ph_priv
Kjære sosiale mediers ekstreme kroppshysteri.
Ville bare fortelle deg at du har ødelagt tankesettet mitt - også. Man down. Jeg, som alltid har spist hva enn jeg har hatt lyst på, og trent av alle andre grunner enn for å se kroppen min passe inn i så mange skjønnhetsidealer som mulig, er på vei inn i et tankemønster jeg ikke kjenner meg igjen i. «Strong is the new skinny», men hvorfor kan vi ikke bare «god helse is the new happy» i stedet? Helsemessig tror jeg ikke at de tusen inspirerende treningsinnlegg og instagrambilder gjør deg så happy, jeg. Iallfall ikke mentalt.
Jeg skal ikke beskylde deg for å ha gitt meg en spiseforstyrrelse, for jeg spiser fremdeles (altfor) godt. Det kan du se på meg, etter måneder på reis med færre treningsmuligheter enn før, men mentalt er jeg på et helt annet sted. Jeg er der at mat sniker i tankekøen min rett som det er, og til tross for at jeg har nedsatt syn på begge øyne, har mitt eget kroppsbilde aldri vært skarpere. Jeg har lagt på meg, og det er ikke lov i disse hysteriske tider.
Enhver veltrent ambassadør som er innafor skjønnhetsidealet, kan gå ut i media og si at følgerne av disse sosiale mediene selv må klare å tenke fornuftig når det kommer til trening og helse, at daglige innlegg om mat og økter ikke burde påvirke. Enhver følger som ikke føler seg like vellykket som dem kan rekke opp hånda og svare at denne påvirkningens makt faktisk eksisterer. Neivel, men jeg kan iallfall. For jeg er påvirket, og jeg hater det. Jeg hater det så mye at jeg tok meg i å bli sinna da jeg leste nok et jævla innlegg om trening og kropp her om dagen. Ikke sinna på bloggeren, fint for henne at hun har funnet sin lidenskap med sine mål, men sinna fordi jeg plutselig har latt meg velte av det hysteriet all den lidenskapen i samfunnet vårt bidrar til. Det er ikke meg å være misfornøyd med speilbildet mitt, uansett hvor mye dét måtte provosere jantelovsforkjempere. Det er ikke meg å vurdere lite gjennomtenkte snarveier som å skippe måltider for å miste de få ekstra kiloene reisen min har bidratt til. Og jeg liker å følge det daglige livet til disse ambassadørene dine, hysteri, for supersporty kropp og god helse, jeg har fulgt de lenge før de i det hele tatt begynte med det, men før det går for langt blir jeg nødt til å luke ugress. For jeg har ikke tenkt å bli syk, av noe så dumt som en rosa dagbok på internett.
Jeg savner den hjernedøde rosa atmosfæren som var før, før du kom. Påvirkningens kraft eksisterer ikke, sier de, – men hvordan har det seg da at hele Norges sosiale medietog kollektiv begynte å fokusere på helse, kropp og mat? Bang, sa det, så var alle treningseksperter og supermotivatorer, på twitter, på instagram, på bloggene sine, facebook. Det var som en dominobrikke falt, og utløste et hysteri VG later som de tar knekken på, men som de egentlig bare fortsetter å nøre oppunder. Åårh, men for faen, jeg er så LEI av samfunnet vårt! Hva slags verdier er det å bruke opp all energi på? Kjempeflott å være sunn, sterk og frisk – jeg stemmer for, men ta det pent og se alt det andre vi kan bruke de flotte kroppene våre til også! Og vær så snill – la den fine kroppen min være, jeg savner å se på den med uhysteriske øyne. Jeg savner å føle meg like fin som jeg er. Det var bare det jeg ville si. Nå skal jeg luke ugress.
Dear social medias extreme body focus.
Just wanted to tell you that you have ruined my mindset – as well. Man down. I, who have always eaten whatever I’ve wanted, trained by any other reason than to see my body fit into as many beauty ideals as possible, is heading into a mindset I do not recognize myself in. “Strong is the new skinny “, but why can not we just “good health is the new happy” instead? Healthwise I do not think that the thousands of inspirational training posts and instagram pics makes you happy at all. At least not mentally.
I will not blame you for having given me an eating disorder, because I still eat (too) well. You can see it on me, after months with travelling and fewer training opportunities than before, but mentally I’m in a completely different place. I’m where the food sneaks in my thought queue right as it is, and despite the fact that I have reduced sight in both eyes, my own picture of my body has never been sharper. I’ve gain weight, and that is not allowed in these hysterical times.
Any well trained ambassador who is within the beauty ideal, can go to the media and say that the followers of these social media must be able to think sensibly themselves when it comes to fitness and health, the daily posts about food and sessions should not affect. Any follow who do not feel as successful can raise their hand and answer that this impact force actually exists. Ok, but at least I can. ‘Cause I am affected, and I hate it.
It’s not me being unhappy with my own mirror image, no matter how much it may provoke permanent the well known “Janteloven” (it tells you to not think highly about yourself). It’s not me to think of poorly considered shortcuts as to skip meals just to lose those few extra pounds my journey has put on me. I like to follow the daily lives of these ambassadors for super sporty body and good health, but before it goes too far, I will have to pull some weeds. ‘Cause I am not going to get sick because of something as silly as a superficial diary on the internet.
ref ref 1
