Archives for the ‘carrot’ Category

dykk i arkivet, bokstavelig talt

I dag er det allerede ett år siden jeg ble med Sjøforsvaret ned i en levende gruppeklem, langt, langt under havoverflaten.

Ett år siden jeg paranoid kastet fra meg nøkkelringen fra vesken min på bryggen i Bergen, fordi det var en hest på den og hest ombord på ubåt bringer ulykke. Det er fordi hester trakk likvognene i gamle dager, og du vil ikke ha med ting som forbindes med døden ombord i en ubåt, fortalte de meg. Jeg ble introdusert og sjarmert av den overtroiske kulturen mens jeg var der tre dager under vann.

Det er ett år siden jeg fikk min andre gulrot, som belønning for at jeg hadde doblet lesertallet mitt for andre gang. Den første gulroten var en tur i jetjagerfly, for dere som har hengt på siden den gang. Hva som var størst av jagerflytur og ubåttokt kan jeg ikke si. Begge deler er bare for utrolig, jeg har vanskelig for å tro på bildene mine når jeg ser hva jeg faktisk har vært med på. Det var vel like stort, på hver sine måter, i hver sin gren. Og alt takket være DERE (og gulrotsjefen). Jeg føler jeg skylder dere et helt liv!

Det er ett år siden jeg lærte at den beste maten i hele Forsvaret blir servert på havets bunn. Herregud, for noen måltider det var der nede. Og for en magisk stemning. Vi fikk gå i CROCKS til uniformen!

Ett år siden jeg beskrev for dere hvor trangt og hyggelig det var ombord på Utstein, hvordan vi levde i en gruppeklem der nede men allikevel hadde rom nok til å være alene.

Ett år siden kommentarfeltet mitt havnet på dypet, og ordet “hest” ble paranoid klusset vekk av besetningen før det ble hengt opp. Sånn sett har jo noen av dere også vært indirekte ombord på en ubåt! Iallfall skriftlig. Smil.

Det er ett år siden jeg sov i den minste sengen jeg har sovet i noen gang, føltes som å ligge i en bokhylle. Det var en annen som prøvde å sove også, uheldigvis akkurat da jeg fikk prøve å styre hele ubåten, og dro litt for hardt i spaken så det tippet helt og sovende mannskap ble slengt ut av bikkene sine. Aaahh, hysterisk! Jeg fikk helt angst, og som besetningen lo….

Ett år siden jeg hadde en av de største opplevelsene så langt i mitt liv, da jeg fikk være med ubåtvåpenet ned på en tredagers tokt under overflaten. Da jeg tilfeldigvis møtte et par av mannskapet under en messemiddag for noen få uker siden, fortalte de at kravene for å bli med ned har blitt strengere nå. Det forsterker den følelsen jeg har av å være dritheldig. Van(n)vittig dritheldig.

Silhuetten til venstre er meg, bildet ble tatt mens vi seilet pent inn til havn igjen. Etter tre dager i en UBÅT! Jeg kommer ikke over det…. Been there, done that, det minnet skal jeg flette inn i rullatoren min på gamlehjemmet så jeg har noe fint å fylle hodet og dagene mine med.

Hva gjorde dere for akkurat ett år siden?

Shoot for the moon. Even if you miss it, you will land among the stars.

Husker dere 27. Juni 2010?







foto_privat

hei overflaten

Tenk at jeg skulle synke så dypt, dere… Jeg er fortsatt supergira og helt i hundre etter å ha vært to døgn under vann i en av Sjøforsvarets ubåter. Vi la til kaia kl 9 i dag tidlig, ekstasen har enda ikke lagt seg til noen jævla kai. Jeg har så mye å fortelle dere at jeg nesten ikke klarer å sitte stille, det eneste som stopper meg fra å løpe rundt og være helt ape er folkeskikken min. Jeg er på flyplassen og prøver så godt jeg kan å oppføre meg i henhold til det samfunnet forventer, jobber på spreng for å unngå å kaste bagasjen min veggimellom av fryd. Det er faktisk litt av en anstrengelse. Bare det å ikke skrive tusen utropstegn etter hver setning er fader meg en utfordring! (!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!)

Jeg har masse bilder og dagbok jeg gleder meg til å dele med dere, måtte bare gi dere et livstegn! Det var nemlig spenning nok til at jeg et øyeblikk tenkte at jeg nærmet meg slutten. Det tenkte jeg, mens resten av besetningen lo… Haha! Wait for it!

going under

Hei aper!

Superfornøyd! I går satt jeg hele dagen og jobbet hos Forsvarets mediasenter med Afghanistanboken jeg designer, og den er nesten ferdig! 128 sider drømmeland. Pakken med ferdiglest korrektur kom fra oppdragsgiveren min i Mazar-e Sharif (Afghanistan) her om dagen, adressert til meg, så nå har iallfall NAVNET mitt vært der nede. Det er da noe.

Etter jobb løp jeg ut i Tigerstaden for å møte Erik, mannen som fikk gleden av å gi meg en brief om livet ombord på ubåt. Jeg fikk svar på de dumme spørsmålene mine om det finnes Internett under overflaten (herregud, Marie!!), om hvordan røykerne klarer seg flere uker under vann og hvorfor det ikke er lov å si navnet på dyret-som-vrinsker når du er ombord. Se, Erik, jeg øver meg!

Nå er det ikke lenge til jeg pakker baggen (IKKE sekken, for da får jeg ikke lov å være med, seriøst), drar til Bergen (uten gummistøvler og paraply, for hvis jeg tar med det får jeg heller ikke lov til å bli med) og går under. Jeg skal fortelle dere om alle disse rare ikke-ta-med-deg og ikke-si-det-tingene senere.

Herregud, jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg og hvor fantastisk spent jeg er på hva det er jeg egentlig skal ut på.

“Jeg skal i ubåt.”
“Fy faen, det hadde jeg faktisk ikke turt….”
“Hm?”
“Du skal være UNDER VANN i tre dager!?”

……

Når du sier det på DEN måten…

gulrøtter og store smil

Gulrot for kaninene og meg.


Jeg smilte da jeg kom tilbake på kontoret etter møtet i Oslo i dag og fant en EKTE gulrot, fra den nye sjefen min. Hun har heller ikke skjønt hvorfor jeg gnåler om orange grønnsak. Dere er like uvitende alle 3001. Skal forklare dere jeg.

Jeg presenterte jo sjefen min (han sjefen som ikke er sjefen min lenger) for dere en dag i juni, og han bare…. “FETT.” Han likte dere. Og så viste han meg rundt på Rygge militærleir, mitt nye hjem, og sa litt ut av det blå at hvis jeg doblet lesertallet mitt skulle jeg få fly jagerfly. Jeg bare…. “Seriøst? FETT.”

Og jeg har en tendens til å finne nye ord på ting, fordi wordplay er magi, og tenkte at jagerflytur ble et lokkemiddel, sånn som gulrot foran en kanin. Gulrota får kaninene til å løpe for livet, jagerflyturen fikk meg til å sanke lesere som aldri før. Jeg ble kanin, jagerfly ble gulrot. Dere er fortsatt med? Etter to uker hadde jeg doblet lesertallet. Hvis dere lurer på hvorfor jeg PLUTSELIG laget fin header til annais i juni, gjorde jeg altså det for en grunn. Hehehe, utspekulert-superkanin.net

Og da ble det gulrot, da. 3 timers jagerflytur fra Andøya og hjem til mor. ÅÅÅH! :- D
Og så sa ex-sjefen min…. “Hvis du dobler tallet ditt en gang til, venter en ny gulrot.” Og jeg bare… “FETT!” Nå HAR jeg doblet tallet fra 1500 til 3000, og vi venter fremdeles i spenning på gulrot nr 2. :- )

PS. Jeg tåler egentlig ikke gulrøtter, så etter jeg hadde spist den som lå på pulten min i dag holdt jeg faktisk på å dø, sjef. Men jeg er veldig glad i pærer :- )