January 3rd, 2013

leaving the Pacific Ocean

Takk for minnene, Stillehavet! Guam, Hawaii, Molokai, du ga meg de fineste perlene gjemt på de merkeligste steder. Jeg er så takknemlig for at alt har gått så bra, for menneskene jeg har møtt, jeg kommer aldri til å glemme – men showet må gå videre. Neste stopp er Los Angeles, så vi snakkes der, superpeople!

Ps. Hvis du vil kan du fortsette å stemme på meg HER! Avstemningen stenges 13. januar. Måtte den beste vinne!

Thanks for the memories, Pacific Ocean! Guam, Hawaii, Molokai, you gave me the finest pearls hidden in the strangest places. I’m so grateful that everything has worked out so fine, and for the people I’ve met, I’ll never forget – but the show must go on. Next stop is Los Angeles – see you there, superpeople!

Ps. If you wanna; vote for me HERE. The voting will close January 13th.

January 3rd, 2013

mahalo molokai


Ph-priv

Aloha! Slår ihjel litt tid med noen tastetrykk, det er wanderlust* day igjen! I ettermiddag går det lille flyet fra Molokai tilbake til Honolulu, hvor jeg har en natt (hvor vet jeg ikke enda), før avreise videre østover rundt jorden i morgen tidlig. Det skal ikke så mye til før man føler at reisedager som denne blir bortkastet, men jeg syns jeg har dandert den litt fint allikevel! Først syklet jeg for å utforske litt, opp en bakke fra Helvete, kun for å oppdage at det var en blindvei. Så jeg trillet ned igjen, og syklet en tur til den vesle “byen” i stedet. Der kjøpte jeg kjeks og ost, satt meg nede på moloen og spiste mens jeg så på de lokale fiske med spyd og fiskestang. Hawaii levde kanskje ikke opp til de o’ store forventningene om et fantastisk paradis som jeg har fått for meg at Hawaii skal være, men det har da sin sjarm allikevel!

Nå sitter jeg nede ved havet utenfor den lille hytten jeg bodde i, og skal snart ringe den ENE taxien de har her på øya for å komme meg til avgang i god tid. Så vi snakkes senere!

Ps. Jeg plukket leserblomsten Lise-Marie til å få noen håndskrevne linjer fra dette landet, men jeg har fremdeles flere verdenshjørner å utforske, så fortsett å smil til meg med ordene deres så blir det kanskje bedre lykke neste gang! Hjerte.

*Wanderlust is a strong desire for or impulse to wander or travel and explore the world.

January 2nd, 2013

taking my first steps into 2013 together with a dancing whale

«Herregud!!» utbrøt jeg høyt, og kjente haken min treffe dørken. Og er det noe som hører sjeldenhetene til, så er det at jeg utbryter noe som helst. Jeg er en jente svøpt i stillhet, og reagerer som oftest verken hørlig eller synlig på underverkene rundt meg – enda så fylt med ekstase jeg egentlig er inni meg. Men mennene ombord på Corall Queen fikk verken med seg min once-in-a-lifetime-reaksjon, eller det som utløste den, for motoren overdøvet meg, og de stod i dyp konsentrasjon og surret fiskesnører av hele sine hjerter.

Mitt eget hjerte stanset nesten, og hvordan i all jævla verden de klarte å IKKE få med seg den gigantiske hvalen som nettopp hadde kastet seg kraftfullt opp fra havet, ti meter bak båten vår, forstår jeg ikke. Jeg mener det, det er det sykeste jeg har sett! Tiden min stod stille. Hadde båten vår vært ti sekunder treigere, hadde det gigantiske beistet stanget i oss, kanskje gjort oss til pinneved, på veien sin opp i det luftige element. EN HEL HVAL! Og alt gikk i klassisk saktefilm, det føltes ut som den svevde og snurret rundt i en evighet, før den gikk ned i havet igjen med et bemerkelsesverdig lydløst plask. Mennene, som stod omtrent der jeg står på bildet over, hadde ansiktene halvveis vendt utover, men fullstendig fokus på snørene sine. Enset ikke resten av verden, det kan de ikke ha gjort. Jeg, som satt både lenger inn og lenger vekk fra hele surrealismen, satt bare og måpte etter det lille utbruddet mitt, og kunne ikke fatte og begripe hvorfor ingen av mennene reagerte på det som nettopp hadde skjedd. Da hvalen (selvfølgelig…..) var under overflaten igjen, løftet en av de blikket og la merke til det digre, hvite “fotsporet” dyret hadde etterlatt seg. Han snudde seg mot meg, og kan ikke ha misset det vantro uttrykket mitt. «Was that a whale?» spurte han. Nesten komisk. Som på film, når 3. verdenskrig utstpiller seg blodig bak hoverpersonens rygg, men så fort han snur seg skifter scenen og hele verden løper over en blomstereng og synger Barn av regnbuen i stedet, som om ingenting har skjedd. Jeg hadde lyst til å fare opp, veive med armene og lire av meg adrenalinsfraser tatt fra en annen verden, men stammet bare frem et bekreftende «Yes», litt mer oppglødd enn vanlig på utsiden, mens innsiden overgikk all verdens fyrverkeri fra natten i forveien.

Jeg fikk selvfølgelig ikke tatt bilde av mesterverket, var for handlingslammet til det, men synet vil forfølge meg resten av livet. Det var så overveldende og mektig! Hvis dette er standaren for mitt 2013, tørr jeg ikke tenke på hva som venter meg resten av året!

Åja, forresten. Jeg var egentlig bare på fisketur. Vi fisket fra 06:00 til 11:30, og fikk ikke mer enn en liten drittfisk – av alt det kule som finnes der ute! Men jeg gir faen, hvalen gjorde det verdt det. For det mener jeg, det ER det sykeste jeg har sett!

January 2nd, 2013

et perfekt punktum for 2012

HEI SUPERS! Takk for alle ønsker for det nye året! Dere er like nydelige i år som i fjor. Hadde SÅ lyst til å skrive til dere i går, for det hadde føltes så kult å skrive et innlegg til fremtiden! I går var nemlig fortsatt i fjor for meg, mitt 2012 ble 11 timer lenger enn deres. Men nå er jeg trygt over i 2013 jeg også, og begynnelsen kunne ikke ha blitt stiligere! Men det kan vi snakke om senere.

Den nest siste dagen av 2012 ble jeg med Corall Queen og en fin liten gjeng for å snorkle i Stillehavet rundt øya. Og dere har så rett, dere som fortalte meg at det er som å entre en helt ny verden der nede. Havet var like klart som det ser ut på bildet over, like blått, like fortryllende og alt under overflaten er en historie for seg selv. Jeg vet ikke en gang hvilke ord jeg skal gå løs på den med, for at dere skal forstå! Det var uansett, som jeg trodde, en liten indre kamp å komme seg ned. Konseptet med å ha hele ansiktet under vann, og fremdeles kunne puste, var ikke enkelt å forstå. Jeg måtte bruke litt tid på å få kontroll på pusten og stole på snorkelen, men da det var gjort – herregud, for et eventyr! Så mange farger, rare fisker, vakre korallrev og det definitive høydepunktet - jeg svømte med skilpadder! DIGRE! Det var absolutt skrekkblandet fryd da jeg innså hvor nærme vi var hverandre, og at de nærmest siktet seg inn på meg, men herregud, så majestetiske. Og for en følelse. Snorkling var helt klart min greie, og undervannsverdenen óg. Hvis jeg noengang møter Ariel på byen….

Nyttårsfeiringen gikk pent for seg. Gikk en tur på stranden, tok noen glass med vin, spiste middag og spilte biljard på en lokal pub før jeg ruslet ned til havnen for å se på fyrverkeriet sammen med de lokale. Biler stod linet opp langs havet i det sekundviseren marsjerte mot et nytt år, og på slaget tolv skålet vi til små fargesprakende eksplosjoner over oss på himmelen. Det var så fint! (Jeg skålte litt med vin for dere til frokost også, forresten. Da min klokke bikket 13:00 på formiddagen, vet jeg dere fikk et helt nytt år servert <3) Spesielt, men fint.

I DAG har jeg skrevet mine første linjer for 2013, linjer jeg sent kommer til å glemme. Jeg skal dele de med dere om litt, brb! Og igjen;

HAPPY NEW YEAR! Turn your can’ts into cans, and your dreams into plans <3

HI SUPERS! Thank you so much for all the wishes for my new year! You’re just as wonderful as last year. I was dying to write to you yesterday, it would be so cool to write a post to the future! ‘Cause yesterday was still 2012 for me, my year became 11 hours longer than your. But now I’ve joined your 2013 aswell, and the this years’ first hours couldn’t been more cool! I’ll tell you about that later. 

The second last day of 2012 I was sailing with Corall Queen and a nice little gang to go snorkling in the Pacific Ocean. And you’re right – it feels like entering a whole new world! The ocean was just as clear and blue as my picture tells you, and the life under it is a story for itself. I don’t even know what kind of words I should use to desribe it to make you understand! Anyway, it was like I though a struggle to get down. The concept of having your face down in the water and still be able to breath wasn’t easy for me to understand. I had to use some time to get control on my breathing and to trust the mask I was wearing, but when I finally got used to it – OH MY GOD! So many colours, strange fishes, beautiful coralls and the def highlight – I was swimming with sea turtles! HUGE! It was a fearful joy to see how close we were to eachother, and it felt like they were aiming for me, but oh so majestetic. And what a feeling! Snorkling was absolutely my kind of thing, and the underseaworld aswell. If I ever meet the little Mermaid in the City….

The New Year celebration was nice and slow. I went for a walk on the beach, had some glasses of wine with my dinner and played pool at a local bar before I went down to the harbour to watch the fireworks with the locals. They were all lining up among the ocean as the clock was getting close to 12, and on time we were toasting and wishing eachother a happy new year while the sky was exploding in colours and glitter. It was so nice! Different, but nice. TODAY I’ve been writing my first lines for 2013, lines I’ll never forget. I’ll share that with you in a momemt – be right back! And yet again: HAPPY NEW YEAR! Turn your can’t into cans, and your dreams into plans <3

December 30th, 2012

living in a fantasy garden

Hey! Se på den vakre lille hagen min i Molokai <3 Det er her jeg sitter og skriver nå, til dere. Det er så fredfullt her, og hotellrommet mitt er akkurat som en liten hytte, like ved havet! Og ned i det dykker solen hver kveld, i den nydeligste solnedgangen dere kan tenke dere…. Åh. Øya er like øde som det siste bildet mitt ga dere inntrykk av, så man må virkelig være PÅ for å få det beste ut av dagene her. Så i morgen kl 06:00 skal jeg opp og ut og snorkle! Og når 2013 bare er et spedbarn skal jeg ut på fisketur, og kanskje dykke også. Jeg er ikke helt sikker på dykkingen enda, tror jeg må se an hvordan snorklingen går. For i 2009 fant jeg ut at jeg er redd for å gå under vann. De eneste gangene det er greit er når jeg er nær overflaten, når jeg holder meg for nesen og har øynene lukket, når jeg føler at JEG har 100% kontroll på situasjonen. Så snart noen begynner å dytte meg under, eller jeg havner for dypt under, bryter hjertet mitt ut i full panikk. Så vi får se, jeg har virkelig lyst til å se undervannslivet her, så jeg skal være så modig jeg kan! Et steg av gangen, snorklingen får bli min skrekks generalprøve.

Jeg har også vært og leid sykkel i dag, i det de kaller “byen”. Den består av et par butikker, that’s it, haha, skal vise dere senere. Og det er viktig å smile og snakke med de som bor her, hvis ikke blir du sett på som “the white without a soul”. Skal gi de sjel, jeg! Men NÅ skal jeg kose meg med hvitvin og oliven. Senere!

Hey! Look at my beautiful little garden in Molokai <3 It’s so peaceful here, and my hotelroom is like a little cottage, so close to the Pacific Ocean. And the sunset here, oh my g, it’s beautiful….. The Island is just as deserted as my last picture tells you, so you’ve to really be ON if you want to make the best of your days. So, tomorrow at 6 AM I’m up for snorkling! And the New Year’s Day I’ll be out fishing, maybe scuba diving aswell. I’m not sure about diving yet, I’ve to decide after I’ve tried the snorkling. ‘Cause a few years ago I discovered that I’m afraid of going under water. It’s only OK if I’m close to the surface, if I feel that I’ve 100% control over the wet situation. But as soon as anyone pulls me under or I’m out on deep? My heart panic. We’ll see, I really want to so I’ll do my best to be brave and just overcome my little fear! 

I also went “downtown” (if you can call it a town, haha) to rent a bike. And you’ve to smile and talk to the people here, ’cause if you don’t – they’ll look at you as the “white people without a soul”. I’ll give them my soul later, now it’s time for white wine and olives! Later!

December 29th, 2012

middle of nowhere


ph_priv. Honolulu with thousands of homes vs Molokai with…. zero is the hero, and the shadow from the airplane

Went from Honolulu (1st pic) to Molokai (2nd). If this place was called “Nowhere”, I would be right in the middle! ♥ No building is taller than a cocnut tree, no trafic lights, no noise, just untamed wilderness and Hawaii by nature. It’s like a virgin!

December 28th, 2012

hula!

Alooha! Så fint, tenkte jeg, at jeg får 27. desember i reprise. For den første brukte jeg jo opp på å sitte i himmelen på vei til Honolulu, denne gangen kunne jeg jo prøve å få noe ut av dagen! …..og så drakk hun seg sabla fin på øl og vin den kvelden hun kom hit, så hele dagen ble ødelagt av hangover i stedet. Så i år har jeg prestert å surre bort TO 27.desemberer, hva gir’u meg?

Da jeg omsider klarte å stå på beina igjen, rundt middagstider, forlot jeg mitt nye hjem for å se dette landet i dagslys. Vel. Hawaiiskjorter er ingen myte, det kan jeg med tungt hjerte si med en gang. Det er som å få tidenes strobelys i alle regnbuens farger midt i pupillen, dagen lang. Øynene mine! Alt det andre de har hvilt seg på i dag har gjort meg til et aldri så lite spørsmålstegn. Jeg vet ikke, det kan være alle de magiske stedene jeg har sett før jeg kom hit som gjør det, men jeg må faktisk spørre meg selv om hvorfor DETTE er hele verdens drømmedestinasjon. Sanden på Boracay er da mye hvitere, bølgene i Cape Town mye bedre egnet for surfing, strendene på Guam mye roligere, og kulturen her har jeg ikke funnet enda i det hele tatt. Jeg vet jeg ikke har sett nok av byen til å dømme den sønder og sammen, men jeg har sett nok turister her til å forstå at dette ikke er et sted for meg. Så allerede i morgen reiser jeg videre, spontankjøpte flybilletter til en annen av Hawaiis mindre øyer! Den består stort sett av lokalbefolkning, natur og er “tucked away from the hustle of the outside world”, jeg tror jeg blir lykkeligere der. Så kan resten av verden sitte her med de øyekreftfremkallende skjortene sine.

Ps. Det er 27 grader her, og jeg FRYSER! Tropiske Guam har satt gåsehuden min i ubalanse!