July 19th, 2014

CREATE SOMETHING

1. What you need
2. Cut here
3. Fold it
4. Rise it
5. Decorate it

There you go – something to put your hairpins in, or cookies if you wanna give someone a small gift, or paperclips or whatever small things you need to put away in a smart way. 

Jeg har så lyst til å SKAPE noe, men før en går i gang med å skape et menneskebarn, skape fred i verden eller noe annet revolusjonerende er det greit å begynne i det små.

I want to CREATE something, but before you go ahead and create a baby or peace in the world or something else it’s fine to start with something small. 

June 29th, 2014

WELCOME REWARDS

Bursdagen min har jeg allerede fortalt dere om, hvor vi dro ned på stranden, Barceloneta, shoppet og drakk cava. En helt perfekt måte å feire at mitt tjuefjerde år er i gang!

Dagen etter skulle vi flytte ut og vinke farvel til airbnb og det vesle loftet til Macarena, så da gjorde vi ikke stort mer enn å rydde, pakke og bli i leiligheta til Macarena kom på formiddagen og fikk tilbake nøklene sine. Og så flyttet vi ut, og inn på et hotell med utsikt til middelhavet, SB Hotel Diagonal Zero.

I’ve already told you about my b-day, which we spent on the beach, Barceloneta, went shopping, and had som glases of cava. A perfect way of celebrating that my 24th year has begun! The day after we were moving out of Macarena’s appartment so the only thing we did was so tidy up, pack our stuff and wait for her to come and pick up her keys. And then we left and checked into a hotel with a view over the midterrian ocean, SB Hotel Diagonal Zero. 

Det var så UTROLIG greit å unne seg den luksusen etter å ha ligget fire netter på en madrass på gulvet. Og ikke var det dyrt heller, for gjennom Hotels.com sitt Welcome Rewards-program fikk vi den første natten helt gratis, og det blir jo ikke billigere enn dét. Programmet går ut på at du ved å booke hotell gjennom hotels.com samler du overnattinger, og når du tilsammen har hatt 10 hotellovernattinger rundt omkring i verden via dem, får du en overnatting gratis som du kan bruke neste gang du bestiller, og det til en verdi av… LUKSUS! Du må kanskje sove litt her og der for å få den ene gratisnatten, men reise gjør en jo uansett – så hvorfor ikke ta med seg den bonusen en kan få, tenker jeg. Programmet passer meg utmerket, så mye her og der som jeg er!

Rommet vi valgte å bruke Welcome Rewardsen på var et Executive rom, og da hadde vi ikke bare et utrolig stort, fint og deilig rom, men vi hadde fri tilgang på en lounge i 15. etasje, med egen takterrasse, og frukt og kaker og så mye drikke vi bare ville ha – av både brus, vann, øl, vin og cava. Og så hadde vi treningsrom i kjelleren, og spa. Det var så magisk at vi bestemte oss for å bli der de to siste nettene óg, og takket være en snill mor ble ikke dét så dyrt heller. Hvor heldige!

// innlegget er skrevet i samarbeid med hotels.com (adlink). Jeg manglet egentlig tre netter for å få den gratis-natten, men de ga meg en ekstra slik at jeg kunne teste ut programmet deres og skrive en vurdering av det. Vurdering = tommel opp, opp, opp! 

It was SO amazing to have this luxury after four nights sleeping on a mattress on the floor. And it wasn’t expensive either, ’cause through Hotels.com’s Welcome Rewards-program we got the first night for free – and you won’t get it any cheaper than that. The program works like this: You’re booking your hotels through hotels.com, and by doing that you’re earning points per booking. When you’ve booked your 10th night, you’ll get one for free – whatever hotel you’d like, and the points give you enough to book some luxury. I think we had like 230 Euro to book for, and that’s more than enough to get a great night of sleep at a wonderful hotel somewhere in the world. The room we chose to spend our Welcome Reward on was an Executive room, and that gave us access to a private lounge in the 15th floor with a nice view and as much cava, water, wine, soda, fruit and cakes as we wanted – all day. And we had the gym and the spa and we found it so magical that we decided to stay there for our two last nights as well, and with some help from a kind mother it wasn’t to expensive either. How lucky!

(the first night was sponcored by hotels.com for me to write about it and give it a review. My review = thumbs up, up, up! It’s genious!)

June 18th, 2014

#29 OVER

Kjøttkverna er et konsept hvor dere kan skrive ut all frustrasjon, sinne og sorg over røde roser og hjerteknusere. Det er så deilig å sette ord på ting, og få det ut av systemet, bare… Gjør det, gjør det, gjennomfør det: blogg@supermarie.net. Vær gjerne anonym, hvis det er bedre. Husk at du ikke er alene, og hvis ting er VIRKELIG ille kan jeg sikkert være kjæresten din jeg. Hjerte. (Følgende tekst er ikke skrevet av meg, Marie.)

Dag 1.

I dag ble det slutt mellom oss – noe uventet for min del. Jeg vet jo forhold ikke er en dans på roser og vi har alltid skrytt oss imellom at vi har et sunt forhold og ikke er redde for å ta opp ting. Det gjorde jeg. Sa jeg følte vi skle fra hverandre. Han følte det samme. Og han hadde ikke følelsene lengre. Jeg som trodde vi bare var kommet til en oppoverbakke.

Alt jeg vil nå er å ligge på brystet hans. Holde rundt han. Bli holdt rundt. Kjenne varmen hans. Sende melding med ting som skjer og morsomme ting jeg kommer over. Jeg griner, syntes synd på meg selv og forstår ikke. Vil virkelig ikke innse. Skjønner ikke at jeg ikke skal til byen hans og leiligheten hans. Aldri mer ta bussen til han i spenning. Ikke skal trene sammen, vente på besøk, overraske med ferdig mat eller sende god-natt-melding. Den meldinga har jeg ikke send i mer enn 10 måneder – men det føles så ufattelig mye lengre ut. Det føles ut som alltid.

Å ikke sende melding er hardest akkurat nå. Derfor skriver jeg her. Vil si jeg er glad i han, og han vet jeg vil ha han. Vanen av å ha han, fortelle alt. Telle ned dager til vi skal ses igjen. Vil skrike høyt og lenge.

Angrer på at jeg tok det opp allerede. Det kunne ordna seg – for min del. Jeg har jo følelsene. Trodde bare vi hadde sklidd fra hverandre på grunn av avstanden. Følelsene er jo det viktigste. Jeg vet det er det riktige. Gå hvert til sitt. Ikke gjøre noe big deal ut av det. Fortelle det til de nærmeste. Være ærlig. Akkurat nå kan jeg ikke tenke meg å sove med noen andre, flørte eller være intim. Jeg vet det er et lys i enden av tunnelen, men jeg ser det ikke nå. Ikke helt enda. Må få litt tid.

Forholdet var jo så bra. Sunt. Han var bra for meg og jeg var bra for han. Vi var bestevenner og kjærester. Og jeg sa nei til å være venner, for jeg vil komme over han. Jeg vil ikke ha en berg-og-dalbane av følelser – det holder fra før av. Sannheten er at jeg vil være vennen hans, vi hadde alt å snakke om og forsto hverandre.

Jeg må slutte å tro at det ordner seg og at vi blir de to samme igjen. Men ikke enda. Det er for tidlig.
Og nå vil jeg ikke sove alene.
Alt jeg vil ha er han.

- skrevet av anonym

__________
The ‘meat grinder’ is a concept where you can print out all you frustration, anger and grief over lost love and red roses. It’s insanely delicious to put bad expirences into words and get it out of your system, just… Do it, do it, implement it: blogg@supermarie.net. Feel free to be anonymous, if that’s better for ya’. Remember that you’re never alone, and if things are really really bad, let ME be your girlfriend. Love

We broke up today – kind of unexpected from my point of view. I know that relationships aren’t a dance on roses and we have always been so happy about our healthy relationship and that we aren’t afraid to bring things up and talk about it. That’s what I did. I said I felt that we were falling apart. He felt the same. And he didn’t have the feelings anymore. And I thought we were only in front of a uphill…

All I want is to lay on his chest. Hold him. Being held. Feel his heat. Send him a text about things that happen and funny things I see. I’m crying, feeling sorry for myself and I don’t get it. I don’t wanna realize. I don’t get that I’m not going to his town anymor, his appartment. Never again take the bus to him in excitement. No longer workout together, no more waiting for his visit, not surprise him with dinner anymore, nor send good-night-messages. I haven’t sent that message for more than 10 months, but it feels so much longer. It feels like forever.

Not to send a text is the hardest part right now. That’s why I’m writing to you. I wanna say I love him, and he knows I want him. The habit of having him, to tell him everything. Count the days till we meet again. I just wanna scream – loud and long.

I regret that I brought it up already. It could’ve been fixed – at least for me, I still have the feelings. I thought we just had fallen apart because of the distance. The feelings are the most important. I know they’re right. Leave eachother. Not making a big deal out of it. Tell our closest friends. Be honest. Right now I can’t think of sleeping with anyone else, flirt or to be intime. I know there’s light in the end of the tunnel, but I can’t see it right now. Not yet. I need time.

The relationship was so good. Healthy. He was good for me, and I was good for him. We were bestfriends and lovers. And I said no to stay friends, ’cause I wanna get over him. I don’t want the rollercoaster of feelings – it’s enough already. The truth is I wanna be his friend, we had all to talk about and we understood eachother.

I have to stop believing that everything will be alright, that we will get back together. But not yet. It’s too soon. And now I don’t wanna sleep alone. All I want is him.

-written by anonymous.

May 22nd, 2014

IN A RELATIONSHIP

Blomsterstøv er et vakkert ord, men herreGUD for en satan! Jeg er helt utslitt. Og heldigvis er jeg så sta som jeg er også, så jeg nektet å gå inn. SKULLE ha hjemmekontor ute i solsteka. MÅTTE bli brun. KUNNE ikke gå inn igjen. Jeg bare lå der som en idiot i flere timer og vitnet at skjermen min ble en stjernehimmel av gult støv, like raskt som hodet mitt ble fylt med bomull og nå er jeg helt kake. Men jeg fikk iallfall gjort det jeg skulle, selvom det var en kamp for tilværelsen der ute. Note to self: Aldri gå inn for en mental krigføring mot naturen. Naturen vinner alltid.

Men det jeg egentlig stakk innom for å si: kontrakten er signert med ivrige bokstaver og et bankende hjerte, og jeg kan med verdens største glis fortelle dere at jeg har inngått et samarbeid med KLM. Jeg er deres nye ambassadør. Oversettelse: VI SKAL UT OG REISE, BLOGGEN! Flørten ble til et langvarig forhold, og nå skal vi på tur! Hvor vi skal, og når vi drar har jeg ikke tenkt så mye på enda – det eneste jeg vet er at jeg kan dra hvor jeg vil i verden med KLM som vinger, og at kartet mitt definitivt skal skrapes. Jeg er så glad! Og takknemlig! Og glad! Og tissatrengt.

Gratulerer bloggen! Hipp hipp! Hvor vil dere at vi skal dra sammen? Dere skal jo være med dere óg!

__________
My body is a MESS, the dust from the flowers are killing me! My nose is a river, my head is filled with cotton OMG I’M FREAKING OUT! But what I really came here to tell you about: the contract is signed with a burning pen and a beating heart, you’re reading the words written by Air France KLM’s Ambassador. They are my new blog partner. In other words: WE’RE GONNA TRAVEL, BLOG BABY! The flirt became a long-lasting relationship and now we’re up for new flights and new adventures. Where and when I haven’t really thought about, the only thing I know is that I can go wherever I want with Air France KLM as wings, and my scratchmap is def gonna be scratched again. I’m so happy! And grateful! And happy! And I need to pee!

Congrats, blog! Where do you want us to go? You are joining us, you know!

April 27th, 2014

SUMMER IN APRIL

Jeg lever enda, jeg gjør jo det. Men så kom sommeren på besøk, og så glemte jeg at jeg hadde et liv online også.
Hæ men hun har jo oppdatert hver dag, si, – men det har jeg ikke for jeg forhåndsskriver innlegg til dere én dag, og så går jeg offline i dagesvis etterpå og dere tror jeg er på for bloggen oppdateres jo, men det er jeg ikke, for jeg går av nett, og bloggen går av seg selv.
Sånn har det altså blitt.
Hva skal en stakkar skrive om, når jeg verken designer jagerfly eller reiser jorda rundt lenger, spør jeg meg. Og plutselig har jeg utviklet et slags filter også, for hva som er privat og hva som er allemannseie, så jeg klarer ikke lenger å slenge hjertet mitt ut der på sølvfat heller. Dét, og den sannheten det er at en skriver best når det som finnes bak ribbeina ligger i ruiner. Og mitt er på en måte ikke DER lenger. Fin fyr. Dere hadde likt han.

Fint å se frem til:
- Reiser snart til et nytt land å skrape på kartet, og det klør under vingene som bare dét
- Bergen en uke
- Stavanger en uke
- Se etter leilighet i Oslo, flytte til Oslo
- Backstreet Boys-konsert
- 17. mai og krone-is og barn som er glad

Formen er bedre, takk som spør! Halsen nekter å gi seg, og jeg nyser i ett sett, men alt er bedre enn det som verre er. Hva har dere gjort i helgen, da?

_________________
I’m still alive, but then the summer came to town and I forgot about my online-life. What, but she has been writing every day, you can say, but I haven’t ’cause I’m pre-writing posts for you one day, and then I go offline for days afterwards and you guys think that I’m online, but I am not and the blog is living it’s own life. That’s the way it is. I don’t even know what to write about anymore, I’m not in the Air Force creating designs for fighter aircrafts and I’m not traveling the world. My everyday seem so pale compared to my former life. And suddenly I’ve developed a kind of filter that tells me what to write and what I shouldn’t write about, what is private, so I’m no longer in the position to put my heart out there either. The filter, and the fact that you write the best post when your heart is broken. Mine is not anymore. Nice guy. You would’ve liked him.

Looking forward to:
- Travel! I’m going to a whole new destination within a few weeks, finally
- Bergen for a week
- Stavanger for aweek
- Looking for apartments in Oslo, and then move to Oslo
- Concert with Backstreet Boys in my hometown in July
- 17th of May, the National Day of Norway

I’m feeling better now, thanks for asking. My throath is still soar but it’s better than what’s worse. What have you been up to this weekend?

 

April 9th, 2014

KONKURRANSE: HÅR-REISENDE!

Haha, sjekk ordspillet! Fant det på helt selv!

Det nærmer seg påske og sommerferie og det som bedre er, og er det noe jeg sliter med på reisene mine så er det hår. Klimaet, dusjvannet og uvant vær roter det fullstendig til for meg, og etter jorda-rundt-reisa mi følte jeg at det som danset rundt skuldrene mine var laget av sandpapir og halm. Så innmari tørt! Og flatt! Hadde de sett meg på den tiden da de påstod at jorda var flat, hadde de garantert erklært hodet mitt det samme. Men det jeg skal frem til – det er konkurransetid, med hår-reisende (SÅ fornøyd med det ordspillet) premier!

Del ditt beste reiseminne på bloggen din og vinn alt du trenger for å holde styr på lokkene i ferien; en GHD rettetang i pastell farge til en verdi av 1699,- og et sett med tørrshampoo, saltvannspray og varmebeskyttende spray fra Bangerhead Professional!

Slik deltar du;

1) Legg opp ditt beste reiseminne på din blogg – det kan være et bilde eller tekst, det bestemmer du!

2) Kopier denne teksten i bunnen av blogginnlegget ditt:

“Jeg er med i konkurransen om en GHD rettetang i pastell farge til en verdi på 1699,- og et sett med tørrshampoo, saltvannspray og varmebeskyttende spray fra Bangerhead, i samarbeid med CupoNation. Konkurransen finner du på supermarie.net!

3) Send inn linken til innlegget ditt OG e-postadresse så jeg får tak i deg, i kommentarfeltet under.

Jeg trekker vinneren like over påske. Lykke til!

Innlegget er sponset av CupoNation. Alle som deltar blir meldt på deres nyhetsbrevet, men du kan melde deg av igjen med det samme hvis du ikke ønsker å motta dem. 

April 2nd, 2014

WIN: POLAGRAM PICTURES

Denne konkurransen var så populær sist, så jeg tenkte å kjøre reprise!

Appen Polagram forvandler bildene du har på mobilen din til polaroidbilder du kan pryde veggen eller albumet ditt med. Jeg har fem selv, på korketavla i den nye stua mi – digger dem! Jeg har grint meg til fem nye gratiskoder å dele ut til fem av dere, så hey ho let’s go:

Alt dere trenger å gjøre for å vinne en gratiskode fra Polagram er å legge igjen en kommentar i kommentarfeltet. Husk å legge igjen kontaktinformasjon så jeg får tak i dere. Jeg trekker fem vinnere i løpet av noen dager. Lykke til!

Premien er sponset av Polagram

The “Polagram” app easily turns your mobile photos into polaroid photos that you can decorate your home or album with. When they asked me if I wanted to check it out for free, I asked to get five more codes so I can give away to five of you. And so I did!

All you have to do to win a free code to order 5 pics from Polagram, is to leave a comment in the field below. Good luck!

March 14th, 2014

WHILE BLOGGIN’

Alt jeg må ha nær meg når jeg skriver

- Boken min fylt med håndskrevne sitater og dikt, samlet gjennom ti år med et drømmende hode på let etter små setninger som kunne definere og sette en slags kunsterisk finnish på ulike perioder av livet mitt (under rebelltiden min med sort og knallblått hår var sitatet “I like my coffee black – just like my metal” en favoritt, og sitatene skulle helst være litt tunge, depressive som “I want to be remembered as the girl who always smiles even when her heart is broken, and the one that could always brighten up your day even if she couldn’t brighten her own.” Det var en person jeg ville være, da. Seriøst. Hvem VIL være knust og deprimert? Dramaqueen over alle kroner.)

- Sterinlys (gjerne med duft) og fyrstikker. Jeg elsker lukten av en utblåst fyrstikk!

- Mariekjeks med sjokoladetrekk ER en bonus… Evt. nøkkelost.

- Høytalere sånn at musikken kan spilles SKYHØYT, så jeg igjen kan synge og danse når behovet melder seg

- Katten helst liggende og male og sove på ryggen min, det er så innmari godt!

- Hjertet mitt

Dere, da?

Things I need when I’m blogging:
- My book filled with quotes and poems, collected through the last ten years of my life
- Candles and light sticks
- Marie biscuits with chocolate
- Speakers, so the music can play LOUD for those moments when I burst into dance and sing
- The cat laying sleeping on my back
- My heart
What about you?

March 5th, 2014

INSTAGRAMARIE

FOLLOW ME at @SUPERMARIE

1. Fineste Fernando, hunden til bestevenninna mi, som altfor, altfor tidlig måtte lukke øynene for livets dypeste søvn. Det er så forferdelig trist :-(
2. Vente på trikken…
3. Vente på toget…
4. Nattbordet mitt, og tanna til en hval som bestefaren til pappa fanget en gang i tiden. What a story!
5. Sommerlengsel
6. Miss Anton, verdens fineste vekkerklokke.
7. Jeg tok endelig det steget og bestilte meg visittkort, 1000 stk, og så presterer jeg å skrive FEIL telefonnummer…. Så det ikke før jeg skulle ta dette bildet til Instagram, haha. Noen må VEKKE meg.
8. Flyshow i Bodø, 2012.
9. Supermariegenseren, med barten, leoparden og det døde kirsebærtreet – remember?

Dagene går bort i jobb og maling, vi må bli ferdig med hele stuen min før mandag for da skal gulvet pusset! JA! Jeg har ikke en bokstav engang for hvor mye jeg gleder meg til å få bort den orange furuen og erstatte det med et helt nydelig, fjellgrått preg.

1. Beautiful Fernando, my bestfriend’s dog that way too soon had to close his eyes for the deepest sleep in life. It’s so heartbreaking, I don’t even know how to express myself.
2. Waiting for the tram
3. Waiting for the train
4. My night table, and the tooth of a whale that my father’s grandpa once caught. What a story!
5. Summer longing
6. Miss Anton, the best wakeup call in the world
7. I finally decided to get myself some business cards, 1000, and when I took this pic to Instagram it – I realized I had typed the wrong number hahahah fml…..
8. Airshow in Bodø, Norway 2012
9. Supermarie sweater with the mustache, leopard and the little dead cherry tree.

March 4th, 2014

#28 LONG GONE

Kjøttkverna er et konsept hvor dere kan skrive ut all frustrasjon, sinne og sorg over røde roser og hjerteknusere. Det er så deilig å sette ord på ting, og få det ut av systemet, bare… Gjør det, gjør det, gjennomfør det: blogg@supermarie.net. Vær gjerne anonym, hvis det er bedre. Husk at du ikke er alene, og hvis ting er VIRKELIG ille kan jeg sikkert være kjæresten din jeg. Hjerte. (Følgende tekst er ikke skrevet av meg, Marie.)

Det er stille rundt meg. Snøen hadde falt og lagt seg som et tynt lag på bakken. Det minner meg om finmalt, raffinert sukker. Melis. Benken under meg er kald og fuktig, men jeg beveger meg ikke. Følelsen av kulden er det eneste som gir meg visshet som at jeg fortsatt er i live. Frostrøyk.

En krumbøyd, eldre mann går forbi meg. På hode har han en militær grønn lue, og i halsen et grått skjerf. I ansiktet hans kan man skimte likegyldighet. Likegyldighet til livet. Følelsen kommer skyldende over meg. Relasjon. Jeg fortsetter å se på han helt til ryggen forsvinner bak svingen. Han fortsetter langs elven, mens gule og orange blader faller rundt ham. Snøen kom tidlig i år.

Jeg reiser meg og går sammen vei, sammen med elven, hånd i hånd. Kanskje vil jeg igjen møte på denne krumbøyde mannen, der elven renner ut i hjertet av byen? Da kan vi stå der sammen og titte forventningsfullt ned i det iskalde vannet. Hvor går man når man ikke kan følge strømmen? Jeg håper han har svaret.

Det er blitt mørkt og frostrøyken legger seg som en tykk, hvit sky rundt munnen. Jeg trekker jakken tettere opp i halsen. Jeg lever enda. Hvor er han? Elven renner snart ut og da blir jeg stående igjen ensom og alene. Han dukker ikke opp.

Han er ute av livet mitt for alltid. Akkurat som deg.

- Anonym

The ‘meat grinder’ is a concept where you can print out all you frustration, anger and grief over lost love and red roses. It’s insanely delicious to put bad expirences into words and get it out of your system, just… Do it, do it, implement it: blogg@supermarie.net. Feel free to be anonymous, if that’s better for ya’. Remember that you’re never alone, and if things are really really bad, let ME be your girlfriend. Love

It’s quiet around me. The snow had fell down and made a thin layer on the ground. It reminds me of refined sugar. Powdered sugar. The bench is cold and wet, but I won’t move. The feeling of cold is the only thing that makes me sure that I’m still alive.

A stooped elderly man walks by me. He’s wearing an army green hat and around his neck there’s a grey scarf. In his face you can spot indifference. Indifference to life. The feeling comes in waves over me. Relation. I’m keeping my eyes on him till his back disappear around the corner. He continues along the river, while yellow and orange leaves are falling around him. The snow came early this year.

I’m getting up and walk the same way, together with the river, hand in hand. Maybe I’ll meet the stooped man again, where the river flows out into the heart of the town? Then we can stand there together, watch wistfully down on the icecold water. Where do you go when you can’t follow the stream? I hope he has got the answer.

It’s getting dark. The frosty’s gathering as a thick, white cloud around my mouth. I’m pulling my jacket closer to my neck. I’m still alive. Where is he? The river will flow and then I’ll be left alone, lonely. He doesn’t show up.

He’s out of my life forever. Just like you.