Archives for the ‘supermeter’ Category

TAKK

Jeg holdt omtrent pusten fra jeg la ut innlegget om sykdommen til dere begynte å kommentere. I det sekundet jeg trykket “Publish” forstod jeg at jeg var i ferd med å gjøre meg selv sårbar ut av en annen verden. Jeg vet ikke helt hva jeg ventet at dere skulle skrive, men når jeg leste de første kommentarene tenkte jeg… “Hvorfor blir de ikke sjokkerte? Hvorfor skriver ingen “I helvete, hvordan er det du ser ut?”? Hvorfor tar de det så pent? Hvorfor kaster de ikke opp…..”

Dere reagerte så… normalt! Som om jeg viste dere dagens outfit, som om det er helt hverdagslig å se ut som en leopard, og det gjorde meg så glad! Kommentarene deres sier meg at jeg har gjort sykdommen til noe mye større enn det egentlig er. Jeg trodde at å vise dere hvordan jeg så ut ville gi samme reaksjon som å vise frem en hund med menneskerumpe, men dere bare….. Jeg elsker dere! Takk for at dere er som dere er, jeg må ha siktet, skutt bokstaver og truffet kjernen av Norges herligste leserskare. Null tull.


En undergang i mars, jeg sto bare og stirret på mitt eget speilbilde. Psoriasis blir verre av lite søvn, mye stress og kalde forhold. Etter å ha vært på vinterøvelse i slutten av februar kom jeg hjem til en kropp som ikke var til å kjenne igjen. Vi sov nesten ikke og var på det kaldeste ute i 50 effektive minus. Enough said.

Jeg har tenkt på å fortelle dere om diagnosen jeg har fått lenge, men magefølelsen har stoppet meg hver gang. Drømmen om Afghanistan, befalskole og en karriere i uniform har stått sterkere enn ønsket om stå frem med en sykdom jeg vet mange skammer seg over. Jeg har ikke turt fordi jeg har vært livredd for at det ville knuse drømmene mine. Jeg har vært så bekymret for at Forsvaret kanskje ikke vil ha meg hvis jeg innrømmer at jeg har en hudsykdom. Kanskje de mener jeg er tjenesteudyktig, stridsudyktig, uegnet til å bære en uniform med stjerner og vinkler. Eller kanskje det ikke har noe å si i det hele tatt. Jeg har halvhjertet prøvd å få et ja eller nei på om jeg kan søke meg videre i Forsvaret med psoriasis, og både hudlegen og de militære legene har vært positive og sagt at det ikke har noe å si. Jeg fungerer jo hundre prosent, selvom huden er på midlertidig bærtur. Den kommer snart til seg selv igjen, ikke sant? Allikevel har jeg ikke klart å slippe bekymringene, og derfor holdt det for meg selv.

Helt til nå.

Jeg tenker… Herregud, da. Jeg har psoriasis, uavhengig om jeg snakker om det eller later som ingenting. Jeg kan ikke juge meg gjennom helsesjekkene for intops* eller sminke bort 40 000 prikker før testene på FOS**. Det er der og kommer alltid til å være i kroppen min uansett, synlig eller usynlig, samtaleemne eller ikke samtaleemne. Jeg må bare stole på legene og krysse fingrene for at det ikke er i veien for en videre fremtid i kongens klær. Den ene fingeren jeg legger i kryss har en bart på seg for alltid, hvis ikke DET bringer lykke vet ikke jeg!


Prikkedøden. Hehe.

Dere har spurt litt allerede, om behandlingene mine og sånt, hvis dere kan samle alle spørsmålene i kommentarfeltet under så skal jeg svare på det jeg kan! Husk at psoriasis finnes i milliarder av versjoner, jeg kan bare svare utifra mitt tilfelle og egne erfaringer. Google resten a.

Ps. Takk for tipset om kremen fra Lush, mamma hadde lest kommentarene deres og plutselig bestilt en til meg! Mammabest. Jeg skal prøve de andre tipsene deres også, hvis det ikke blir bedre. Men det blir det jo!

Pss. Supermeteret gikk opp til max fordi jeg.. delte. Hurra!

*Internasjonale operasjoner
**Befalsskoleopptak

introducing the supermeter

Dere har sikkert sett det allerede, men jeg har født en ny header og et nytt supermeter til oss!

Supermeteret har vært veldig diskrè i det siste, så jeg kan introdusere dere nye for han så dere henger med videre :)

Hver gang jeg gjør noe mot normalt supert eller fullstendig elendig slår det ut på det såkalte “supermeteret”, som har stått giv akt i snart ett år og hoppet frem og tilbake – avhengig av de tallene gulrotsjefen har liret av seg i tide og utide. (“Gulrotsjefen” er han som var sjefen min da jeg kom til Rygge militærleir, og har fungert som en mentor for meg når det gjelder å blogge om livet i Forsvaret.)

Et supermeter fungerer som et speedometer, bare at det ikke måler fart. Meteret måler hvor “super” jeg egentlig er, og har en skala fra -100 til +100 som har danset viltert hele året i form av glad tiss og lei-seg-tiss. Nå har jeg redesignet den om til en bart, som går fra rufsete og ustelt til fin og velpleid – avhengig av hvilken score jeg får. FORNØYD!

Dere som bor her… Hva syns dere om… alt?

UnderBART! Nå skal jeg bare fortsette å være super og usuper og håpe at noen gir meg en ny score snart. :) Grunnen til at den står på 0 i skrivende stund er fordi jeg dro til København uten å ta med dere…. Fullstendig elendig.

Explore Rjukan 1883 dagbok pt II

pt I, supermeteret er forresten på +1000 fordi jeg besteg fjellet og skrev så fint om Norge! SMIL

Dag 3, 16. Februar, aktivitetsdagen

Etter å ha vært på fjellryggen av Gaustatoppen, var jeg fullstendig kjørt. De prøvde å vise oss en sorthvitt film av Operasjon Gunnerside på kvelden for å gi oss innblikk i hva vi egentlig gjorde på Rjukan, men…. Det gikk ikke. Jeg gikk i koma, klarte ikke følge med på noe. Haha! Etter filmen pakket vi sekkene klare til dagen etter, og gikk for å spoone. “I natt må vi spre jentene utover i teltet, jente- og guttevarme varmer forskjellig”. Øøøh. “Hey, legg deg her a!”. Øøøh #2. Han, et BEFAL, holdt av plass til henne, en SOLDAT, ved siden av seg i teltet. Og hun våknet av at han lå og jokket. På henne.
Øøøh #3.

Onsdag morgen våknet jeg forholdvis opplagt, og klarte endelig bevege bakbeina jeg hadde mentalt satt meg på de første dagene. Jeg prøvde å overbevise meg selv om at det tøffeste fysiske nå var over, og at resten av uken bare ble spennende og gøy. Jeg var overbevisende nok til at motivasjonen steg og viljen returnerte, iallfall! Vi hoppet inn i den sjarmerende HV-bussen med den superblide busssjåføren igjen, og kjørte mot nye utfordringer.

Fritt for å ISKLATRE!!!!

Herregud, så vanvittig tungt det var. Armene mine…… Og jeg som har problemer nok med å stole på mennesker, nå ble jeg tvunget til å stole blindt på et TAU. Det viste seg at det ikke var til å stole på det heller, for da jeg skulle ned igjen fra isen, falt jeg et lite stykke og smalt kneet inn i veggen, haha! Sikringstauet hadde hengt seg fast elns, og noe gikk galt sånn at… AU? Kneet mitt ser ut som det er tatt rett ut fra en avatar. Jeg tror ikke jeg gjør karriere som isklatrer, for å si det sånn.

GØY! Etter å ha klatret oss til lunsj, spiste vi og dro videre til juvvandring. Etter gårsdagens leksjon i skred og skredfare, skulle vi sjekke ut forholdene irl. Vi lærte i praksis hvordan vi skulle krysse skredområder, og se etter tegn på hvor det er fare på fære. Naturen i Norge, dere… Den er så sexy!

Etter å ha juvet rundt en stund, kom vi til utfordringen over alle utfordringer. Rapellering ned fra en bro, med en høyde på 84 m. Det har aldri kilt så mye i magen som det gjorde da jeg slang beina over rekkverket……

Skrekkblandet fryd 2011!! Jeg niholdt i broa så lenge jeg kunne, før jeg sakte men sikkert fant motet til å slippe. Fritt for å ikke se ned, for det var helt sykt!!

Da jeg hadde sluppet meg ned i en sneglefart, og var halveis til trygg jord under føttene igjen…….. SATT HANSKEN MIN SEG FAST I SYSTEMET!!!!! Først kom det noen uforståelige klikkelyder (som viste seg å bare være låsene på tausystemet som smalt inn i hverandre) og tente panikklunta. “Jeg er for ung til å dø!!!” Og så kilte hansken seg fast MIDT i det systemet som skulle få meg trygt ned igjen!! “Hade livet, pappa arver bloggen for han er like morsom som meg”. Jeg ble hengende der og kjenne panikken spre seg, mens jeg flirte hysterisk (noe jeg vanligvis gjør når jeg skjønner at jeg er f-u-c-k-e-d) og tenkte “Hva nå? Hva FAEN gjør jeg nå?“. Stemmen min er verdens tynneste, jeg HAR ikke skrikestemme og det var derfor nytteløst å prøve å rope etter hjelp. Etter noen endeløse minutter hengende 50 m over bakken, fant jeg en teknikk som fikk meg 5 cm ned av gangen og kjørte den helt til jeg var trygt nede hos de andre. Haha! Jeg ass!

Rapellering var utrolig kult, jeg skal ALDRI gjøre det igjen! Da jeg endelig hadde kommet ned, var det på tide å komme seg OPP igjen. Ettersom vingene mine lå hjemme til vask, måtte jeg gjøre som de andre barna – klatre opp i et tau. Dere har sett videobloggen av hvordan jeg tar pushups, sant? Det sier seg selv at de kraftløse armene der ikke klarer å løfte 57 kg opp 84 m. Jeg ga meg allikevel en sjanse, og prøvde febrilsk å klatre oppover i tauet. Litt sånn som fjellklatrerne gjør, bare at vi ikke hadde noe fjell å støtte oss til og jeg manglet jo tydeligvis muskler også. Jeg kom meg ca 80 cm opp, før jeg måtte gi opp kampen og PLUTSELIG, helt ut av det blå, kom det en tau-moped! Haha! Birger, som kjørte mopeden på tauet, hektet meg fast i mopeden sin og kjørte meg opp, mens jeg nikket fornøyd mot de utslitte soldatene som strevde seg opp i tauene på egenhånd rundt omkring under broen. Så super er JEG.

……

Herregud, nå blir det for mye tekst igjen!! Forteller dere om den siste natten og dagen i morgen, jeg. Eventyret er ikke over enda! :)

20 år og verdsmeister


(Trykk på bildet for å åpne PDF-filen av intervjuet!)

Det fine leserbeinet jeg møtte i Tigerstaden for et par helger siden har sendt meg den ferdige skoleoppgaven sin! Jeg har så flinke lesere, jeg. Superstolt!

Selve møtet med Sanne var dødshyggelig, hun var så søt og blid! Jeg ble skikkelig glad av å være med henne. Jeg hadde nesten lyst til å ta henne med meg hjem og knytte sløyfe på henne  :- ) Historien om HVORDAN jeg gjorde min entrè derimot, tåler ikke dagens lys, haha. Jeg kom 45 min for sent (som Sanne så fint bestemte seg for å TA MED i artikkelen, heldigvis…..), med gårsdagens sminke på og gårsdagens moro fremdeles i omløp. Jeg sendte super til månen og Sanne sto igjen med bare Marie…. Åååh, skam. Jeg er ikke stolt av førsteinntrykket jeg plantet, men håper det blir til en fin blomst en dag allikevel. Smil?

Hun var så snill og spanderte en ufortjent frokost på meg (!!!!) på Fridays, og intervjuet gikk tydeligvis bra – enda jeg er verdens dårligste til å snakke. Haha :- ) Dere kan lese hele portrettet hvis dere klikker på bildet over. Edit: Hvis dere vil lese bloggportrett av meg også, laget av Rina, les her.

Supermeteret er forresten back in business, den tidligere sjefen min tørket støv av det i går! Lodotter kommer av seg selv, alt annet må man kjempe for, sikkert. Den har stått fryst siden september, og dere nye skjønner sikkert ingen verdens ting når jeg sier “supermeter”. Kort fortalt gjør den det samme som et speedometer, bare at den ikke måler fart – den måler hvor super Supermarie er. Pilen i meteret gikk i alle retninger i går, herregud, dere skulle sett…. Den snurret rundt pga alt som har skjedd med barneombudet, alt som har skjedd i bloggkulissene siden sist, fordi jeg ikke er noe snill og fordi dere aldri kommenterer noe fint om kongen av gulrøttene. Dere må jo det!!! Tenk om jeg ikke får gulrøttene mine fordi dere bare overser han!! Alt resulterte i +80 først, men så landet jeg på +200 fordi jeg skrev så fint til pappaen min. <3 Pappa <3

Ikke glem fotokonkurransen da. Det føles litt stusselig å kjøre en konkurranse uten deltakere, heh.

15 min of fame


Åååh!! Sjefen med gulrota, tissen i bånd, militæret, treet, flyene, barten… Hun har fått med ALT!

Hanne har den mest geniale bloggen jeg veit om, og da jeg svømte gjennom bloglovin i dag så jeg plutselig…. MEG SELV!!!
Jeg satt i gang tidenes HYL av glede. Bloggen hennes….. HerreGUD, dere MÅ inn og se. Ikke drukne henne i “TEGN MEG OGSÅÅÅ” bare, da blir det vådeskudd.

Mens jeg er inne på anbefalinger. Jeg elsker norske-hemmeligheter, kanskje jeg må skrive en der en dag. Og en av mine bestevenner (verdens største taper, savner deg ikke) har flyttet til Florida for å jobbe med Disneyfigurene, les om det her. Nå kan jeg ikke anbefale fler, da går fokuset vekk fra meg…. Apropo meg, supermeteret er på +100 igjen fordi jeg overlevde helt til jeg ble…. Nei, det kan jeg ikke si enda forresten. Min munn er lukket som ti høns!!! (Tangerudbakken <3)

Tusen hjertelig for alle kommentarene på forrige innlegg, dere :- ) Åh, bare… Takk!!

Fortell meg noe hemmelig, da.

meteridioter

I går tok supermeteret helt AV. Sjefen (som snart ikke er sjefen min lenger) prøvde å sparke meg ned på -60 fordi jeg ikke kom meg til Gardermoen i går for å ta farvel med Afghanistan. Det rev litt i hjerteroten faktisk…. Savner dem, jeg. SÅ FOR ALL DEL, spark meg når jeg ligger nede. Jo, og fordi jeg mishandlet mobilen til sjefens sjef (Beachman) under kjøreturen til Bærum igår, og dermed gjorde jeg sjefen min FLAU, tydeligvis, fordi det var han som rekrutterte meg…. Helv…

Og så……

……kom pilot og vippet meteret OPP igjen, fordi jeg var søt og snill og sørget for at han kom seg inn på militærleiren i går kveld :- ) Og så kom sjefsdama (hun som blir min nye sjef) og gir meg ENDA mer pluss fordi jeg var flink VIP-sjåfør! Og så kom plutselig JEG og ga meg ENDA noen plusspoeng, bare fordi jeg er i godt humør!!! Så jeg tenker vi sier at jeg ligger på -3, jeg, sjefen.


Go supermarie!

Er det NOEN som skal ned på -60, så er det VEDKOMMENDE som sendte minnekortet mitt til Afghanistan…….
Idioter.

EG E KAMERALAUS!!

bart, takk


Femelle.no mailet meg i forrige uke om et barte-smykke de fant på Flamingo.no.

“Hei SuperMarie! :)

Vi i Femelle kom over et herlig bartesmykke på Flamingo.no tidligere i dag, og da tenkte vi med en gang på deg og tattoveringen din. :) Kanskje hadde dette smykket vært noe for deg? :) Her er en link i alle fall: http://flamingo.no/product_info.php/mr-poirotsmykke-p-665

Stor klem fra alle oss fans i Femelle.no! :D”

Jeg takket han i andre etasje for hvor herlige mennesker det faktisk finnes der ute, og så løp jeg inn og bestilte bartesmykke og bartering. Anbefaler Flamingokjøtt, de hadde rask levering og jeg fikk HÅNDSKREVET takkekort for bestillingen, med 3 klistremerker til! Herregud, så skjønt. De har sykt mye fint i butikken, og så er det gratis frakt! FLAMINGO.NOKJØTT. Løp og kjøp :- )

(neeei, innlegget ække kjøpt og betalt, jeg falt virkelig pladask for hvor søte femelle, gjengen bak flamingo OG bartene var)



Bart bart bart <3

PS. Supermeteret er nede på -5 nå fordi sjefen (som forresten ikke er sjefen min lenger, så vi må finne et nytt kallenavn til han) mente at han og pilot ikke var lettlurte (haha, jo de ER det) og at t-skjorten ble overdrevent smisk. (????) Jeg smisker jo ikke, jeg er jo bare oppriktig GLAD i dem? :- )

supermeterstunt

Jeg lagde meg tskjorte med sjefen og piloten på!! Valgte til og med ut et passende DIKT fordi jeg er så GLAD i dem…… :- )




“hvis jeg var en and og dere var et vann ville jeg aldri gått i land”


LOL yeah right….. You wish.

Det var en gang et supermeter :)



Jeg må bare beklage at jeg i det hele tatt LEVER!!!!! Idioter…..

(Supermeteret er ødelagt! Det er sjefen og piloten som har mensen, det er ikke det at jeg glemte viktige ting til standen vår på Lista eller at jeg satt Tigerflyet høyere enn kjøttøksa (supermarieflyet) eller var frekk i kjeften… Det var ikke det som skjedde, det var bare… De har mensen. Nå har jeg ikke noe meter å ta hensyn til lenger, så nå kan jeg jo faktisk være så udregelig jeg bare vil. Haha! Brb, kino med mamma)

on the road again

SÅ dere orkanen som plutselig kom til Oslo i går??? Det ble ufrivillig wet-t-shirt-contest, for å si det sånn…. Hele VERDEN fikk med seg at BH’en min var gul. (Og de som IKKE fikk det med seg, fikk det tydeligvis med seg nå) Vi prøvde forgjeves å sjekke torsdagsutelivet i Oslo i går, det sugde. Fisk&Vilt, hvem idiot kaller et UTESTED for Fisk&vilt, egentlig? Herregud….. Jeg kan gå 3 mil med militærstøvler uten å få gnagsår fra helvete, men å gå ut fra en leilighet og ned en trapp i høye sko…. Neppe. Skyt meg.

(Don’t)

Nå sitter jeg ombord i fl… Neida, ikke fly. Bil i dag. :- ) Vi er på vei til Lista.

Å, forresten! Supermeteret steg +0,3 fordi jeg har kjøpt meg pilot-briller, sa piloten. Så nå er jeg på +33,3. Half way to evil….

Senere, lesers!