Archives for the ‘trening’ Category

AIN’T NO VACATION

I dag fant jeg endelig motivasjonen til å løpe meg en tur igjen, etter jobb, nedover langs Nidelva og rundt på stiene der. Jeg kjenner jo ikke området, så jeg brukte anhver jogger som passerte meg som hare, det må ha sett helt ape ut, jeg FØLTE meg iallfall helt ape. Monkey see, monky do. Da grusstien tok slutt borte ved Bakklandet, ante jeg ikke hvor jeg skulle fortsette for å finne neste grussti, så jeg hang meg i ryggen på ei jente som tilfeldigvis løp forbi akkurat da, og lå i ryggen hennes helt til grusen kom til syne igjen og hun begynte å gå. Da løp jeg forbi og latet som ingenting, sakket ned etter en stund, og så kom en ny mann joggende og jeg la på sprang etter han óg. Og sånn fortsatte det, dere skjønner tegninga. Helt komplett idiot, men jeg fikk meg nå iallfall en tretti minutters løpetur rundt der ute! Beklager til alle som følte seg forfulgt.

Jeg fant en kul løpejakke da jeg var i Haugesund, som jeg tenkte å vise dere, så jeg smilte dritpent og trykket på knappen, men så bare:

Faen.

Og så:

Faen.

Og:

Hahaha, det GIKK ikke! Helt umulig! Blitzen fanget bare opp jakka, ikke noe fjes, og det er ikke så rart for stoffet den er laget av er en eneste stor reflex. Jeg syns den er dritkul, og de gangene jeg løper langs veien hjemme i mørket er den jo en redningsmann i seg selv. Skulle hatt en tights i samme stoff, det hadde sett helt fantastisk sjukt ut!


ph_priv

Den er kjøpt på H&M for 200,- på salg :-). Nå skal jeg dusje av meg svetta og dra ut og finne meg en middag, tenkte å gå på en av de resturantene dere forslo på Instagram (@supermarie) – jeg setter SÅ STOR pris på alle tipsene dere legger igjen der, det er så kult at halve statistikken min bor i Bartby!

How cool is my new running jacket? It’s made out of reflex! Love it. Today I finally found the motivation to go for a run after work, felt amazing. Now I’m going to take a shower and go out for dinner at one of these places you’ve been recommanding at Instagram – @supermarie. Thanks a lot for your tips, it’s so fun to see that half of my stats are living in Trondheim haha!

POWERFUL POWDER

Jeg er ingen selger. La oss bare skrive det i stein med en gang. Da jeg fortalte dere om FitLine for en uke siden var det av to grunner, 1. dere spurte og 2. det gjør så mye fint for så mange at jeg vil det skal skje med enda fler. Helse. Energi. Dope.

Mange av dere ble nysgjerrige etter å ha lest min lille historie og det jeg hadde av kunnskap, noen ble skeptiske. Jeg er blant de sistnevnte selv. Den som alltid blir skeptisk til sånt, fremfor nysgjerrig. Så fort jeg hører “selger” og “kosttilskudd” går alle pigger ut og tvilen går inn. Derfor ville jeg aldri fortalt dere om det her hvis jeg ikke følte det var verdt å sløse tid og ord på. Ti kniver i hjertet.

De nysgjerrige ville vite pris. Prisen for Optimalsettet jeg går på er 845,- kr pr måned hvis du er distributør (altså at andre kan bestille gjennom deg – slik som jeg er), og 1175,- kr for et sett (holder i én måned) hvis du foretrekker å kjøpe det som vanlig kunde. Du kan også velge å registrere deg som distributør, motta første pakke og et forbruk for tre måneder og stoppe der. Ingen tvinger deg til å selge det videre til andre, ingen tvinger deg til å gå på det etter de tre månedene har gått. Er du ikke fornøyd etter én måned, kan du også sende resten av produktene tilbake og få pengene dine igjen. Men det anbefales å teste ut i et par måneder for å få best mulig effekt. Ingen tvang.

De skeptiske angrep enten “pyramidespillet”, eller lurte på hvorfor vidunderkuren fungerte på sykdommer og plager som ikke har noe som helst til felles. Til begge parter: Jeg vet ikke, jeg.

Det eneste jeg vet er at FitLine har gjort noe fint for meg, energien min, søvnen min og kroppen min. Jeg vet at så fort jeg drikker det tas det rett opp i blodet, og gir meg røde kinn og en kriblende “flush”-reaksjon der hvor kroppen trenger det mest. Jeg får det fint. Det holder for meg. Jeg “driter” i hvordan det selges fra enkeltpersoner og ikke i butikk. Jeg har ingen interesse i å sitte å bruke tid på å komme med tusen argumenter for å prøve å overbevise de som steiler, heller ikke gira på å legge ut om flere solskinnshistorier fra de som allerede går på dopet. De som har lyst til å prøve, prøver, dere andre – nei vel, la oss heller snakke om noe annet.

- Vil du kjøpe Optimalsettet som vanlig kunde KAN DU GJØRE DET HER. Husk at du skal ha både Basic, Activize og Restorate (sensitive). Eller bare Activize, hvis du bare vil teste ut flush-effekten.

- Vil du registrere deg som distributør KAN DU GJØRE DET HER. Da får du tilsendt en pakke med Optimalsett for tre måneder, mens regningen blir delt i tre – altså 845,- kr x 3 + frakt og innmeldingsavgift. Deretter får du 20% på alle bestillinger som gjøres etter du er registrert.

 

COCKTAIL FOR YOU

Under tittelen WTF-ITLINE fortalte jeg dere i slutten av oktober at jeg hadde latt meg lure til å begynne på en såkalt vidunderkur, et kosttilskudd som skulle gi meg mer energi, bedre prestasjoner og generelt gjøre meg til et supermenneske. Nå har jeg gått på djevelskapen i snart tre måneder, og tenkte det var på tide å gi dere en status.

Jeg er vanskelig å lure, tror ikke på noen reklamer og nekter å bli overbevist om noe som helst. Men siden dette bare var et pulver jeg kunne putte i et glass vann jeg allikevel kom til å drikke i løpet av morgenen, dag og kveld så tenkte jeg skitt au. Og da jeg fikk den umiddelbare reaksjonen jeg beskrev i det første innlegget, med kriblende kropp og en pust tyngre enn murstein etter bare noen få svelger, var det litt lettere å tro på at dette pulveret faktisk gjør noe med kroppen din. Om det var til det bedre, eller om det bare var en allergisk reaksjon som flere av dere fryktet, tok det bare et par dager å finne ut av.

FitLine heter serien, og det jeg bruker er et Optimalsett. Det består av tre deler – en større boks som heter Basic, en mindre som heter Activize og en siste som heter Restorate. Jeg var på et møte for å lære mer om hva det er jeg putter i meg før jul, og der lærte jeg at

Basic er et pulver som kun består av tørka frukt og grønnsaker, betakaroten, antioksydanter samt C og E-vitamin og Selen. Dette

- Stimulerer mage- og tarmsystemet
- Styrker immunforsvaret
- Øker næringsopptaket
- Balanserer blodsukkeret
- Gir cellebeskyttelse

Basic taes om morgenen, sammen med Activize – i en såkalt powercocktail som skal gi deg en kickstart på dagen. Det smaker til og med ganske godt!

Activize er pulveret jeg drikker på bildet over (og i skrivende stund), og det består av C og B-vitamin, brunalgeekstrakt og Guarana – naturlig koffein. Det er dette pulveret som gir deg en “flush”, som altså er kallenavnet på den sinnsyke reaksjonen jeg fikk ved første inntak. I tillegg til å gi deg flush, gir den deg

- Økt forbrenning
- Økt blodsirkulasjon
- Økt oksygenopptak
- Bedre prestasjon og konsentrasjon
- Forfrisker og stimulerer

Den blir ofte brukt i russetiden, for at man skal klare både fest og eksamen, den kan fungere som smertestillende og den er fin i champis. Det har ikke jeg prøvd enda, syns effekten er syk nok alene om ikke alkoholen skal komme og gjøre meg enda galere, haha. Reaksjonen, “flushet”, starter innen 7 minutter og går over innen 20, så hvis du tar det en liten halvtime før du skal ut blant folk pleier det å gå greit, altså. Selv om jeg så ut som en solbrent gris på pinne sist jeg besøkte fetteren min… (Jeg styrtet et helt glass før jeg satt meg i bilen, haha)

Den siste heter Restorate (bildet), og består av mineraler og vitamin D3. Den taes etter trening, eller før du skal legge deg, og skal

- Være fin for hår, hud og negler
- Restitusjon etter trening
- pH-balanse
- Bedre søvn
- Har en utrensende effekt
- Balanserer blodsukkeret
- Styrker skjelett og tenner
- Styrker immunforsvaret
- Gir deg mer lyst på sunn mat, og mindre lyst på sukker

Smaker ikke så fantastisk godt, men du kan blande den ut i omtrent hva du vil – så jeg pleier å ha den i mango-te. Da smaker du ikke pulveret i det hele tatt, mmm.

Så. Hva har det her gitt meg? Først og fremst – jeg sover bedre. Jeg har aldri slitt med søvnproblemer, men da jeg begynte på det her ble søvnen min plutselig ENDA deiligere – det trodde jeg ikke engang var mulig… Jeg sover jo stort sett som en stor baby. I tillegg har huden holdt seg renere, jeg har ikke noe særlig lyst på sukker lenger og jeg får mer energi av Activizen. Jeg blir heller ikke fyllesyk lenger, tar du et glass med Restorate etter å ha satt tenna i tapeten en natt våkner du som superwoman dagen derpå. Før måtte jeg avlyse alle planer og ligge inne i fosterstilling, helst, selv etter bare noen glass med vin kvelden før, men nå spretter jeg opp og bruker søndagen til alt annet enn å synes synd på meg selv. Det er kanskje den aller største forskjellen jeg har merket, hvor trist det enn høres ut, heh.

Av andres erfaringer kan jeg nevne at venninnen min en gang var allergisk mot tomat, kunne ikke spise pizza engang pga sausen i bunn. Etter at hun begynte på det her spiser hun tomat som bare det. Andre tilfeller jeg har hørt om er at det fungerer positivt på diabetes (etter ca 6 mnd), migrene, smerter, eksem, FitLine reparerer visstnok det meste. Det er økologisk, dopingsikkert og vannlatende – altså tisser du ut igjen det kroppen din ikke trenger.

Du kan velge om du kun skal være bruker av pulveret, eller om du vil være distributør – altså at andre kan bestille gjennom deg. Jeg har blitt en sånn, så hvis noen av dere er nysgjerrige etter dette, og får lyst til å prøve selv, kan dere maile meg på blogg@supermarie.net. Prisen er stiv ved første øyekast, men når du deler det opp ender det på ca 28 kr dagen.

Har dere vært borti det før, eller kjenner dere noen som har? Del, del! 

GOING MENTAL

Våt helt inn til trusa. Vet ikke om det er svette, tårer eller regn – men det er uansett resultatet av årets første løpetur. Personlig hadde jeg tenkt til å utsette den til etter regnværet har gitt seg (evigheten), men etter dagens nådeløse møte med mentaltrener hadde jeg ikke noe valg.

Send meg melding når du har løpt i kveld, sa han.
Point of no return, tenkte jeg da jeg møtte det urokkelige blikket hans.

Jeg var innom tanken på å sende melding uansett, og bare late som jeg hadde løpt, men jeg slo den fra meg igjen før jeg rakk å tenke den helt ut. Hvem prøver jeg å lure, andre enn meg selv? Jeg har aldri vært en jævel på å sy, men puter under mine egne armer er det siste jeg skal bli god på. Skjerpings, supertjej! Så jeg løp. 45 minutter, gjennom vind og regn. Det er jo så deilig når man først er ute! De kjølige dråpene pisker legger seg som små, våte fregner i fjeset, hjertet kreperer danser og beina går. Nå har jeg løpt, og krøller de med verdens beste samvittighet sammen under meg i sofaen – og meldingen er sendt.

Dette var mitt andre møte med mentaltrener Tommy Fjeldheim. Møter hvor jeg blir pent nødt til å lire av meg alt om meg selv, hva jeg drømmer om og tenke hardt på hvor jeg vil hen her i livet, og han systematiserer, rydder og skjerper fokuset mitt. Rister litt vett inn, mens pusten går ut av meg. Det var han som fikk meg til å innse at Forsvaret måtte vike for den egentlige drømmen min – krigsreporter. Jeg skal fortelle dere mer om møtet mitt med mentaltrener senere, det er vanvittig spennende og hodet får virkelig kjørt seg! Mitt har med andre ord kjørt seg nok for i dag, så det skal slippe å bli melket for enda flere ord. Hopp innom senere så jeg skal fortelle dere om hvor HERJA jeg ble i blikket etter det aller første møtet med Tommy, haha. I dag er jeg bare glad til, for på mirakuløst vis har han klart å samle alle de drømmene jeg hadde – i én stor. Nå har jeg et par forbilder å maile…. (Hjemmelekse nr 2)

God helg så lenge!

Wet as a cat. I dunno if it’s sweat, tears or raindrops – but it’s nevertheless the result of 2014′s first workout. Personally I was gonna wait until the rain had stop (eternity), but after today’s merciless meeting with a mental coach – I had to choice. I’ve met him twice, Tommy Fjeldheim, and he really tears up my head – in a good way! I’m exhausted ’cause of that, so I won’t force my mind to think of more words to write right now. Jump in later to read about my experience with mental coaching later – it’s so exciting and so effective! Now I’ve got t e-mail two idols of mine…. (my homework no. 2, after the running haha, thanks Tommy). Happy weekend! See you later, super faces.

JUST A BAD HAIR DAY

I dag sa jeg til sjefen min at jeg kanskje burde tatt en prat med mentaltrener Tommy Fjeldheim. Han vi hadde på besøk hos TV2 for noen uker siden, som gjest i MMA-studio. Han jobber sammen med Bertrand Larssen, som har skrevet boken dere kanskje har hørt om, eller lest – “Bli best med mentalt trening”.

Sjefen min: Hvorfor det?
Jeg: Fordi jeg trenger det, jeg skal inn på befalskolen!

Sammenlignet med de andre menneskene Tommy har på CV’en, som proffbokser Cecilia Brækhus og selveste (elskede) Luftforsvaret følte jeg kanskje målet mitt befant seg litt under hans liga og arbeidsnivå, men jeg slang det ut der allikevel. Mest ment som en spøk, og et oppgitt sukk over hvor elendig selvdisiplin jeg har når det kommer til treningen min på egen hånd.

Sjefen min: Det første han ville sagt til deg var nok “kontakt meg når du vet hva du vil”.

Jeg hadde lyst til å skrike: NÅR ER DET DU BLE MENTAL TRENER A????!!” for så å kaste meg ned på gulvet hans og begynne å hylgrine og slå i gulvet som en 3-åring. Men jeg ble egentlig bare stående i dørkarmen og si: Faen.

Han har jo rett, den sjefen! Spot on. Jeg vil for mye. Jeg burde hatt 100% fokus på treningen og målet mitt, befalskoleopptaket, i stedet har jeg 70% fokus på jobb, 10% fokus på blogg, 10% fokus på trening og 10% fokus på reise. Og 20% på helt andre ting, som betyr at jeg går på 120% til sammen og har alt for mange baller i luften, tanker i hodet og stjerner i siktet. Jeg vil for mye! Videre sa sjefen min at jeg helt sikkert ble bedt om å bestemme meg for hva jeg ville mest – bloggen, reise eller befalskolen. Og når en ting er valgt, må de to andre gå. Det har jeg aldri i min villeste fantasi tenkt på en gang, og det sier litt om hvordan fokuset mitt har vært: SPREDT med vinden.

SÅ nå skal jeg spisse fokus. Jeg skal slutte å sende mailer til spennende mennesker i håp om å få et eventyr eller JA i retur. Jeg skal slutte å svare “hvis jeg kommer inn, da, hvis ikke jeg gjør det skal jeg reise, hehe” når folk spør meg hva planene videre er. Jeg SKAL komme inn. Jeg skal ikke reise. Jeg skal godta at jeg må leve ut én drøm av gangen, ikke jage alle på en gang. Og så skal jeg trene. Det gjør jeg, altså, jeg har ikke falt helt av. Jeg løper fremdeles 2-3 ganger i uka, og tar pushups og situps daglig. Bli med inn i hodet mitt og sett på Rihanna med Diamonds på øret mens jeg holder på, så blir jeg jævla G.I. Jane, jeg! Og sist jeg løp en 3000 m? Jeg har forbedret meg med et halvt minutt siden i sommer, og merket at jeg fortsatt hadde mer å gi. Jeg er på VEI til noe, det er ikke nå jeg skal miste fokus!

Takk, sjef!

Today I told my boss that I should go to a mental coach to get some help with my preparations for the Army School. He was like “why?” I told him I needed help, my self dicipline sucks! My boss was like “The first think he would say to you: contact me when you know what you want.” I felt like screaming “WHEN DID YOU BECOME A MENTAL COACH???!” followed by kicking, screaming and crying on the floor like a 3 year old. But I kinda just stood there. And said: “Fuck”.

My boss’s right. Spot on. I want too much! I should’ve 100% focus on my goal, the Army School and the training, but instead I have 70% focus on my job, 10% focus on my blog, 10% on training and 10% on travel. And 20% on other stuff, which means I’m on 120% all the time – having too many balls in the air, to many thoughts in my head and too many stars in my aim. I want to much. My boss continued talked, told me that the mental coach was gonna tell me to choose my goal – blog, travel or the Army. And when one is chosen, the two others have to go away. I haven’t even thought about that, that says everything about where my mind has been… SPREAD all over!

So – now I’ll focus. I’ll stop sending emails around in hope to get a YES or a cool offer in return. I’ll stop answering “yeah if I get in, if I don’t get in I’m gonna travel hehe” when people ask me what my next plan is. I AM gonne get in. I won’t travel. I’ll accept the fact that I have to live ONE dream at a time, not chase all of ‘em at once. And I will do my training. I am, though, I haven’t given up. I still run 2-3 times a week, and take my situps and pushups everyday. If I put Rihanna – Diamond to that I become fucking G.I. Jane out there! And last time I ran 3000 m? 30 seonds faster than last time I tried, and still I had more to give. I’m heading somewhere – this is not the time to loose focus!

Thanks for the wakeup, boss!

LAZINESS RUNS IN MY VEINS

Gårsdagens motivasjonstanker for å komme over dørterskelen med joggeskoene på:

- Løper du i kveld, slipper du å løpe i morgen (denne vant!)
- Du kommer ikke til å angre etterpå
- Det er bare en halvtime, som du allikevel hadde brukt på noe bortkastet som TV eller Internett
- Skift til treningsklær, så blir terskelen lavere
- Du må dusje uansett, hvorfor ikke like godt løpe først og gjøre den mer verdt det?

Tanker underveis på asfalten:

- Drapsmenn overalt… Løp, løp, løp! (Det hjelper faktisk å løpe om kvelden, i mørket – da får paranoiaen og adrenalinet fart på sakene, iallfall for meg som blir stressa av alenetid langs veien i mørket)
- Jo fortere du løper, jo raskere kommer du deg hjem igjen
- Det er bare i hodet, det er bare i hodet, det er bare i hodet (Det er faktisk bare i hodet, det at du tror du er sliten)
- Tenk på alt du gleder deg til, alt som gir deg energi! (Stegene blir sykt mye lettere av det)

Jeg tenkte kanskje gårsdagens tanker kunne sparke noen over den samme terskelen i dag. Vær så snill og si at jeg ikke er alene om å slite med å henge på denne treningsbølgen som bare fortsetter å bruse…. Jeg er for lat for dette.

Yesterday’s motivation thoughts to get me over the threshold with sneakers on:
- If you run tonight, you don’t have to run tomorrow (this one won!)
- You’ll never regret
- It’s just half an hour, you would’ve spent it on something useless as TV or Internet anyway
- Change to your workout clothes – it’ll make your threshold lower
- You’ve to take a shower anyways, why don’t you just go for a run to make it worth it?

Thoughts during my run:
- Killers everywhere. Run, run, run! (It actually helps to run at night, in the dark, ’cause my paranoia and adrenalin gets my ass up in speed)
- The faster you run, the faster you’ll be home again
- It’s just in your head, it’s just in your head, it’s just in your head (actually – it is just in your head, when you think you’re tired)
- Think about all the things you have to look forward to, whatever gives you energy! (Your steps will be so much lighter!)

I was thinking maybe my yesterday’s thoughts could help someone to day. Please tell me I’m not alone with being lazy in this crazy fitness times…. I’m to lazy for this! 

TIPS: HANGUPS


ph_priv

Hangups er et skjellsord. Jeg har unngått det i åresvis fordi det ligger en konstant påminnelse i det om at jeg er håpløs. Jeg klarer 0. NULL. Befalskolen sier fem. FEM! Jeg har melket treningsguden (Linda, venninnen min) for måter å forbedre seg i hangups på – alt hun hadde av tips var: ta hangups. Faen ta deg, tenkte jeg.

Unnskyldningen min lenge har vært at jeg ikke har utstyr. Og hvis jeg først trener på et sted hvor de har det rette utstyret, mangler jeg assistanse. “Mangler”. For menneskene er jo der, men jeg har ikke fletter nok til å spørre de om hjelp – det ville rett og slett vært for vondt. Det er ikke sosialt akseptert å være svak i dag, alle er sterke. Og iallfall når du er på militært område, som jeg er når jeg trener styrke. Jentene som trente rundt meg tok guttehangups. I flertall. (Jentehangups i Forsvaret er liggende)

Men – nå har jeg funnet løsningen! Hjemmelaget hangups….greie!

Du trenger:
To stoler (fordel om de er litt tunge/stødige, så de ikke velter)
En mopp/stang/noe langt som tåler kroppsvekten din

Og gjerne et menneske, hvis du er like udugelig på hangups for meg.

Måten å trene seg opp på er nemlig, og skyt meg gjerne hvis jeg skriver feil nå, Linda, å få noen til å dytte deg i ryggen når du tar hangups, slik at du får brystet helt opp til stanga. Deretter slipper den gode hjelperen din ryggen din, og du klamrer deg fast så godt du kan og slipper deg selv saaaakte ned fra stanga igjen. Gjenta. Og gi meg fem.

Homemade hangups…thingy! You just need two heavy chairs and a stick. Good luck!

WORK FOR IT


ph_priv.

Gammelt bilde, altså. Jeg spiste på meg mye større pupper og litt mer kjøtt på beina da jeg var på jorda-rundt-reise. Men poenget – jeg har trent i dag! På gode, gamle Rygge. Jeg føler meg så sykt skurk når jeg gjør det. Idrettsoffiseren har gitt meg lov til å benytte treningshallen for å bli fit for FOS*, men de andre som er i hallen vet jo ikke det. Og jeg har jo ikke adgangskort lenger, så jeg må snike meg inn når andre tilfeldigvis går ut. Føler meg  gæærn. Skal ikke mer til.

Jeg er inne i en god fase for treningen, og det er så deilig (/sjeldent). I begynnelsen av uken var jeg prinsesse Vil-Ikke. Til absolutt alt. ALT i livet var galt. Men jeg fikk lappet sammen psyken min, og nå har kroppen bare blitt en greie som sinnet mitt har ansvar for. Der jeg før måtte krangle med både sinn og kropp for å få på meg treningstøyet, er det nå bare kroppen som ufrivillig blir med på det jeg bestemmer meg for. Jeg har forvandlet tankesettet mitt til at dette er ikke frivillig lenger, dette er noe jeg . For det er det, om jeg skal bestå. Og det skal jeg jo. Jeg skal bli god nok for Forsvaret, jeg. Punktum. Og i dag fikk jeg tidenes motivasjonsboost for treningen – som jeg gleder meg til å fortelle dere om!

Nå tenner jeg et koselig bål i kommentarfeltet, og så setter dere dere ned rundt det og forteller meg noe fint. Hvordan er høsten deres? Hva har dere på dere? Hva gjør dere? Hvor mange pushups tar dere?

*Forsvarets Opptak og Seleksjon

Old picture. I’ve eaten my boobs bigger and body more shapeful since then, during my travels. But my point was – I’ve been working out today! On Rygge, the Military Base I used to live. I feel so criminal when I do that. The sports Officer has given me premission to be there and get fit for the Army School, but the others who’s there doesn’t know that. And I don’t have an access card anymore, so I have to sneak in when someone else’s going out. I feel SO bad ass. Takes no more. 

I’m in a good fase for my training right now, and that feels great. It barely happens to me – I’m always lazy and hard to get to the gym. In the beginning of this week I was miss Don’t-Wanna. To everything. EVERYTHING in my life was wrong. But I got my mind together, and now my body has just become this thing that my mind has control over. Before I had to argue with both my mind AND my body to get myself out for a run, now it’s just my body that against it’s will is coming for anything I tell it to do. Like a robot. I’ve changed my mind set to “this is something I HAVE to do.” It’s no longer an option, I just have to do this. I have to get in shape, I have to be good enough for the Armed Forces. Period. And today I got a huge motivation boost for my training – can’t wait to tell you how! 

FIGHT THAT


ph_priv, instagram @supermarie

I går var en merkedag, vet dere. Årsdagen for da jeg i 2012 stod alene som backpacker på terskelen til resten av verden, også kalt Gardermoen, og ikke ante hva som ventet meg der ute de kommende månedene. Jeg feiret gårsdagen i mitt stille sinn med å runde av en militærøvelse på Heistadmoen, og der jeg tuslet rundt i uniformen min i solskinnet tenkte jeg at det var et tegn. For ett år siden stod jeg fremfor det jeg forlot Forsvaret for, ett år etter var jeg tilbake i uniform. Så i dag, når Forsvaret en-de-lig la ut søknadsskjemaene for neste befalskoleopptak – søkte jeg. Igjen. Så nå er det bare å innse at oppløpet mot fremtiden min er i gang igjen, og denne gangen SKAL jeg klare det. Jeg skal være godt nok forberedt, godt nok trent, god nok for Forsvaret. Jeg har ingen alternativer! Jeg har ingen backup, som jeg hadde sist. Hvis de tar meg inn til opptaket i vinter blir det russisk rullett med fremtiden min, vinn eller forsvinn. Sistnevne er ikke et alternativ. Så nå skal det trenes, og det beinhardt.

Venninnen min, Linn (vi var i førstegangstjeneste sammen), stiller til bikinifitness for første gang denne helgen, i Stavanger. Jeg har fulgt henne på veien dit, og hvordan hun målrettet har nektet seg selv noe som helst annet enn å bli klar for å stille til konkurransen. Og, fra hjertet, uansett hvor mye fitness og det kroppshysteriet rundt strider i mot det jeg står for, kan jeg ikke unngå å bli inspirert. Det hjelper å se noen du kjenner jage drømmene sine, du får så lyst til å gjøre det selv! Jeg skal. Ikke bare jage, men fange den også. Og jeg starter nå, skal ut og løpe.

Yesterday it was 1 years since I left my home to travel the World alone. I celebrated that day in my silent mind, by walking around wearing my uniform. Last year I left my uniform for the World, and exactly one year later I was back in it. I choose to take that as a sign. So today I applied for the Army School again. And this time I’ll make it – I don’t have a choice, I don’t have any backup plans. If the Armed Forces decide to take me in for the tests, I’m gonna play russian roulette with my own future. Win or loose. And the last one isn’t an alternative for me. So now I’ll have to work hard to become that machine I want to be. To become good enough for the Army. 

My friend, Linn (she was in my troop at the military service) is in for her first fitness competition in Stavanger this weekend. I’ve followed her way to her dream by reading her blog and she’s been so hard! Working her ass off to get in the right shape. And from the bottom of my heart, no matter how I hate fitness and all that hysterical around our body and beauty – I couldn’t avoid getting inspired. It helps to see someone close to you chase their dreams, it makes you wanna do the same. And I’m going to. Not only chase my dream, but reach it aswell. Starting now. Out for a run, see you later!

BE LOVELY

Deiligtirsdag! Deilig hjemmekontor, deilig løpetur, deilig dusj, deilig smoothie delt med deiligpappa, deilig ansiktskrem, deilig Wordfeud med deilig venninne. Og jeg har endelig knekt koden! Deiligdeilig! Helt siden jeg røyk ut på 3000 meteren har tankesettet mitt spint rundt løpetider, antall kilometer fordelt utover klokkeviseren, sekunder, meter, minutter, kilometer – det har kvalt motivasjonen min fullstendig. Jeg er for lat til å takle alt det her, jeg! Men så – idrettsoffiseren som skal hjelpe meg med å bestå neste opptak ba meg løpe minst én time i snakketempo, 2-4 ganger i uken. I dag gjorde jeg mitt første forsøk – og det gikk! Overraskende lett! Plutselig var det som om verden var en lekeplass jeg hadde én time å boltre meg på. Det tunge tankesettet som vanligvis henger over meg når jeg tvinger meg ut på de ukentlige løpeturene mine var der ikke lenger, føttene mine fikk vinger som hodet mitt har skapt. Glem tall, glem kilometer, glem de underbevisste tvangsmåla du har tredd over hodet ditt fordi du ser hvor flinke og målbevisste alle andre er. Noen ganger må man bare glemme hele presset, og møte seg selv der man er. Som jeg oppdaget i dag: Jeg er i én time med deilig løping i snakketempo, jeg. Så tar vi det derfra, og oppover. Åh, i dag var løping så fantastisk gøy – måtte det vare mot evigheten – og forbi! (Eller iallfall frem til neste FOS*)

*Forsvarets opptak og seleksjon

Lovleytuesday! Lovely home office, lovely run, lovely shower, lovely smoothie shared with lovely dad, lovely face mask, lovely Wordfeud with lovely friend. And I’ve finally cracked the code! Lovelylovely! Ever since I failed at the 3000 m test for the Armed Forces my head has spint around run times, how many kilometers I can get into my clock, seconds, meters, minutes, kilometers – it has killed my motivation completely. I’m to lazy for all this shit! But then the sports officer that’s gonna help me to make it the next time I’m applying for the Army School, told me to run at least 1 hour in slow speed, 2-4 times a week. Today I did my first try – and I made it! Surprisingly easy! Suddenly it was like the World was a playground that I had one hour to frolic myself around on. The heavy mindset of mine that I usually have hanging over me were all gone – my feet had wings that my mind had made. Forget numbers, forget kilometers, forget all the subconscious goals you’ve forced on yourself because you feel like ‘everyone else’ is doing so good out there, with fitness and all. Sometimes you just need to let the pressure go and meet yourself exactly where you are. Like I did today. I’m in ‘one hour with running slowmotion’, that’s where I’m gonna start. Today the running was fun – I hope it’ll last till infinity and beyond! (Or at least until the next 3000 m test…)