October 24th, 2014

MEET MY BOYFRIEND

(Flybillettene er sponset av KLM, meningene kommer fra hjertet)

Han er så fin! Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli oss, jeg trodde ærlig talt ikke at jeg var i hans liga, men da det ble det var jeg den lykkeligste på jord, og i himmelen. Vi FORSTÅR hverandre! Så himla godt. Vi skal akkurat samme vei her i livet, og jo bedre kjent jeg blir med han, jo mer forelska blir jeg. Jeg gleder meg til oss to – sammen – mot evigheta og forbi, eller iallfall ut november. Ilu herfra og til himmelen, og ned igjen! 

Sjekk blogga er forelsket, a. Jeg er så glad på hennes vegne! Og min egen, for det er jo ikke sånn at bloggen kan dra på tur uten meg, heller. Om to uker og to dager er vi på vei til Ecuador!
Jeg har alltid hatt en positiv greie knytta til KLM. I barndommen var det et TV-program på NRK1 som knyttet familien min sammen på en lørdagskveld, til deilig mat og latter, og vi lo og vi lo og pappa ler enda. Jeg og pappa har alltid hatt den samme humoren, som mamma ikke helt har forstått seg på, og jeg tror KLM, med Knyt Lystad, Trond Kirkevaag og Lars Mjøen var et av de første tegnene på dét i livet mitt.

KLM for meg i dag er ikke lenger en komikertrio, men en samarbeidspartner og en bloggkjæreste jeg er utrolig stolt over å ha kapret, og navnet KLM gir meg like mange positive følelser nå som på nittitallet. Jeg har flydd mye rundt om i verden, og av alle flyselskaper jeg har vært innom på de mange reisene mine, er KLM et av de jeg  absolutt foretrekker. Og det er ikke bare noe jeg skriver fordi vi er i et forhold, KLM og jeg, men fordi jeg er en passasjer – som alle andre reisende, og jeg vet hva jeg setter pris på og hva jeg ikke er så fan av når det kommer til flyreiser. God kundeservice er ikke rakettforskning, men hadde det vært det hadde KLM vært kongen av verdensrommet. Som de stråler, de ombord! Så blide, og en annen viktig greie som jeg la spesielt merke til: punktligheten. Nå har jeg jo bare én flyvning med de friskt i minnet, fra Oslo til Amsterdam og tilbake igjen, men vi tok av på sekundet og landet før vi skulle. Det betyr så mye, for når du sitter der i setet ditt og er full av forventninger og sommerfugler i magen som flakser rundt, som en veddeløpshest før startskuddet går, er forsinkelser et mareritt. Jeg får iallfall en stor, grå sky hengende over meg, men hos KLM skinte sola. Punktlig og presis, både til og fra, for hjemreisen er enda mer sårbar – da skal vi bare HJEM, og en forsinkelse da ville vært katastrofe, sliten og fæl og deppa nok fra før av over at reisen er i ferd med å ta slutt!

Selve reisen, det å være på vei til noe – det å befinne seg på et slags mellomsted - er noe av det beste jeg vet med det å reise. Destinasjonen i seg selv er fin og flott, men det er noe med det å bevege seg mot noe, ha et konkret mål, det å ha lagt noe bak seg og ha noe ukjent, nytt og spennende foran seg. Og jeg er så FORNØYD med at KLM er mitt mellomsted.

TAKK for reisen til Amsterdam, KLM, vi sees i november for å dra den enda litt lenger – Ecuador it is!

A small tribute to my blog partner, KLM. I’m so proud to be their ambassador, I was so pleased with the service and the precise flights we had. I am not saying that only because I’m in a relationship with them, but because I am a flight passenger too. I know what’s working and what doesn’t when it comes to travelling, and during my short trip with KLM to Amsterdam and back, I couldn’t find a single mistake. I’m so excited to do our next travel together – Ecuador in November!

October 4th, 2014

HEY YOU

October 2nd, 2014

MY CUP OF BLOGS

Noen nye

Personlige
Synne sin
Julia sin

Interiør
Trendenser
STIL inspiration
hviit

Hvilke blogger leser dere?

___________
Click the links to see the latest blogs I follow on Bloglovin

PH whi

September 28th, 2014

SIT DOWN WITH YUR BLOG

Hei. Du. Jeg snakker til deg.

Ja?

Hvem ER du?

Hæ? Du vet godt hvem jeg er, vi har vært i et forhold siden 2009. Facebook-official.

Ikke drit deg ut, du skjønner hva jeg mener.

Hør her. Du har sjelen min, hjertet mitt, fingerne mine. DAGLIG. Hva mer vil du ha, da?

En stekepanne. Så jeg kan slenge den i ansiktet ditt.

Herregud, du er syk. La meg være.

Nei, seriøst. Når kom disse barrierene dine? Når var det du satt dem opp? Hvilket år, hvilken måned, hvilken dag og hvilket tidspunkt var det du bestemte deg for å pakke sammen sjelen din, hjertet ditt og dine innerste tanker, legge dem ned i en kiste og svelge nøkkelen? Du vet at alt en svelger har en tendens til å komme ut igjen, når hadde d….

GI DEG!

Svar meg.

Jeg vet ikke! OKEY? Det har bare…. blitt sånn. Naturlig utvikling! Slapp av, ikke lag en stor greie ut av det her, vi har det da fint, vi? Vi har det fint!

Men HVORFOR? Si meg, hvorfor ble alt plutselig så jævla høytidelig? Og så himla privat? Hvordan skjedde det her? Alle disse veggene. Jeg stanger! DU stanger. Hvorfor deg? Hvorfor OSS? Du kjeder meg!

Jeg vet! Slutt å mas! Jeg prøver, jo!

Den distansen mellom oss, som DU skapte, og du bare utvider og utvider, og forsvinner lenger og lenger vekk fra meg. Avstandsforhold har aldri fungert for NOEN. Det kommer aldri til å fungere for oss heller.

NEI! Vær så snill. Ikke gi meg opp. Ikke gi oss opp. Jeg savner deg og! Minst like mye! Jeg VET ikke hva som skjedde, men det skjedde, og det er vanskelig å snu det til noe uskjedd. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre…

Gjør NOE. Du må gjøre noe, seriøst. Hvor ble det av sjelen din? Hvor er hjertesmerten du la over meg som et teppe en gang i tiden? Tankene, sorgen, meningene, hvor er DYBDEN din, jente? Når ble du så forbanna PLATT? Bøker, mat, kjempefint å ha interesser – men hvor er m-e-n-n-e-s-k-e-t? Personligheta? Gnisten?

Jeg er jo her! Samme jente, samme hjerte, samme sinn.

MEN SÅ SLUTT Å SITT OG RUG PÅ DET DA! Gi meg det! Få det tilbake! Når ble du så forbanna REDD? Pingel!

Jeg vet ikke hva jeg kan gi deg!!! Jeg har ikke mer å gi! Der. Der sa jeg det. Jeg har ikke mer å gi. Jeg hadde så mye! Vanvittige historier, DAG UT og dag inn, fra et liv i ett med skogen, et flagg på skuldra og to nypussa M75. Hit og dit og overalt, og jagerfly og AG3. Og så kom verden, tok oss med storm, gjorde oss udødelige, gjorde oss sterke. Backpacker på jorda-rundt-reise, med en liten militær karriere i bagasjen. Så UNIKT! For et liv! Og så? Bam. Ingenting. Hjem til ingen verdens ting. Jeg gikk fra å være militærbloggeren, til globetrotteren, til…. Marie, med et totalt intetsigende liv fylt av…. hverdager. Bråstopp! Poff! I TRE ÅR fóret vi på daglig med historier jeg knapt tror på selv, et fyrverkeri av et liv, og så plutselig skulle jeg hjem og fortelle deg om hva da? Timer på toget, sekundviseren på kontoret, klær som ikke lenger går i ett med skogen? Ingen bryr seg! Folk rundt meg går ikke lenger i takt, de snakker ikke indisk, kinesisk eller engelsk heller, de snakker norsk. Så jævla norsk! Hverdagen min skiller seg plutselig ikke ut lenger, jeg har ikke lenger det spesielle livet du ga meg følelsen av å ha. Jeg føler jeg må KOMME med noe, for å komme med noe. Jeg har ikke noe å komme med lenger! Så. mange. hverdager. Altfor mange hverdager! De dagene jeg bare våkner opp, kler på meg, drar på jobb, er på skolen, drar hjem og legger meg, hva er det å dele, da? Etter alt du har fått fra meg før? Etter alt vi har vært gjennom? Det er som å hoppe etter Wirkola. Og jeg hater å hoppe som nummer to.

Neivel, så eventyret ditt sa snipp, snapp, snute. Get over it, og kom deg videre. Det er DU som la lista di så jævlig høyt for hva som er interessant å fortelle om – for deg selv, alle andre GIR faen. Du er jo fortsatt deg, militæret og reisene dine, det var en greie i livet ditt den gang, men det var ikke DEG! Du har fortsatt deg! Gi meg DEG! Har du ikke tankene dine lenger? Hjertet ditt? Familien din? Humoren din? Hvorfor unner du meg ikke NOE lenger? Eventyr – ja vel, gode historier og veldig spennende, takk, men det er HVERDAGER livet består i. Det er de det er flest av. Det er hverdagene vi kom sammen for – det er hverdagene forholdet vårt er bygget opp av. De trenger ikke være så unike, DU er jo. DU er unik. Og alt du har i deg, som du så plutselig sluttet å fortelle meg om.

…. Nå var du sykt Dr. Phil.

DER! Selv HAN sluttet du å fortelle meg om! Hvor er stekepann…

GREIT! Greit. Jeg skal prøve hardere. Jeg skal legge hjertet mitt på tastaturet igjen. Og prøve å finne igjen sjela, husker ikke helt hvor jeg la fra meg den. Men jeg skal lete. Jeg skal gjøre hverdagene mine om til små eventyr, i stedet for å la eventyrene skygge for hverdagene.
Jeg er jo fortsatt meg. Jeg er jo det.

A conversation with my blog, about how I’ve changed from being an open blogger about thoughts and deep feelings, into a reserved one with cards close to my chest. And how I find it hard to write anything at all, because I’m no longer a full-time military blogger, nor a backpacking globetrotter. It’s like jumping after Wirkola, and I hate jumping as no. 2. Google translate it if you want to read the whole thing :).

(Klikk her for å gi meg en stekepanne)

September 15th, 2014

WIN: TICKETS TO AMSTERDAM

MANDAG, ukens spebarn! Ingenting er vel bedre enn å starte uken med en deilig reisekonkurranse!

Neste måned reiser jeg til Amsterdam, og jeg trenger tips til hva jeg kan gjøre mens jeg er der, og de tipsene tenkte jeg dere skulle komme med! Latskapen lenge leve!

Dere har kanskje besøkt byen selv, kjenner noen som har vært der, hvis ikke kan dere alltids google it. For én av dere vil det være verdt det, for i samarbeid med bloggkjæresten min KLM får jeg nemlig dele ut TO flybilletter til Amsterdam til en av dere som legger igjen noen gode tips til meg!

Konkurransereglene er altså:
1. Skriv ditt beste Amsterdam-tips i kommentarfeltet under
2. Del innlegget på Facebook
3. Kryss fingrene!

Premien:
En heldig vinner får TO flybilletter til Amsterdam, til deg selv og en venn, premien er sponset av KLM.

Lykke til!

I’m going to Amsterdam next month, and I need your “what to do”-tips! Write ‘em down in a comment, share this post on Facebook, and cross your fingers. One of you will win TWO tickets to Amsterdam – sponcored by my blog’s boyfriend KLM. Good luck!


Photo_ Private, Rome 2013

September 5th, 2014

MY STYLE

 

If I was a house, I would wear this
1 LAMP – 2 ARM – 3 DIAMOND POSTER – 4 TOM DIXON – 5 PILLOW – 6 LETTER CUP – 7
CANDLE THING – 8 LETTER A – 9 ALARM

affiliate links

August 25th, 2014

RESET

SKJERPINGS. Nå er jeg lei av tomt hode, tomme tanker, tomme ord og tom blogg og hjertet mitt er nesten tomt det óg, jeg har jo ingenting på det lenger. Ingen verdens ting på hjertet, og jeg sukker. Så i dag stakk jeg halen mellom bloggbeina og krøyp tilbake til mitt gamle bloggdesign for litt trøst, fra den tiden jeg var inspirert og SKREV, tømte hjertet, reiste jorda rundt, fra den tiden jeg stod i Nettavisens stall, fra da jeg marsjerte i takt, gikk i ett med skogen og spratt fornøyd opp til revelje klokken seks, og boblet over av inspirasjon og liv og tanker som ble til ord og bokstaver, og som jeg drysset rundt meg som salt på en vinterglatt is. Jeg vil bli den isdronningen igjen, være bambi på glattisen, og kanskje hjelper det at designet mitt ikke lenger er hvitt og dødt og intetsigende. La oss håpe det.

Er det noe dere savner å lese om? Noe dere vil jeg skal skrive mer om, mindre om, noe nytt, noe gammelt? Dere er jo like fine som før, dere, med kommentarene deres og mailer som tikker inn, det er bare jeg som har stanget hodet i veggen de siste månedene og nå tror jeg dere må vise meg veien RUNDT veggen i stedet. For her nytter det ikke å stå.

OMG I’m so sick of feeling uninspired, my head’s empty, my thoughts are empty, even my words, my blog and my heart is almost empty as well. Not a single word on it. So today I went back to my previous blog design just to see if that can help. This is a design I used when I was traveling the world, when I was full of inspiration, life and thoughts, when I was in the army and when I was full of words to share with the world I was living in. I wanna be that girl again, so let’s hope this design can take me back to our glory days.

Do you miss anything on my blog? Something you wanna read about, something you want me to write about? Something new, something old? Speak out!

 

August 11th, 2014

HEAT OF THE MOMENT

Find me at Instagram: @supermarie
Find me at Facebook: /supermarienet

July 28th, 2014

MAKES ME WANDER

Den nye bloggkjæresten min, KLM, sendte meg en liten sommergave for noen uker siden som dessverre ikke passet til SamsUNGENE (hehe) mine – derfor tenkte jeg å gi den til en av dere i stedet. Mine kjærester er deres kjærester!

Deksjelet passer til iPhone 5 og 5S – så hvis du har en sånn telefon, og kunne tenke deg å kle den i KLM – legg igjen e-postadressa di i kommentarfeltet, så trekker jeg en heldig vinner!

Ellers studerer jeg kartet med lupe og tenker så det knaker på hvor jeg skal fly med mine nye vinger. Verden er så himla stor, og reisefeberen min så altfor, altfor høy. Jeg må bare finne ut av studielivet først, så skal vi se hvilket land KLM skal hjelpe oss med å skrape gullfargen av.

Leave your e-mailaddress in the comment field if you want this iPhone 5/5S case from my new blogpartner KLM!

July 22nd, 2014

WANTED

afflicate link

EN HÅND å holde i

A HAND to hold (url)