Archives for the ‘music’ Category

PULSE

Bilder fra gårsdagens Øya. Jeg snublet rett i armene på Kjetil når jeg kom til området etter jobb, og det er så sprøtt og fint på en gang når mennesker jeg liker å tro at jeg kjenner fra et seks år langt online-liv trer ut fra skjermene sine og inn i det virkelige livet mitt, og der var plutselig HAN – og jeg, i en bamseklem. Så fantastisk hyggelig og blid gutt, og det fantes ikke kleint selv om jeg vanligvis blir superstressa av å møte det o’ store Internettet i levende live.

Jeg falt musikalsk pladask i går også, for Janelle Monáe, for. ei. dame. Jeg tror det er den beste konserten jeg har sett noengang. TAKK Ida og Seher for at jeg i det hele tatt var på Øya tidsnok til å oppdage henne.

I dag løp jeg fra jobb og rett på Øya-vorse med DNB og Universal Music, hvor jeg ble minnet på hvor fantastisk stemme Ingebjørg Bratland har, og hvor RÅ Stella Mwangi har blitt, før jeg løp hjem for å skifte (SÅ. VARMT.) og nå gjør jeg unna litt vin og blogg før jeg skal løpe ned igjen for Robyn og Røyksopp og Seinabo Sey på Øyanatt og med dét som velkomstgave er det umulig å ikke si seg fornøyd med å ha flyttet til Oslo.

Pics from yesterday’s Øya festival. I fell in love with Janelle Monáe, what an artist! Best concert ever. Today I ran down to a vorspiel with DNB (a Norwegian Bank) and Universal Music before I went home to get undressed (so. hot. outside) and now I’m blogging and wining and going down to the festival area again to se Robyn and Royksopp. It’s such a perfect welcome gift from my new home – Oslo. I love living here!

THE NEW ØYA


ph_priv, Øya festival, Tøyen, Oslo

I går ble jeg forelsket. I solstrålene, i sensommerbrisen, i den nyoppdagne veien min hjem fra jobb, og i Emilie Nicolas, og i ølen selvom den var sju ganger dyrere enn på Roskilde, og i Thomas Dybdahl, og i stemmen til vokalisten i The National. Jeg dekker Øyafestivalen for Festivalspirit i år som i fjor og året før der, og jeg storkoser meg like mye. Jeg fant selskap i fineste Åshild, som jeg møtte på Roskilde Rising i København i april, og i dag finner jeg både bestevenner og bloggstjerner bak gjerdene, så ensom skal jeg aldri bli.

Men bloggen er ensom, har dere satt dere helt fast i sommerferien? Kommer dere ikke hjem og blir slaver av internettet igjen snaart? Miss you! Håper uansett dere har det fint der dere er, nå må jeg skifte og spise og løpe ned til Øya igjen.

Yesterday I fell in love. With the sun, with the summer breeze, with my new way home from work, and with Emilie Nicolas, and the beer – even though it was seven times more expensive than at Roskilde Festival (hello Norway), and I fell in love with Thomas Dybdahl, and with the voice of the vocalist in The National. I’m writing about Øya Festival for the Norwegian blog Festivalspirit this year, as two years before and I’m enjoying it just as much as then. I found company in  Åshild who I met in Copenhagen during the Roskilde Rising blog event in April and today I’ll find my bestfriend and another blogstar at the area so lonley is not an issue for me. But the blog is – where ARE you guys? I miss your words! Come back to me, summer is over now. 

DO YOU LIKE YOU

Jeg tar i mot mandagen, ukens spebarn, med en nydelig sang jeg hørte på radioen i går, med et så viktig budskap. En av de fineste tingene med å bli eldre er at blikket (nesten) automatisk flyttes fra speilet og bort til vinduet, jeg er mer opptatt av hva som skjer der ute enn hvordan jenta i speilet stirrer tilbake på meg. (Selvom jeg selvfølgelig foretrekker henne med sminke på og pen i tøyet før jeg skal ut av døren, men jeg gjør det ikke lenger for at andre – jeg gjør det for meg selv)

Starting the week with a beautiful song with a beautiful message <3

I’M NOT AFRAID

Jeg fikk et spørsmål om jeg hadde noen flere tips til inspirerende reise-/gjør-noe-med-livet-ditt sanger, og da jeg leste det spørsmålet visste jeg akkurat hva hun siktet til.

En av de beste følelsene i verden er å føle seg uovervinnelig, ustoppelig, på toppen av verden, og ingenting kan rive deg ned derfra. Det er to ting som trigger den følelsen hos meg – adrenalinkick, og musikk. Den dagen jeg klarer å skrive på dere et adrenalinkick må dere belønne meg med en eller annen pris, men musikken som gir den samme krigerfølelsen skal jeg alltids klare å sette ord på:

Den musikken jeg fant mye styrke i da jeg var ute og møtte verden helt alene. På bussturene, på flyet, den jeg spilte av for å tette igjen hull som ble laget av savn, lengsel og hjertesmerte, for å finne motivasjon, styrke, for å finne glede og krefter til å holde det gående i tøffe tider. Noe å flyte på så jeg klarte å holde hodet over vann. Musikk for å krydre humøret mitt, for å overbevise meg selv om at jeg var ustoppelig, for noen ganger trenger en den følelsen, at det er deg mot verden og at ingen kan røre deg, ikke et eneste hårstrå på hodet ditt. Den musikken som gir meg det siste dyttet, som gir hjertet mitt en raskere rytme, som fyller blikket mitt med stål og nesa mi med bein, den musikken som vekker krigeren i meg og driver meg videre gjennom hva enn det er jeg vasser i, den som utsletter enhver tvil, hvert minste snev av negative tanker.

Her er en liste over sanger som trigger den følelsen hos meg:

I’m not afraid – Eminem
I was here – Beyonce
Diamonds – Rihanna
When we stand together – Nickleback
Uprising – Muse
Hall of fame – The Script, will.i.am
Battle Scars – Lupe Flasco, Guy Sebastian
I’ll make a man out of you – Donny Osmond
I won’t give up – Jason Mraz

Har dere noen å legge til, krigerfjes?

A list of music that makes me feel unstopable, it gave me strength when I traveled the world and it still does when I need it. I hope you enjoy and find some inspiration in the lyrics as well!

HAPPY HOME

Denne går på repeat, jeg falt pladask i Barcelona da venninna mi viste den til meg. Hør, hør og atter hør. Teksten, melodien, alt sammen. Jeg hyller Danmark – fra Danmark, for deres danske mesterhjerner når det kommer til musikk. Takk, Hedegaard.

It’s on repeat, I fell head over heels when my friend showed it to me in Barcelona. Listen, listen, listen. The lyric, the melody, everything. This is to Denmark, since I’m in Denmark, for their dannish masterbrains when it comes to music. Thank you, Hedegaard.

PRESS PLAY

Engel – Admiral P
Problem – Adriana Grande, Iggy Azalea
Chandelier – Sia
Spis din syvende sans – Karpe Diem
Do I wanna know? – Arctic Monkeys
R U Mine? – Arctic Monkeys
Can’t remember to forget you – Shakira, Rihanna
Glory Box – Portishead
Cut your teeth – Kyla La Grange

Sommersanger til sene sommerkvelder, fin!

Summer music to late summer nights, nice one! (It’s in Norwegian, enjoy our language haha) The list is international – almost :-)

WASTING MY YOUNG YEARS

God morgen og en haug med fine sanger til fine mennesker på en tirsdag, håper dere liker:

  • Nightcall – London Grammar
  • Wasting my young years – London Grammar
  • Pompeii – Bastille
  • If I could – Jack Johnson
  • Habits (Stay High) – Tove Lo
  • Not Alone (Eurovision 2014) – Aram MP3
  • Younger – Kygo Remix – Seinabo Sey
  • Magic – Coldplay
  • All of me – John Legend
  • I know – Tom Odell

Alle er hentet fra Spotify-lista mi “VÅRYR!”, den finner dere HER. Skrives senere, jeg skal ut og rusle!

Some beautiful songs to beautiful people, I hope you like ‘em! You can find more on my spotify list HERE.

OH BABY OH BABY I’M IN LOVE

Beautiful music for today’s roadtrip from Bergen to Stavanger, I hope you’ll enjoy as well! Lana Del Rey is amazing!

SAY SOMETHING

One of my favs right now, so beautiful.

PITSTOP

Plutselig går det opp for meg at livet er i rask endring, og jeg har hastverk med å sette pris alt som skulle blitt satt pris på for lenge siden. Barndomshjemmet mitt står der som den trygge favnen det alltid har vært, jeg elsker det enda litt mer nå fordi jeg er i ferd med å skifte adresse. Jeg leser enda litt flittigere i setet mitt i stillevogna på toget, og tenker mellom linjene at snart er pendlingen omsider over og den forhatte men fine morgentimen med bøkene til jeg sovner er forbi. Jeg vanner blomstene jeg har med meg rundt til standen min på turné med jobben enda litt oftere, for nå dør kontrakten min der snart ut men jeg vil ikke at de skal det av den grunn, og ikke kontrakten heller, for jeg trives jo så godt. Jeg nyter hver eneste dag jeg får i vår litt ekstra fordi den er eksamensfri, går det som jeg vil – blir jeg student, og da er den friheten og tiden også snart forbi.

Dere som har hengt rundt her en stund, er dere klar over at det nærmer seg TO ÅR siden jeg sluttet i Luftforsvaret? Å tenke tilbake på alt som har kommet og gått av jobber, hverdager og opplevelser siden den gang er som å be om å bli sjøsjuk. Kommer noen gang den dagen hvor en kan sette seg ned og puste og ta seg selv igjen etter det racet av et liv en har hatt så langt? For den dagen har jeg ventet på helt siden jeg dro inn i Forsvaret, og det er fire år siden, det.

Jeg er hjemme i Fredrikstad for å lakke neglene på ny, spise rundstykker med støvet (mamma og pappa) og pakke sekken for to uker utenbys.

Tips til litt musikk i vårsola, for å roe nervene: Albumet “Morning Phase” av Beck og “AM” av Arctic Monkeys.

________
Suddenly I realize that my life is changing, at it’s changing fast and I’m in a hurry to get to appreciate everything that should’ve been appreciated years ago. My childhood home is standing here as a safe harbour, as it always has, and I love it a bit more now ’cause I’m changing my address in a couple of months. I’m reading a bit more intense on my train to Oslo every morning, and think between the lines that my time with my books at the morning train is soon to be over – times I’ve hated so much, but now it’s kinda sad. I’m giving a bit more love to the flowers I bring around for my work, ’cause even though my contract with my present employer is about to die – I don’t want them to too, I don’t even want the contract to die ’cause I’m so happy at the Office. I enjoy every day I get this Spring, ’cause it’s free for exams – next year, if I get into the School I want, it’ll be mine turn. No more freedom and lazy May afternoons.

Do you know it’s almost TWO years since I left the Royal Norwegian Air Force? I get dizzy when I try to think back on everything that has happened in the meantime. Do we ever get to that day when we can sit down and catch our breath and pull ourselves together after a hell of a ride during life so far? ‘Cause I’ve been waiting for that day since I started in the Army, and that’ll be four years ago.

Music for you to calm down your nerves: The album Morning Phase by Beck, and AM by Arctic Monkeys.