February 3rd, 2013

reference

«Marie makes me think of a good book which becomes more and more interesting the further your read. Very nice to have as a guest, a shame to see her go.»

These couchsurfing hosts make me sound like a fairytale! I love them, haha. My stats ’till now are seven couches, in different parts of the world – and so many more to come. I’m couchsurfin’ my way down to South of Brazil, and if my couch managing skills are the same as they’ve been so far – I know I’m having a wonderful time in front of me! <3

Hos Bladkongen.no finner du blader, aviser og magasinabonnementer til kampanjepris, deriblant magasiner for eventyrere og reiselystne, under reisemagasiner. Ta en titt! (Reklame)

January 18th, 2013

Sur(e) I (n)am!


ph_priv, the cathedral, Zuz & Zo fav place, old house, street in Paramaribo, Suriname

Det er siste dag i Surinam, og jeg har brukt den på å ta farvel. Tok farvel med to kort på postkontoret i dag, ett til familien min – og ett til en herlig leser, Jannicke, som lyser opp kommentarfeltet mitt rett som det er. Jeg tok farvel med Zuz & Zo, favorittstedet mitt i Paramaribo, spiste mitt siste måltid og fikk lykkeønskninger fra servitøren. Han vet hvem jeg er nå, jeg er hun som trenger den ene engelske menyen de har på huset – hun eneste blant kundene som ikke forstår nederlandsk. Jeg tok farvel med palmene i Palmentuin. Jeg tok farvel med det kule synet av Paramaribos gater, på vei hjem fra byen i en taxi. Jeg tok farvel med taxitjenesten, de som alltid har plukket meg opp i slitne biler fra 90 tallet rundt kl 12, de som sender meg en ny sjåfør hver eneste gang – i håp om å lure meg med litt før høy pris hver eneste gang. Jeg er ikke så lett å lure. I dag tok jeg farvel, og jeg gjorde det ved å betale en litt for høy pris med vilje – som takk for at de har fått meg trygt frem og tilbake hele uken. I kveld skal jeg ta farvel med hosten min, som har lært meg gleden ved å drive kokkekunst, og sørget for at oppholdet mitt i Surinam ble en vinner, og i natt tar jeg farvel med Surinam.

Neste destinasjon er, uvirkelig nok, mitt siste hvilested på reisen min rundt jorden allerede. Og med karneval i Rio sier det meg at det blir et punktum jeg aldri vil glemme! <3

It’s my last day in Suriname, and I’ve spent it on goodbyes. I said goodbye to two postcards at the postoffice this morning, one for my famile – and one for a lovley reader, Jannicke, that’s lightening up my comment field anytime. I said goodbye to Zuz & Zo, my fav place in Paramaribo, had my last meal and got ‘good luck!’ wishes from the waiter. He knows who I am now, I’m the girl that needs that ONE English menu they have, the only one that doesn’t understand Dutch. I said goodbye to the palms in Palmentuin. I said goodbye to that cool sight of the street of Paramaribo, on my way home in the taxi. I said goodbye to the taxi service, the one that has always picked me up in tired cars at noon, they who always send me a new driver to fool me with too high prices. I’m not easy to fool. Today I said goodbye, and I did it with paying too much by purpose – as a thank you for bringing me home everyday. Tonight I’ll say goodbye to my host, that taught me how to enjoy cooking, and made sure that my stay in Suriname became a winner. Tonight I’ll say goodbye to Suriname.

My next destination is, unbelievable enough, my last on my travel around the world. And with the Carneval in Rio – I’ll be the perfect final ever! <3

January 17th, 2013

little miss restless

I går kveld dro vi altså ut. Hosten min skulle på salsatimen sin, så han slapp meg av på en pub nede ved elven. En kjempefin pub – som jeg fikk helt for meg selv. Jeg, boken min og en Heineken. Jeg fant meg et lite bord så nærme vannet jeg kunne komme, og ble sittende der og lese i stummende mørke. Jeg enset ikke engang at en mann (som må ha vært manageren) kom bort til meg, før han plutselig satt på stolen ved siden av. Han spurte om det man vanligvis spør en blond jente som sitter og leser boken sin i bekmørket i Surinam, før han fikk bartenderen til å hente et lys til meg. Det var en papirpose med utklipte små hjerter som dannet et hjerte på. Så nydelig! Han sørget for å plassere den der hvor den ga mest lys til boken min, og så gikk han sin vei. Jeg elsker når mennesker gjør sånne små gode gjerninger som det, det er det som gjør verden så vakker!

Etter en times tid kom hosten min tilbake, plukket meg opp og kjørte oss til den gata hvor “alle” de lokale drar ut og spiser. Han bestilte suppe til seg, og en tallerken med ALT av lokal mat på til meg. Beskrivelsen av Surinamsk mat ligger i navnet. Nam. Det var ris av ulike slag, fisk, kylling, biff på grillspyd, kokosnøttstrø, spagetti. På grunn av den nederlandske koloniseringen og innflytelser fra andre land har ikke Surinam heller noe veldig typisk for seg, men jeg syns absolutt de klarte seg bra allikevel! Og jeg ble så mett!

I dag startet dagen med sitt rette element – regn. Det er regnsesong fra desember til februar, så at det ikke har regnet mer enn det lille det har gjort til nå er egentlig et lite under! Global oppvarming lenge leve! Dagens regnsesong varte heller ikke mer enn fem minutter, men det var nok til at jeg fikk et inntrykk av hvordan himmelen regelrett faller ned når sesongen slår inn for fullt! Vi tror vi har sett regnvær før, vi, men så har vi inte det ;ppPPpp

SE så langt håret mitt har blitt, forresten! Jeg har det jo alltid oppsatt, så jeg tenker ikke noe over det, men det her… Det er nesten rumpelangt! Jeg tok med både dét og rumpa mi ut mens solen tørket opp etter alle regndråpene. Skyene så jeg aldri noe mer til, så resten av dagen har vært HYSTERISK varm i solsteken! Og der har jeg stort sett holdt meg også, etter lunsjen på Zuz & Zoe. Jeg ruslet mot katedralen, igjen, som denne gangen var åpen – men fylt med pårørende og med en likbil på utsiden. Begravelser var ikke noe som stod på listen over ting jeg ville gjøre i Paramaribo, så jeg skiftet raskt retning og gikk ned mot elven i stedet. Og sånn gikk egentlig hele dagen. Jeg har gått hvileløst rundt, funnet postkort til en av dere fine, pluss familien, sett meg rundt og snakket med tilfeldige forbipasserende. ALLE snakker nederlandsk til meg her. Det kan både være bra og dårlig at de tror jeg kommer fra Nederland, ble jeg fortalt, på grunn av koloniseringen er det naturlig nok mange som ikke er så happy med å ha dem her – mens andre elsker dem av andre grunner. Selv blir jeg bare elsket fordi jeg går i kort shorts og har langt, lyst hår. Det er iallfall inntrykket, der det første de spør meg om etter et sleezy «hellooo ma’am!» er telefonnummeret mitt – ikke hva jeg heter. De fikk det ikke, selvfølgelig. De fikk ikke engang et nummer som ikke var mitt. For når jeg går med våpenringen min på hånda får jeg superkrefter, og føler jeg kan bekjempe alt og alle. Så jeg knyttet neven, kjente det strammet seg i kjeven, i alle musklene i hele kroppen. Som en muskelmaskin av en veddeløphingst som står i grind på banen, tripper, svetter og VET at han snart skal få løpe. Adrenalinet pumpet mens jeg forberedte hele kroppen min på det jeg var i ferd med å gjøre, spørsmål om hva som ville skje etterpå hadde jeg ikke engang plass til å stille meg – hingsten i meg MÅTTE få løpe. Jeg trakk pusten dypt, håndflatene mine svettet, jeg så på offeret mitt en siste gang…
Og så bare; «No. Sry. I don’t give away my number just like that.»

High five! Hæ? :DD Ååhåhåh! Den glemmer’n nok ikke med det første, neii…. Fikk som fortjent, ass.

January 16th, 2013

Palmentuin


ph_priv, Paramaribo, Surinam

Heisann! I dag tok jeg turen tilbake til Palmentuin, og det superkoselige spisestedet Zus & Zo tvers over veien. Jeg knytter meg altfor fort til steder som det! Nydelig sunn frokost, fredelig og… gratis wifi. Da har du meg. Jeg ble sittende der i noen timer, før jeg gikk mot katedralen for å se om jeg kunne gå inn for en titt. Utsiden er nemlig ikke noe å se, den er under renovering og ligner mer på et kingsize klatrestativ av grå stål, enn en katedral. Den var stengt, så jeg ruslet tilbake mot Zus & Zo og satt meg under en palme i Palmentuin for å lese i stedet. På mandag satt det en under hver eneste palme og leste, i dag hadde jeg alle for meg selv. Godt for blogghjertet og 10 sek selvutløser’n! (Herregud, som jeg savner fjernkontrollen min!)

I går lagde hosten min og jeg mat igjen, denne gangen noe mer avansert – stek og soppsaus! (Merk dere det, fremtidige ektemenn!) I kveld har han salsatime, så vi ble enige om å ta middagen ute et sted i stedet – han ville vise meg Surinamensk mat. Jeg gleder meg til å se hva det dreier seg om! Verre enn andefosteret jeg spiste på Boracay kan det vel uansett ikke bli.

Hello! Today I went back to Palmentuin and this adorable place called Zus & Zo right across the street. I get very attached to places like that! Lovley healthy breakfast, peaceful and… free wifi! Then you have me at hello. I stayed there for a couple of hours, before I went to the cathedral to see if I could get a sneakpeak inside. The outside is getting rebuiled at the moment, so that’s nothing to see. But it was closed, so I went back to Z&Z and sat down under a palm in Palmentuin to read instead. I had the whole park for myself! Good for my blog heart and my camera with a timer. (God, I miss my camera remote!)

Yesterday my host and I cooked again, something more advanced this time; steak and mushroom sauce! (Take a note, future husbands!) Tonight he’s busy, so we agreed to go out for dinner – he wants to show me Suriname food. I’m looking forward to see what that’s about! It can’t get any worse than the balut (duck embryo) I ate in the Philippines anyway.

January 15th, 2013

Paramaribo, Surinam


ph_priv, Paramaribo, Surinam

Vel, så måtte jeg begynne på pilla igjen… Den mot malaria, altså. Det er både dét og dengufeber her, så hvis flaksen min noen gang hadde tenkt å ta slutt, er det vel typisk at det skjer her! Men…n, og kvinner. I dag ringte jeg én av de mange taxiene hosten min ga meg nummerne til, og kom meg inn til sentrum av Paramaribo. Neinei, du må se for deg noe helt annet enn det fantasien din driver og styrer med nå. Utseendet på dette stedet er bare så kult, alt sammen! Fargerikt, luftig og anderledes enn noe annet jeg har sett tidligere på reisen. Dere skal få flere bilder senere, første dag på egen hånd i ny by er alltid litt anstrengt… Jeg følte ikke for å spre rundt meg med kart og kameraer, og lokke til meg all verdens overfallsmenn med det samme. Bedre å spre det litt utover, nå som jeg allikevel har tre flere dager i byen enn jeg hadde lyst til! Lysten min hellet nemlig mot jungelen, heller. Hosten min tipset meg om en helt fantastisk tur i går, hvor man reiser nedover i landet med jeep, drar inn i jungelen, utforsker og overnatter der i hengekøye, før man bruker dag nummer tre på å komme seg opp nord igjen. Men første mulighet var ikke før på fredag, og det kan ikke jeg. Jeg blir så sur…. inam. Heh!

Jeg ba sjåføren, Robert, om å slippe meg av ved Palmentuin – en hel park full av palmer. Like ved lå et superkoselig spisested, så jeg tok frokosten min der (deilig hjemmelaget brød med pesto og aioli-dips!) før jeg gikk mot byen. Det var en befrielse å vandre gatelangs her, sammenlignet med Trinidad. Byen har så mange nederlendere at de er vant med å se lyse og blonde, så jeg følte meg ikke som den vandrende målskiven jeg var på forrige sted. Og folk her er virkelig vennlige! Ruben, taxisjåføren som kjørte meg hjem igjen fra byen, ga meg e-postadressen sin, og ville ha historiene mine om hva jeg syns om om landet hans – Surinam, OG om neste destinasjon. Han ville bli som meg, en dag, og bare… reise. Skjønner’n godt jeg. Jeg ville også ha vært som meg, om jeg ikke var det – men det er jeg jo. FORNØYD!

Nå må jeg legge på (as if vi snakker i telefon….), host og jeg lager mat! Bakt potet og eplepai. Dere skal se jeg kommer hjem igjen som tidenes koneemne! (Hvis vi ser bortifra at jeg lager maten med en Bloody Mary som min høyre hånd…) God natt, superapor! Og takk for at dere svever rundt her i tide og utide <3

So I had to start on the pill again… The one against Malaria. It’s both that and dengufever here, so if my luck was planning to turn one day – this would be a typical place. But…t and forhead. Today I called one of the many taxis my host gave me the number to, and went into the center of Paramaribo. Noo, you’ve to imagine something completeley different than the things you’re fantasy is putting together right now. The look of this place is just so freakin’ cool! Colorful, full of space and outstanding compared to the other places I’ve seen so far during my travels. You’ll get more pics later, the first day in a new place is always like this. Too paranoid to throw my camera out there, I don’t wanna be the new goal for all of the bad guys in town, not yet. I’ve got plenty of days to come, now that my plans changed. I wanted to go to the jungle and stay there overnight, but it seems impossible before I leave… Too sad!

Anyway, I asked th driver – Robert, to take me to the Palmentuin. A garden full of palmtrees! Across the street there was a nice little place to eat and chill out, where I had my breakfast, before I went down to the city. It was so liberating to walk down the streets today, compared to Trinidad. This place has so many Dutch people, so they’re used to see white blondes like myself – I didn’t have to feel like a wandering target like I did in my last place. And people here are so friendly! Ruben, the taxi driver that brought me home after town, gave me his email and asked me to send him my thoughts about his country, Suriname, and also about my next destination. He wish to become like me, one day, just… traveling around. I can see why. I would have the same wish, if I wasn’t me. But I am! AND I’M GLAD!

Now I’ve to go, my host and I are making dinner! Baked potato and apple pie. Wait and see, I’ll return to Norway as a wife topic – I tell ya! (If you just ignore the fact that I’m making the food with a Bloody Mary right by my side) Good night, super monkeys! And thank you for following <3 I can’t really say that enough, can I :)

January 14th, 2013

this is one uknown destination

Hei superhær! Veldig gode forslag dere lirer av dere, og geografisk sett er dere ikke helt på bærtur… Men jeg er i Paramaribo, Surinam! Landet ligger nord for Brasil og var en nederlandsk koloni helt til det ble selvstendig i 1975. Det er altså nederlandsk det går i, og engelsk. For andreetasjens skyld, følg med i engelsktimene, dere! Blir ikke no’ greie på’ræ som verdensreisende uten det!

Heller ikke nå er reisen min hit spennende lesing. Flyet var halvfullt, så det tok av tidligere enn planlagt. Jeg ankom Surinam én time før jeg skulle, svevde gjennom passkontrollen, bagasjen min stod klar og logret som en bikkje da jeg kom til båndet, og plutselig satt jeg i en taxi (som sjåføren kalte for “buss”, fordi jeg insisterte på at jeg ville ta buss inn til byen – og ikke taxi, for det var billigere. Hvis å døpe om bilen din er alt som kreves…. Da er vi alle bussjåfører.) med to andre backpackere. De ble sluppet av på en bed & breakfast, selv ble jeg kjørt til døren til min nye host. Og “buss” lønte seg visst – jeg kunne velge beløp selv!

Kjøreturen fra flyplassen og inn til selve Paramaribo tok oss en times tid. For min del en time med fascinasjon for de nye omgivelsene utenfor. Det ser så kult ut her! Ikke “kult” som i “gøy”, men “kult” som i “det-her-er-et-bilde-jeg-kunne-lett-hatt-på-veggen”. Husene var fargerike, koselige og så mer eller mindre hjemmesnekra ut. Og rundt de var en frodig, tropisk vegetasjon i den reneste grønnfargen. Jeg ble helsjarmert! I hagene langs veien stod de innfødte og festet blikket til hver bil som passerte. De skled så perfekt inn i det kule landskapet! Det var en gang et kamera – i veska. Neste gang, jeg lover! Trafikken her er for øvrig indisk. Ikke fullt så ekstremt, kanskje, men de tar seg absolutt friheter her også, som går utover både nerver og timeplanen for når livet skal passere i revy. Men – jeg kom meg helskinnet frem, for et selvvalgt beløp – og min nye “sofa” er en dobbeltseng! I hagen er det et basseng, jeg har allerede fått egen nøkkel, og passordet til internettet er 9×9. Få strakser etter at hosten min, Peter (kjempefyr!), tok meg i mot ved porten, stod kyllingen han hadde stelt i stand på bordet, og ølen i kjøleskapet. Jeg skulle vært sofamanager, så flink som jeg er til å finne de rette rundt om i verden!

Nå er det nattan, ha en strålende mandag når den tid kommer, dere! Min kommer bare fire timer etter deres, så jeg har snart tatt dere igjen med tiden, smil.

Hi super troop! Very good suggestions, and geographicly you’re not completely out… But I’m in Paramaribo, Suriname! It’s “on top” of Brazil and was a dutch colony until its independence in 1975. The language is therefor dutch, and english! For 2nd floor’s sake – pay attention in the English classes, guys! You’re not gonna make it as a worldtraveller without that!

Even this travel’s a boring story. Everyting goes so smooth for me! The flight left earlier than scheduled, ’cause of the lack of passangers, so I arrived Suriname 1 hour before I was supposed to. I was flying through the passport control, by backpack was waiting for me in the arrival hall and before I knew I was in a taxi with to others – on my way to my couch. The drive to Paramaribo city took about an hour. It was one hour with fascination for the new look outside. It’s so cool here! Not “cool” as in fun, but as in “I want this view to be a pic on my wall”. The houses were so colorful, cozy and had like a homemade-look. Surrounded by tropical vegetation as green as you can imagine. I was totally charmed! In the yards the natives were standing, staring at every car that passed. They fit perfectly into the cool surroundings! I once was a camera… In my purse. Next time, I promise! The trafic here is Indian, by the way. Not as bad, maybe, but they sure take some liberties that makes your life pass by in revue earlier than you thought. But – I arrived safely and my new “couch” is a double bed! In the backyard there’s a pool, I’ve already got my own key and the password for the wifi is 9×9. Right after my new host, Peter (great guy!), welcomed me by the gate – the chicken he had prepared was on the table, and the beer in the fridge. I should’ve been a couch manager, as good as I am to choose the best ones! 

Now it’s bedtime! Have a super Monday! Mine’s coming just 4 hours after yours, so timewise I’m almost there now. Smile!