Archives for the ‘i media’ Category

STEVNS KLINT


ph_priv, Stevns, Denmark

Danmark har alltid vært det lille landet med de smilende stikkontaktene, og de majestetiske vindmøllene, de hvite strendene, og vinden og de eviglange grønne åkerne som splittes opp av en asfaltvei som bare baner seg rett fremover gjennom det flate landskapet, med noen få bølger i ny og ne, som får det til å kile sånn i magen. I dag ble jeg minnet på alt det her, og måtte se meg litt tilbake og slå 16 år gamle Marie i ansiktet med en krakk. Det var da jeg var her sist, på min aller siste ferie med familien, SÅ misfornøyd med å ha blitt tvunget med av støvet* og klarte ikke å nyte et eneste sekund. I dag ville jeg ikke tatt i den 16-åringen med en ildtang engang, det er jo så vakkert her!

I dag tok far i huset oss med til Stevns Klint, en klippe nede ved havet hvor vi kunne se over til Sverige, og nedenfor klippen var det en hel strand med bare rullesteiner som lagde en dyp lyd når vi tråkket på dem. Og havet var turkist og nydelig, det var som å smile opp til himmelen fra et postkort der jeg stod.

Apropos postkort, skal hilse fra leoparden. Vi hjelper avisene med å så agurker i sommer. Neida, saken er så viktig at det gjør meg ingenting å stille opp flere ganger. Vær stolte av dere selv, uansett hva samfunnet sier om “rett og galt”!

God natt!

*mamma og pappa

Another day in beautiful Denmark. Today the father in the house took us to Stevns Klint, an amazing cliff by the ocean with a view over to Sweden and turquoise colour on the water and the “beach” was filled with pebbles that made a funny sound when we stepped on it. Denmark has always been the small country with the smiling outlets and the majestic windmills and the white beaches, the wind and the green fields with a flat road passing by, with a few bumps that makes it tickle in our stomaches. Today reminded me on my childhood when we had our vacations here, my last one was in 2006 alone with my mom and dad, and I was SO ungrateful and angry at them for forcing me to go haha. Today I would’ve slapped that 16 year-old with a chair. What is not to love about this country?!

march


ph_priv, Yangshou, China

– Tren for deg selv og hold kjeft, ikke forstyrr unge jenters og gutters friske sinn med det!

Jeg er månedens Chérie hos Oh Chérie, DERE KAN LESE HELE INTERVJUET MED MEG HER. Smil!

I’m the Cheré of the month at www.ohcherie.no, go there to read my interview! Ps. It’s in Norwegian….

på nye supereventyr

Støvet* fikk meg hjem på adressen til det gule huset litt tidligere enn planlagt, og i en litt annen form enn de kanskje hadde håpet på, men jeg er nå der i alle fall. På papiret. Fredrikstad Blad dekker behovet mitt for å ikke bli glemt i hjembyen min mens jeg er her ute i de tusen andre byer. Gleder meg til å komme hjem og lese, for jeg husker ikke hva jeg fortalte de om. Og ikke vet jeg hvorfor jeg forteller dere om at jeg har fortalt de noe som helst heller – for dere får jo ikke lest artikkelen uansett. Ville vel bare nøre oppunder at jeg er kjendis, for det gir meg så god selvtillit å vite at dere tror det.

Snakkes senere! Hjerte Tærm. (Gleder meg til mine utenlandske lesere skal google translate DEN, haha!)

I was last weekends main article in the local newspaper, ahah. /end braggin’ See you later! 

*mamma og pappa

loud and clear

Rise and shine, leserhær! Jeg har akkurat forlatt den gigantiske hotellsengen min til fordel for uniformen, og er ren, pen og klar for flyshow! Må løpe, så jeg rekker frokosten først…. Ville bare ønske god morgen og si at:

 Jeg er i Fredrikstad Blad i dag, hele portrettet finner dere i papirutgaven! Heej!

 

A

Dere finner meg i dagens A-magasin med Aftenposten, og i går hang jeg med H.C. Andersen og co hos NRK Østfold. TV, radio og nettartikkel. Får da sladret litt til dere selvom jeg ikke gjør det gjennom bloggen, smil.

Ps. Herlig at dere har sansen for flyet mitt! Tusen, tusen takk og en million bamseklemmer for alt fint dere lirer av dere i kommentarfeltet for tiden. Dere er uerstattelige, leserhær! 

i arkivet

For akkurat ett år siden i dag bodde jeg som soldat midt i Tigerstaden, og hadde en dags perm for å dra på photoshoot med VG i Asker. Jeg var VGs nyttårskomet 2011 i kategorien “blogger”, og ble kledd opp i Mariusgenser og sminket og stylet av profesjonelle sammen med de andre kometene. Det var dødsgøy og resultatet ble så kult! Det blir spennende å se hvem som blir utpekt som kometer i 2012. Mitt eget kometår har vært fantastisk!

Trender

Rise and shine!

Tusen takk for kommentarene deres for tiden! Om kvelden, når vinterdepresjonen prøver å spenne bein på meg, er det ordene deres jeg bruker som skjold. Dere er små skriftelige eventyr i høstmørket! Takk!

Nå er jeg hjemme i Fredrikstad, og der har alltid posten hopet seg opp mens jeg har vært på Rygge, i Oslo, Tromsø, hvor enn jeg har vært. Jeg er jo overalt…. Denne gangen lå Stavanger Aftenblad og ventet på meg, de har sendt meg utgaven hvor intervjuet mitt var på trykk, 12. november. Fornøyd! Dere er selvfølgelig nevnt der, dere også.


…hva du gjør den til. Du kan gjøre den stemmen ganske sterk og tydelig.”

I dag skal familien samles hos broren min, kjæresten hans og guttungen. De har kjøpt seg eget hus og har akkurat kommet seg på plass! Jeg er så stolt, broren min er en vandrende suksess. Han var ikke mye eldre enn meg da han etablerte eget firma og var sin egen byggmester, nå har han både bil, motorsykkel, HUS og sin egen familie – i en alder av 25! Må si at han har stablet seg på beina bedre enn det jeg har, jeg svever fremdeles rundt, snart uten jobb, snart uten eget sted å bo og fremdeles uten mann, uten bil, uten en plan. Alt jeg har stablet på beina er en blogg og en verdensreise. Også kalt “flukten fra hverdagslivet”.

Herregud, hva skal det bli av meg…

coming up

Hei!

Jeg fikk neste nr av bloggmagasinet Streetstyle i posten i dag! Det slippes nå på mandag, og dere kan finne intervjuet mitt i det. Det er en ære å bli spurt om å stille opp til intervju i et så fint blad, konseptet er kongelig. De gjør en superjobb!

Herregud, ukene flyr altfor fort nå, dere…. Jeg føler jeg sitter alene i et passasjerfly uten pilot, og at det raser i en altfor stor hastighet mot en totalt ukjent destinasjon. Det er ingen som styrer hvor jeg skal, og jeg aner ikke hvilke mennesker som kommer til å bli med på turen videre. Jeg prøver så godt jeg kan å styre spakene selv, men alt for mye står i veien for meg i cockpiten. I januar lander flyet, og sånn det ser ut nå kræsjlander det i et fullstendig øde landskap, dekket av dyp snø og jeg blir den første til å lage fotspor i den. Dere vet hvilken drittjobb det er…. Du får masse snø i skoen, blir våt og kald, og du må gjøre det helt alene. Det er to måneder til jeg dimiterer for godt og jeg vet ikke! Jeg vil så mye, håper så inderlig og drømmer for stort. Reise, Afghanistan, militæret, skrive. Åhh. Den tid, den sorg, jeg har jo ikke gått inn for landing heelt enda…

Det var så fint å lese alt dere er takknemlig for i går, jeg smilte! I kveld skal jeg smile for bursdagsbarnet, jeg er i Fredrikstad igjen og skal nyte Tre Apor med søte tjejer. God helg så lenge, vi snakkes i morgen! (Eventuelt etterpå, hvis jeg er nørd nok til å ta outfitbilder)

herregud som hun brøler

Kjøp Dagbladet i dag, leoparden og jeg leker i den lille avisen “Din Hud” som ligger inni :-)

Apropos, i dag har jeg grillet dyret litt igjen. Søvnløse netter har gjort at den knurrer litt, men jeg blir jo brun av det så jeg blir vel blid av det også.

that’s the spirit


Herregud, det er jo meg! Jeg er liiiiiiiiiiite kjendis, da. Les interjvuet her.