December 18th, 2014

HOW TO BREATHE AS A STUDENT

Tenk at jeg har fullført et semester allerede. Det har gått så FORT! Jeg sitter igjen med én B, en ‘ikke bestått’ (helvetes EXFAC) og den siste karakteren får jeg ikke før ut på nyåret, men det viktigste av alt: jeg sitter igjen med en følelse av at medievitenskap definitivt var noe for meg. Jeg regelrett koste meg med den gigantiske mediehistorieboken, den lå på fanget mitt akkurat som katta gjør, og jeg klappet i hendene gjennom eksamen i Audiovisual Aesthetics, og selv om eksamen i EXFAC på første forsøk reiste til et bestemt varmere sted, var det et utrolig interessant fag som ga meg lyst til å lære mer. Den eneste greia jeg stusser litt over med studentkonseptet er at når du endelig begynner å få et grep om faget du tar, når du blir varm i trøya og bitene faller på plass rundt deg, så er forelesningene plutselig over og semensteret slutt. Men det er er kanskje en del av opplegget. Noen av bøkene beholder jeg, i alle fall, for er det noe jeg ble sulten på i løpet av det året her, så var det å LÆRE. Og jeg har den innstillingen at dette er noe jeg gjør for å LÆRE NOE, ikke for å “bare stå på eksamen”. For hva skal vel en fremtidig arbeidsgiver med mine B’er og (kommende) A’er på papiret, hvis ingenting av stoffet faktisk sitter i hodet mitt?

Jeg har lært et par ting om studentlivet óg. Og jeg har følt meg som en karakter i Harry Potter i hele høst, det er så gøy å løpe fra forelesning til forelesning, passere professorer i gangene (de skulle hatt kapper!), og det her kan sikkert leses som sarkasme, men det ER ikke det! Jeg trives sånn med å være student. Selv om jeg rotet det litt til i begynnelsen, og ikke helt forstod hvor mye tid bøkene og studiet trengte av meg, så forstod jeg det etterhvert og neste semester har jeg iallfall fokuset på rett sted.

Første semester får deg relativt raskt inn i rytmen som student. I begynnelsen var alt sammen, fronter, studentweb og ALT var et rot. Men det går seg til! Og de fleste rundt deg har det på akkurat samme måte. Jeg husker jeg freaket ut da jeg gikk glipp av det seminaret hvor de skulle sette sammen arbeidsgrupper for å produsere en film, en film du MÅTTE levere for å i det hele tatt kunne ta eksamen i Audiovisual Aestethics. Jeg trodde jeg vinket farvel til eksamen med mitt fravær, og jeg mailet rådgiveren og seminarleder og gråt desperat ut et rop om hjelp i Facebookgruppa til hele medievitenskap ’17. Ropet mitt ble besvart av iallfall femten andre medstudenter som heller ikke hadde havnet på noen gruppe, og jeg bare… Å, ja, se der! Så da hadde jeg ikke trengt å ligge søvnløs og forestille meg enden på hele studentlivet mitt og apokalypse for resten av verden? Pust rolig, det meste løser seg!

I begynnelsen av skoleåret var språket også en snubletråd. Alt var så akademisk, de forklarte ting som egentlig var simple med så store og vanskelige ord at det ble unødvendig gresk for meg, og jeg måtte stoppe opp x antall ganger i lesingen for å google hva de ulike ordene egentlig betydde. Det tar tid, men det er viktig for at du skal forstå det du faktisk leser, og etterhvert som du legger setninger og sider bak deg, kommer du mer og mer inn i det og utover høsten tenkte jeg ikke engang på at det jeg leste var større ord enn jeg var vant med. For nå er jeg vant med dem óg.

Jeg skriver det her mest fordi jeg selv var helt blank da jeg begynte i august, både på studentlivet og på medievitenskap som studie. Jeg er fortsatt fersk, men jeg har lært å ta svømmetak og jeg er klar for å kaste meg ut i neste semester, med nye emner og nye bøker. Men først: en lang og deilig måned med lading!

Studerer dere? HVA DA? Og har dere noen studietips og triks eller historier å fortelle? Si det, si det! 

I can’t believe my first semester is over already. It has passed so quickly! I’m sitting here with one B, one fail (damn you exfac) and one is yet to come. But the most important of all: I’m sitting here with a feeling that I chose the right study: media studies. I enjoyed reading the media history book, I applauded my way through the take home exam in Audiovisual Aestethics and even though I failed on my exam in exfac, the subject itself is so interesting and it made me wanna learn more. The only thing that bothers me is that when you finally get a grip around the subject, the lectures are over and the semester is done. But I guess that’s a part of being a student haha. I’ll keep some of the books anyway, ’cause one thing has become clear to me this fall: I want to learn. I’m hungry for knowledge. And what is the point of getting A’s and B’s when the things you’re suppose to learn don’t get attached to your brain anyway.
I’ve learned a couple of things about the student life as well. I’ve felt like I was living a Harry Potter movie, running from class to class and pass my professors in the hallways (they should actually wear coats!) and it’s so much fun being a student, it is! I love that, even though I messed up a bit during the first months, only to learn that my focus was wrong and I need to concentrate to my studies. I want to!
The first semester gest you quite effectively into the rhythm of being a student. In the beginning everything was chaos to me, Fronter, the student web, everything. But you’ll figure it out! And most of the students around you feel the same. I remember I freaked out over the fact that I missed out on a seminar, the seminar where the rest of the class was putting together film groups. We had to produce this film to be able to take exam in Audiovisual Aestethics, and without a group that couldn’t be done, and I was totally panicking, sending e-mails to the study advisor, to the seminar holder and I cried out for help in the Facebook-group for the whole media studies class. I got like 15 responses, all of them from students that hadn’t been put in a group yet either. And I was like… Oh, right. I’m not alone, so it wasn’t really necessary to have those nights of worry where I couldn’t even sleep, and I didn’t have to picture my life as a student to be over, and point out an apocalypse for the rest of the world. Just breath, most of the things will be just find, you know?
In the beginning of the semester the language was also difficult to cope with. So academic! So hard to read, I had to stop during my reading just to google the meaning of every second word. Now I’m so used to the language that I no longer need to. You’ll learn, eventually, and it is important to take the time to figure what they mean, ’cause if you don’t – you might miss the whole point of what you’re reading.
I writing this most because I felt lost when I started to study myself in August. I’m still fresh to this, but I’ve learned how to swim and I’m ready for my next semester, with new lectures and books and wisdom. But first – a GOOD and long holiday! What about you, are you students? What do you study? And do you got any tips? Tell me!

December 17th, 2014

TIC TAC

Jeg er den første til å rekke opp hånda og rope “HEHE JA VI HAR JO IKKE DÅRLIG TID!!!! :) :) :)” så fort noen nevner studier. Jeg er “seint ute” selv, i forhold til alle de attenåringene som spratt rundt rett fra skoleferie etter videregående, og til universiteter og høyskoler verden over, og jeg bruker det litt for å unnskylde min egen “somling”. “Vi trenger jo ikke akkurat stresse, vi, vi har jo gooood tid!” Og det er ikke det at jeg tar de ordene tilbake, er vi heldige så HAR vi jo ikke dårlig tid! Problemet er at ingen av oss vet hvem som er heldig, – og hvem som ikke er det, og potensielt sett kan hvem som helst av oss ha den dårligste tiden i hele verden. Vi bare vet det ikke enda, og vi kommer ikke til å få vite det heller, før det er for sent og tiden er ute.

Nå kommer jeg til å tråkke på samtlige føtter over 25 år – men det har akkurat gått opp for meg at jeg fyller tjuefem til året. TJUEFEM. Jeg er så uendelig heldig som i det hele tatt får lov til å skrive det, i en alder av tjuefire, det er for mange av oss som ikke når så langt i det hele tatt. Og det er på deres vegne – og mine egne, at jeg begynner å stresse. Jeg svetter ikke i håndflatene, skremmer leoparden frem fra skjulestedet eller river av meg håret fordi jeg har dårlig tid, så dramatisk er det ikke, men jeg tenker på nåtiden, og jeg tenker at den må vi ikke kaste bort, ikke i det hele tatt. For vi har verken god eller dårlig tid, vi har tiden som er her og nå, alt annet er usikkert. Fortiden skrives i vårt stille sinn, i minner, og fremtiden er vill gjetning. Hva kommer til å skje? Ingen av oss vet om vi i morgen blir utsatt for en fatal bilykke, eller får et illebefinende, eller får en sjukdom som begrenser oss så mye at drømmene vi har i dag kan være knust til samme tid i morgen. Alt vi har å helt sikkert forholde oss til er nuet, øyeblikket, akkurat her og nå! Vi har jo ikke dårlig tid, sier jeg, mens sjelen min vrir seg i grava den ikke vet når den havner i – annet enn at det er innafor tidsbegrepet “når som helst”. Jeg håper selvfølgelig det strekker seg i minst søtti år frem i tid, for jeg har så mye jeg vil gjøre og utrette, og så mange klemmer å gi få (jeg er ikke klemmer, jeg liker best å bli klemt), og så mange kyss å plante, og så mange steder å reise, gode samtaler å ha, og drømmer å leve.

Jeg burde leve etter det sitatet som sier at vi skal leve hver dag som om det er den siste, og drømme som om vi lever foralltid, og til en viss grad gjør jeg det, men så ser på meg selv i speilet og spør om jeg egentlig har råd til det her? Det mest dyrbare vi har er tid, og har jeg egentlig råd til å bruke den på ting som ikke gjør meg lykkelig? Har jeg tid til å leve bare halvveis fornøyd, når et spørsmål om tid aldri vil bli besvart, før det plutselig kan være for sent? Jeg tenker for mye på tid, og bare dét stjeler jo tiden fra meg!

Jeg blar tilbake i gamle dagbøker og kalendere og kan legge hånden trygt på hjertet og si at jeg har brukt tiden min godt, så langt, iallfall ganske. Jeg har fulgt drømmer, jeg har flørtet og elsket, og jeg har minner med venninner som gjør fortiden VERDT å ofre nåtiden for, ved å bruke tid på å tenke tilbake, og jeg har jobbet med ting som kan skrives i stein på livets CV, og sagt og gjort tiden min uerstattelig. Men noen ganger sitter jeg hjemme i sofaen, ser opp i taket og spør meg om jeg er fornøyd. Og så ser jeg på klokka (som forøvrig sier “now”), og spør meg om jeg i det hele tatt har TID til å være noe annet.

Time is now. That’s the bottom line in this post. But if you wanna read it all, google translate it!

December 17th, 2014

MICKEY MOUSE IS A CACTUS

Photo: Private, Galápagos, Ecuador

Jeg så femten white tip sharks, slappet av med haviguaner på stranden, svømte med en hundre år gammel skilpadde under vann, så fugler med knallblå føtter og stod hånd i loff med en sjøløve. Galápagos var et eventyr.

I saw fifteen white tip sharks, relaxed at the beach with marine iguanas, went swimming with a hundred years old sea turtle underneath the water and stood hand in hand with a sea lion. Galápagos was an adventure.

December 16th, 2014

MARRY ME

Jeg giftet bort bloggen min i går! Helt ut av det blå! Det var jeg, en penn og United Bloggers, fra nå av og til døden skiller oss ad. Jeg gleder meg til et nytt ekteskap, dere skal være adoptivbarna våre og bloggkjæresten KLM skal være han jeg har på si. Fra spøk til sånn helt seriøst, vi TRENGTE det her, så innmari. Bloggen og jeg var så fine sammen for noen år siden, men vi mistet hverandre et sted på veien, og i går kjentes ut som den første dagen i resten av vårt liv! Med ny, frisk pust mellom linjene og en motivasjon til å finne hverandre igjen. Med én underskrift tørket jeg støv av blogghjertet, og håper det skal finne tilbake rytmen sin! Jeg er iallfall kjempegira, og så glad for å være en del av UB, og det er så gøy at noen endelig utfordrer Nettavisen og blogg.no-imperiet! Må vi leve lykkelig i alle våre dager, og elske hverandre i de gode og de onde og dra på MANGE MANGE MANGE bryllupsreiser.

Apropos bryllup, hvis noen skulle vurdere å gifte seg med MEG en dag også; i dag har jeg vært helt sjuk på kjøkkenet. Jeg gråt nesten, så rørt var jeg over det jeg fikk til, jenta som ikke engang klarer å steke egg og bacon, plutselig stod jeg der med mat verdig en konge/Channing Tatum! Jeg lager som dere vet pizza anhver uke, som skal publiseres her (sjekk juletrepizzaen! Mitt stolteste matøyeblikk noensinne, inntil i dag!), og i dag skulle jeg lage pizza med kalkun. Og da måtte jeg jo steke kalkuna først, og herregud, hvis smak kunne måles i bokstaver hadde jeg lagt ut hele alfabetet. Den BLE så god! Helt perfekt! Så saftig, og smakfull, og jeg har aldri tatt i en oppskrift som krever mer enn 20 minutter av meg noen gang før, og så nailer jeg den her på første forsøk, og jeg tørr nesten (nesten) påstå at den var like god som den mamma lager til nyttårsaften! Hadde jeg vært mann hadde jeg giftet meg på flekken.

Vinneren av skrapekartet er forresten trukket – gratulerer, Elisabeth! Og tusen takk til alle som deltok, dere er et bereist folk, det må jeg si! Nå skal jeg ikke si så mye mer, men vi snakkes i morgen. Dere er fine!

My blog got married yesterday, to United Bloggers! A new Norwegian blog portal, and I am so excited to see what our new marriage is all about. Me and my blog really needed this, we’ve struggled the last couple of years, with no inspiration whenever I’m not traveling, and nothing to share, nothing to write, and I really miss my writings and my sharings so I hope this will do! At least I feel more motivated than never before, until death do us apart, and I hope this will bring a lot of oportunities and fun! Speaking of weddings – in case someone’s thinking about marrying me – I was a killer in the kitchen to day. Made two pizzas, and the best turkey ever. It was absolutely marvelous! I tell you! If I was a man, I would marry me at once. 

December 15th, 2014

SNOW ANGELS

The future lies before you, like paths of pure white snow. Be careful how you tread it, for every step will show.
Author: unknown

Hvis livet er snø, er kunsten å lage fotspor du kan se tilbake på og smile av. Spor du er stolt av å ha lagt bak deg, og som du har lyst til å ha med deg på veien din videre, og som du ikke vil at måkebilen skal kjøre over og måke vekk etter du har passert. Hvis sporet ikke ble i den retningen du hadde tenkt, legg deg heller ned og lag en engel over så du sletter det dumme med noe som er fint, og gå videre. Rett opp feilene dine selv, og gjør det med hevet hode, du er sterkere og iallfall mer elegant enn det beistet av en bil. Måkebiler forurenser, lager bråk og kjøres av noen andre, det er bedre å vite at du gjorde det godt igjen på egenhånd, med en vakker engel i den hvite, glitrende snøen. Se det gode i det vonde, og fortsett dit du er på vei. Snøen ligger der, den, urørt, og det er helt opp til deg hvor sporene dine skal føre og hvor de skal stoppe opp, hvor de skal ta en annen retning, og hvor de skal fortsette rett frem. Og finn din egen måte å hviske de ut igjen, der du har tråkket feil, eller regelrett gått på trynet. Det er kanskje vanskeligere å komme seg opp igjen når snøen er så dyp, men du klarer det alltid til sist, bare ta den tiden du trenger og le litt underveis, det både letter hjertet og ventilerer for frutrasjonen over hvor håpløst alt er; hvitt og kaldt og vanskelig å komme seg opp igjen fra.

Men hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? Kom dere ut i snøen, supers, det er i dag og resten av livet!

Ps. Hvis dere finner gul snø langs den veien dere går, for all del; IKKE SPIS!

If you imagine life is snow, the art is to make sure the footprints you leave is good enough so you can smile about ‘em when you’re looking over your shoulders. Traces you’re proud to leave behind, and that you want to remember while you’re finding your way further, traces you don’t want a big bulldoser to shovel away when you’ve passed. If your track isn’t in the direction you wanted it to be, lay down and make a snow angel, in that way you’ll delete the bad with something good. Fix your own faults and problems, and do it with your head held high, you are stronger and more elegant than a bulldoser. They pollute and make noise and someone else is driving them, it’s better to know that you fixed it yourself with a beautiful angel in the white white snow. Find the good in the bad, and continue towards your goal. The snow is there, untouched by any, it’s up to you where to put your feet and where your footprints will lead and where they will stop, and take another direction, and where to continue straight. And you have to find your own way to cope with the footprints you’re not happy with, where you’ve walked the wrong way or where you’ve outright made a faceplant. It might be harder to rise when the snow is so deep, but you’ll be fine, just take your time and have a little laugh during the struggle, it makes your heart lighter and your frustration easier to bear. 

December 13th, 2014

WE ARE FAMILY

Skrevet for en stund siden:

I kveld fikk jeg en søt “we are the world”-følelse igjen. Den kommer bare når det er jordskjelv, svineflu, og verdenskatastrofer. Og snøvær. Krystallene laver ned og gjør det livsfarlig der ute, tar oss på senga, år etter år, fnugg etter fnugg, og vi får hjertet i halsen. Måten alle sammen snegler seg fremover i trafikken på, livredde for å dø, klamrer seg til livet. Livredde for å komme til skade, å komme utfor en ulykke. Ønsket om å få oppta den lille plassen sin på jorda litt til, og bare få leve livet videre i skjønn harmoni med resten av verden, det bare lyser – lang vei. Eller så var det bare frontlysene hans. Uansett, selv om isen kunne tatt livet av selv en eskimo, og snø og vind gjorde meg blind der ute, har jeg aldri følt meg tryggere enn jeg gjorde bak den bilen foran meg som kjørte i 40 km/t hele veien hjem.

Vi er liksom litt familie alle og en hver, når noe større rammer hele menneskeheten.

God lørdag! Ta vare på hverandre!


Photo: Private, 2013

Written a while ago:
Tonight I got a feeling like “we are the world” again. It only appears when it’s earthquake, swine flu and world catastrophes. And snow storms. The crystals are falling down and make it dangerous out there, it gets us – year after year, flake after flake. The way we all move so slowly in the traffic, afraid to die. Afraid to get hurt, to be in an accident. A strong desire to keep on living a little bit longer, in harmony with the rest of the world, it is so easy to spot. The ice out there was dangerous, could sweep an eskimo off his feet, and the snow and the wind made me blind, but yet I’ve never felt safer than I did behind that small car driving in 40 kmh all the way back home.

We are family, all of us, whenever something bigger gets us, gets the whole humanity.

December 12th, 2014

FIFTY SHADES OF ME

1. Hva var det siste du skriblet ned på et papir? Jeg førte opp neste semester i dagboka mi

2. Hva har du alltid i vesken? Mobil, lommebok, Rosebud Strawberry Lip Balm, øreplugger, penn og en liten notisbok

3. Hva bestiller du på kafé? Latté, eller moccha, og kanelsnurr, mmm!

4. Hvilke nettsider besøker du daglig? Facebook, Bloglovin, bloggen min og VG og Dagbladet og NRK. I omvendt rekkefølge.

5. Hvem ringer du til når du er sint/lei deg? Åh, nei, ingen! Jeg må avreagere på egenhånd før jeg eventuelt snakker med noen, jeg foretrekker virkelig å takle ting alene, selv om jeg av og til kunne ønske jeg ikke gjorde det, for det er jo til å bli gal av. Med mindre det er krisekrise, da, sånn som da pappa ble sjuk, da var det FF* jeg ringte med brukken stemme. Klarte ikke engang ringe mamma.

6. Hvilken farge er det på tannbørsten din? Hvit og rød og rosa, alltid i jentefarger, livredd for at FF skal ta feil

7. Kan du bytte olje på bilen? Jeg har aldri gjort det, men jeg vet jo hvor man sjekker olja så jeg tror jeg hadde klart det. TROR.

8. Hva har du hatt av kjæledyr? Et dverghamster som het Microsoft (micro = liten, soft = myk, et lite, levende ordspill haha), en fugl som het Oscar von Brudevold og nå katta. Miss Anton, fordi den forrige eieren ikke fant ut om det var gutt eller jente, men det er ei jente og vi kaller henne bare Missy. Eller katten.

9. Har du noen piercinger? Hadde i navelen, men tok den ut i sommer for å sanke voksenpoeng. Nå har jeg bare i tragus (flippen inne i øret), og fem hull i ørene, ett av de utvidet x antall milimeter

10. Norge på sitt beste? Vår og høst. Aller mest høst, jeg elsker – ELSKER – fargespillet, å kjære vene det er så fint

11. Hva gjør deg lei deg? Når jeg ikke klarer å være der for de som trenger meg, eller når jeg går glipp av noe viktig, som da fadderbarnet mitt ble døpt og jeg var hun fadderen som var ute på verdensreise. Og kjærligheten. Kjærligheten er så ufattelig tung og vanskelig, men så inderlig fin óg, jeg hater og elsker på en gang og det gjør meg både lykkelig og lei

12. Hva gjør deg glad? Reise, mestring, soloppgang, frostrøyk, dagdrømmer, stjerneklar himmel, når noen tenker på meg og forteller meg at de gjør det, vennene mine, familien min, katta, overraskelser (så lenge de er gode) og god mat og inspirasjon, armene hans, gode samtaler, god vin, og få spennende mail, lønningsdag og sommeren. Det er så mye her i livet som gjør meg så glad! Jeg er omringet av glad!

13. Hva er drømmejobben din? Jeg må jobbe med kommunikasjon, jeg må skrive, jeg må reise, og aller helst må jeg gjøre det for en organisasjon som enten Forsvaret eller Flyktninghjelpen. Eventuelt vil jeg bli massør. Det er den eneste gangen jeg virkelig kobler ut, når jeg masserer andre, og tankene mine bare flyter ut og gir slipp, akkurat som luften i en ballong når du slipper opp enden.

14. Abonnerer du på et ukeblad? Nei, men jeg får Vinmonopolets magasin i posten en gang i måneden. Og Heimevernsbladet.

15. Hva var det siste du kjøpte? En øl

16. Liker du kinesisk mat? Mmmmm


Xi’an, China

17. Når var du i kirken sist? Jeg var i et bryllup i sommer.

18. Hvem var den siste som gjorde noe ekstra spesielt for deg? Det må bli mamma, som lagde pakkekalender til meg i år igjen, lykkelig!

19. Har du noensinne vært i en ambulanse? Nei

20. Kan du rulle med tungen? Jada

21. Hvor lang tid bruker du om morgenen? Kvarter-tjue minutter, og da er jeg treig.

22. Banner du ofte? Nei, faen heller

23. Hva er det lengste du har campet i et telt? Feltuka i militæret

24. Hvor mange søsken har du? En storebror.

25. Hva slags utdannelse har du? Jeg har videregående, et fagbrev i mediegrafikerfaget og har startet på bachelor i medievitenskap

26. Hvor mange steder har du bodd? Jeg er på mitt tredje; det gule barndomshjemmet i Fredrikstad, inne på en militærleir på Rygge og nå i en leilighet i Oslo

27. Hvilken kroppsdel er du mest fornøyd med? Halsen min, og hendene

28. Hvilken kroppsdel er du minst fornøyd med? Jeg har et hjerte som slår, bein som kan ta meg dit jeg vil, to armer og jeg kan se, høre, lukte og smake. Hva er det å ikke være fornøyd med?

29. Er det viktig å feire bursdager? Nei, jeg syns det er hyggelig å gi en oppmerksomhet til de som har bursdag, men feiringene føler jeg meg ferdig med. Unntatt familiebursdager. Fin fyr bare ler av oss, familien min feirer alle bursdager – hver eneste en av oss – jeg tror vi omtrent har én til to i måneden fra mai til desember. Han sier vi er den minste familien han kjenner, allikevel feirer vi flest bursdager. Vi tar kaka! Bokstavelig talt!

30. Har du tatt vare på klesplagg fra da du var liten? Nei, men kanskje mamma har

31. Nevn én ting som er irriterende med å blogge? Når inspirasjonen faller av et sted på veien, og du strever for å få ordene til å gå rundt, for du vil jo skrive – du elsker å skrive, men hjerte og sinn løfter ikke en finger, og man trenger å løfte fingerne skal det bli noe ut av denne tastaturdansen

32. Hvor mange glass vann drikker du hver dag? Åh, det er jeg så dårlig på! Men iallfall to – når jeg tar Fitline-dopet mitt morgen og kveld.

33. Når legger du deg om kvelden? Mellom ti og tolv, jeg elsker å sove lenge, særlig etter Ecuador hvor jeg sov nesten 12 timer hver dag når jeg var døgnvill!

34. Favorittfag på skolen? Jeg var veldig fornøyd med norsk og engelsk

35. Potetgull eller smågodt? Sjokolade?

36. Siste filmen du så? En krigsfilm fra andre verdenskrig, husker ikke hva den het, men den var sørgelig som hele historien er

37. Det mest romantiske du har gjort? Stiftet buksene til eksen fast i taket fordi jeg var så lei av at de lå på gulvet hele tiden. Jeg kan hvis jeg vil! 

38. Den perfekte vertinnegaven er? Vin!

39. Hvor gammel er pappaen din? Han er 63 år fin

40. Har du vært i avisen? Ja, og alle oppslagene kan dere finne HER

41. Et sitat du liker? Every new day is a second chance

42. Hvilken farge liker du best på neglene? Mørkere toner, enten i rødt eller sort

43. Hvem er forbildet ditt? Mamma

44. Er du forfengelig? Til en viss grad, jeg sminker meg og liker å kle meg ordentlig, men jeg er ikke av de aller mest forfengelige, neglelakken min er alltid slitt og jeg bruker sjeldent hårbørste

45. Finnes det noe du virkelig har lyst til å gjøre, men ikke har hatt mulighet, tid eller råd til? Å flytte til Australia

46. Har du vært gift eller forlovet? Nei, det må i så fall ha gått meg hus forbi

47. Hva kjøper du helst: klær, vesker eller sko? Klær. Og vesker. Og sko!

48. Føler deg ung eller gammel for alderen? Alt til sin tid, jeg er iallfall ikke en dag under tjuefire

49. Hvilke uvaner har du? Jeg takler ikke å gå på gulvet etter å ha dusjet, jeg får helt angst og må ha sokker og/eller tepper i umiddelbar nærheten sånn at jeg kan stå på de i stedet, klarer IKKE gulv! Jeg takler ikke utente stearinlys heller. Broren min ba meg ta med mine egne stearinlys neste gang jeg kommer på besøk, det burde forklare det meste haha!

50. Hva skal du gjøre når du er ferdig med å svare på alle spørsmålene? Starte på middagen og vente på samboeren, vi skal se på Gossip Girl med VERDENS beste samvittighet og feire at skolen ikke lenger henger over oss!

*Fin Fyr

Funnet hos Nettenestea.com

A list too long to be translated, Google it!

December 11th, 2014

FREE AS A BIRD

(Hei sjefen, hvis du leser det her, så er jeg straks på vei!)

Herregud, jeg har SKOLEFRI! Helt til langt ute i neste år! Kvart på to i dag plantet jeg tre eksemplarer av en femtensiders analyse av Game of Thrones, fjerde episode i sesong 1, på pulten sammen med en fuskeerklæring. Jeg kan herved aldri aldri se på TV igjen uten å sitte og analysere farger, lys, bevegelser, kontraster, skygger og f…. Jeg kan herved aldri se på TV igjen. Alt er ødelagt!
Men med hånden på hjertet, jeg har virkelig kost meg med den eksamen her, og jeg håper det går bra. Nå skal jeg sveve ut på en skolefri sky og bort til kontoret, i kveld er det julebord med jobben og jeg skal feire livet! See you!

Lykke til alle eksamenssjeler, bit tennene sammen, det er snart over!

I’m done with my exam! Oh my god, hello freedom!

December 10th, 2014

50 DESTINATIONS I WANNA VISIT BEFORE I DIE

Day Zero-project no. 6: Make a list of 50 destinations I want to visit before I die.
Here it is:

1. Iceland
2. Australia
3. Tokyo
4. Keukenhof, in the Netherlands:


Photo: Allard Schager

5. Antarktis
6. North Cape
7. Jotunheimen
8. Afghanistan
9. Albania
10. Russland
11. New York
12. Gran Canyon
13. Tibet
14. Nepal


Photo: Passage-S.com

“Wedged between the high wall of the Himalaya and the steamy jungles of the Indian plains, Nepal is a land of snow peaks and Sherpas, yaks and yetis, monasteries and mantras.”
Lonely Planet

15. Croatia
16. Ethiopia
17. Egypt
18. Singapore
19. Bali
20. The Dead Sea
21. Jordan
22. Kyrgysztan
23. Atlantic Ocean Road, Norway


Photo: Here

24. Dubai
25. Praque
26. Tallinn (Estonia)
27. Switzerland
28. Kilimanjaro
29. Zanzibar
30. Qatar
31. Iran
32. Uluru, Australia
33. Burma


Photo: Here

34. Cambodia
35. Vietnam
36. South Korea
37. Mongolia
38. Uzbekistan
39. Kazakhstan
40. Beirut, Lebanon
41. Maldives
42. New Zealand


Photo: Here

43. Finnmark
44. Santorini, Greece
45. Bora Bora
46. The Subway, Zion National Park, Utah
47. Scotland
48. Peru
49. Mount Roraima, Venezuela
50. Glass Igloo Village Hotels, Finland

Have you been to any?

December 8th, 2014

TAKE HOME

Follow me on Instagram @supermarie

Å nei, minn meg på at jeg aldri ALDRI spør dere om noe reiserelatert – ever igjen – den samme uken som jeg har eksamen. Alle stedene dere har vært, og alle stedene dere planlegger å dra til i 2015 gjør meg enda sjukere enn jeg var i går etter å reise! Og det er sjukt! Torsdagen kan ikke komme fort nok, da er årets eksamener FERDIG og jeg skal kaste meg over verdenskartet og booke reiser til kontoen lyser rødt. 2015 er så naken! Jeg orker nesten ikke se på han. Torsdag, vent på oss!

I dag fikk vi altså siste eksamensoppgave – hjemmeeksamen hele uken – og jeg er så fornøyd! Jeg skal analysere en episode av Game of Thrones (som jeg enda ikke har sett noe av, men nå blir jeg sikkert hekta på det óg, som alt annet her i livet) og jeg gleder meg til å komme ordentlig i gang. Har allerede funnet frem våpenet mitt, pensum, sett episoden to ganger, og er SÅ klar for å angripe oppgaven. Vet ikke om det er i alle jenters natur, men analyse er jo så gøy! Jeg har allerede en uoffisiell doktorgrad i å overanalysere (spør finfyr), så dette burde gå så lett som en fjær.

I dag håper jeg dere tittet ut og opp fra smarttelefonene deres, Oslo, solnedgangen var så uendelig vakker og jeg så rett på den og holdt blikket mitt så lenge at jeg til slutt bare så sorte prikker på det høyre øyet, og alt var så rosa og magisk rundt meg der jeg gikk nedover mot postkontoret. Alt var rosa! Himmelen var sånn typisk fin, sånn fin man aldri får til å fange på kameraet. Og på vei opp igjen til leiligheta etter å ha hentet pakkene mine hadde blåtimen kommet, så det ble hverdagsmagi både til og fra. Så lite som dét skal til før dagen min føles ut som et eventyr.

Nå må jeg logge av, analysen skriver seg sjeldent selv. Gøy at dere likte ukens desembergave, det blir et helvete nå som sist å skulle velge ut en vinner. So long!

Oh I should never asked you about something related to traveling the same week I’m having my last exam. All the places you’re telling me about in the Scratch Map-post is making me mad! I wanna go! When my exam is done on Thursday, I’ll book travels for 2015 till my bank account gets red. Next year looks so naked to me right now, I can’t even look at him. 

Well, today we got our last exam – we’ve until Thursday to analyze one episode of Game of Thrones. That’ll be fun! So yeah, I gotta get back to that. See you later!