ph_priv_Woodstock, Cape Town 2012

God kveld! Åh! I dag har vært så deilig! Strålende sol, lite vind, så varmt! Rene Afrika. Bare synd vi sov bort halvparten… I går kveld ble vi nemlig grepet av Longstreet, den populære partygata i Cape Town. Herregud, så gøy det var! Sør-Afrikanerne er et herlig folk, ass. Jeg fikk æren av å være wingwoman for en av de vi møtte i løpet av natten, han var helt håpløs når det kom til jenter, stakkar. Og jeg gjorde ikke akkurat saken noe bedre, ved å plukke ut de vanskeligste byttene til han. Frøken dobbelt-så-høy-som-deg, utlendinger som ikke kunne engelsk, det lille han hadde igjen av selvtillit er jeg redd jeg tok knekken på. Jeg er fæl sånn.

I dag, da vi omsider våknet, dro vi til Woodstock for Biscuit Mill Market. En nedlagt kjeksfabrikk som hver lørdag forvandles til et yrende marked med klær, frukt, mat og drikke. Og MASSE mennesker, det er visst et lørdagsrituale for Cape Townere. Den stemningen! Jeg elsket det!

Nå sitter vi i leiligheten til Zuki, hosten min, og slapper av. Det er han til høyre på bildet, forresten. Vi har besøk av to av kameratene hans, og det tyske paret som surfer på sofaen til én av dem. Det er det som er gjengen min for tiden. Fader, jeg kommer til å savne disse menneskene! Dette er min siste helg i Sør-Afrika, før reisen går videre. Det gjør heldigvis minnene herfra også, jeg binder de fast til båndet jeg har tissen i, og så går vi sammen mot evigheten. (Med dere på slep!) Det blir fint.

Hej! Åh, i går kveld var så fint. Vi dro til dette stedet som var en superkoselig resturant med livemusikk i begynnelsen, men utover kvelden forvandlet den seg til å bli en stemningsfull jazzklubb med drinker, dansemusikk og de fineste menneskene jeg har sett på lenge. Jeg er erklærer herved Asoka i Cape Town som den nye kjøttdisken. (Har forresten sett flere kjøttkverner her nede, når de skal kutte opp biltongen, det tørkede kjøttet. Da tenkte jeg på dere!)

Jeg ble også introdusert for enda flere av vennene til hosten min, blant annet en kamerat som også har sofasurfere hos seg, et tysk par. Så nå må jeg nesten løpe, for Natalia og jeg har avtalt å dra på stranden i dag, det er meldt 28 grader og strålende sol! Kjæresten til Nat jobber her nede, så hun er like lost og alene som meg på dagtid. Ser dere? Å reise alene betyr aldri alene.

Senere, supers! <3

ph_priv

Æsj. Jeg var en altfor japansk gira turist sist jeg var i byen, så nå må jeg faktisk TENKE for å finne noe å fylle dagene mine med. “Been there, done that” til så og si alt! Det eneste jeg mangler er turen med båt over til Robben Island og fengselet, men jeg har jo så god tid før neste fly at jeg sparer det til senere. I dag gikk jeg bare nydusjet ut av leiligheten og lot Cape Town-vinden gjøre nytten sin med håret mitt, mens jeg prøvde å bli kjent med det nye nabolaget. Det gikk stort sett i butikker og afrikanske markeder. Jeg fulgte gaten nedover mot havnen, og siktet meg inn på Waterfront for lunsj; himmelsk sushi og savanna dry – verdens beste cider!

Det er virkelig noe eget, å sitte sånn alene med en finere lunsj i et fremmed land, uten noe å rekke, helt uten bekymringer. Hjemme hadde jeg brutt sammen på stedet uten det O’ store Internettet til å underholde meg, i dag satt jeg bare fornøyd og tittet på folk, nøt sushien og lot tankene sveve dit de ville. Ikke avbrutt av annet enn en afrikansk skoleklasse som klappet, sang og danset seg helt inn til brygga med bølgene, fra taket på en cruisebåt. Stemningen ble så berusende afrikansk, selv til europeiske Sør-Afrika å være! Elsket det. Elsker forsåvidt jordebær óg, så det passet bra at jeg ble påspandert en Strawberry Dequarri til dessert av kelneren. Han syntes vel jeg så så alene ut der jeg satt, og det stemte jo, det. Den lille trøsten hans gjorde meg brisen, brisen nok til å handle to (2!!) plagg på Zara – som jeg egentlig, edru, synes er altfor dyr. Shortsen kostet over 300,-, de andre shortsene jeg eier har ikke rundet 150,- engang! Galskap.

Etter lunsj, shopping og en Savanna til i solskinnet, ruslet jeg hjemover igjen. Tok noen bilder av meg selv med selvutløseren i full offentlighet, til niglanernes store begeistring, og kjøpte en afrikansk veske på markedet i nabogata. Nå ligger jeg rett ut i den hellige sofaen i 11 etg. igjen, klar for å samle Z’er helt til i morgen tidlig. Sov godt, superpeople!

Ps. Hosten min leste innlegget om toalettproblematikken min i stad, han lo seg i hjel og sa at han sover som en stein om natten, så vi kan visst bare slappe av! Han var allikevel helt med på å legge den strategien jeg snakker om, så han gikk ut og tok seg en røyk og oppfordret meg til å gå og tisse i mellomtiden. Jeg var for opptatt med å spise brødskiven min med skinke og melon (igjen), så sjansen glapp. Får håpe han sover like tungt i natt, da!

Lala Bloggurat.

ph_priv

Rise and shine, supers! Jeg skriver til dere fra couchsurfinghimmelen, det er her jeg bor. Sofaen min er stor nok for to, vaskehjelpen har akkurat vært her og jeg har spist brødskiver med skinke og vannmelon på til frokost, som hosten min kjøpte til oss i går. Skjønner dere? Himmelen i 11. etg.

Leiligheten er helt fantastisk. Store, deilige sitteplasser rundt TV’en, masse gulvplass, et moderne kjøkken i ett med stuen og som dere ser – utsikt utover hele byen. Jo, hold kjeft, for meg er dette “utsikt utover hele byen”, for jeg er ikke vant med slike balkonger! Baderomsgulvet er fylt med deilige tepper, det passer angsten min for føtter mot vått gulv PERFEKT! Og det var bare å ta rene håndkler, sa himmelhosten, så da får backpackerhåndkleet mitt (som tørker etter ett rist – dritfett!) hvile i fred litt lenger.

Den eneste nøtten jeg må knekke her er toalettbesøkene mine. Jeg må legge en strategi. Kartlegge klokkeslett og bevegelsene hosten min tar for seg. Badet ligger nemlig innenfor soverommet hans, jeg må med andre ord gjennom rommet hans for å tisse midt på natten! Det skjedde et par ganger i natt, og jeg ble stående i minst ett kvarter hver gang for å samle mot nok til å trekke ned, i frykt for å vekke han. For som om ikke plasseringen av badet gir utfordringer nok, dørene inn dit er rene glassdører – så hvis han befinner seg lysvåken i soverommet mens jeg er på do…. Vil ikke tenke på det en gang! Og i tillegg er det et speil plassert i soverommet slik at hvis man ligger i sengen kan man se hele mesterverket av en porselenskål. Altså: strategi, strategi, strategi. Jeg er nødt til å være smart, og jeg må aldri drikke vann før jeg skal sove ever again. Notér deg det, Marie.

Nå skal jeg dusje og komme meg ut i solskinnet! Snakkes senere!