Archives for the ‘Kwantu Game Reserve 2012’ Category

VIDEO: a taste of South Africa

afskeid africa!

Tiden er inne, Simba. Jeg må stikke videre. Faen, for et eventyr det her har vært! Sølveplet mitt har minst en milliard pixler fordelt på tusenvis av bilder, som jeg skal grine til når hverdagen hjemme i Norge tar meg igjen, og jeg innser hvor himla mye jeg savner det lille livet jeg rakk å få på andre siden av jorden. Alle menneskene jeg møtte, alle tingene jeg så, alt jeg lærte, alt jeg gjorde. Men der ett eventyr ender, starter et annet. It’s time for INDIA, baby!

Internett-tilgangen fra nå av vet jeg som sagt ikke hvordan blir, men dere kan følge meg på FACEBOOK og TWITTER for oppdateringer underveis, og selvfølgelig her. Bloggen og dere har førsterett på livstegnene mine!

Sør Afrika – vi sees igjen.

Sharp sharp*!

Oh my god, this is the saddest day. I’m leaving Cape Town and South Africa. My stay here has been a dream! All the people I met, all the things I did, saw and lessons I learned. I’m coming back one day, Simba. Trust me. And to all of my three amazing S-A couchsurfing-hosts: From the bottom of my heart THANK YOU! You made this excactly what it turned out to be, and I’m so lucky that you were the ones that accepted my couchrequests. I’m really gonna miss you guys, SHOUT OUT LOAD if you’re coming to Norway, right?! Now – it’s time for India, baby! 

*Afrikansk slang

MORDERE

KL 17:30, 26. SEPTEMBER 2012, KWANTU GAME RESERVE:

! Fortsettelse fra dette innlegget.

Tidligere den dagen sirklet det et helikopter over oss under morgenens Game Drive. Jeg så da at Dave mislikte det, kastet nervøse blikk opp, og nå forstod jeg hvorfor. Det var fordi fire nesehorn hadde blitt drept for hornene sine ved naboreservatet, Lalibela Game Reserve.

Fy faen, jeg ble så forbanna inni meg. Jeg SKAMMER meg over å være menneske, og jeg hater hva noen av oss GJØR mot verden! Forsvarsløse dyr, for faen!

Tragedien førte dermed til at vi måtte ut på et hasteoppdrag ved Kwantu Game Reserve, for å finne våre egne nesehorn. Det viste seg å være som å lete etter en nål i en høystakk, ironisk nok – med tanke på hvor digre nesehorn egentlig er. Etter timer med leting, bitende kulde (jo, faktisk!), kikkerter og “Der! Nei, det var en stein….” fant vi dem endelig. I levende live og god behold!

Bianca og Thor stod og gjorde whatever et nesehorn gjør på andre siden av åsen foran oss. For en lettelse!

På vei tilbake fant vi nr 3 og 4 også. Happy times!

Å vite at fire nesehorn vegg-i-vegg (gjerde-i-gjerde) med vårt eget reservat var blitt drept og kuttet hornene av bare en liten stund tidligere, gjorde noe med stemningen på Kwantu. Når nesehornjegere først slår til ett sted, slår de som regel til flere steder, kunne Dave fortelle oss, så på grunn av hornmassakren ved Lalibela kunne vi ikke dra på Night Drive i reservatet vårt, det hadde vært livsfarlig. Nesehornjegere skyter hvis de blir tatt på fersken. Hadde det vært opp til meg skulle kulen heller gått den andre veien….

På kvelden så vi grusomme bilder av de drepte nesehornene rulle over skjermen på Sør Afrikansk nyhetssending. Jeg hadde bare lyst til å grine.

“Ulovlig jakt på neshorn har økt kraftig de siste årene. Dette majestetiske dyret jages brutalt, hornet kuttes av for å selges og resten av dyret blir liggende igjen. I Sør-Afrika har antall neshorn tatt av krypskyttere økt fra 13 i 2007 til 448 i fjor. Og i år kan opptil 600 neshorn lide samme skjebne! Det er kriminelle nettverk som står bak den ulovlige jakten på det populære og truede neshornet. Hornet er blant annet svært ettertraktet som ingrediens i asiatisk naturmedisin.” kilde: WWF.NO

Skrevet i dag: På mitt høyre håndledd danser et enkelt perlekjede i skrivende stund, med en liten mynt med innriss av et nesehorn på. Jeg kjøpte fire av de på Cape Point, til ære for de fire drepte. Pengene går til bekjempelsen av krypskyttere. Å bo i Norge skåner oss for mye elendighet, dere. Denne reisen har allerede ført meg midt oppi to av de virkelig store, og viljen til å gjøre noe er så stor at den eksploderer snart i brystet mitt. Jeg mener det, vi må GJØRE noe! At vi vant i lotto da vi åpnet øynene våre for aller første gang og tilfeldigvis befant oss i Norge, betyr ikke at vi skal lukke de igjen for alt annet der ute. La oss iallfall prøve å gjøre de små tingene vi kan for å bidra til en bedre verden. 

For eksempel, i denne saken: BLI NESEHORNFADDER!

gamedrive no. 1

God morgen! I dag er ikke været like fint i Cape Town, så jeg skal gjøre et forsøk på å dele mer fra dagboken jeg skrev da jeg var på Kwantu i stedet. Jeg gleder meg til å skru tiden tilbake og gjenoppleve dag for dag, for det var virkelig et eventyr som har satt seg i meg! Dere kan lese andre innlegg om Kwantu HER. Jeg var der fra 24. september til 8. oktober, vi har altså ikke kommet lenger enn til dag nr 2:

KL 17:30, 26. SEPTEMBER 2012, KWANTU GAME RESERVE:

Dette stedet er så uforutsigbart! Vi våknet til strålende sol og varme, nå er det helt grått og kaldt. Men selve dagen har vært enda vanskeligere å forutse.

07:30 møtte vi opp der vi pleier – ved sovesalen til den andre gruppen. Veien dit så forresten slik ut:

Derfra tok Dave oss nye (meg, de tre romjentene mine og Cathy og Dee-Dee fra Amerika) med i jeepen for en GAME DRIVE! En game drive er rett og slett bare en kjøretur rundt i det ville Afrika, for å se etter dyrene og slike ting. Vi kjørte til porten, og det første som møtte oss var to nydelige sjiraffer – de stod midt i veien, rett foran oss!

Dave stoppet bilen så vi fikk fanget de på kameraene våre. Herregud, så nydelige!

…og gay, som Dave bekymret utbrøt. For de er gutter begge to, men… Det har visst ingenting å si i dyreriket heller, smil! Det andre dyret vi så var en gjeng med strutser, som løp over gresset like ved der sjiraffene forsvant. I vill fart!

Mens vi beveget oss gjennom terrenget, i en åpen bil, så vi alt. Hauger med ulike antiloper, gnuer (både “blue” og “black”), buffalo, sebraer….

…og et helt vanvittig Afrika-landskap. Det var fullstendig breathtaking, kameraet mitt ble regelrett voldtatt der ute!

Etter den fantastiske reisen gjennom det ville Afrika, dro vi hjem for frokost 09:30. Så ble gruppen med nubs (altså oss) splittet og fordelt på de to som allerede eksisterte: “Steak and chips” og “Whiskeymonkeys”. Sarah og jeg havnet i “Whiskeymonkeys”, mens resten ble til chips. (De nåværende apene “dimmer” allerede til helgen!) S&C dro for å møte elefantene, mens vi skulle ut i Garden nr 3 for å jobbe, med spader og økser som ammunisjon. Hagearbeid har fått en helt ny betydning for meg etter dette, ass. Blomsterbeddene til mamma kan ikke engang måle seg.

Sarah, jeg og Krissy fra England ble satt til å grave hull til de afrikanske trærne som skal plantes i området. Resten av gruppen jobbet med å hugge ned de australske, som jeg har fortalt dere at stjeler mye vann og er ubrukelige, fordi ingen av dyrene spiser av de. Det føltes bra å være med på å gjøre for naturen og livet som rører seg der ute! Men jeg så så trøtt og jævlig ut, så dere får ikke se hvordan jeg så ut mens jeg gjorde det. Jeg var iallfall blid!

Vi holdt på i noen timer, før Dave plutselig ropte og vinket oss raskt inn i bilen. Vi skulle på rhino-tracking for å finne nesehornene våre, han var alvorlig og det virket som det virkelig hastet. De snakket oppskaket på engelsk rundt meg om hva det var som hadde hendt. Det eneste jeg forstod var at noe var alvorlig, og at nesehorn hadde blitt “poached”…? Jeg følte meg så dum, ordet var totalt ukjent for meg så jeg forstod ikke hva alvoret dreide seg om. I ettertid skjønner jeg hvorfor jeg var den eneste som fremdeles tok bilder av alt jeg så rundt meg under denne jakten etter nesehornene…

Fortsettelse følger >>

Just sharing my diary from Kwantu, please feel free to google translate it, lol.