Heyy, svett! Digg! Jeg er så himla HYPER for tiden, trigges i tide og utide av alle forberedelsene til verdensreisen min. I kveld måtte jeg bare få utløp, så jeg løp meg en god tur. Føltes fantastisk (etterpå)! Jeg har savnet å løpe! Jeg elsker den følelsen av å komme inn etter å ha gitt jernet der ute, svett og jævlig, og så bare slenge seg på sofaen og nyte godfølelsen som din egen innsats der ute har gitt deg. Eh, min innsats i dag må jeg egentlig takke trafikken for. Jeg har, som dere vet, en egen strategi for å lure latskapen i meg: Jeg løper langs veien, sånn at jeg har publikum til treningen, for da blir det vanskeligere for meg å stoppe å løpe. Jeg må jo imponere dem! Hadde jeg løpt i skogen for meg selv, hadde jeg ikke klart å presse meg like hardt som jeg gjør når jeg vet at noen ser på. Selvdisiplinen, dere. Jeg er for lat. Det er det samme med skriving. På bloggen fungerer det nogenlunde, i dagboken min kunne håndskriften tilhørt en fireåring og ordene kommet fra en gnu. Presterer best når jeg gjør noe synlig.

Tips til treningsmusikk som gir iallfall meg lyst til å løpe ut i evigheten:

△ The very best – I wanna go (så for meg Sør-Afrika og savannen mens jeg løp, sikkert derfor den fungerte for meg)
△ Nickelback – When we stand together
△ Coldplay – Princess of China
△ Trentemøller – Miss you (vet egentlig ikke helt hvorfor den fungerte så bra, men jeg løp som en maskin da den spilte)
△ David Guetta – The Alphabeat
△ Skrillex & Damian “Jr Gong” Marley – Make it bun dem
△ Nero - Guilt
△ Klaypex – Lights
△ Popcorn – Popcorn (hehe, awesome)
△ Chase & Status – Time

God trening, superpeople! Nå er det brødskiver, mariekjeks med sjokoladetrekk og rødvin!

I ran today, felt awesome! My training-advice is to run along the road where the motorists can see you – it makes you perform better, haha. Look above for some music that makes you wanna run like there’s no tomorrow. Happy workout, superpeople!

Hallo superfolk!

Jeg forventer at dere fortsatt er supre, og regner med at dere ikke har glemt TRENINGSLØFTET dere ga meg og bloggen før påske. For dere vet at….

VI SER DERE!!!!!!1

Dere er til å stole på, sant? Nå skal jeg ut og (nesten) holde mitt eget ord, jobben lot meg ikke bli med på tabatatimen i dag, så jeg skal ut og løpe strafferunder for det nå. Så blir det tabata på torsdag morgen halv 8 i stedet – akkurat som jeg lovet meg selv…. Og bloggen. Og resten av verden. (Jeg må repetere det for meg selv hele tiden, så samvittigheten min gir selvdisiplinen egne bein å stå på. Og løpe med. Og trene med.)

DERES TUR, hvordan ligger dere an med løftene deres? Juger dere for oss? Nei, vel?

JEG… ER…. SÅ…. ØDELAGT. Dumme jenta, låser seg inne i sitt eget latskap i ukesvis, for så å kaste seg ut i tabatatrening fra helvete og tro at det går bra. Det gjør jo sjeldent det. Jeg begynte altfor hardt, kroppsdelene mine sviktet etter tur underveis i runden med styrketrening, og nå er jeg så skjelven av overanstrengelse at jeg fort kan forveksles med en glassmanet. Jeg føler meg som en glassmanet. Stod og gapskrattet i dusjen i stad, skikkelig skrekkblandet fryd, fordi det var så latterlig komplisert å få tatt i shampoo. Armene mine var helt der!

Dette kan ikke fortsette, dere. Jeg skal komme i god form. Jeg må gi dere nøkkelen til latskapet mitt, rett og slett, og dere må love meg å aldri la meg få den tilbake – samme hvor mye jeg ber på mine knær. Dere kan gi meg deres latskapnøkkel også, legg den igjen på bloggen hvis dere blir med på det her, så kan vi motivere hverandre! Jeg utfordrer dere:

Skriv deres eget treningsløfte i kommentarfeltet under. Så fort dere har lovet bloggen min å trene, blir det liksom vanskeligere å sluntre unna, for da lever jo bloggen i troen på at dere faktisk trener, og vi vil vel ikke LURE bloggen, vil vi vel? 

Treningsløftet deres kan gjelde for i kveld, en time i morgen, faste timer i flere uker eller måneder fremover i tid. Det kan dere få velge selv, så lenge dere lover meg og dere selv å holde det løftet. Jeg har 2-4000 daglige lesere som kommer til å forvente at løftene dere skriver ned her holdes, å ha det hengende over seg burde være treningspresset fra 2-4000 sataner sjæl. Det er det iallfall for meg. Å legge igjen et treningsløfte her, skal være som å spenne seg fast i en karusell – så fort dere har gjort det, starter turen og dere kommer dere ikke ut igjen før turen (les: treningen) er over! Så, mitt treningsløfte, som jeg med hånden på hjertet (og tissen i bånd) skal holde:

Mitt løfte skal vare helt frem til sommeren, om ikke lenger. Jeg lover dere at jeg hver eneste tirsdag og torsdag (fra etter påske) skal bli med på tabata-treningene i Idrettshallen. (Jeg er redd sjefen min også leser det her, så nå blir det IALLFALL problematisk å sluntre unna….) De eneste unntakene er hvis treningene kræsjer med viktige møter. Løfte slutt.

Deres tur! We can do this, yeeee, smil

Den stakkars kroppen min ble et hamster som ble kastet inn i et nådeløst løpehjul av viljestyrken min i dag. Et løpehjul med lås på, umulig å stikke av. Jeg plasserte begge føttene mine på tredemølla og nektet de å forlate den igjen før jeg hadde løpt minst 1 time, minst 1 mil og løpt fra meg minst 1000 kalorier. Og det gikk fint, det, pluss litt til! Sakte men sikkert bikket både tiden, distansen og kaloritelleren over de tallene jeg hadde gått inn for. Vanligvis løper jeg 3 km på et kvarter og går hjem og gulper etterpå. Hadde jeg visst at viljestyrken min var så sterk i dag hadde jeg jo holdt litt igjen og fordelt det utover i uken, men nej. Energien og viljen hadde virkelig ingen ende i dag! Det var så motiverende å se at de andre som trente rakk å komme og dra igjen, både starte og avslutte treningen sin, mens jeg fremdeles løp i hamstermaratonet mitt. Hva heter det igjen… Stolt?

De timene man legger ned i trening er virkelig de best brukte timene om dagen. Du får så mye igjen! Helsen blir bedre, kroppen blir finere, hodet blir klarere, humøret stiger og samvittigheten blir så fantastisk god etterpå. Jeg håper jeg klarer å holde på den gode treningsenergien lenge denne gangen, for jeg har et mål langt der fremme – om å bli veltrent. Jeg vil føle meg hjemme i det inntrykket folk har av at soldater trener så mye og er i så god form. De er jo som regel det, jeg er bare et av de umulige unntakene som lar latskapen leve lenge.

Motivasjonen min når jeg trener er det synet av meg selv hvor jeg tar 10, 20, 30 pushups på strak arm uten å skjære en eneste grimase. Motivasjonen er å se meg selv løpe 1, 2, 3 mil og komme hjem deilig sliten, svett og glad fordi jeg ikke trengte å føle trangen til å legge meg ned og dø underveis. Jeg vil komme i den formen som gjør at trening blir en slitsom lek, ikke en slitsom dødskrampe jeg aldri orker å utsette meg for. En dag der fremme, dere. En dag. En vakker en.

Nye treningsbukser for anledningen, i merket Röhnisch. Sponset av Buyhelse. De sitter som støpt, og du merker nesten ikke at du har de på! Det føltes ut som om buksen var malt på kroppen min, det var så glatt og deilig å stryke meg selv på låret. Ikke at jeg egentlig har det som en vane mens jeg trener…. Buksene er i tillegg både hold-in og anti-shake. Nå har ikke jeg så mye å holde inn, bortsett fra den lille søte valken på magen som alltid kommer når jeg har på bukser som er stramme i livet, men den forsvant den også! Så de funker, og jeg anbefaler de med ærlighet i ordene, fordi jeg lett kunne betalt for dem selv. T-skjorten er også derfra, den sørger for at du “ikke svetter”, selvom du holder på å svette i hjel.

Hvis dere følger med litt senere i uken kan det hende jeg har fikset en sånn bukse som premie i en konkurranse til dere… Men da må dere begynne å SNAKKE til meg igjen, jeg savner dere sånn! 

Nå skal jeg ta meg en velfortjent dusj, og fylle kjakene med mat igjen etterpå. Hamsterpower!

FORSLAG!

I stedet for å sitte og bruke opp verdifulle minutter vi aldri får igjen på å stirre inn i en lysende skjerm (wtf dagens ungdom), kan vi heller kle på oss klær laget for bevegelse og gå ut og trene! Løp en tur ute i det fine høstværet før mørket stjeler vårt naturlige treningsstudio, du tenker mye klarere etter en løpetur i skogen. Hvis beina har blåmandag kan dere bare slenge deg ned på gulvet og ta de fine mageøvelsene jeg fortalte dere om istedet. Jeg lover av samvittigheten føles bedre etter 50 situps på gulvet foran datamaskinen eller 20 pushups, for de som klarer det. 50 her og 20 der er bedre enn å ikke trene i det hele tatt, remember?

Jeg henger barten på veggen og lar tegnehannes tskjortedesign pryde kroppen min på treningssenteret, iallfall.

Kroppen blir ikke fin uten selvdisiplin!

Herregud, jeg er så ruset på livet for tiden. Fritt for å være så glad til jeg dør. hjerte

Hei…..

Jeg har ikke trent siden før jeg dro til Tyrkia, og da jeg kom hjem hadde jeg tidenes airconditon-forskjølelse, som ikke har sluppet taket før nå. I kveld var jeg overmotivert for å trene, så jeg tok på meg fullt treningsantrekk, med iPhonen festet på armen og hodelykt på hodet for å ta igjen for late dager. Jeg satt på powemusikk og var klar for å ta den helt ut, løp sikkert i samme hastighet som resten av familien min (leopardene, ja) allerede fra første steg. Så mye energi, så lyst til å løpe, så sulten på å trene.

Sååå 7 minutter senere kom jeg haltende ut av skogen igjen, med tårer i øynene og en hysterisk “jeg-har-knust-kneet-mitt”-latter. Jeg snublet og gikk så jævlig på trynet der ute i mørket, at jeg bannet, lo og gråt litt om hverandre, før jeg reiste meg opp og haltet ynkende tilbake til kaserna.

Jeg ble angrepet av en elg da jeg skulle løpe tur i skogen i kveld. Rev av geviret hans med bare hendene som bevis, tilfelle dere ikke skulle tro på meg. Bruker det til å heve skaden. Au i kne, det er ubøyelig! Jeg klarte nesten ikke å få på meg trusa etter å ha dusjet engang. Skaden ser så liten ut på bildet, men dere skulle bare visst. I morgen må jeg til saniteten og amputere, og så kommer mamma hit med rullestolen til pappa, jeg trenger den mer enn han nå. Smerte er heldivis bare en sivil plage, så jeg kjenner ikke noe til det.

Ååårrrhh, hvor er mannen i mitt liv når jeg trenger han? Jeg trenger trøst, en skive med nøkkelost og tre kyss i panna. Kneet mitt!

Heyyy!

Jeg startet årets september med å frikeløpe som en streiting langs veien ut fra basen, like godt. Dere vet, der kjører alle de høye herrene (og kvinnene!) hjem fra jobb til samme klokkeslett hver dag, noe som gjør at jeg blir løpende der i intervaller bortover hele, flere kilometer. Hver gang det kommer en bil, løper jeg energisk bortover og er tilsynelatende dritsporty. Bare skuespill, selvfølgelig. Så fort bilen er ute av syne og jeg er alene igjen, senker jeg nemlig farten og blir gående og gispe etter luft. Det virker hver gang! Intervalltrening er så effektivt. Det bør bli en del av mine daglige rutiner, det der, å løpe med bilene på vei hjem fra jobb.

Og som om ikke DET var nok, kastet jeg meg rett inn i styrkerommet etterpå! Bra start på høsten, vel. Jeg har ikke trent styrke siden jeg var i førstegangstjenesten (mars), så jeg tenkte at det kanskje var på tide.

Har funnet flere powersanger som er motiverende å trene til, forresten:

Sak Noel – Loca People (herregud, for en forstyrret sang…)
Korn feat. Skrillex – Get Up!
Nneka og Chase & Status – Heartbeat
DeadMAU5 (riktig nå, Thomas?) – Raise Your weapon

Alle sangene er å finne på Spotify. Dere har allerede fått deppespillelistene mine, hvis dere vil ha treningsmusikken min også finner dere den her, her og her. Fill me up med mer musikk hvis dere også har mer på lager!

Nå skal jeg spise middag og feire treningen og en ny måned med noen øl i befalsbaren. Må elske militærlivet, må det.

Hvordan startet deres september?