November 4th, 2013

DIWALI

Divali er en lysfest som feires i hinduismen i måneden kartikka (oktober-november). Divali betyr «en rekke med lys». Denne festen er til ære for gudinnen Lakshmi. Gudinnen velsigner hjemmet og skal bringe lykke i året som kommer. Hjemmet gjøres rent og hinduene pynter med lys før gudinnen skal komme på besøk. Festen feires i tre til fem dager. Festen blir også en nyttårsfest da det er i denne perioden hinduenes nye år begynner. Divali regnes som en gunstig anledning for de som vil gifte seg. (kilde)

Diwali or the “festival of lights”, is a five-day Hindu festival which falls between mid-October and mid-November. Diwali is an official holiday in India, Nepal, Sri Lanka, Myanmar, Mauritius, Guyana, Trinidad & Tobago, Suriname, Malaysia, Singapore and Fiji. For Hindus, Diwali is one of the most important festivals of the year and is celebrated in families by performing traditional activities together in their homes (source)


ph_priv

Jeg var så heldig å være i India akkurat under Divali i fjor, på denne tiden, og det var noe av det vakreste jeg har opplevd i hele mitt liv. India i seg selv trollbinder jo, prøv å legge til en lysfestival oppå det igjen. Lys, dans, glitter og stas overalt! Jeg malte hånden min med henna, tente lys og sendte opp en lanterne i den indiske nattehimmelen. Mitt lille bidrag til en kultur jeg nettopp var blitt kjent med. På den store kvelden dro vi hjem til en indisk familie på landsbygda i Ranakpur, hvor de serverte oss den deiligste hjemmelagde indiske maten dere kan tenke dere. Da den var svelget unna fyrte vi opp fyrverkeri og danset rundt med stjerneskudd (eller “fruser”, på mitt språk). Den kvelden ble jeg den første hvite kvinnen med blondt hår de eldre landsbydamene hadde sett noen gang. De stirret, og stirret, og stirret – helt bergtatt. Og jeg av dem. Visste dere at det også finnes mennesker der ute som aldri AL-DRI har sett havet? Den kvelden var så spesiell at jeg sliter med å stokke fingerne mine riktig på tastaturet for å beskrive den. India er magisk, jeg finner ingen andre ord.

Det er også vanlig å gifte seg under Divali. Tror dere meg hvis jeg sier at jeg fikk oppleve det også? Da vi ruslet gjennom gatene en sen kveld etter å ha sett en Bollywoodfilm på kino, ramlet vi tilfeldigvis over en indisk forlovelsesfest midt i gata. De stoppet oss og spurte om vi ville være med å danse, så da gjorde vi jo det. Den indiske familien, barna og oss. Jeg har aldri følt meg så fri og lykkelig noengang.

Happy Divali!

I was so lucky to be in India during last year’s Diwali, and that was one of the most beautiful things I’ve ever experienced in my whole life. Light, glitter and decorated buildings everywhere! I painted my hand with henna painting, lightened candles and sent a lantern up in the Indian Night sky. My little tribute to a culture I just began to know. On the big night we went home to an Indian family in a village in Ranakpur, where they served us the most delicious food you can imagine. When we had swallowed it all away we lighted the fireworks and more candles. That night I became the first white lady with blonde hair the older women had ever seen. They stared at me, totally mesmerized – and I did the same. That night was so special that I struggle to get my fingers right at the keyboard to describe it haha.

It’s also common to get married during Divali, and don’t you think I got to experience that aswell? When we walked through the streets a late night after a Bollywood movie we accidentially bumped into an engagement party in the middle of the street. They stopped us and asked if we wanted to dance with them, and of course we did. The Indian family, the children and us. I was blown away!

Happy Diwali!

September 10th, 2013

TAJ MAHAL


1. TYPICAL Indian traffic…. A cow! I mean wow, that country – how can you not fall in love?


2. The road to get mesmerized


3. Salesman on the way to Taj Mahal.


4. Street of Agra.


5. A walk down the street in India is a whole story alone.


6. Indian man taking a rest.


7. Oh… My…. God. Taj Mahal is the most amazing thing you can ever see in a lifetime. I’m serious. It was a dream.


8. Beautiful Taj Mahal.


9. One of the towers. Some years ago you could climb up as a tourist to have a look, but it became forbidden. People were jumping out to commit suicide – just the way the story behind Taj Mahal goes. Love story. Enough said.


10. Guys holding hands means nothing but friendship in India. Everyday magic!


11. Backpackers chilling in front of Taj.


12. Indians found us more interesting than the Taj Mahal itself. They’re just standing there to stare and take pictures of us. Like one of the wonders of the World doesn’t even excists behind them… Haha.


13. Taj taj taj <3


14. Walking towards.


15. Me in front of Taj Mahal, closeup. 16. Guards and Indian tourists.


16. View from the roof top resturant we went to after Taj Mahal.


17. Streets of Agra

September 9th, 2013

LOOK BACK ON AGRA


ph_priv, Agra, India

Bloggmessig – fortsatt i knestående. Jeg tråler derfor igjennom albumene mine fra den o’ store reisen, og håper at dere syns det er gøy å se hva det var jeg opplevde der ute. Bildene over er fra Agra, den andre byen jeg kom til da jeg reiste gjennom India. Agras ess i ermet er selvfølgelig Taj Mahal, men det var mye annet fint å se også. Vi besøkte Agra Fort, blant annet, og tok noen øl på taket av en resturant utover kvelden – med utsikt til et av verdens syv underverker. (Taj, ja. Vanskelig å se gjennom den tykke smogen – men den var der, og det var vakkert!) Resturanten vi satt på var egentlig tomme for øl, så eieren løp like greit over gata for å handle inn noen øl til oss i dagligvarebutikken, og solgte oss dem i stedet. Åh, jeg savner inderne og den hjertevarmende kulturen!

Bloggerwise – still on my knees. That’s why I’m searching trough my albums from my oh so big journey, and hope you’ll find it interesting to see what I experienced out there. The pics above are from Agra, the second city I got to when I was traveling through India. Agra’s Ace up the sleeve is of course Taj Mahal, but it was a lot other things to see aswell. We went to Agra Fort, among other things, and when the night got over us we went to the roof of a resturant to have som beer. They didn’t really have any beers left, so the owner of the resturant ran out in the street to get some in the grossery shop. Oh I miss the Indians and their heart-warming culture!

May 19th, 2013

THE HOLI FESTIVAL

होली, eller Holifestivalen – fargefestivalen, er noe av det jeg definitivt må gjøre før jeg dør. Bildene og filmene fra feiringen sier egentlig sitt. Det er magi i praksis!

Festivalen har en religiøs betydning for hinduene, som feirer drapet på den kvinnelige demonen Holika. I følge legenden ble Holikas bror, demonkongen Hiranykasipu sint på sønnen Prahlad da han dyrket Vishu som den høyeste guden, og beordrert han brent levende. Holika, som var immun mot ilden, ledet nevøen inn i flammene. Da grep Vishnu inn og Prahlad kom uskadd fra det, mens Holika ble brent til aske.

For å symbolisere brenningen av Holika og ødeleggelsen av det onde er det vanlig å tenne bål under feiringen av Holi. Den delen av feiringen som er mest kjent er allikevel gladlaks som løper rundt i gatene og kaster farger og farget vann på hverandre. Selvom feiringen stammer fra Hinduismen, blir den også feiret rundt om i verden som en sosial greie. Den arrangeres i februar/mars for å ønske våren velkommen, og ta farvel med vinteren, si hei til det gode og hejdå til det onde.

Festivalen står sterkest i India og Nepal, men den har også fått liv i land som Bangladesh, Pakistan, Suriname, Malaysia, Guyana, Sør-Afrika, Trinidad og Tobago, UK, USA, Mauritius og Fiji som også har spor av hinduisme i seg.

होली, also known as the Holi festival is something I have to do before I die. The pictures and videos from the celebration as speaking for themselves. It’s magic in practice! The festival has a religious meaning for the Hindus, they are celebrating the murder of the female demon Holika. According to the legend Holika’s brother, the demon king Hiranykasipu got angry at his son Prahlad when he was worshiping Vishu as the highest God, and demand him to be burned alive. Holika, that was immune to the fire, led her nephew into the flames. Then Vishnu intervened and saved Prahlad, while Holika was burned to ashes. 

To symbolize the burning of Holika and the destruction of the evil it’s usual to light a fire during the Holi festival. The part that the celebration is known for, however, is the happy people running around throwing colours and water at eachother in the streets. Even though the festival comes from the Hinduism, it is celebrated all around the world as a social thing. It’s running in February/March to welcome the spring and to say goodbye to the Winter. Also to say hello to the good, and bye bye to evil. 

The festival stands the strongest in India and Nepal, but it has also spread to countries such as Bangladesh, Pakistan, Suriname, Malaysia, Guyana, South-Africa, Trinidad & Tobago, UK, US, Maritius and Fiji – wich also has traces of Hinduism. 


photosource

Dere bare se på det her:

January 17th, 2013

REISEVIDEO: from New Dehli to Goa

I took SO many short video clips during my travel across the land of India, so afraid to miss anything, haha. This is what I managed to put together from my clips, it won’t even give you a small clue about how magical India was, ’cause that’s totally indescribable – you’ve to see it yourself. But it might get you close to something like a fantasy of it! Enjoy, superpeople <3

Edit: I have no idea why it doesn’t work… Sorry! Check again later!

January 11th, 2013

the gypsy, thought from India


ph_priv

Jeg pekte på vannflasken min, holdt den opp og hevet øyenbrynene spørrende mot sigøynermoren som holdt et lite barn på armen. Barnet kunne ikke ha bikket 2 år engang, så liten han var. De vandret hvileløst rundt i gatene for å be om penger, om hjelp til å klare seg. Jeg ventet på svar, lot hele kroppsuttrykket mitt forbli et spørsmål om hun ville ha litt vann. Hun smilte og rakte frem koppen til svar, mens de kom min vei. Barnet tok automatisk hånden frem i tiggerposisjon da de var kommet helt bort. Han var for liten til å forstå noe, men var allerede oppdratt til å be om penger fra de hvite. Bevegelsen satt i den vesle hånden like selvfølgelig som å blunke. Som når en rutinert hund automatisk gir labb så fort den hører lyden av knitrende godtepose. Et triks man skal prise seg lykkelig for å slippe å lære det bort til sitt eget barn.

Jeg tok korken av, satte åpningen mot metallkoppen hun holdt frem og delte gladelig vannet mitt med mor og barn. Jeg passet på å fylle nok til flere munnfuller, og da koppen var full smilte kvinnen. Nikket, neiet, besvarte tilbudet mitt med hele kroppen, hun også. Jeg smilte tilbake, glad for å ha gjort noens dag litt bedre. Vann er grunnleggende for alt liv.

Vi sitter i tuktuken, på vei ned den samme bakken jeg nettopp hadde gjort en god gjerning i. Romkameraten min prikker meg på skulderen. På gebrokkent tysk-engelsk forteller hun meg at kvinnen jeg nettopp hadde delt mesteparten av vannet mitt med, hadde helt det som om det var verdiløst utover den tørre bakken så fort jeg var ute av syne. Barnet hadde ikke engang fått en slurk. Deretter hadde hun gått barfot videre til neste hvite menneske for å be om mer. Eller kanskje noe annet. Det grunnleggende for alt liv var ikke godt nok for henne. Jeg kan kjenne hjertet mitt falle i bakken sammen med vannet jeg forsøkte å gi henne…

January 11th, 2013

REISEVIDEO: across India

November 28th, 2012

tisse på huk


ph_priv, toilets in India and China

Jeg har blitt SÅ GOD til å tisse på huk etter at jeg forlot redet mitt, dere! Dere aner ikke engang, og godt er egentlig det. I Kina kan du gå inn i det fineste teateret, og tenke at “DETTE er stedet hvor porselenen gror fritt…”, men så kommer du inn på dametoalettet og så finner du hull etter hull i bakken. Det er festlig! Eller toalettene på togene, hvor hullet er åpent og all dritten går som på skinner – bokstavelig talt. Rett ned og ut i det fri! Det er en fullverdig utenlandsk opplevelse, dere. Det er virkelig det.

November 21st, 2012

Amber Fort, Jaipur


We fed the fishes in the water outside Amber Fort, it brings you luck! 


ph_priv (c)

After we went to the Monkey Temple in Jaipur 6th of November, as I showed you yesterday, we took tuktuks to Amber Fort. It was a great fort to see, the Indian architecture is just amazing! And there’s loooaaads of histories to dive into, if you have the interest. I kind of have, but I’m finding it really difficult to keep up with the guides when they’re trying to tell me about it…. I’m just too busy taking pics, looking around, and the places are always so effin’ full of tourists and other guides that I can’t even hear myself think! Ahh! All that, and, of course – add the funny sound of Indian-English. Yes…. So, I’m gonna do my own studies instead, when I find the time :) The painted elephants look cool, though!

What are your favourite building in the whole, wide world? It could be your home, your school, your dog’s house, whatever. I wanna know! 

November 20th, 2012

the monkey temple

Don’t be confused now - I’m still in China! But… Since I’ve done so much lately, and not been able to tell you about it, I’ll show you some photos to at least give you a feeling of what I’ve been up to the last couple of weeks. While I’m enjoying my new adventure through a whole new country!

This is from the Monkey Temple in Jaipur, India, 6th November. Feels like a year ago already! Holy cow (hehe), I loved that place. So special, so peaceful and so fantastic surreal….. I mean, watch this:


ph_priv (c)

In the holy temple, after feeding the monkeys, we tied threads around a piece of wood and made a wish. My wish was the same as it always is <3 Maybe India can contribute a greater force to actually make it happen this time! Let’s hope. We also got blessed with an orange mark on our foreheads, so my life BETTER be damn good after all this, haha. AND, as I told you before, it brings you luck to feed a monkey. I fed like… three. ‘Cause all good things come in threes! Or in trees. Monkey, you know. All good monkeys – in trees. Wordplay. Well….

More to come later! I’ve prewritten some posts for you, so you don’t keep coming into an empty blog while I’m busy with the chinese culture. More to come – see you later!