February 14th, 2014

RIDING THE FORGOTTEN HIGHWAY

HAPPY VALENTINE, si!

Siden vi allerede er lurt opp i dette kommersielle hjørnet, og allikevel skal spre pengene våre rundt oss i kjærlighetens ånd, vil jeg be dere om å tenke på å kanskje bruke dem på de som trenger det i stedet. Kjøp en rose til kjæresten, og sleng ei femtilapp i denne retningen så er det ikke bare h*n som stråler, men du er med på å gjøre verden til et litt bedre sted også.

Don, min aller første couchsurfing-host og en stor inspirasjon ute i den vide verden (Sør-Afrika, mer nøyaktig), skal i april sykle 1,000 km sammen med en gruppe for å samle inn midler til barnehager rundt om i townshipene i Cape Town. En utrolig fin ting, hvor alle kan være med og hjelpe de som lever i fattigdom DIREKTE. Midlene de samler inn skal brukes på opplæring (både gjennom utdannelse av lærere og selvfølgelig av de små), så veldedigheten blir langvarig – forholdene i townshipene blir løftet på sikt, det er mer enn bare en slant penger som kastes inn og forsvinner i materielle ting. Det er valentinsgave som vil vare langt inn i livene til de som står i andre enden og mottar.

Don spurte om jeg ikke kunne nevne dette på bloggen – og når både Sør-Afrika, Don og townshipene i Cape Town kom seg så dypt under huden og hjertet mitt som de gjorde, så skal det ikke være meg det står på, iallfall. De ber rett og slett folk om å sponse R50 for hver kilometer de sykler, slik håper de og til sammen få inn R50 000 – noe som er omtrent det man trenger for å gi minst én skole det grunnlaget de behøver, samt å betale for ekstra (og nødvendig) utdannelse av lærerne.

R50 tilsvarer ca 30 norske kroner, det er BILLIGERE enn en bukett med roser til din kjære i dag, det! Alle pengene går til veldedighet, ingen av de går til å finansiere sykkelrittet – og selv om det ikke er et stort beløp, vil det ha en STOR innvirkning på livet til den lille i barnehagen i et township. Bruk riktig hjerte på valentinsdagen!

TRYKK HER for å lese mer om prosjektet (Don var altså hosten min, Jack og Leigh er vennene hans som jeg var så heldig å få møte da jeg var i Cape Town)
TRYKK HER for å donere penger

Og følg prosjektet på Facebook HER.

Ps. Jeg donerte akkurat selv – og du må bruke bank-id, så det er trygt! 

HAPPY VALENTINE! Since we’re already spending a lot for money this day to show our love and so on, I’ll ask you to think about using your money on people who needs it in stead.

My first couchsurfing host ever, Don, and his friends are cycling 1,000 km to raise funds for daycare centers in the townships in Cape Town. It’s a really cool cause, and a way that anyone can directly help those living in poverty. Don asked me if I could mention this on my blog, and since South-Africa, Don and the townships got so deep under my skin and inside my heart – I’ll gladely do that.

The project is providing education (both through eduction of the teachers, and obviously the little kids), so it’s an upliftment project, and not just hand outs. They’re asking people to sponsor R50 for each km of our 1,000km cycle, so they can raise R50k – this is about enough to give at least one school all the basics they require, and pay for additional (and much needed) eduction of their teachers.

The R50 sponsorship per km is about 30Krone – that’s not very much money. It’s cheaper than buying a bunch of roses to your beloved this day! All the money goes to the charity (none of it is used to fund our cycle), and although it’s not a huge amount, it will make a huge impact on the lives of the little one’s at the creche. So please – use the right heart on Valentine’s Day:

CLICK HERE to read more about the project (Don was my host, Jack and Leigh were his friends that I was so lucky to get to know when I was visiting!)
CLICK HERE to donate money
and click here to follow the project on Facebook!

February 17th, 2013

VIDEO: a taste of South Africa

January 9th, 2013

REISEVIDEO: can you count to tree?

Kjære leserne mine, OVERSE at jeg har skrevet “tree” i stedet for “three”. Jeg gadd bare ikke å vente på å laste opp hele filmen på nytt, så jeg lot det stå. Trær må telles de og, sikkert. Men til filmen, da – ser dere den kule forskjellen på hvordan vi teller her i verden? For de var det like rart å se oss telle med tommelen først, som det blir for oss å se de med lillefingeren først! Kul ting, hæ?! 

/ignore that I wrote “tree” instead of “three”, please… My mistake! But to the video – see the cool difference betweeen how we’re counting in this world? For them it was just as strange to see the thumb go first, as it is for us to see the little finger first. Cool thing, hah?!

December 7th, 2012

10 things to do in Cape Town

Basert på mine egne interesser og fineste minner, ti forslag til hva dere kan gjøre i Cape Town, Sør-Afrika! Den byen er enorm, så mange ting, jeg kunne ønske jeg ble værende der i et helt år bare for å ha tid nok til å gjøre alt sammen! Jeg skal tilbake dit en gang, ingen tvil om det.

Based on my own interests and memories, ten suggestions to what to do while you’re in Cape Town, South Africa. That city is so huge, so much to do, I wish I could stay there for a whole year just to have enough time to do it all! I’ll go back there one day, that’s for sure.

1. Table Mountain
Det majestetiske fjellet som reiser seg i midten av Cape Town. Jeg elsker hvordan alle husene, alt det urbane liksom har lagt seg som små kattunger rundt sin mor der nede helt sør i Afrika, omringet av melk – såkalte verdenshav. Og når du allikevel er der nede og nyter de ni små liv, bør du sette av tid og krefter til å kose med det store opphavet også! Å komme seg opp Table Mountain var et svare strev, men det er så verdt det når du endelig er på toppen, blir overfalt av stillheten du finner der oppe, utsikten, mestringsfølelsen, det er et overveldende rituale! Og for all del – GÅ OPP, ikke ta Cable Car. Jeg lover at opplevelsen blir 2348 ganger bedre av å ta beina fatt, enda så mye hat du må lide deg gjennom underveis.

The majestic mountain that raises in the middle of Cape Town. I love how the houses and urban life has gathered around it as tiny kittens, surrounded by oceans. When you’re down there cuddling with the kittens, you shold take the time to get up on the mother aswell! The hike is beautiful, even though it’s hard – it’s so worth it when you’ve finally made it! The silence just hits you like a stunning wall, and the view is mezmerising…. And HIKE, don’t take the Cable Car. The whole experience is so much better by hiking up, it is worth all the pain, I promise!

2. Kapp det gode håp/Cape the good hope
Jeg kan si med en gang at jeg ikke er fan av typiske turistattraksjoner og, men… Det ER Kapp det gode håp, det sørligste punktet i hele verden, før Antarktis. Ingen land bortenfor. Man må, bare.

I can tell you straight away, I’m NOT a fan av typical tourist places to go, but… It’s Cape the good hope, the most south point in the whole world, until Antarctis. No lands beyond.  You just have to.

3. Vinlandet/The wineland
En halvtime med tog så er du der. I den Sør-Afrikanske vinens hjem. Kjernen av Cape Town er fortryllende, men det er hektisk, og da er Stellenbosch den perfekte pustepausen. Her går alle barbeinte, eller i slippers, kriminaliteten føles fjernere, menneskene mer avslappet og naturen er til å bli bergtatt av. Ta deg en løpetur, finn en sofa å surfe på, ta en fest med studentene, drikk masse vin, Amarula, slapp av. Det er fremdeles i Cape Town, det føles bare ikke helt sånn!

30 minutes by train, and you’re there. In the home of the South African wine. The mid Cape Town is enchanting, but it’s hectic, and Stellenbosch is the perfect place to breath between the battles. Here everyone goes bare feet, or they’re wearing slippers, the crime feels further away, the people are more chilled and the nature… No words! Go for a run, find yourself a couch to surfe, go party with the students, drink alot of wine, Amarula, relaxe! You’re still in Cape Town, it just doesn’t feel like it. 

4. Waterfront V/A
Shopping, resturanter, sushi, ta deg en Savanna Dry og sett deg ned og bare se på folk. Ferja til Robben Island går like ved, akvariet ligger like bortenfor, du kan fint bruke tre dager i Waterfront-området uten å kjede eller repetere deg selv. Great place!

Shopping, resturants, sushi, get yourself a Savanna Dry, sit down and just watch the people. The ferry to Robben Island goes from the harbour, the aquarium is close to the shopping mall, you can easily use three days in this area without getting bored or repeat yourself. Great place! 

5. Greenmarket Square & Longstreet
Hvis du har tålmodighet nok til å avvise et tjuetalls selgere, eller liker å shoppe og prute er markedet på Greenmarket Square et fint sted å gå. Mange afrikanske billige skatter, og i gaten ovenfor finner du Longstreet, “partygata”! Dit må du dra ut for drinker på kvelden, på dagtid er det shoppingstrøk. Du finner bl.a. en butikk hvor du kan få skreddersydde sko av skinn! Prisene i Longstreet er dyrere enn i andre butikker, men du får også det du betaler for.

If you have the patient to reject a handfull of eager sellers, or like to bargain, Greenmarket is the place to go. African treasures to an ok price, and in the street above you find Longstreet – the partyplace! You’ve to go there in the night, in daytime it’s shopping. The prices in LS are a little higher, but you’ll get what you pay for!

6. Biscuit Mill Market
Åh, jeg elsket dette markedet! Hver lørdag rigger de i stand BMM i Woodstock, med frukt, krydder, mat, drikke, klær, vesker, de fineste tingene. Det er den perfekte møteplassen, som tatt ut av et filmsett – bare uten kameraer og med tilfeldighetene som regissør! Jeg elsker hosten min for at han tok meg med dit.

Oh, I love this market! Every Saturday in Woodstock, with fruits, vegetables, spices, drinks, clothes, bags, the most beautiful things. It’s the perfect meeting place, as taken out of a movie! I really loved my host for bringing me there. 

7. The beach
Selvsagt! Cape Town har alt fra uteliv til fjell og natur til hvite strender, det er alt du trenger i hele verden i én by! Strendene jeg foretrekker er Camps Bay, med masse resturanter og drinker bare noen meter fra der sanden starter, og Table View som er stille og rolig, 30 min med MyCitiBus fra sentrum. MyCitiBus er et superbra tilbud som kom like etter world cup, men husk også å hoppe inn i “voldtektsbussene”! Det er så kultur og så gøy!

Of course! Cape Town has it all, even white beaches, everything you need from the whole world in ONE city! I prefer Camps Bay and Table View. Take the MyCitiBus, it’s a great system, and also the minitbuses – the taxis you’re sharing with others. So culture, and so much fun!

8. Bo Kaap
Det muslimske, fargesprakende området én gate unna sentrum! Det er som å tre inn i en annen verden, så fredelig, så fargerikt, så verdt å få med seg.

The colourful muslim area, just one street away from the center of CT! It’s like entering a new world, so peaceful and beautiful.

9. Kirstenbosch Botanical Garden
Også som en ny verden! Hagen er ENORM, like utenfor sentrum, med de vakreste blomstene du kan tenke deg. Det er flere som gifter seg der inne, det er beskrivende nok for hvorfor du bør dra dit. Ta med en flaske vin, et pledd, to glass og en fin mann – drømmedate! Eller bare en bok og deg selv, i mitt hode er en date med selvstendigheten like sexy som en annen en.

Another new world in CT! The garden is HUGE, right outside mid CT, with the most beautiful flowers you can imagine. People get married in that place, that is a description for itself! Bring a bottle of wine, a blanket, two glasses and a man – date of your dreams! Or just yourself and a book, in my head a date with the independence is just as sexy as any other date.

10. Stay out to watch the sunset
The burning clouds, the ocean, the breeze. I’ll let the picture speak for itself.

November 3rd, 2012

De forente arabiske emirater


ph_priv Biscuit Mill Market, Woodstock, Cape Town_Me&Zuki

God morgen fra Dubai! Eller, kunne vært, sikkert, hvis Sør-Afrika ikke hadde knust meg så innvendig. Den byen tok mer av hjertet mitt enn jeg hadde tenkt, jeg gråt on and off 6 av 9 timer på flyet fra Cape Town og hit. Men det er helt greit, for i min verden, og den er veldig fin, er det sosialt akseptert å grine på flyet. For du har så mange gode grunner til å gjøre nettopp det! Enten har du nettopp reist fra noen som betydde noe, eller så har du blitt jaget ut av landet mot din vilje, eller kanskje du bare gruer deg intenst til å komme til det nye landet (som du selv har valgt å dra til, så det ville jo vært litt rart – men fortsatt akseptert). Min grunn var alt som rørte seg bak ribbeina. Jeg visste at det kom til å bli tøft å reise fra det lille livet jeg rakk å få i Cape Town, med Zuki, Athalia og resten av gjengen, men da den kjærligheten sakte forvandlet seg til savn der oppe i himmelen ble jeg overrasket over hvor tøft. Å ikke skulle våkne opp i 11. etg i morgen blir en prøvelse, å ikke sitte og drikke Savanna Dry mens jeg venter på at Zuki gjør sin stilige entré i dressen sin når han kommer hjem fra jobb blir en minnestund. Men heldigvis blir den holdt i India, og der er det for mye å se til at jeg har tid til å henge med hodet. Ensomheten har skreket litt for første gang i løpet av reisen, men den gjøres snart om til bare noen ord i en dagbok og forsvinner i ekstasen over å ankomme nytt kontinent. Herregud, det er INDIA!

Aiiiai, må løpe og finne gaten min! See you!

November 2nd, 2012

afskeid africa!

Tiden er inne, Simba. Jeg må stikke videre. Faen, for et eventyr det her har vært! Sølveplet mitt har minst en milliard pixler fordelt på tusenvis av bilder, som jeg skal grine til når hverdagen hjemme i Norge tar meg igjen, og jeg innser hvor himla mye jeg savner det lille livet jeg rakk å få på andre siden av jorden. Alle menneskene jeg møtte, alle tingene jeg så, alt jeg lærte, alt jeg gjorde. Men der ett eventyr ender, starter et annet. It’s time for INDIA, baby!

Internett-tilgangen fra nå av vet jeg som sagt ikke hvordan blir, men dere kan følge meg på FACEBOOK og TWITTER for oppdateringer underveis, og selvfølgelig her. Bloggen og dere har førsterett på livstegnene mine!

Sør Afrika – vi sees igjen.

Sharp sharp*!

Oh my god, this is the saddest day. I’m leaving Cape Town and South Africa. My stay here has been a dream! All the people I met, all the things I did, saw and lessons I learned. I’m coming back one day, Simba. Trust me. And to all of my three amazing S-A couchsurfing-hosts: From the bottom of my heart THANK YOU! You made this excactly what it turned out to be, and I’m so lucky that you were the ones that accepted my couchrequests. I’m really gonna miss you guys, SHOUT OUT LOAD if you’re coming to Norway, right?! Now – it’s time for India, baby! 

*Afrikansk slang

November 2nd, 2012

Bo Kaap


ph_priv Bo Kaap, Cape Town

Så. Her er vi, da. Min siste dag i Cape Town. Athalia og jeg dro til det muslimske strøket, Bo Kaap, som ligger like utenfor sentrum. It’s so funny, you just have to cross one street, and suddenly there’s a whole new world! So quiet, such beautiful houses and a very different atmosphere. Loved it! Jada, norsken min fader ut, jeg veit. Det blir nok verre med tiden, så get use to it. Deretter tok vi en kaffe, før i satt oss i vinduskarmen min (<3) hos Zuki, og hadde vår siste lille time.

Nå har jeg akkurat tatt farvel med min tyske venninne, vet ikke hva tiden min her hadde vært uten henne! Og Zuki. Og alle de andre som har sveipet innom livet mitt i løpet av de to siste ukene. Heldigvis er ikke verden lenger unna enn litt tid og penger, så jeg er helt sikker på at dette ikke var siste gang jeg så dem! Nå må jeg pakke sammen de siste tingene mine, før Zuki tar meg til flyplassen og mitt neste eventyr som starter allerede i kveld.

Fikk et spørsmål om hva som må gjøres i Cape Town, hvis du bare har én uke, jeg har ikke tid til mer enn å ramse opp: Camps Bay, hike (gå!! det gir deg så mye mer enn cablecar gjør) opp Table Mountain, Bo Kaap, Cape Point, Kirstenbosch Botanical Gardens og for all del – BENYTT DEG AV MINIBUSSENE! Jeg kommer ikke på mer i farten, men bare les innleggene mine fra Cape Town så får du helt sikkert flere idéer!

Har forhåndsskrevet noen innlegg til dere, så vi snakkes plutselig igjen. Inntil det skjer – take care! Og takk for at dere følger meg verden rundt, superpeople. <3

So, here we are then. Last day in Cape Town, filling my lungs with South African air for the last time. For now. Cause I will be back, you have my words on that! Now I’ve to pack my things together, say goodbye to Zuki at the airport and cry my heart out on the plane to my next destination. I’ve prewritten some posts for you, ’cause I don’t know when I’ll get online again. Until then – take care, and thanks for following me the world around! Sharpsharp. <3

November 1st, 2012

biltongmania


ph_priv, Camps Bay, Cape Town. Picking goodlooking guy on the beeeaaach…

Hej supers! Åh, kan kjenne det på hele kroppen min at november har overtatt stafettpinnen 2012. SÅ fantastisk brun! Og solbrent. Håper den norske novemberen behandler dere bedre, å være så varm og lat unner jeg ingen :(((( Hihi-hilsen prinsessen på erte(kroke)n ;ppPPpp

I dag dro Athalia og jeg til Camps Bay for å meske oss i UV-stråler og spise hvitt brød med avakado og biltong. Jeg har aldri vært spesielt avhengig av noe som helst, men biltong har virkelig introdusert meg for abstinenser. Å ikke ha tilgang på det tørkede kjøttet lenger blir et sant mareritt! Jeg har kjøpt med en pakke med struts for å ha med hjem til Norge, men kjenner jeg viljestyrken min rett kommer den ikke lenger enn til neste destinasjon…

Jeg har også fått host til mitt neste sofasurfeland i dag, som jeg ankommer i desember! Denne gangen skal jeg bo hos en familie, mannen er fotograf og skal ta meg med til både det ene og andre stedet som ikke egentlig er en del av reiseruten min. Så nå må jeg bestille flere flybilletter! Han ba meg kjøpe en finere kjole også, for han skal ta meg med i et lokalt bryllup ute på en av øyene omkring. Herregud, jeg gleder meg! Nesten så mye at sorgen over å forlate Sør-Afrika blekner litt. Men bare nesten. For DET skal bli trist som faen… Ari Behn vet ikke hva han snakker om.

Nå skal jeg sette meg ned og drikke Savanna Dry mens jeg syr sammen en film og flere innlegg til dere. Jeg forlater snart Zuki og det gode liv i 11. etg, og aner ikke hvor lenge jeg blir offline. Så noe må dere jo få mens jeg er borte! Håper dere har det fint der hjemme, og at dere snart finner gleden ved å kommentere igjen for jeg savner dere. Og leserne mine med utovertiss: GRO BART FOR MENNS HELSE  I MOVEMBER! Finner jeg et ok studio vurderer jeg å gro min egen bart også, syns tatoveringen min er litt i minste laget…

Bart ut!

Hi! Ah, I love this November. While my friends and family are dealing with snow back home in Norway, the only white thing I’m dealing with is the white sand on the beach. Today Athalia and I went to Camps Bay for chilling with the sun, biltong and avo. Perfect! We also met a lot of cool african people, I’ll soon show you what we talked about in a video I’ll make :) I also got a host for my next couchsurfing-country today, wich I’m arriving in December. I’m staying with a family this time, the man is a photographer and will take me to some islands I didn’t really planed to go. That includes a local wedding. OH, can’t wait! Write you later, supers. Ps. My manly readers: grow a mustache in Movember for supporting mens health! If I find a proper studio, I’ll grow my own mustache aswell, I think it’s too tiny the way it is…. 

October 31st, 2012

voldtektsbussen, sa de


ph_priv, Observatory, Cape Town

Hver eneste dag viser jeg en ny finger til alle som malte denne byen på et A4-ark for meg, allerede før jeg rakk å sette mine føtter her. Og en finger til meg selv, for at jeg fant meg i det. Krøll sammen det jævla arket deres, og slapp av, skriver jeg med sammenbitte tenner, bare for å understreke hvor frustrert jeg blir. Jeg foretrekker A5! For Cape Town er ikke så forbanna sort/hvitt som de skulle ha det til. Eller jo, det er det, og det er kanskje nettopp det som er problemet.

De hvite Sør-Afrikanerne gnåler i vei om «DON’T do that, DO NOT go there, STAY AT HOME, or you will GET RAPED, GET ROBBED, GET SHOT, and you will die». Neida, jeg overdriver, men ikke så mye, og det gjør meg sint. De er fordomsfulle som faen*, og jeg irriterer meg fremdeles over at jeg lot meg skremme i begynnelsen. La meg ta et eksempel:

Det verste jeg kunne finne på å gjøre her nede var å hoppe inn i en såkalt “rape-bus”, som jeg fortalte dere om i Port Elizabeth. De er «for the black people only!», sier de hvite, og jeg var dum nok til å høre på. “Rape-bus”, eller gruppetaxier, som de egentlig er, er en (ironisk nok) hvit kassebil med lisens for å kjøre mennesker til hvor enn de måtte ønske. Det er inntekten de lever av! De kjører langs gatene og plukker opp alle som trenger skyss, ved hjelp av en ganske intens afrikansk “innkaster” som henger ut av vinduet og roper «TAXI HERE!!!!!» og hvor bilen er på vei. Trenger du skyss hopper du på, betaler 6-7 Rand (4-5 NOK) og ender opp der du vil ende opp. Du deler taxien med ca 10 andre ukjente, som skal til ulike steder langs veien til det siste stoppet, som som regel er et organisert taxiområde et eller annet sted i Cape Town. Hallo?! Konseptet er genialt! Og en del av kulturen her nede, så det å gå glipp av den opplevelsen på grunn av andres fordommer er rett og slett urettferdig gjort mot deg selv som en reisende. Jeg reiser nettopp for å oppleve ulike kulturer og bli kjent med hvordan de lokale lever andre steder i verden, og jeg er så GLAD jeg turte å rive i stykker det hvite A4-arket jeg fikk papercut av i øyet, og strakk ut en hånd for den hvite kassebilen i stedet.

To dager på rad har Athalia og jeg kommet oss rundt til usette strøk i Cape Town, takket være kollektivtrafikk, og hjem igjen med disse gruppetaxiene. Vi gir tegn til innkasteren, hopper ombord som eneste hvite og bare sitter der og tar inn alle inntrykk fra denne uvante, men spennende, måten å komme seg rundt på. Er du skikkelig heldig havner du i en taxi hvor afrikanerne både synger og klapper, det er kjempestemning! Passasjerene seg i mellom veksler og samler sammen penger til sjåføren, myntene går fra hvit hånd til mørk, fra bakerst og helt frem til førersetet, og så hopper vi av når vi er der vi skal være. Jeg bare sier det, det er genialt!

Men selvfølgelig – her, som alle andre steder i verden, tar man forhåndsregler. Du hopper ikke inn alene som jente når mørket har senket seg og gatene er tomme. Du ser an kassebilen, og er smart nok for ditt eget beste. Du er veldig forsiktig, passer på tingene dine og prøver å unngå å lyse turist. Men dette er ikke spesielt for Cape Town, det gjelder hver eneste by i hvert eneste kontinent – i hele jævla verden! Så SLUTT å spre A4-arkene deres utover Cape Town, papirproduksjonen spiser av trærne våre, og det ødelegger humøret mitt. Zuki og jeg hadde en overengasjert samtale om det her i går kveld, og det å få et farget syn på saken gjorde meg bare enda mer provosert.

2012, dere. Vi trenger ikke lasersyn for å se det som er under hudfargen lenger.

*velger å skjære alle over en kam, bare for å få frem poenget mitt. Vet godt at det finnes noen ålreite her nede også! smil

Title: “The rape-bus, they said”. Some engaged words about the black/white-issue in Cape Town. I’m so sick of white South Africans that are telling me what to do, what’s safe and what’s not. For example the white taxibuses down here, wich I was told was «for the black people only!». Just because it was “too dangerous for the white ones”. Come on! Don’t be so fucking judgmental! Google translate my text for more. My rage can’t be translated….. Aarh! 

October 30th, 2012

I want my heart back, Cape Town


ph_priv sunday 28/10/12

Hej eskimos! Internettet i leiligheten datt plutselig ut i går formiddag, KRISE for de hjemme som har blitt så bortskjemte med livstegn fra meg… Og litt for meg, som baserer alle inntektene mine på internett for tiden, og som foreløpig står sofaløs på neste surfedestinasjon. Men nå er vi gjenforent igjen, og alle hjerter gleder seg!

På søndag dro vi altså til denne stranden ved Camps Bay, de nyeste vennene mine og meg, minus the black ones. Stranden ligger visst ikke for dem her nede… Hadde ikke hodebunnen min vært så sykt solbrent, hadde jeg klødd meg i den. Men åh, stranden! Det var en til av de dagene som kan kategoriseres som LIVET. Gjennom speilaktige pilotbriller kunne jeg bare ligge der og usynlig sperre øynene opp for alt som var helt greit å hvile blikket på (MENN), mens solen la sin magi på kroppen min. Jeg har oppnådd det fine «permanent truse»-skillet. Kategoriseres som dritsexy.

Etter timer på stranden kjørte vi hjem igjen, og gjorde oss klare for Cold Turkey – et uteparty som arrangeres hver søndag i Woodstock. Derfra dro vi hjem til kameraten til Zuki og det tyske sofasurferparet, før Zuki og jeg dro hjem og avsluttet kvelden med noen glass. Kveldsrituale, blitt! Vi hadde noen skikkelig gode samtaler også. Og jeg må ha sagt noe fantastisk fint, for plutselig så han på meg med de største, mørkeste øynene jeg noen gang har sett og ga meg en real klem. Jeg ler bare jeg tenker på det, så herlig, og hjertet mitt revner når den nesten tanken i rekken er “Du drar snart, lol”. Fader, jeg kommer til å savne det her! Jeg har vært her så lenge at jeg har rukket å utvikle et helt, lite liv her nede, med venner, rutiner, trygghet. Hver eneste dag består av så mye glede, etterfulgt av så mye sorg for jeg vet at det snart tar slutt. Hjertet mitt! Avskjeder er det verste jeg veit. Heldigvis blir det ingen avskjed denne gangen, det blir “See ya later”, because we will.

Håper dere har det fint, der hjemme i vår lille diamant i nord! Legg noen snøkrystaller på tungene deres for meg også! Så skal jeg spise litt sandkorn. Just because I can. Smil!

Hi Eskimos! The Internet has been down, but I’m back on track now! Luckily, ’cause I base all of my earnings online at the moment… And I’m still withouth a couchsurfing-host at my next CS-destination. I’m sure it’ll be alright! On Sunday we went to the beach again, in Camps Bay. LOVED IT! So beautiful, so many men to watch secretly through my sunglasses…. Ah! The sun made me a permanent underwear aswell. Looks sexy or whatever, I don’t know. Today I’ve been with Athalia at Access Park, with all the shops. We got there by bus, so damn proud when we finally made it, haha! Oh my god, I’m SO gonna miss this place. My host, my couch, my friends. I’ve been here so long that I feel that I have my own life down here! My heart’s just breaking by the thoughts of leaving…. Luckily – it will be no goodbyes, only a “see ya later” – because we WILL. 
Catch some snowflakes on your tounges for me, Norway! Hope you’re all good, xxx 

(I samarbeid med Groupon) PS. Dere som er interessert i gode tilbud på skjønnhet og tjenester bør sjekke ut dealer hos Groupon