December 17th, 2014

TIC TAC

Jeg er den første til å rekke opp hånda og rope “HEHE JA VI HAR JO IKKE DÅRLIG TID!!!! :) :) :)” så fort noen nevner studier. Jeg er “seint ute” selv, i forhold til alle de attenåringene som spratt rundt rett fra skoleferie etter videregående, og til universiteter og høyskoler verden over, og jeg bruker det litt for å unnskylde min egen “somling”. “Vi trenger jo ikke akkurat stresse, vi, vi har jo gooood tid!” Og det er ikke det at jeg tar de ordene tilbake, er vi heldige så HAR vi jo ikke dårlig tid! Problemet er at ingen av oss vet hvem som er heldig, – og hvem som ikke er det, og potensielt sett kan hvem som helst av oss ha den dårligste tiden i hele verden. Vi bare vet det ikke enda, og vi kommer ikke til å få vite det heller, før det er for sent og tiden er ute.

Nå kommer jeg til å tråkke på samtlige føtter over 25 år – men det har akkurat gått opp for meg at jeg fyller tjuefem til året. TJUEFEM. Jeg er så uendelig heldig som i det hele tatt får lov til å skrive det, i en alder av tjuefire, det er for mange av oss som ikke når så langt i det hele tatt. Og det er på deres vegne – og mine egne, at jeg begynner å stresse. Jeg svetter ikke i håndflatene, skremmer leoparden frem fra skjulestedet eller river av meg håret fordi jeg har dårlig tid, så dramatisk er det ikke, men jeg tenker på nåtiden, og jeg tenker at den må vi ikke kaste bort, ikke i det hele tatt. For vi har verken god eller dårlig tid, vi har tiden som er her og nå, alt annet er usikkert. Fortiden skrives i vårt stille sinn, i minner, og fremtiden er vill gjetning. Hva kommer til å skje? Ingen av oss vet om vi i morgen blir utsatt for en fatal bilykke, eller får et illebefinende, eller får en sjukdom som begrenser oss så mye at drømmene vi har i dag kan være knust til samme tid i morgen. Alt vi har å helt sikkert forholde oss til er nuet, øyeblikket, akkurat her og nå! Vi har jo ikke dårlig tid, sier jeg, mens sjelen min vrir seg i grava den ikke vet når den havner i – annet enn at det er innafor tidsbegrepet “når som helst”. Jeg håper selvfølgelig det strekker seg i minst søtti år frem i tid, for jeg har så mye jeg vil gjøre og utrette, og så mange klemmer å gi få (jeg er ikke klemmer, jeg liker best å bli klemt), og så mange kyss å plante, og så mange steder å reise, gode samtaler å ha, og drømmer å leve.

Jeg burde leve etter det sitatet som sier at vi skal leve hver dag som om det er den siste, og drømme som om vi lever foralltid, og til en viss grad gjør jeg det, men så ser på meg selv i speilet og spør om jeg egentlig har råd til det her? Det mest dyrbare vi har er tid, og har jeg egentlig råd til å bruke den på ting som ikke gjør meg lykkelig? Har jeg tid til å leve bare halvveis fornøyd, når et spørsmål om tid aldri vil bli besvart, før det plutselig kan være for sent? Jeg tenker for mye på tid, og bare dét stjeler jo tiden fra meg!

Jeg blar tilbake i gamle dagbøker og kalendere og kan legge hånden trygt på hjertet og si at jeg har brukt tiden min godt, så langt, iallfall ganske. Jeg har fulgt drømmer, jeg har flørtet og elsket, og jeg har minner med venninner som gjør fortiden VERDT å ofre nåtiden for, ved å bruke tid på å tenke tilbake, og jeg har jobbet med ting som kan skrives i stein på livets CV, og sagt og gjort tiden min uerstattelig. Men noen ganger sitter jeg hjemme i sofaen, ser opp i taket og spør meg om jeg er fornøyd. Og så ser jeg på klokka (som forøvrig sier “now”), og spør meg om jeg i det hele tatt har TID til å være noe annet.

Time is now. That’s the bottom line in this post. But if you wanna read it all, google translate it!

December 15th, 2014

SNOW ANGELS

The future lies before you, like paths of pure white snow. Be careful how you tread it, for every step will show.
Author: unknown

Hvis livet er snø, er kunsten å lage fotspor du kan se tilbake på og smile av. Spor du er stolt av å ha lagt bak deg, og som du har lyst til å ha med deg på veien din videre, og som du ikke vil at måkebilen skal kjøre over og måke vekk etter du har passert. Hvis sporet ikke ble i den retningen du hadde tenkt, legg deg heller ned og lag en engel over så du sletter det dumme med noe som er fint, og gå videre. Rett opp feilene dine selv, og gjør det med hevet hode, du er sterkere og iallfall mer elegant enn det beistet av en bil. Måkebiler forurenser, lager bråk og kjøres av noen andre, det er bedre å vite at du gjorde det godt igjen på egenhånd, med en vakker engel i den hvite, glitrende snøen. Se det gode i det vonde, og fortsett dit du er på vei. Snøen ligger der, den, urørt, og det er helt opp til deg hvor sporene dine skal føre og hvor de skal stoppe opp, hvor de skal ta en annen retning, og hvor de skal fortsette rett frem. Og finn din egen måte å hviske de ut igjen, der du har tråkket feil, eller regelrett gått på trynet. Det er kanskje vanskeligere å komme seg opp igjen når snøen er så dyp, men du klarer det alltid til sist, bare ta den tiden du trenger og le litt underveis, det både letter hjertet og ventilerer for frutrasjonen over hvor håpløst alt er; hvitt og kaldt og vanskelig å komme seg opp igjen fra.

Men hvorfor sitte inne, når alt håp er ute? Kom dere ut i snøen, supers, det er i dag og resten av livet!

Ps. Hvis dere finner gul snø langs den veien dere går, for all del; IKKE SPIS!

If you imagine life is snow, the art is to make sure the footprints you leave is good enough so you can smile about ‘em when you’re looking over your shoulders. Traces you’re proud to leave behind, and that you want to remember while you’re finding your way further, traces you don’t want a big bulldoser to shovel away when you’ve passed. If your track isn’t in the direction you wanted it to be, lay down and make a snow angel, in that way you’ll delete the bad with something good. Fix your own faults and problems, and do it with your head held high, you are stronger and more elegant than a bulldoser. They pollute and make noise and someone else is driving them, it’s better to know that you fixed it yourself with a beautiful angel in the white white snow. Find the good in the bad, and continue towards your goal. The snow is there, untouched by any, it’s up to you where to put your feet and where your footprints will lead and where they will stop, and take another direction, and where to continue straight. And you have to find your own way to cope with the footprints you’re not happy with, where you’ve walked the wrong way or where you’ve outright made a faceplant. It might be harder to rise when the snow is so deep, but you’ll be fine, just take your time and have a little laugh during the struggle, it makes your heart lighter and your frustration easier to bear. 

December 13th, 2014

WE ARE FAMILY

Skrevet for en stund siden:

I kveld fikk jeg en søt “we are the world”-følelse igjen. Den kommer bare når det er jordskjelv, svineflu, og verdenskatastrofer. Og snøvær. Krystallene laver ned og gjør det livsfarlig der ute, tar oss på senga, år etter år, fnugg etter fnugg, og vi får hjertet i halsen. Måten alle sammen snegler seg fremover i trafikken på, livredde for å dø, klamrer seg til livet. Livredde for å komme til skade, å komme utfor en ulykke. Ønsket om å få oppta den lille plassen sin på jorda litt til, og bare få leve livet videre i skjønn harmoni med resten av verden, det bare lyser – lang vei. Eller så var det bare frontlysene hans. Uansett, selv om isen kunne tatt livet av selv en eskimo, og snø og vind gjorde meg blind der ute, har jeg aldri følt meg tryggere enn jeg gjorde bak den bilen foran meg som kjørte i 40 km/t hele veien hjem.

Vi er liksom litt familie alle og en hver, når noe større rammer hele menneskeheten.

God lørdag! Ta vare på hverandre!


Photo: Private, 2013

Written a while ago:
Tonight I got a feeling like “we are the world” again. It only appears when it’s earthquake, swine flu and world catastrophes. And snow storms. The crystals are falling down and make it dangerous out there, it gets us – year after year, flake after flake. The way we all move so slowly in the traffic, afraid to die. Afraid to get hurt, to be in an accident. A strong desire to keep on living a little bit longer, in harmony with the rest of the world, it is so easy to spot. The ice out there was dangerous, could sweep an eskimo off his feet, and the snow and the wind made me blind, but yet I’ve never felt safer than I did behind that small car driving in 40 kmh all the way back home.

We are family, all of us, whenever something bigger gets us, gets the whole humanity.

December 4th, 2014

THE TERRIBLE THINGS YOU THINK

November 29th, 2014

SOMEWHERE WONDERFUL

Have a beautiful weekend, superstars!

October 30th, 2014

THOUGHT OF YOU

September 19th, 2014

HAVING A BAD BRAINDAY?

I dag synes jeg vi skal sette oss ned foran vårt eget speilbilde, se oss selv dypt inn i øynene og fokusere på alt det vi ikke ser. Fortell den som stirrer tilbake hva det er du setter pris på ved henne, eller han. Gi deg selv en påminnelse om alt du har oppnådd, hvor mange mennesker du betyr noe for, hva du står for, og hvem du er. Dra tusen positive tanker gjennom hodet ditt, slik vi drar en lue over håret når vi har en bad hairday – som speilet egentlig er til for å finne ut av. Men hva hjelper vel en lue, når det er innsiden som har en dårlig dag. En bad brainday kan fikses den óg, det krever bare litt mer enn et tøystykke.

Speil, speil på veggen der
- Jeg liker at du er selvstendig
- Jeg liker at du tørr å ta sjanser
- Jeg liker at du er ambisiøs og strekker deg etter stjernene
- Jeg liker at du klarer å ta deg selv i nakkeskinnet, og gjøre det som virker uoverkommelig overkommelig
- Jeg liker at du er så blid!
- Jeg liker at du er fornuftig, med økonomien din og med prioriteringene dine
- Jeg liker at du har evnen til å sette pris på de små tingene
- Jeg liker at du er bevisst på hvor mye en smarttelefon kan stjele av fine øyeblikk, og at du velger å se opp, slik at du ikke går glipp av de vakre høstfargene, solskinnet og de pene menneskene som passerer deg på gaten
- Jeg liker ærligheten din

Hva liker du?

Today I want us all to sit down in front of our mirrors, look ourselves deep into our eyes and focus on what we cannot see. Tell the girl/boy that’s starring back what you appreciate with her/him. Give yourself a reminder on what you’ve achieved, how many people that cares for you, what you stand for and who you are. Pull 1000 positive thoughts trough your mind, like we pull down a hat on a bad hairday. Bad braindays can be fixed as well, it just takes a bit more than a piece of fabric. 

Mirror, mirror on the wall. I like that you’re so independent. I like that you’re taking risks. I like that you’ve got ambitions and that you’re reaching for the stars. I like that you’re able to get yourself together and make the impossible possible. I like that you’re smiling so much. I like that you’re smart with your money, and your priorities. I like that you’ve got the ability to enjoy the little things. I like that you’re aware of how many good moments a smartphone can steal from you, and that you’re choosing to look up – so that you don’t miss out on the beautiful colours of Fall, the sunshine and the pretty people that are passing you on the street. What do you like?

June 28th, 2014

DON’T WAIT FOR LUCK

You could be the greatest
You can be the best
You can be the King Kong banging on your chest

You could beat the world
You could beat the war
You could talk to God, go banging on his door

You can throw your hands up
You can beat the clock
You can move a mountain
You can break rocks

You can be a master
Don’t wait for luck
Dedicate yourself and you can find yourself

Standing in the hall of fame
And the world’s gonna know your name
’cause you burn with the brightest flame
And the world’s gonna know your name
And you’ll be on the walls of the hall of fame

You could go the distance
You could run the mile
You could walk straight through hell with a smile

You could be the hero
You could get the gold
Breaking all the records they thought could never be broke

Do it for your people
Do it for your pride
Never gonna know if you never even try

Do it for your country
Do it for your name

Be a champion
Be a champion
Be a champion
Be a champion

Be students
Be teachers
Be politicians
Be preachers

Be believers
Be leaders
Be astronauts
Be champions
Be true seekers

text: Hall of fame – The Script, will.i.am, photo: me

April 28th, 2014

SMILE A LITTLE

Hvis du skulle ha laget en liste over ting å gjøre for å smile,
sånn på en helt vanlig mandag, som for eksempel i dag.

Hvordan ville den ha sett ut?

1.
2.
3.
4.
5.

//if you were gonna make a list of things to do to make yourself smile,
on a regular Monday. Just like today. How would it look?


ph_priv, sunset in Tel Aviv, Israel 2013

Min liste:
1. Ta på de samme, tynne sommerskoene som en vandret gjennom Romas gater med, og så drømme seg tilbake for hvert skritt en tar. Følelsen av stoffet mot føttene er den samme, og jorda en trår på er også den samme, men litt lenger nord nå og minnene fra det italienske bare strømmer på der en går. Åh, Roma var en fin tur, mamma.

2. Stå opp i så god tid at en rekker å ta seg ei brødskive med leverpostei på, og et glass med iskald melk, før en må løpe til toget

3. Tenk litt på det en har i livet sitt, og i hverdagen, for eksempel jeg – en kreativ og fin jobb, med positive og morsomme kollegaer som gjør at jeg også blir en positiv og morsom en. Det er viktig å stoppe opp litt, og tenke, sånn at livet ikke bare passerer uten at en får det med seg.

4. Dra til en naboby en sjelden besøker, og gå en liten tur, og vær litt sjenert og nysgjerrig på en gang nedover gatene der, på det som er litt kjent men ukjent allikevel. Å, de små tingene en gjør for å temme reisefeberen!

5. Kjøp take-out-sushi og sett deg nede ved sjøen i solskinnet.

Det er like før jeg henger meg på ’100happydays’-prosjektet som en av dere tipset meg om, for en blir jammen meg blid av å tenke på hvor godt en egentlig har det, og hvor mye fint man har gjort i løpet av en dag som man egentlig ikke har tenkt på en gang før den plutselig er over.
Deres tur!

My list:
1. Wear the same shoes you walked down the streets of Rome with. 2. Get up early so you have time to grab some bread with your favourite toppings and a glass of milk before work. 3. Think about what you’ve got in your life, such as a good job with great and creative colleagues. 4. Go to the city or town next to the one you’re from – explore. (Oh those tiny things we do to lull the wanderlust) 5. Buy take-away-sushi and sit down by the sea in the sunshine.

March 13th, 2014

PEP

Gjør det du brenner for, og gjør det ofte. Hvis det er noe du ikke er fornøyd med, forandre det, gjør noe med det. Hvis du ikke liker jobben din, si opp. Stopp klagingen. Hvis du ikke har nok tid, sjekk prioriteringene dine. Finn tid, cut the crap. Det er bare du som styrer din egen tid – ikke skyld på samfunnet, mamma eller venninner. DU styrer. Ikke forventningene, ikke samvittigheten din, demp volumet på ytre påvirkninger og skru opp sin egen stemme. Din tid!

Slutt og overanalysere, slapp helt av og ta deg en kaffe. Hvis det er ment til å skje – så skjer det, hvis ikke kan du tenke at for hver dør som lukkes åpnes det to nye. Åpne deg selv, armene dine og hjertet ditt for nye ting og nye mennesker. Bli flink til å reise og utforske, land og strand hvis det er dét du ønsker men for noen holder det å legge ut på en reise i seg selv – med seg selv. Spasere rundt i nabolaget, pakk sekken og dra ut i skogen. Verden er fin og flott, men du kan ha en like betydningsfull reise i din egen hage hvis du har forutsetningene dine i orden. Å gå seg vill hjelper deg til å finne deg selv. Noen muligheter får du bare en gang i livet – GRIP DEM.

Skriv ned ting du tenker på og la det ligge og ulme litt. En vakker dag kan du ta det frem igjen og skape noe fint ut av det. En tekst, et bilde, en bok, et lite smil. Unngå negative mennesker, og hei – problemer er aldri problemer – det er utfordringer. Knuter på tråden. Og de kan løses, knytes opp. Se mulighetene, aldri begrensninger! Ha troen på deg selv, se for deg at du vinner, at du mestrer, at du lykkes. For da gjør du det. Hvis du prøver er du halveis der. Gjør nye ting. Gjør det i dag. Finn komfortsonen din, tegne opp grensene dine og la andre få vite om dem også. Stå på ditt, men ikke så standhaftig at du aldri krysser over – det er utenfor komfortsonen det virkelige liv begynner. Husk at du alltid har alternativer.

Du har resten av livet foran deg, men lev som om hjertet sier stopp i morgen.

(Delvis inspirert av en eller annen weheartit-quote, og delvis skrevet ut selv)