November 18th, 2012

mr India


ph_priv

Henna-malingen som gradvis ble mørkere på hånda mi under Diwali-festivalen førte meg, som spådd, rett ut i uløkka! Neida. Jeg giftet meg aldri i India. Men han fortjener et innlegg for seg selv allikevel. Han som la India for mine føtter. Jeg ville aldri i verden ha blitt like bergtatt av landet om det ikke hadde vært for alle stedene han fant, alt han stelte i stand, maten han anbefalte, alt han gjorde for oss. Han sa til oss den første dagen at han hadde et håp om at kanskje én av de han tok med seg gjennom India ville tenke tilbake på landet, og at han ville være en del av de tankene. Jeg kan gi han svart på hvitt, pixler på skjerm, at det håpet har blitt fakta. Jeg vet at når jeg drømmer meg tilbake til det landet hvor dyr og mennesker lever i ett, hvor trafikken lever sitt eget liv og atmosfæren bare er magisk – vil han være den øverste lederen av de tusen indiske minnene mine.

TAKK, Dushyant! Vi sees i bryllupet ditt! (Så får vi se om det er som gjest eller som noe annet, ehehe. Neida pt 2.)

The henna-painting which gradually became darker on my hand during the Diwali-festival led me, as predicted, right into the accident. Just kidding, I never got married in India, but he deserves a whole post for himself anyway. The guy who gave me India. I would never ever be that spellbound about that country if it wasn’t for the places he showed us, the things he arranged, the food he told us to eat, everything he did for us. If it wasn’t for him…. He told us the very first day that he would be so honored if people were thinking about him when they think back on the G-travels through India. I can ensure him that the hope now has become a fact. I know for sure that when I’ll be dreaming about the mesmerizing country where cows and humans live shoulder to shoulder, where the trafic has a life on its own and where the atmosphere is magic – he will be the leader of my memories. THANK YOU, Dushyant! You made my India perfect! I’ll see you in your wedding! (It remains to see if I’ll see you as a guest, or as something else, dressed in white, eheheh. Just kidding. Again.)

November 17th, 2012

namaste

«Reiser med stil», tenkte jeg mens jeg manøvrerte kroppen min ut av kveldens miniskjørt og inn i Aladdins mykeste haremsbukser, i baksetet på en taxi. Blikket mitt festet jeg i speilet for å se til at sjåføren gikk glipp av den lille løsaktige forestillingen som utspilte seg bak ryggen hans. Guden som hang dansende i takt med rattbevegelsene i frontruta hadde neppe tilgitt han hvis han hadde fått med seg det.

For et stress det ble! Så liten tid til en så fin middag på stranden i den indiske solnedgangen, plutselig måtte jeg bare kaste fra meg 500 rupies for det jeg akkurat hadde svelget, og forlate alle jeg har delt så mange minner med, så brått. Jeg hadde ikke engang tid til å se meg tilbake der jeg travet gjennom sanden, for taxien stod allerede klar, og flyet mitt ville nok ikke vente. Det hele gikk litt for fort for meg, og før jeg visste ord av det satt jeg altså der og vred kroppsdelene mine i unaturlige vinkler i baksetet på en taxi for et stykke tøy. Og igjen på stranden satt en gruppe med himla fine mennesker jeg har delt 14 dager av livet mitt med, som jeg ikke aner om jeg får se igjen.

Vel ute av finstasen tørket jeg et par svettedråper fra pannen og lot blikket falle nedover den nye versjonen av meg selv. Genser fra Sør-Afrika og bukse fra India, de eneste faktiske bevisene på at eventyrene jeg akkurat har lagt bak meg ikke bare var en ubegripelig drøm. Bak de store blå svever det også et helt hav fylt av lukter, mennesker, følelser, opplevelser og inntrykk jeg skal bære med meg med silkehansker resten av livet, men noe av det er liksom for utrolig til at jeg klarer å ta det innover meg, så det er enklere å stole på minnene når jeg kan føle stoffet kile mot huden.

Jeg sa meg ferdig og fornøyd med skifteshowet, ga slipp på stresset og flyttet blikket ut av vinduet som i fortfilm viste meg konturene av landskapet på vei mot flyplassen i Goa. Sakte men sikkert senket roen seg i meg, og tankene gled inn på ryddig rekke igjen. Jeg tittet nærmere, og forstod at det ikke var mer oppløftende enn en rekke med miserable fanger, lenket sammen i føttene, på vei mot noe ála evig smerte. For det gikk opp for meg hva jeg akkurat hadde tatt farvel med, og hvor jeg var på vei. Det er så mye enklere når det ikke er så stille rundt meg. Men taxisjåføren skrudde aldri radioen på.

Med rett fokus kunne jeg se mitt eget speilbilde i glasset jeg stirret ut av – det eneste som skilte meg fra den indiske natten utenfor. Den natten jeg rakk å elske før jeg måtte videre. Jeg kunne se at de store blå var faretruende blanke, og jeg sukket helt inn til beinet. Følelsene mine var akkurat som den indiske trafikken utenfor. Kaotisk og fra alle kanter, samtlige ville frem på en gang. Det gjorde meg apatisk, og tom. Jeg trodde ærlig talt ikke at denne avreisen skulle stikke like dypt som da jeg la Sør-Afrika bak meg, men den lille dråpen som stille fant veien nedover kinnet mitt proved me wrong. Hvor mange avskjeder skal et lite hjerte være nødt til å tåle?

«Om namaha shivay», hvisket jeg for siste gang idet jeg mistet kontakten med den indiske jorden under meg, og satte kursen mot den neste. Nå sitter jeg på hotellet mitt i Bangkok, og venter på at Kina skal reparere sorgen over enda et tårevått farvel. Jada, så skal ‘a GRINE seg rundt jorda da vettu.

November 15th, 2012

F Bar


ph_priv. I’m no. 3 from the left. The rest of the people are… Well, let’s just call them awesome!

Hello! Just stopping by to leave you a picture from last night! We went to F Bar, Mumbai for dinner and drinks – had such a good time! And the Indian food… Oh my GOD! It’s a chapter for itself. No, wait, not just a chapter – it’s a whole BOOK. I love it! Can’t wait to get home to introduce my friends and family to the magic of indian spices, which the cooking-class taught me. Just wait for it!

These are some of the people I’ve been travelling through India with, by the way. I really gonna miss having them around! Well, actually, I don’t get rid of the boys quite yet – we’re gonna travel through my next destination together aswell. Gonna be awesome!

Now we’re going to the airport with high-tec tuktuks (aka cabs), our flight to Goa is just a couple of hours away. Tonight is my very last night in India, already! I’m leaving the program a day before everyone else, maybe that’s for the better – cause then I’ll miss out on all the tearful farewells. My heart can’t take anymore of that!

Later, superpeople! 

November 14th, 2012

happy Diwali!


ph_priv. 1: Ranakpur, 2: Ranakpur, 3: Udaipur

Hei superpeople! Jeg er i Mumbai! Vi kom hit med nattoget i dag tidlig, og har bare i dag og halve i morgen i byen før vi reiser videre til Goa, vårt siste hvilested i India. Dere har gått glipp av to byer siden sist, etter Pushkar dro vi til Udaipur før Ranakpur, og historiene derfra er så mange at jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Reisedagboken min er full om et par setninger, sølveplet mitt truer med lite minne, og alt bak øynene mine vet jeg ikke hvordan jeg skal gå løs på engang. Jeg har gjort SÅ mye siden sist! Tok et indisk kokkekurs i Udaipur, har lært å male indisk kunst, hånden min har fått henna-maling (den ble malt på mandag, og har allerede blitt mørk brun – noe som betyr at jeg kommer til å få DEN ektemannen!) til ære for Diwali-festivalen som startet her om dagen, og herregud, jeg har ikke tid til det her nå! Dere skal få bildedryss og historiene mine senere, nå løper wifien min snart ut og jeg må løpe etter for i kveld er det UTGANG! Ville bare gi dere et lite livstegn, og si at jeg fremdeles har det helt fantastisk fint ute i verden. Håper alt står bra til i vår lille diamant i nord også, vi snakkes plutselig igjen! Smil.

Hi superpeople! I’m in Mumbai! We arrived by night-train this morning, and we’re leaving for Goa tomorrow already. That is our final destination in India, before my travel continues further around the world. Oh, I’ve done SO much since last time I wrote you, don’t know where to start! I took an indian cooking-class in Udaipur, got my hand painted in henna for the Diwali-festival and… I’ll give you my pics and stories later. Now I’ve to go, Mumbai by night is waiting! See you!

November 8th, 2012

my day in India

06:36

Stod på toppen av et indisk fjell i Pushkar, ventet på soloppgangen. Hadde nettopp presset den forfalne militærkroppen min mot sin vilje opp hundrevis av meter med trapper fra helvete, kalt Stein. STORE steiner. Men så kom den velkjente mestringsfølelsen, og all sorgen over fysisk aktivitet ble slettet. Jeg må banne: Fy faen, så vakkert det var der oppe! Lyset, stillheten og frisk luft rammet inn av en magisk ventetid på solen som skulle si hei bare et par kvarter etter at vi kom opp.

Stood at the top of an indian mountain in Pushkar, waiting for the sunrise. I had just pushed my body’s limits by doing that hike up there, felt SO EFFIN’ GOOD when I finally made it! Gad, I’ve SO ruined my military image with this bad condition of mine…. Anyway – it was totally amazing up there. The light, the quiet, the air – all parts of a waiting to see the sun say hello just one quarter after we made it to the top. STUNNING!

06:55

HEI! HELLO!

07:00

Jeg delte øyeblikket med en ape. Og Mike.

I shared the moment with a monkey. And Mike.  

11:21

Orientationwalk i Pushkar, her er ku (hellig) foran innsjø (hellig).

Orientationwalk in Pushkar. Here’s a (holy) cow in front of a (holy) lake. 

11:39

Marked! Kuene ser sikkert morsomme ut der de går gjennom gatene med samme rett som et menneske, men herregud, dere skal vite at skinnet bedrar. De både stanger og biter etter deg, hvis du er riktig uheldig!

Market! The cows look quite cool when they’re walking throught the streets equal to a human, but I’m telling you – they are dangerous! Suddenly they attack you from out of the blue!

17:29

Besøkte indiske barn som bor på en skole utenfor Pushkar for å få en bedre start enn den de fikk av en barndom i fattigdom. Vi snakket med de, spilte cricket, ga gaver og tok bilder. Så herlige! Jeg la igjen en bærepose med klær her også, min tredje på reisen og dette er bare destinasjon nummer to! Jeg hadde ikke engang planlagt det her, å spre rundt meg med klær i hytt og pine. Men nå forstår jeg plutselig meningen med hvorfor jeg var så fantastisk elendig til å pakke da jeg skulle reise hjemmefra. Møtet med barna, både her og i Afrika, sa alt. Det var for dem.

Etter møtet med barna dro vi til det samme stedet som vi spiste frokost på, “Middle of nowhere” (resturant med selvironi!), spiste middag og så en Bollywood-versjon av filmen “Hangover”. Dødsmorsom, helt til jeg sovnet…. Blame the sunrise. I morgen reiser vi videre sørover, så jeg antar vi skrives igjen fra neste by! So long, supers!

After the market we went to a local school right outside of Pushkar, with kids who are getting a new start after a tough childhood. We played with them, took some pictures and just spent som time together. They where absolutely lovley! I left a bag with clothes there aswell, my third so far – and I’ve only reach my second destination! I didn’t really planned to throw my clothes around the world like this, but my bad packing-skills are all making sense to me now. It was for the children, and for me to learn that there’s people out there that need my things SO much more than I do. I’m not doing much, but I am doing something – and I’m happy if my clothes can make at least ONE girl happy.  After the school-visit, we had dinner and watched a Bollywood-movie in our hotel’s neighbourhood, at a place called “Middle of Nowhere”. I felt asleep during the movie, just blaming the sunrise-hike….. Tomorrow we are travelling further south, so I guess I’ll catch you guys in the next town! So long, supers!

November 7th, 2012

Pushkar


Viser legg til kamelsjåføren, da vett


ph_priv (c) Pushkar, India

Hei superpeople! From Pushkar (पुष्कर) with love! Jeg har altså kommet til by nummer fire på reisen gjennom India, vi kom hit med buss i dag tidlig og bor på det fineste hotellet så langt. Jeg trodde Jaipur Inn was the shit, men denne gangen har vi til og med basseng i hagen! Og ingen bilhorn utenfor!

Pushkar er med andre ord fantastisk stille og rolig, en superkontrast til de byene vi har lagt bak oss så langt. I Agra bodde det feks 1 million mennesker, her bor det rundt 15 000. Det er bare alle dere - ganget med tre! Byen er veldig preget av hinduisme, med ett av verdens få Brahma-templer, sjøen midt i sentrum som troende drar til for rituell renselse, og forbudet mot kjøtt og alkohol. Gleder meg til å oppleve den, i dag hadde vi nemlig ikke tid. Som dere sikkert ser….

Hvis dere synes bildene mine er vakre, kan dere bare forstille dere hvor vakkert jeg syns livet mitt er for tiden. Jeg vil bare grine av ekstase, hva enn jeg gjør. Jeg hopper fra by til by, land til land, kontinent til kontinent, fra kultur til kultur, fra kjærlighet til kjærlighet, jeg tror med hånden på hjertet jeg kan si at jeg lever.

Etter noen timer ved bassenget etter den lange bussturen fra Jaipur, møttes vi i resepsjonen og ble kledd opp i indiske klær. Og så gikk vi ut til 16 vakre skapninger som ventet på oss like utenfor døren. Jeg var den første som ble tildelt et dyr, så jeg hoppet elegant opp, lente meg tilbake og plutselig satt jeg i toppen av en pels-skyskraper. Herregud, så svær! Og for en følelse, der vi vugget gjennom gatene til smilende lokalbefolkning og barn som stod og vinket. Jeg elsker å smile til jentene her nede, for det jeg får i retur er så uendelig ærlig og ekte. Å smile til guttene kan oppfattes som en invitasjon til noe, jeg har helt sikkert sendt ut et par dusin av de også. Generøs, sikkert. Jeg klarer bare ikke la være å smile, jeg har det så himla bra!

Apropos himmelen. Vi red på kamelene i 2 timer inn i den indiske ørkenen, og stoppet akkurat tidsnok til å få med oss solnedgangen. Vi hoppet ned fra himmelrike, satt oss ned rundt et bord in the middle of nowhere, tente bål og fikk besøk av en gruppe sigøynere som spilte indisk musikk og danset for oss mens vi ventet på middag. Den yngste av jentene lo så hjertelig mens hun danset og spant kjolen rundt til rytmen, jeg klarer ikke engang beskrive den stemningen vi hadde der ute! Helt stille, helt mørkt, stjernehimmelen over oss og… India. Jeg får nesten ikke puste.

English coming soon, be right back!

November 6th, 2012

elephantastic


ph_priv, Jaipur, India

Åh, for en DAG, dere! Vi kom ikke tilbake til hotellet før NÅ, og klokken er over midnatt! Jeg vet ikke engang hvor jeg skal starte her jeg sitter. Vi har gjort tusen utrolige ting i dag, kunne ønske dere var tissen i båndet mitt* akkurat nå, så dere fikk sett alt sammen!

Det første vi gjorde var å ha deilig frokost ved hotellet, før tuktuk’ene tok oss med up, up and away til The Monkey Temple. Det ligger et stykke utenfor Jaipur, og er ikke engang nevnt i guidebøkene, så det var ikke særlig preget av turismen. Jeg liker det best sånn! Turistområder blir ofte så preget av virksomheten at jeg føler at alt blir kunstig. Og når jeg kommer til et land er det landet som det er jeg kommer for å se, ikke et teaterstykke av hvordan det kunne vært. Med ALT for mange i salen….

The Monkey Temple var et så fantastisk nydelig sted, dere. Så stille, midt mellom de indiske fjellene, himmelen var faktisk BLÅ (uten støv og eksos), og jeg er bare så glad jeg fikk sjansen til å se alt sammen. Jeg skal vise dere bilder og fortelle mer senere, må bare lire av meg dagens timeplan i full fart nå, så jeg husker det senere. No time for dagbokskriving for hånd her nede, nemlig, det går i ett! Vi kjøpte fór ved inngangen, og matet apene som boltret seg rundt der inne – fra hånd til munn. SÅ rart å føle de små fingerne grafse på dine for å ta tak i maten, haha! I India bringer det lykke å mate aper, så jeg klinte til og matet 3-4. (Pappa, du skjønner at du har å reise deg opp i løpet av et par år, nå?) Etter apene gikk vi ned igjen til tempelet, tok av oss på føttene og gled inn. Der fikk vi malt en orange strek i pannen, som også skal bringe lykke. Herregud, så lykkelig jeg kommer til å være ved utgangen av India!

Etter apedansen dro vi videre til Amber Fort med tuktuk. Der matet vi fiskene, fra høyre hånd, – for i India gjør de alt som er “right” med “the right hand”. Det bringer lykke det også. Å mate fiskene. Og duene. Så det gjorde vi óg. Første mann til lykkelig i alle sine dager, jeg vant!

Etter en omvisning inne på Amber dro vi til det lokale markedet, hvor indere handler. Vi fikk se hvordan de lager håndlagde indiske tepper, kjøpte skjerf av kashmere og silke før vi dro innom hotellet for 10 minutter, og ut igjen for å se en Bollywood-film på den fineste kinoen i hele India. Det var óg en opplevelse! Uansett hvordan dere ser for dere at en Bollywoodfilm er – de er bedre enn det.

NÅ er jeg trøtt, og i morgen tidlig går reisen videre sørover med buss, så jeg må sove litt! Jeg trodde ingenting kunne toppe det vi opplevde i dag, men i neste by vi kommer til skal vi ikke bare ta kaka – men hele jævla bakeriet. Timeplanen for de to neste dagene, jeg har ikke ord nok. Åh, som jeg gleder meg!

*holdt på å skrive “tissen min i bånd akkurat nå”, men så smakte jeg litt på den setningen og den… Vel, jeg droppet den.

What a DAY…. We just came back to the hotel, and the clock is like midnight! We’ve done so much great today, I don’t know where to begin. I’m just gonna list everything up, and tell you more about each adventure later – ok? First we went to the Monkey Temple, such a quiet and beautiful place to be. And it isn’t even mentioned in the guidebooks, so it wasn’t many tourists there! Love it. After feeding the monkeys (brings you good luck!) from hand to mouth, we went to see the Amber Fort, the local market where the indians are shopping and in the evening we went to India’s finest cinema to catch a Bollywood-movie. That was so much fun! Can’t wait to tell you more, but now I’ve to sleep. Tomorrow our journey continues further south in India, so I’ll see you next time! Goodnight!

November 5th, 2012

just another Monday in Jaipur

Hey! Photodiary from this afternoon, we were just walking around in the streets of Jaipur, looking and learning about the magical Indian culture. I made myself a little friend aswell, a 10 year old Indian boy who spoke SUCH good English! I thought he was just beeing cute, asking questions about me and telling me about himself, he even gave me his businesscard (wich 10 year old has his own b.card btw?!), but after almost an hour it turned out to be just another strategy to get money out of another blonde tourist…. Didn’t work. I guess I’m too heartless. No, I’m not heartless. I just use my heart less.

Oh, and I almost got married away out there! This lady grabbed my arm, looked at me and yelled something in Indian to her son. She was apparently asking him about what he thought of me, he answered that I was beautiful, and then his father tried to buy me for some spices or whatever. What a flirt.


Guys holding hands is a common observation in the streets of India. Here, it doesn’t mean anything else than real friendship. That is so wonderful!


The pink city, preparing for a festival.


xoxo Indian traffic.


pt_priv (c) Jaipur, India

Oh, this has been a(nother) great day, and I’m SO looking forward to see what the pink city will bring us tomorrow aswell! I know we are going to this monkey temple, an Indian market and then we’re gonna watch a Bollywood-movie at the local cinema in the evening. Just for the experience, not really for the movie, haha. I’ve heard that it’s normal to chat, beeing on the mobile, scream and run around during the film down here, that’s gonna be a total contrast to the “shut up, I’ll kill you”-cinema-culture of Norway, for sure!

Good night, superpeople! See you tomorrow!

Til mine norske lesere: Google translate it. Jeg er for trøtt til å konsentrere meg på norsk i kveld….

November 5th, 2012

the pink city


ph_priv, Jaipur, India

Hello strangers! Nå sitter jeg på taket av hotellet, med gratis wifi og en utsikt å bli bergtatt av. Jeg har kommet til Jaipur, the pink city! Egentlig orange, men fyren som sa noe om fargen en gang i tiden var fargeblind. (Oh, I’m such a story-teller!) Vi reiste fra Agra i dag tidlig, med tuktuk til bussholdeplassen hvor vi startet dagen med indisk te i noe vi ville kalt et shotteglass. Det smakte supersøtt, og jeg som innbilte meg at jeg ikke kunne bli noe søtere. Så feil kan man ta.

Derfra hoppet vi på en indisk buss, som tok oss med 6 timer lenger sør i landet. Overlever du en indisk buss i 6 timer med indiske trafikkregler, overlever du alt. Null tull. Jo lenger sør vi kom, jo klarere ble himmelen – nå kan vi faktisk SE noe! Til og med solen! New Dehli og Agra var så ødelagt av eksos og støv at nå, som det går over i vintertid her nede, var det umulig å se noe som helst. synd, for det var virkelig utrolig vakkert der! Lenge leve menneskeheten, en real skål for Co2.

Ellers har ikke kroppen min reagert på den sterke maten enda, jeg antar at den insane sterke kyllingen i Sør-Afrika gjorde sitt av forberedelser. Myggen, derimot, har absolutt funnet kroppen min, så det går i myggspray til frokost og malariatabletter til middag. I ettermiddag (klokken er halv fire nå) skal vi ut på orientationwalk i nabolaget, for å sjekke ståa – før de virkelige eventyrene i den rosa byen starter i morgen! Vi blir i Jaipur i to netter, det skal bli godt å slappe litt av før vi kaster oss videre.

Senere! India’s keeping me busy!

Hello strangers! I’m sitting on the roof of our new hotel, with free wifi and a mesmerizing view. I’m in Jaipur – the pink city of India! It was suppose to be orange, but the guy who named the city was colorblind. (Oh, I’m such a storyteller…) We left Agra this morning, with tuktuks to the buss-station, where we started the day with some indian tea. Tasted SO sweet, and I didn’t even think I could get any sweeter! Guess I was wrong. From there we went with an indian bus for 6 hours, to Jaipur. The sky is so much clearer here – in New Dehli and Agra it was covered in pollution, we couldn’t even see the sun! Such a shame, cause it was really beautiful there. Now we are going out for a orientationwalk in the neighbourhood, the real Jaipur-adventures start tomorrow. We’re staying in the pink city for two nights, it’s gonna be nice to chill a little before we’re travelling further south. Ok, LATER, India’s keeping me busy!

November 4th, 2012

Taj Mahal elns


ph_priv, Taj Mahal, Agra, India

Oh my effin’ god. One of the seven wonders of the world. And I’ve been there, done that! It was just mesmerizing. We even went inside, and did you know that Taj Mahal looks like the same – from all angles? No joke. It’s like FOUR Taj Mahals in one! Oh, India is so beautiful, I really love beeing here – to the bone. Even though the people act like I’M the most beautiful in their world, haha. It’s blondes, and unicorns. Same same, but different, from a whole new world.

Tomorrow we’re travelling further south in India, so I’ll talk to you when I’m online again! Good night, supers!