ph_priv, Trinidad
Trinidad er i karnevalsesong, og kostymene deres er virkelig noe av det vakreste jeg har sett. Jeg ble helt trollbundet da jeg kom inn i showrommet. Tenk å få gå med noe sånt, jeg hadde følt meg som verdens fineste jente! Victoria Secret, go home.
Jeg fant altså veien til Yuma, etter at taxisjåføren slapp meg av og pekte ut retningen for meg. «Two blocks up! Two block up, OK?» «Got it, thank yoou!» Den engelske aksenten her er den rareste jeg har hørt så langt på reisen. Den slår både den sør-afrikanske, indiske, thailandske og kinesiske. Har dere sett på «Tre raske menn»? Dere vet den sketjsen «Han vet ikke at jeg ER blind…!»? I det tonefallet snakker de engelsken sin her! Dødsfascinerende!
Så gikk jeg to kvartaler opp. Denne delen av Port of Spain virket mye roligere, jeg passerte en barneskole (delt i to – med en jenteavdeling, og en gutteavdeling), det var flere hus og færre gatehjørner å passe seg for. Jeg følte nesten jeg kunne slappe av! Folk hilset på meg der jeg gikk, og menneskene jeg møtte da jeg etterhvert fant Yuma overbeviste meg om at jeg til nå har utforsket feil del av byen. Da kostymene hadde fortryllet meg nok, gikk jeg ut for å finne en taxi tilbake til hotellet. Jeg spurte en fyr som stod utenfor, han tok meg med videre til fyren på bildet over, eieren av hele kostymebutikken. Han var i telefonen, snakket til oss med bare halv oppmerksomhet, men la plutselig på da han registrerte hvem jeg var, og hva jeg drev med. «Say… WHAT? You’re traveling the world – alone? Just you? As a group… No?? JUST YOU?! WOW! I have never in my LIFE heard about anything like this!» Han ble helt himmelfallen! Og så ville han ha bilder med meg. Assistenten hans óg, hun het Janelle. Det var hun som etterhvert ble taxien min, for det viste seg at hun var på vei hjem fra Yuma – og «hjem» var forbi hotellet mitt. Så jeg fikk skyss! Førstemann til fødsel med gullhår i hiet, jeg vant!
Etter å ha fått et dryss med lykkeønskninger fra selveste kostymesjefen ble jeg med Janelle til bilen, og der satt forloveden hennes. Jeg gratulerte de så mye, de kastet seg over meg med spørsmål om reisen, om meg, om hvordan i all verden… Og så inviterte de meg på fest i kveld, ga meg nummeret hennes og ba meg ringe om jeg hadde lyst til å bli med. De kunne både hente meg, og kjøre meg hjem igjen – for ingen av de ville at jeg skulle reise rundt i Port of Spain alene på kveldstid. Jeg visste ikke engang hva jeg skulle starte med å si! Hvem er det som fortsetter å sende alle disse englene inn i livet mitt? De kommer som perler på en snor, og det gjør takkekortene mine også. Uten noen å gi de til, men dere skal vite at jeg er så takknemlig for at jeg er så heldig hele tiden. Blir det bedre nå, tatoverer jeg gullhår i hiet.
Trinidad is in carneval season and their costumes is the most beautiful I’ve ever seen. I was totally mesmerized when I entered the showroom. Imagine to get to wear something like that! I would feel like the prettiest girl in the world. Victoria Secret, go home. I found my way to Yuma Mas, as you can see. The taxi driver dropped me off and pointed out the way for me. This side of Port of Spain seemed so much nicer! With schools, and less people, the ones I passed were greeting and smiling to me. I felt like I could breathe again! I guess I’ve explored the wrong side of the town all along… The guy I’m posing with in the last pic is the owner of the shop. He was SO fascinated about my life, that I was traveling the world alone as a girl – he just HAD to get a pic with me, haha. Funniest ever! His assistent aswell, Janelle. She was the one to give me a ride back to the hotel. Who’s sending all these angels into my life?! Please, don’t ever stop.
