August 27th, 2014

FOUR GOOD REASONS TO RUN

Kroppshysteriet har for lengst sluttet å gå inn under huden på meg, og jeg spiser og elsker mat, og drikke, og jeg koser meg uten å blunke, og med uten et snev av dårlig samvittighet. Samvittigheta min tilhører de jeg elsker og bryr meg om, en overfladisk tankegang tvunget frem av en overfladisk verden skal ikke få stikke et eneste stikk i den.
Men jeg husker de tankene som regjerte da hysteriet faktisk var i ferd med å ta meg underveis på reisen min (her). Det var tanker om utseendet, om det konstruerte skjønnhetsidealet samfunnet vil at vi alle skal hoppe inn i, og fokuset var overfladisk ett hundre prosent. Måtte trene for å se bra ut. Måtte spise mindre for å ta tilbake kontrollen, passe inn i klærne, se fin ut på bilder, på bloggen. Og den tankegangen burde ikke noen noengang være nødt til å gå rundt med. For det finnes gode grunner til å løpe, og utseendet og et fiktivt ideal er ikke noen av dem.

Her er mine personlige grunner til å komme seg over dørstokken med joggesko på og motivasjon i sinn:

- For å være i god nok form til å kunne springe ned og rekke bussen i en alvorlig situasjon, sånn at du kommer deg hjem til de du trenger å være hos, trenger å se. Jeg hadde aldri tilgitt meg selv hvis den fredagen hadde gått fullstendig galt, og jeg ikke var tilstede, ene og alene fordi jeg var for andpusten og utrent da jeg skulle løpe etter bussen.

- For at kroppen min skal være i form nok til å takle tøffe påkjenninger, både mentalt og fysisk, sykdom og infeksjoner, jeg vil være rustet for hva enn som kommer av sitroner min vei

- For å beholde friheten til å kunne gjøre akkurat det jeg vil gjøre, uten at fysikken skal stoppe meg: jeg vil reise, leve, danse, jeg vil bestige fjell som pappa gjorde, jeg vil hoppe i fallskjerm, løpe et maraton, ri på araberhester og se utover verden fra toppen av Kilimanjaro. Og KROPPEN skal være det SISTE som hindrer meg

- For LIVET. Løp for livet. Én kropp, ett liv, trenger vi egentlig flere grunner til å ta på joggeskoene og komme oss ut?

Det var så rart, dette med punkt én. Dagen før var jeg på tur med Helly Hansen og Redningsselskapet, hvor de også fortalte oss om viktigheten av å være i fysisk form for å kunne redde seg selv og andre når uhellet er ute. Og dagen etter ble jeg testet selv, da jeg kjempet mot klokken for å rekke den der bussen hjem til pappa som lå på sjukehus med pustemaskin og alt. Det vekket meg så mye, at jeg nevner det én gang til bare i håp om at noen av dere skal ta med den tanken videre og fortsette å løpe for de riktige grunnene. De viktige grunnene.

Nå er det høst og høsten er klar og kald og deilig, og med livet som felles motivasjon burde vi løpe oss en tur alle sammen.

I’ve stopped listening to the society with their sick ideals of how we chould look, how thin we should be, how pretty, how perfect. I quit that long time ago. But I still remember those thoughts I use to have when the social media beauty hysteria was running our daily life, and those thoughts weren’t good. It was all about look. I had to take a run to fit my clothes, to look good for the pics, for my blog, for the world. Now my focus is nothing like that at all. I’ve got four good reasons to run, and those are not buildt on superficial reasons:
- To be able to catch a bus when the crisis has hit. As last friday, when my dad was in the hospital and I didn’t know if he could make it, and I had to run run run down to the bus to get home. I could never forgive myself if he left that day, and I couldn’t be there because I was too lazy and out of shape to make the run.
- To keep my body strong enough to handle diseases and other attacks
- To keep my freedom of doing whatever I want to: travel, dance, live, climb a mountain, ride an arabian horse, take a hike. My body shall be the LAST thing to stop me from living
- For LIFE. Run for your life. That should be a reason enough alone, to start running

July 30th, 2014

SWEAT

Vi har endelig fått oss spisebord på kjøkkenet! Hahaha, morsom historie, minn meg på at jeg forteller dere den en gang. I dag har jeg:

- Vært på kontoret og på møte, og gått derfra igjen med en følelse av at jeg har kapret den beste kontorstolen i hele verden på grunn av de fantastiske arbeidsoppgavene som følger med, så kreativt, og jeg vil jobbe der foralltid, eller iallfall ut året for da går kontrakten min ut (igjen)

- Tatt en helt ny vei hjem til leiligheta, jeg ramler rundt på oppdagelsesferd i nabolaget og blir litt mer forelsket for hver dag som går, måtte Thea og jeg forbli mannløse begge to sånn at vi kan bo her til evig tid! Neida. (Joda)

- Løpt til Vigelandsparken og tilbake igjen, det tok meg en time og en snau mil og så langt har jeg ikke løpt på lenge, på grunn av all latskapen som er. STORFORNØYD!

- Bestilt meg kjole til et bryllup jeg skal i om noen uker, og jeg håper den passer for den var så innmari fin

Tusen takk for alle koffertene dere la fra dere i forrige innlegg, det ser ut som Samsonite blir nødt til å være min neste følgesvenn ut i verden, smil! Og god natt!

We’ve finally got ourselves a table in the kitchen! Hahaha, funny story, remind me to tell you about that sometime. Today I’ve
- Been at the office, had a meeting, and I left again with a feeling that I have the best job in the world. So many creative and fun tasks and I want to work there forever, or at least for the rest of the year ’cause then my contract is running out (again)
- Walked a different way than I usually take to get home, I’m exploring our neighborhood and fall a little bit more and more in love each day, Thea and I should stay men-less so that we can live here forever! (Just kidding) (No, I’m not)
- Went for a run down to Vigelandsparken and back, took me an hour and 9 km and I haven’t run that far in a long long time because of all the lazyness and it felt amazing!
- Ordered myself a dress for the wedding I’m invited to later this summer, I do hope it fits ’cause it’s beautiful!

Thanks a lot for all the suitcase advices in my last post – it looks like Samsonite will be my next follower around the world. Smile and good night!

June 27th, 2014

LIKE A WIND

Jeg prøver så godt jeg kan å følge treningsprogrammet jeg fikk fra Driv Trening, som skal gjøre meg fit for fight til å løpe Nordmarkstraver’n 2014 i september, med tre ulike løpeøkter i uka og én liten en med styrke, og denne uka har jeg fått til to økter og er fornøyd med dét, men så ser jeg på de andre bloggerne, som også skal løpe maraton som en del av #TheDare for Helly Hansen sammen med meg, og de trener HVER DAG, de.

Hver dag.

Så flinke og spreke at jeg blir stressa. Jeg skulle gjerne ha låst opp latskapet mitt selv, og løpt for livet, men jeg har liksom mista nøkkelen og sier meg fornøyd med den innsatsen jeg allerede gjør. En kan ikke drive og sammenligne seg selv med alle andre heller, vi er jo så forskjellige, og hos meg har trening aldri vært en brennende lidenskap. Målet mitt for Nordmarkstraver’n er ikke å komme først i mål, det er å KOMME i mål. Å fullføre. Selv om jeg kjenner konkurranseinstinktet mitt gnage i alle ender, fus i alt, vet dere, må jeg prøve å overse det og heller konsentrere meg om meg selv og målet mitt. KOMME I MÅL, ikke vinne. Den eneste jeg skal vinne over der ute i skogen er meg selv, og bevise at en ikke trenger nøkkel for å låse opp et latskap. En kan bryte seg inn.

I’m trying so hard to follow the program I got from the personal trainer at Driv Trening some weeks ago, the program that’ll make me fit for fight for the marathon in September – Nordmarkstraver’n 2014. The program is about three running sessions a week, and one strenght session, and this week I’ve done two of them and I’m happy about that. But then I’m reading the other blogs who also are attending this marathon #TheDare with Helly Hansen, and they are training EVERY day. Everyday. So good and sporty that I get stressed out. I would love not to be lazy myself, and run for my life, but I’m not able to. I’m happy with the energy I’m already putting into it, and I have to stop comparing myself to others. We’re all so different, and running has never been a burning passion of mine. My goal for the maraton is to finnish it – not to be the first crossing the line. Even though I can feel the competative side of me biting me, I’ve to ignore it and continue to focus on myself, and my goal. I can do this. The only one I’m going to win over is myself.

May 28th, 2014

MY KIND OF GYM


ph_priv, Driv Trening, Oslo

I dag tok jeg med meg kolsen min til min aller første PT-time. Neida, Linda. Du tok jomfrudommen min. Men dette var den aller første personlige treneren jeg ikke kjente fra før av som skulle veilede meg, og det blir noe helt annet, det gjør jo det.
Han het Martin, jobber hos Driv Trening oppe på Thune, og han var superflink! Og det var visst jeg óg, til tross for at jeg ikke har løpt siden jeg gikk med bleier og fremdeles har hosten langt opp i halsen. Jeg løper fint, sa han! Han gikk gjennom dette med løpeteknikker med meg, viste meg noen styrkeøvelser som også kommer godt med når en skal legge ut på sitt livs maraton og jeg ble supermotivert for å begynne å løpe igjen. Jeg har ikke følt ordentlig på den løpegleden siden jeg var i Forsvaret, og jeg har savnet den bak dette uendelig havet av dørstokkmil som har vært rundt meg den siste tiden, så det var godt å få et kick til å komme seg opp og ut igjen. Leoparder skal jo løpe. Martin setter opp et program til meg som SKAL få meg i god nok form til å løpe 30 kilometer i høst, og det tror jeg han på. Jeg er iallfall klar for å gjøre mitt beste!

Treningssenteret til Driv Trening lignet ikke på noe jeg har sett før. Det var så lyst, og luftig, og dekorert med natur, og de delte lokale med en møbelbutikk så inngangen var dødskul! Dessuten var det tomt for mennesker der, det var PT og meg og treningen – og ingen andre. Og damegardroben så ut som forrommet til en spaavdeling – deilig musikk, stilfullt interiør og de hadde en skål med hengelåser stående på vasken som en bare kunne låne til de fine treskapene som sto der klare for å passe på tingene dine mens du trener. Disse små detaljene som bare gjør hele treningsopplevelsen til en litt finere greie for oss som ikke lever og ånder for å lee på seg sju dager i uka. Smask!

PT-timen var første del av “The Dare”, en utfordring Helly Hansen har gitt meg. Den går egentlig bare ut på å løpe seg opp til å fullføre det jævla maratonet i september, Nordmarkstraver’n 2014. Den er 30 km lang, og det vet jeg at jeg klarer – jeg fikset jo marsjmerket da jeg var i militæret, det var like langt men med våpen og pakning og uniform i tillegg, så det her burde gå greit, men jeg er evig takknemlig for at de har et ordentlig opplegg rundt det allikevel – for jeg kjenner meg selv. Jeg har en greie for dørstokker og trenger den hjelpa jeg kan få.

Nå må jeg pakke siste rest, i morgen hopper jeg elegant over hele stokken og flyr av gårde til Marokko!

Har dere løpt et maraton før? Er det ålreit?

____________
Today I had my very first lesson with a personal trainer. His name was Martin from the gym Driv Trening in Oslo, and he was super! He showed me different types of running techniques and a couple of strengthening exercises as well, that will make you more prepared to run a marathon. I’ll run 30 km this fall, and I’m so grateful for the help I get to reach that goal. It’s a part of Helly Hansen’s “The Dare” – a blogger challenge to get us fit enough to make this run happen. So exciting! Well, I have actually done 30 km once before, when I was in the Army – and that was with weapon and in uniform and with a package as well, so this will be even easier. But still – I need all the help I can get haha.  The gym was so different – not like anything I’ve seen before. So much space and air and they had decorated the walls with nature and there was no one there – just me and the PT and I liked that. Even the wardrobe was special, looked like a spa with a classy interior and relaxing music. Loved it! Now I’ve to pack the last things for my trip tomorrow – can’t wait to bring you guys with me to Morocco!

Have you ever been running a marathon? How is it?

May 7th, 2014

PROGRAM

Det var ei som spurte om jeg kunne dele treningsprogrammet Linda laget til meg, og det kan jeg jo! Værsågod! Programmet varer ca i 40 minutter, og de fleste øvelsene kan du faktisk alternativt gjøre hjemme med litt fantasi. Alle øvelsene og hvordan du gjør dem ligger også ute på youtube, vi fant ut at det ble altfor gresk å prøve å forklare dem med ord. Nummer 7 var en overraskelse, og den vil dere egentlig ikke vite…

Hvis dere bor i Bergen og vil ha en jævlig PT som sørger for den biffen jeg nevnte tidligere i dag, kan dere alltids spørre Linda herself om hun har tid: linda.opsahl@sats.no :-)

 ____________
Just sharing my training program that Linda made for me yesterday – you can youtube all the exercises if you wanna know the secret to “summer body 2014″ lol

May 6th, 2014

NO MERCY


Enda godt jeg ikke trenger låra mine, skuldrene mine eller rumpa for å blogge, for da hadde det blitt stilt her til evig tid. Jeg møtte lydig opp til trening med venninna mi etter jobb i går, og én time senere var t-skjorta mi på svømmetur og jeg så livet passere i revy mens jeg heiv etter pusten. HELT ferdig!

Det hun sikkert så for seg da hun satt opp treningsprogrammet “Operasjon Biff 2014″ for meg:

Hvordan jeg følte meg:

Håpløst. Men det var en bra økt, og jeg blir vel sterkere med tiden jeg óg, og jeg gruer meg veldig til å bevege meg rundt i hele dag. Jeg kan allerede kjenne stølheten plukke fra hverandre livslysten min, og jeg har bare flyttet meg fra seng til sofa. Men det er vel litt av moroa, å kjenne at en har trent!

Etter trening dro vi hjem og lagde kyllingfajitas, og så spontanbestilte en reise til neste måned, og hoppet i sofaen i ekstase og ga hverandre høye fem. Det var et av disse øyeblikkene vi lever for, og nå skal vi på tuuur!

Bare for å sjekke ståa – hvor opptatt av trening er dere?

_______
Oh my, I’m feeling yesterday’s workout ALL over my body today. My friend is working as a personal trainer and she killed me at the gym after work last night. Her vision of our goal is the fit girl above. The next pic, the beef, is more like I felt after one hour with sweating. But I guess I’ll get strong one day me aswell. But today’s gonna be a nightmare to move around haha. After the workout we made chicken fajitas for dinner and spontaniously booked a travel for next month. I just love those moments!

April 9th, 2014

AIN’T NO VACATION

I dag fant jeg endelig motivasjonen til å løpe meg en tur igjen, etter jobb, nedover langs Nidelva og rundt på stiene der. Jeg kjenner jo ikke området, så jeg brukte anhver jogger som passerte meg som hare, det må ha sett helt ape ut, jeg FØLTE meg iallfall helt ape. Monkey see, monky do. Da grusstien tok slutt borte ved Bakklandet, ante jeg ikke hvor jeg skulle fortsette for å finne neste grussti, så jeg hang meg i ryggen på ei jente som tilfeldigvis løp forbi akkurat da, og lå i ryggen hennes helt til grusen kom til syne igjen og hun begynte å gå. Da løp jeg forbi og latet som ingenting, sakket ned etter en stund, og så kom en ny mann joggende og jeg la på sprang etter han óg. Og sånn fortsatte det, dere skjønner tegninga. Helt komplett idiot, men jeg fikk meg nå iallfall en tretti minutters løpetur rundt der ute! Beklager til alle som følte seg forfulgt.

Jeg fant en kul løpejakke da jeg var i Haugesund, som jeg tenkte å vise dere, så jeg smilte dritpent og trykket på knappen, men så bare:

Faen.

Og så:

Faen.

Og:

Hahaha, det GIKK ikke! Helt umulig! Blitzen fanget bare opp jakka, ikke noe fjes, og det er ikke så rart for stoffet den er laget av er en eneste stor reflex. Jeg syns den er dritkul, og de gangene jeg løper langs veien hjemme i mørket er den jo en redningsmann i seg selv. Skulle hatt en tights i samme stoff, det hadde sett helt fantastisk sjukt ut!


ph_priv

Den er kjøpt på H&M for 200,- på salg :-). Nå skal jeg dusje av meg svetta og dra ut og finne meg en middag, tenkte å gå på en av de resturantene dere forslo på Instagram (@supermarie) – jeg setter SÅ STOR pris på alle tipsene dere legger igjen der, det er så kult at halve statistikken min bor i Bartby!

How cool is my new running jacket? It’s made out of reflex! Love it. Today I finally found the motivation to go for a run after work, felt amazing. Now I’m going to take a shower and go out for dinner at one of these places you’ve been recommanding at Instagram – @supermarie. Thanks a lot for your tips, it’s so fun to see that half of my stats are living in Trondheim haha!

January 26th, 2014

POWERFUL POWDER

Jeg er ingen selger. La oss bare skrive det i stein med en gang. Da jeg fortalte dere om FitLine for en uke siden var det av to grunner, 1. dere spurte og 2. det gjør så mye fint for så mange at jeg vil det skal skje med enda fler. Helse. Energi. Dope.

Mange av dere ble nysgjerrige etter å ha lest min lille historie og det jeg hadde av kunnskap, noen ble skeptiske. Jeg er blant de sistnevnte selv. Den som alltid blir skeptisk til sånt, fremfor nysgjerrig. Så fort jeg hører “selger” og “kosttilskudd” går alle pigger ut og tvilen går inn. Derfor ville jeg aldri fortalt dere om det her hvis jeg ikke følte det var verdt å sløse tid og ord på. Ti kniver i hjertet.

De nysgjerrige ville vite pris. Prisen for Optimalsettet jeg går på er 845,- kr pr måned hvis du er distributør (altså at andre kan bestille gjennom deg – slik som jeg er), og 1175,- kr for et sett (holder i én måned) hvis du foretrekker å kjøpe det som vanlig kunde. Du kan også velge å registrere deg som distributør, motta første pakke og et forbruk for tre måneder og stoppe der. Ingen tvinger deg til å selge det videre til andre, ingen tvinger deg til å gå på det etter de tre månedene har gått. Er du ikke fornøyd etter én måned, kan du også sende resten av produktene tilbake og få pengene dine igjen. Men det anbefales å teste ut i et par måneder for å få best mulig effekt. Ingen tvang.

De skeptiske angrep enten “pyramidespillet”, eller lurte på hvorfor vidunderkuren fungerte på sykdommer og plager som ikke har noe som helst til felles. Til begge parter: Jeg vet ikke, jeg.

Det eneste jeg vet er at FitLine har gjort noe fint for meg, energien min, søvnen min og kroppen min. Jeg vet at så fort jeg drikker det tas det rett opp i blodet, og gir meg røde kinn og en kriblende “flush”-reaksjon der hvor kroppen trenger det mest. Jeg får det fint. Det holder for meg. Jeg “driter” i hvordan det selges fra enkeltpersoner og ikke i butikk. Jeg har ingen interesse i å sitte å bruke tid på å komme med tusen argumenter for å prøve å overbevise de som steiler, heller ikke gira på å legge ut om flere solskinnshistorier fra de som allerede går på dopet. De som har lyst til å prøve, prøver, dere andre – nei vel, la oss heller snakke om noe annet.

- Vil du kjøpe Optimalsettet som vanlig kunde KAN DU GJØRE DET HER. Husk at du skal ha både Basic, Activize og Restorate (sensitive). Eller bare Activize, hvis du bare vil teste ut flush-effekten.

- Vil du registrere deg som distributør KAN DU GJØRE DET HER. Da får du tilsendt en pakke med Optimalsett for tre måneder, mens regningen blir delt i tre – altså 845,- kr x 3 + frakt og innmeldingsavgift. Deretter får du 20% på alle bestillinger som gjøres etter du er registrert.

 

January 19th, 2014

COCKTAIL FOR YOU

Under tittelen WTF-ITLINE fortalte jeg dere i slutten av oktober at jeg hadde latt meg lure til å begynne på en såkalt vidunderkur, et kosttilskudd som skulle gi meg mer energi, bedre prestasjoner og generelt gjøre meg til et supermenneske. Nå har jeg gått på djevelskapen i snart tre måneder, og tenkte det var på tide å gi dere en status.

Jeg er vanskelig å lure, tror ikke på noen reklamer og nekter å bli overbevist om noe som helst. Men siden dette bare var et pulver jeg kunne putte i et glass vann jeg allikevel kom til å drikke i løpet av morgenen, dag og kveld så tenkte jeg skitt au. Og da jeg fikk den umiddelbare reaksjonen jeg beskrev i det første innlegget, med kriblende kropp og en pust tyngre enn murstein etter bare noen få svelger, var det litt lettere å tro på at dette pulveret faktisk gjør noe med kroppen din. Om det var til det bedre, eller om det bare var en allergisk reaksjon som flere av dere fryktet, tok det bare et par dager å finne ut av.

FitLine heter serien, og det jeg bruker er et Optimalsett. Det består av tre deler – en større boks som heter Basic, en mindre som heter Activize og en siste som heter Restorate. Jeg var på et møte for å lære mer om hva det er jeg putter i meg før jul, og der lærte jeg at

Basic er et pulver som kun består av tørka frukt og grønnsaker, betakaroten, antioksydanter samt C og E-vitamin og Selen. Dette

- Stimulerer mage- og tarmsystemet
- Styrker immunforsvaret
- Øker næringsopptaket
- Balanserer blodsukkeret
- Gir cellebeskyttelse

Basic taes om morgenen, sammen med Activize – i en såkalt powercocktail som skal gi deg en kickstart på dagen. Det smaker til og med ganske godt!

Activize er pulveret jeg drikker på bildet over (og i skrivende stund), og det består av C og B-vitamin, brunalgeekstrakt og Guarana – naturlig koffein. Det er dette pulveret som gir deg en “flush”, som altså er kallenavnet på den sinnsyke reaksjonen jeg fikk ved første inntak. I tillegg til å gi deg flush, gir den deg

- Økt forbrenning
- Økt blodsirkulasjon
- Økt oksygenopptak
- Bedre prestasjon og konsentrasjon
- Forfrisker og stimulerer

Den blir ofte brukt i russetiden, for at man skal klare både fest og eksamen, den kan fungere som smertestillende og den er fin i champis. Det har ikke jeg prøvd enda, syns effekten er syk nok alene om ikke alkoholen skal komme og gjøre meg enda galere, haha. Reaksjonen, “flushet”, starter innen 7 minutter og går over innen 20, så hvis du tar det en liten halvtime før du skal ut blant folk pleier det å gå greit, altså. Selv om jeg så ut som en solbrent gris på pinne sist jeg besøkte fetteren min… (Jeg styrtet et helt glass før jeg satt meg i bilen, haha)

Den siste heter Restorate (bildet), og består av mineraler og vitamin D3. Den taes etter trening, eller før du skal legge deg, og skal

- Være fin for hår, hud og negler
- Restitusjon etter trening
- pH-balanse
- Bedre søvn
- Har en utrensende effekt
- Balanserer blodsukkeret
- Styrker skjelett og tenner
- Styrker immunforsvaret
- Gir deg mer lyst på sunn mat, og mindre lyst på sukker

Smaker ikke så fantastisk godt, men du kan blande den ut i omtrent hva du vil – så jeg pleier å ha den i mango-te. Da smaker du ikke pulveret i det hele tatt, mmm.

Så. Hva har det her gitt meg? Først og fremst – jeg sover bedre. Jeg har aldri slitt med søvnproblemer, men da jeg begynte på det her ble søvnen min plutselig ENDA deiligere – det trodde jeg ikke engang var mulig… Jeg sover jo stort sett som en stor baby. I tillegg har huden holdt seg renere, jeg har ikke noe særlig lyst på sukker lenger og jeg får mer energi av Activizen. Jeg blir heller ikke fyllesyk lenger, tar du et glass med Restorate etter å ha satt tenna i tapeten en natt våkner du som superwoman dagen derpå. Før måtte jeg avlyse alle planer og ligge inne i fosterstilling, helst, selv etter bare noen glass med vin kvelden før, men nå spretter jeg opp og bruker søndagen til alt annet enn å synes synd på meg selv. Det er kanskje den aller største forskjellen jeg har merket, hvor trist det enn høres ut, heh.

Av andres erfaringer kan jeg nevne at venninnen min en gang var allergisk mot tomat, kunne ikke spise pizza engang pga sausen i bunn. Etter at hun begynte på det her spiser hun tomat som bare det. Andre tilfeller jeg har hørt om er at det fungerer positivt på diabetes (etter ca 6 mnd), migrene, smerter, eksem, FitLine reparerer visstnok det meste. Det er økologisk, dopingsikkert og vannlatende – altså tisser du ut igjen det kroppen din ikke trenger.

Du kan velge om du kun skal være bruker av pulveret, eller om du vil være distributør – altså at andre kan bestille gjennom deg. Jeg har blitt en sånn, så hvis noen av dere er nysgjerrige etter dette, og får lyst til å prøve selv, kan dere maile meg på blogg@supermarie.net. Prisen er stiv ved første øyekast, men når du deler det opp ender det på ca 28 kr dagen.

Har dere vært borti det før, eller kjenner dere noen som har? Del, del! 

January 3rd, 2014

GOING MENTAL

Våt helt inn til trusa. Vet ikke om det er svette, tårer eller regn – men det er uansett resultatet av årets første løpetur. Personlig hadde jeg tenkt til å utsette den til etter regnværet har gitt seg (evigheten), men etter dagens nådeløse møte med mentaltrener hadde jeg ikke noe valg.

Send meg melding når du har løpt i kveld, sa han.
Point of no return, tenkte jeg da jeg møtte det urokkelige blikket hans.

Jeg var innom tanken på å sende melding uansett, og bare late som jeg hadde løpt, men jeg slo den fra meg igjen før jeg rakk å tenke den helt ut. Hvem prøver jeg å lure, andre enn meg selv? Jeg har aldri vært en jævel på å sy, men puter under mine egne armer er det siste jeg skal bli god på. Skjerpings, supertjej! Så jeg løp. 45 minutter, gjennom vind og regn. Det er jo så deilig når man først er ute! De kjølige dråpene pisker legger seg som små, våte fregner i fjeset, hjertet kreperer danser og beina går. Nå har jeg løpt, og krøller de med verdens beste samvittighet sammen under meg i sofaen – og meldingen er sendt.

Dette var mitt andre møte med mentaltrener Tommy Fjeldheim. Møter hvor jeg blir pent nødt til å lire av meg alt om meg selv, hva jeg drømmer om og tenke hardt på hvor jeg vil hen her i livet, og han systematiserer, rydder og skjerper fokuset mitt. Rister litt vett inn, mens pusten går ut av meg. Det var han som fikk meg til å innse at Forsvaret måtte vike for den egentlige drømmen min – krigsreporter. Jeg skal fortelle dere mer om møtet mitt med mentaltrener senere, det er vanvittig spennende og hodet får virkelig kjørt seg! Mitt har med andre ord kjørt seg nok for i dag, så det skal slippe å bli melket for enda flere ord. Hopp innom senere så jeg skal fortelle dere om hvor HERJA jeg ble i blikket etter det aller første møtet med Tommy, haha. I dag er jeg bare glad til, for på mirakuløst vis har han klart å samle alle de drømmene jeg hadde – i én stor. Nå har jeg et par forbilder å maile…. (Hjemmelekse nr 2)

God helg så lenge!

Wet as a cat. I dunno if it’s sweat, tears or raindrops – but it’s nevertheless the result of 2014′s first workout. Personally I was gonna wait until the rain had stop (eternity), but after today’s merciless meeting with a mental coach – I had to choice. I’ve met him twice, Tommy Fjeldheim, and he really tears up my head – in a good way! I’m exhausted ’cause of that, so I won’t force my mind to think of more words to write right now. Jump in later to read about my experience with mental coaching later – it’s so exciting and so effective! Now I’ve got t e-mail two idols of mine…. (my homework no. 2, after the running haha, thanks Tommy). Happy weekend! See you later, super faces.