass til barna sine og brøt seg dermed inn på et nedlagt militærområde for å lage nettopp dét. De tomme husene ble fylt av hippier, sosialister og andre som ønsket et alternativt samfunn, og i dag er Christiania et fritt, selvstyrende samfunn hvor innbyggerne står fritt til å utfolde seg under ansvar for fellesskapet, et fellesskap med i underkant av tusen mennesker – kalt christianitter. Den vesle staden deres er Københavns fjerde største turistattraksjon, og jeg kan forstå hvorfor. Det er utrolig spesielt å gå gjennom gatene der, biler er ikke tillatt så det hersker en stille landsbystemning og et svært liberalt forhold til cannabis fører til en helt spesiell lukt og atmosfære. Jeg følte meg ikke VELDIG hjemme, så jeg ble ikke værende så lenge men nok til å krysse det av bucketlista og til å kunne si – been there, done that.

Gatene rundt selve fristaden er utrolig koselige, så jeg endte kvelden med å ta et par øl der i stedet før jeg ruslet tilbake til hotellet for å sove meg frem til neste dag, og neste land – TYSKLAND!

(Bra hotell, forresten, hvis du bare trenger et billig sted å sove for en natt – CABINN City)

I just stopped blogging during my tour in Denmark and Germany, so I thought I could continue my stories now that I’m home again, and got some time. Well – in Copenhagen, as I told you, I went to se Christiania which I’ve heard so much about but never seen before. Christiania is a refuge by the ramparts of Christianshavn in Copenhagen, and that’s the strangest place I’ve ever been. The small state meets you with their three rules: Do not run. Have fun. No photos.
That last one I respected, so I don’t have many pics to show you from the place, the last I got to take is the one of the red store. The rest of the state was just as colourful, and with plants and bushes and people smoking different things – EVERYWHERE. I’ve googlet myself to this history: Christiania was born in 1971, when a group of people from Chiristianshavn wanted a play ground for their children and therefore they broke into a closed military area to create one. The empty houses were filled with hippies, socialists and other people that wanted an alternative society – and today Christiania is a free state with their own autonomy and they’re about 1000 people called christianits. The small state is Copenhagen’s fourth biggest tourist attraction, and I can see why. It’s really something special to stroll those streets, and cars are forbidden so it’s really quiet and the cannabis creates a really special smell and atmosphere. I didn’t really feel like home so I didn’t stay too long in there, but long enough to cross it off my bucketlist and to say: been there, done that.
The streets around Christiania was such a beautiful view, so I ended my night taking a couple of beers there before I went back to the hotel to sleep myself ready for the next destination: Germany.

(good hotel, by the way, if you only need a cheap place to stay for a night: Cabinn City)

ALL OF A SUDDEN

Hei, jeg heter Marie. Jeg bor i Oslo.

Hi, my name is Marie. I’m living in Oslo.

EVERYTHING’S RIGHT

Jeg griner og pakker om hverandre. Leiligheta mi her hjemme, som jeg endelig har dandert nærmest ferdig, rives ned igjen og legges systematisk i esker og bager. Hvor mye jeg har vært hjemme de siste årene er egentlig ikke stort å krysse av i kalenderen, med alle reisene, med årene jeg bodde på en militærbase, allikevel brister hjertet mitt litt og litt, jo flere gjenstander jeg fjerner fra sin respektive plass i krypinnet mitt hjemme hos mamma og pappa. Det blir tomt rundt meg. Karmene mister sine smykker, og veggene blir nakne og gaper jeg inn i skapene blir det ekko. Det er plutselig så definitivt, at jeg flytter hjemmefra. At fuglen skal fly fra redet. At båten skal seile fra sin trygge havn. At støvet* ikke lenger skal være under føttene mine, i første etasje – og jeg i andre, nå er det flere mil som skal skille oss og ikke bare et gulv, og jeg føler meg som en liten ape som forlater sitt helligste slektstre for alle første gang.

Voks opp a’, og det kan du godt si, men det ER vemodig å pakke og dra. Minstemann i huset skal ut og klare seg sjæl, tok verden med storm og runda militærtjenesten óg, men denne gangen er det annerledes, som om jeg river opp det siste jeg har av røtter i det huset hvor alt i meg har sitt utgangspunkt. TINGENE mine blir med. Klærne. Bøkene. Det lille døde kirsebærtreet. Livet mitt i sin fysiske form. Jeg har fått ny adresse, og jeg gleder meg i hjel til å leve på den sammen med bestevenninna, men hjertet mitt blir igjen på den forrige. For det SKAL være vemodig. Det er bare kjærligheta som tar en litt annen form, en midlertidig en, blir til tårer og hjertesukk. Mamma og pappa har gjort alt rett, derfor griner jeg mens jeg pakker. Og tenker at jeg kommer til å savne dem, og at hvis savnet blir for stort er det jo bare en time med tog.

Neste stopp: hovedstaden. Mitt nye h.j.e.m. Jeg gleder meg! See you there!

*mamma og pappa

I’m crying and packing and crying and packing. My livingroom is getting teared down and all my things are laid systematically down in boxes and bags. I haven’t really been so much home the last years, with all my travels and the military service, but my heart is breaking anyway, for every thing I’m removing from it’s place home at my parent’s. It’s getting empty all around me. The shelters are loosing their jewllery, the walls are getting naked and if I’m talking into the closet I’ll get echo in return. It’s suddenly so definitive, that I’m moving out from home. The bird is about to fly. The ship is gonna leave it’s safe harbour. My parents won’t be in the first floor anymore, they’ll be miles away, not only stairs, and I’m feeling like a tiny monkey leaving it’s familiy tree for the very first time. 

Grow up, you might think, and I’m fine with that, but it IS sad to pack and leave. The youngest kid in the hous is leaving to live on her own, I traveled the world and I did my time in the army, but this feels different, it’s like I’m tearing up the last roots that I’ve left in this house – were all of me have it’s foundation. My things are coming with me this time. My clothes. Books. The little dead cherry tree. My life is physical shapes. I’ve a new address, which I can’t wait to live at, but my heart will stay with this one. ‘Cause it is suppose to be sad. It’s just love taking another shape, temporary, it’s turning into tears and heart seighs. Mom and dad did everything right, that’s why I’m crying while I’m packing my stuff. And I’m thinkin I’ll miss them, and if it gets too bad – they are only one hour by train away. 

Next stop: Oslo. My new home.  

MY HOMETOWN


ph_priv, Tall Ship Races, Fredrikstad, Norway

Confession: jeg har vært hjemme siden torsdag, men livet hadde lagt frem noe annet enn et tastatur og en skjerm til meg. Det har vært glitrende sjø, nydelige solnedganger, romantiske sommernetter, prosecco og åretak, kiling i magen, en deilig bris både på kropp og i sinn og det har vært bading og solbrune fjes og jeg har kjent meg så lykkelig. Måtte sommeren i Norge aldri forandre seg, når den er på sitt beste er den uslåelig og helt fullstendig perfekt.

I går tok jeg med meg FF* på Tall Ship Races i fineste Fredrikstad. Jeg har en tendens til å rynke på nesa over den byen, men i går glattet alt seg ut – jeg var så stolt der jeg gikk, av byen min, landet vårt, solen strålte, mennesker overalt og selv om dialekta fremdeles gir meg hørselsskader har den sin sjarm óg. Og alle båtene! Så majestetiske! Og noen av de fristet med ledige plasser på seks måneder lange seilas over både Atlanteren, Karibien og Middelhavet og hjertet mitt slo og FF* slo meg nesten han óg, å fordufte på de syv hav i et halvt år er kanskje ikke det ultimate kjærestetrikset.

I dag er jeg HJEMME, hos støvet**. Puster. Pakker. Ser ned på nøkkelen som ligger foran meg. Roskilde, København, Berlin, Tall Ship Races og i morgen bor jeg i Oslo. Det gikk så fort, alt sammen.

Hvordan har dere det? Hva har dere gjort siden sist? 

*Fin Fyr
**mamma og pappa

___________
Confession: I’ve been home since Thursday, but life has other plans for me than a keyboard and a screen. It has been sparkling sea, wonderful sunsets, romantic summernighys, prosecco and strokes from a boat, butterflies in my stomach and it has been bathing and sunkissed faces and I’ve felt so happy. I wish the summer in Norway never changed, when it’s like this – it’s 100% perfect. 

Yesterday I took my BF to the Tall Ship Races in lovley Fredrikstad. I’ve a tendency to wrinkle my nose over that town, but yesterday my skin was straigthened out and I felt so proud of my hometown, my Norway, happy people everywhere and even though the dialect of the place still gives me hearing loss it still got it’s own charm. And all the ships! So majestic and some of them temptered with free spots on races over the Atlantic ocean, Midterrean and the Carribean and my heart went crazy and my bf as well, I don’t think sailing away with a ship for 6 months is the best way to treat a relationship haha. 

Today I’m back home at my parent’s. Breathing. Packing. Looking down at the key in front of me. Roskilde, Copenhagen, Berlin, Tall Ship Races and tomorrow I’m living in Oslo. It went so fast, all of it. 

How are you? What have you been up to?

WHILE WAITING FOR THE BUS


ph_priv, Copenhagen, Denmark

København, København, København. Det er alltid en glede og SÅ deilig å være norsk i Danmark. En førti minutters togtur fra den fine danske familien (som jeg savner – allerede), og jeg ramler inn i de deilige gatene i Danmarks hovedstad igjen, spiser en bedre middag på Atlas bar – igjen, og rusler rundt så mye jeg rekker før reisen går videre mot Tyskland. Det går en direktebuss fra like borti gata her, og til Berlin, som tar sju timer og koster 350 danske kroner inkludert ferje. Og fra Berlin og hjem til Oslo fant jeg flybilletter for bare en halv tusenlapp, så det er nesten billigere å hoppe innom et par ekstra land når en først skal vende nesa hjemover igjen etter en tur. Jeg har aldri vært i Tyskland, jeg, så jeg smiler fra øre til øre og gleder meg til å komme hjem til skrapekartet!

Nå skal jeg ut og se meg om i Christiania, som jeg har hørt så mye om. Hvis dere har vært i Berlin og har noen fine tips å komme med (unntatt muren og TV-tårnet, det står allerede på lista mi) – slå dere løs i kommentarfeltet! Så skrives vi plutselig!

Copenhagen, Copenhagen, Copenhagen. It’s always a pleasure and I love being Norwegian in Denmark (it’s a Norwegian saying….). 40 minutes by train, from the family I lived with during Roskilde festival, and I’m walking around in the streets of the capital of Denmark again, having a better dinner at Atlas Bar, again, and I’m trying to explore as much as I can before the show must go on – to Germany. It’s a bus leaving tomorro, costs only 350 DKK and takes about 7 hours and that includes the ferry. And from Berlin and home to Oslo I found a flight that costs 500 NOK (about 50 Euro), so it’s actually cheaper to visit a couple of extra countries before you go home from a place haha. I’ve never been to Germany, so I don’t mind! My Scratchmap won’t mind either.

I’m off, have to see Christiania before I leave. If you’ve ever been to Berlin and got some tips for me, where to go, what to do, where to eat – feel free to tell me in the meantime! And I’ll see you later!

 

MASTERS OF CEREMONIES


ph_priv, Roskilde festival, Denmark

Timene går, og legger seg mellom meg og festivalen, og skaper en større og større avstand mellom oss, og savnet og sjokket over at det så plutselig tok slutt vokser i takt med sekundviseren. Punktumet som ble satt for Roskilde i går kunne ikke ha vært en finere prikk, solen strålte, det var varmt og ølen var kald og Stevie Wonder fikk alle festivalens hjerter til å slå i takt og nynne i kor. Det er en ubehagelig tanke at det er et helt år til neste gang, men årene går jo de óg og plutselig står vi der igjen, skriker og skåler i solskinnet, ruller rundt i gresset i latterkramper og elsker alt ved våre egne liv.

I går fikk konfransierene på Arena-scenen endelig mast seg til et bilde med meg og, eller omvendt da, men hyggelig var det uansett! Jan (til venstre) er han jeg var så heldig å få bo hos hele uken, en rockestjerne som spilte på Roskilde på 80-tallet, og Asbjørn Slettemark kjenner dere kanskje, nå gjør iallfall jeg det litt og han var så innmari ålreit å snakke med, så ålreit at jeg glemte å bli starstruck der jeg stod.

NÅ venter de andre på meg, så jeg må løpe! Vi skrives i København. Eller Berlin. Hei så lenge!

The time flies and makes a distance between me and the Roskilde festival. Suddenly it all was over, and the final couldn’t have been any better with sunshine, the heat and the beer was cold and Stevie Wonder made all the hearts beat in one rythm and hum together. It’s a hard fact to know that it’s a whole year until next time, but as I just wrote – the time really flies, and suddenly we’re there again, screaming, cheering in the sunshine, rolling around in laughs in the grass and love everything about our lives.

Yesterday I got a picture with the two masters of ceremonies, Jan (which I lived with for the whole week, he’s a rockstar – played at Roskilde in the 80′s) and Asbjørn Slettemark, a Norwegian music expert and radiovoice. Such a nice guy, I even forgot to get starstruck.

Now I’ve to run, we’re leaving for Copenhagen. See you there – or in Berlin! So long!

70 000


ph_priv, Roskilde festival, Denmark

Jeg og cirka 69 999 andre nøt lyden av Arctic Monkeys i går, mitt Roskildes store høydepunkt. Jeg tilgir dem for å ha oppført seg arrogant og ovenpå, musikken var like bra som den alltid har vært, og ølen smakte godt den óg. I dag er det Stevie Wonder som er det store, før hele festivalen pakker sammen igjen og hele uka syns jeg har gått altfor, altfor fort. Som et timeglass med en litt for står åpning, og sanda bare forsvinner raskere gjennom enn sekundene går. Stopp tida litt for meg i dag, da, og ha det fint mens jeg nyter mine siste timer på min aller første Roskilde-festival. Jeg er stygt redd for at det ikke blir min siste.

70 000 enjoyed Arctic Monkeys last night. I loved it, even though they behaved a bit cocky and didn’t really care about their audience. I forgive them. The music was amazing anyway. Today it’s the last day of the festival, with Stevie Wonder and a couple of beers. Can’t believe it’s over already, this week has gone so fast! My very first Roskilde festival. I’m afraid it won’t be my last.

GO ORANGE


ph_priv, Roskilde festival, Denmark

Det er iskalde Tuborg i gresset, kropper som mister seg selv fullstendig til musikken og en sol som fargelegger alt i varme og rødlige toner til langt ut på kvelden. Roskilde-festivalen har så langt vært en to dager lang sammenhengende magi, og det er enda to dager igjen! Jeg har danset til Lykke Li, skreket meg hes til Rolling Stones, gynget til Cashmere Cat og i dag er det o’ store høydepunktet: Arctic Monkeys! Duna på armene mine reiser seg av begeistring bare ved tanken.

I går bestilte vi flybilletter hjem, fra Berlin. Så da blir det visst Tyskland óg, før ferien er over og jeg må komme meg tilbake og stable meg på plass i leiligheta vår inne i hovedstaden. FORNØYD!

We’re sitting in the grass enjoying icecold beers, watching bodies that loose themselves to the music and the sun are coloring it all in warm and red tones till late night. The Roskilde-festival has so far been a magical experience, and there’s still to more days to go! I’ve been dancing to Lykke Li, screaming to Rolling Stones and moved along with Cashmere Cat and today it’s the big highlight for me – Arctic Monkeys. Can’t wait! Yesterday we booked our tickets home, from Berlin. So I guess Germany it is, before the vacation is over and I need to get back to put myself into the new apartment in the capital. HAPPY!