Jeg lurer veldig på hvorfor du valgte å spise hund? Vet du hvordan “industrien” foregår (går ut i fra at det var i Kina det hendte)?
Fordi i det øyeblikket jeg fikk tilbudet om å smake, kjente jeg at jeg kom til å angre hvis jeg lot være. En verdensreise er gjerne noe man gjør én gang i livet, og når jeg først skal oppleve fremmede kulturer, ønsker jeg å gå helt inn for det. Forstår at det å reise på den måten ikke er for alle – men det var for meg. Når det er sagt: Én gang, og aldri igjen – det smakte kjæledyr og føltes bare fullstendig feil. Hjertet mitt brakk på midten da jeg så en valp løpe rundt i hagen rundt oss, etter at middagen var over…

Jeg kjenner ikke industrien, annet enn det jeg selv har sett fra markedet der de selger hunder og katter. Det er det jævligste jeg noen gang har sett… Dere finnes beskrivelsene fra den brutale handleturen her.

Er du nøgd med Kilroy?
Ja, har ingen grunn til å ikke være det!

Hva mener du med “Vær en reisende, ikke bare en turist”? Og hvordan finner man balansegangen?
I mitt hode er forskjellen at en turist reiser et bestemt sted for å koble av, nyte livet, la livet gå litt på skinner for et par uker. En reisende går utenfor komfortsonen, er nysgjerrig, lærevillig og går mer inn for å oppleve landet og kulturen i dybden. Balansegang er vel å reise litt som begge deler. Det er ikke alle som ønsker å reise slik backpackere gjerne gjør – det krever mye, det er slitsomt og kan ikke sees på ferie i den forstand. Turister drar på ferie. Vi andre reiser. Velg det som passer deg best!

Reiser du uten mål og mening, altså, hopper du bare på en buss uten å vite hvor den tar deg? Eller har du planlagt reiserutene dine på forhånd? (gjelder spesielt de stedene du har reist rundt “alene”, som brasil).
En av de jeg bodde hos i Brasil hjalp meg å finne byer som var verdt å besøke på veien da jeg reiste nedover mot Rio, så de hadde jeg planlagt på forhånd. Fra Floripanópolis og mot grensen til Argentina (Iguazu, Pantanal, etc) ble veien til mens jeg gikk. Nå som jeg har erfaring fra backpacking og den måten å reise på, tar jeg nok mer på sparket neste gang.

Har du fått et annet syn på norge eller at du har reist på mye?
Det er vanvittig stille her. Stillheten var overdøvende da jeg la meg i min egen seng igjen, for første gang på nesten syv måneder. Og da jeg fløy over fjellene på vei mot Stavanger var Norge vakrere enn jeg noen gang har sett det før. Norge virker mye ryddigere også, enn jeg husker det. Jeg mener – vi har satte busstider, køsystem (i Kina feks, buser de bare frem – konseptet kø eksisterer ikke), vi snakker ikke med fremmede med mindre vi må. Og så er det hyggeligere her, enn jeg husket at det var. Og det nordiske utseendet – vi må slutte å undervurdere oss selv! Vi er vakre!

Hvilket land ga deg det beste/verste inntrykket? (både kulturmessig, folkene og naturen.)
Beste: Brasil, mest fordi det var der jeg hadde tid nok til å oppdage alt sammen. Filippinene og India ligger også godt an, men der føler jeg ikke jeg har sett NOK. Jeg vil tilbake og se mer! Verste: Trinidad var ikke spesielt vakkert, iallfall ikke i Port of Spain og rundt – der jeg var. De menneskene jeg snakket med var utrolig hyggelige og snille, men all plystringen og glaningen fra menn på gata, bilene som sirklet rundt som blodtørste haier gjorde meg urolig nok til at inntrykket sank. Kulturen virket ikke så verst, da. Karneval, oljefatmusikk, roti. Mmm!

ph_priv: McShine, en musiker jeg møtte i taxien i Trinidad

Vi skal reise til en del forskjellige steder, og et av stoppene er en reise fra Rio de Janeiro og nedover til Burnos Aires. Du reiste vell nordover, men har du noen “must see” byer på veien? Og hvor finner du alle disse “øde” stedene? Virker som det er så lite folk på strendene etc?
Jeg reiste fra nord til sør i Brasil, og krysset deretter over mot den argentinske grensen. Av steder jeg anser som i nærheten, burde dere få med dere Ilha Grande (ikke vært der selv – men hørt mye fint), Santos, Bonito, Pantanal, Iguazu falls. Det er de jeg kan anbefale, kanskje noen andre har reist mer i området og kan anbefale noen steder i kommentarfeltet?

Noen av stedene kan ha sett øde ut fordi det var lavsesong, mens andre øde steder er steder de lokale har tatt meg med til. Steder som ikke alle vet om, det er de som er best!

Hva tenker du på som “hjemme”? Har du noen ting som gjør at du følte deg hjemme overalt du reiste, eller rev du deg med overlegg løs fra det der? Jeg er en norsk jente som nå har bodd i Australia i ni måneder pga studier, så det er en stadig tilbakevennende diskusjon hvorvidt det er verdt å kjøpe noe for å gjøre det hjemlig, når man vet at man ikke kan ta det med hjem i kofferten; det har man jo ikke plass til.
Jeg har skrevet og pusset ut sikkert åtte ganger allerede. Vanskelig å svare på! Jeg tror ryggsekken ble mitt hjem underveis på reisen. Jeg følte meg som hjemme overalt hvor den var. Så lenge jeg hadde alle tingene mine rundt meg, var jeg hjemme. Selv på bussene, togene, flyene. Jeg er nok litt rotløs i blodet, reiste jo Norge rundt med Luftforsvaret også – og har aldri hatt problemer med å føle meg som hjemme og sove som en baby hvorsomhelst. Jeg tror nøkkelen bare er å ha noe med deg som kommer hjemmefra, det gir deg et slags holdepunkt til det nære og kjære som nå er litt lenger borte enn det pleier.

Resten av reisespørsmålene handler bare om pakking – det kommer et eget innlegg om det senere. 

Hva er du mest stolt over av det du har fått til eller lært om deg selv på reisen din?
Jeg er generelt sett en litt lat og lett engstelig person når det gjelder å organisere ting for meg selv, og tar gjerne trygge snarveier fremfor å ta sjanser. Derfor er jeg utrolig stolt over at jeg forlot min trygge havn, kastet meg ut av komfortsonen og tvang meg selv til å vokse i stedet! I Belém i Brasil, hvor jeg ankom 19. januar, hadde jeg som dere vet planer om å ta fly ned til Sao Paulo og bli der helt til slutten, 30. mars, fordi det var der mitt neste fly skulle gå fra. Enkelt, dyrt men greit. I stedet valgte jeg å reise med buss nedover hele Brasil, kjøpte billetter og styrte og ordnet helt selv. For eksempel. Det er jeg mest stolt over, og jeg har lært at jeg KAN – når jeg først får meg til å prøve.

Hvis du kunne plukke ut bare et av landene du har vært i, hvilket var det beste å reise til?
Jeg velger å tolke “best” som hvilket land som var det praktisk enkleste og beste å reise til alene som nybegynnerbackpacker, og det må bli Filippinene. Der snakker de engelsk, altså kan du komme deg rundt enkelt som bare dét, samtidig som de er rik på kultur, variasjoner fra by til by, kjærlighet og tropisk klima!

ph_priv, Boracay, Philippines

Hei! Jeg fulgt bloggen din i flere ÅR uten å legge igjen en eneste kommentar (sorry!), så tenkte at det var på tide. Det har vært utrolig inspirerende å følge verdensreisen din, og jeg er i gang med planleggingen av min egen lille jordomseiling. I den forbindelse lurer jeg på om hvordan du la opp budjettet? Hva brukte du på fly? Overnatting? Ja, hva kostet egentlig hele sulamitten totalt?
Hei! Så hyggelig å høre! Og så kult – du har all verden (hehe) å glede deg til! Når det kom til budsjett var jeg veldig dårlig på å ha kontroll, mamma satt i Norge og styrte kontoene mine. Tanken var å ligge innafor 10 000,- i måneden, og det skulle da inkludere bosteder, mat og lommepenger. I og med at jeg bodde hjemme hos folk sparte jeg mye på dét, så jeg tror faktisk jeg klarte å holde meg langt under det jeg hadde regnet med å bruke. Fly: 35 000,-. Overnatting: Vet ikke. Bodde bare på et par hosteller og et par hoteller, resten var sofaer hos de lokale. Totalbeløp er jeg ikke sikker på, men jeg reiste meg ikke blakk – så jeg er fornøyd! Å reise kommer ikke så mye an på penger som man tror, om du tørr og har lyst kan det gjøres veldig veldig billig!

Hva tenker du om global oppvarming? Var det noe fokus på dette i de landene du besøkte og med folka du møtte?
I flere land snakket de om at været var så forandret, at regntiden var forsinket, at det regnet når det egentlig skulle være tørke, slike ting. Og de nevnte det alltid i sammenheng med den globale oppvarmingen – så ja, det var en snakkis blant de jeg var med! Selv tenker jeg at det er drittskummelt, det vi mennesker driver med. Vi river den vakre verdenen vår i filler, og jeg syns det er ekkelt å forestille meg hvordan det én dag ender. Vi får nok som fortjent.

Hva er det mest lærerike du har tatt med deg hjem etter reisen? :-)
At verden ikke er så iskald som media har fått meg til å tro. Perspektivet mitt på livet har blitt enda mer skjerpet, og jeg har lært mye nytt om meg selv.

Hva gjorde du de lange timene mellom hver destinasjon?
Sov, leste, hørte på musikk, spiste litt…. Pusset tenner og stelte meg på offentlige toaletter. Åh, det rotløse livet! Jeg savner det allerede.

Hvilke land vil (skal?) du tilbake til, og hvilke land vil du reise til nå?
Jeg føler meg ikke ferdig med Filippinene. Ikke India, USA eller Afrika heller. Jeg vil reise til Botswana, Cuba, Russland, Italia, Peru, Island, Zimbabwe, Israel, listen blir stadig lengre…

..og til slutt, hvordan går det med deg? du er super!
Takk som spør! Det går veldig bra. Jeg lærer fremdeles meg selv å kjenne på nytt, hvem jeg har blitt etter reisen, og hva Norge har blitt for meg. Jeg prøver også å finne min plass og ro i hverdagen igjen, men det går smått! Jeg er så rastløs!

ph_priv, Boracay, Philippines

Hva var den største opplevelsen i løpet av turen?
Det spørsmålet går ikke, jeg har så mange store opplevelser å fordøye at å rangere dem i skrivende stund er umulig. La meg fordøye litt først, så kanskje vi kan prøve igjen. For å nevne noen: å danse rundt bålet midt i den indiske ørkenen etter å ha ridd ut dit på kameler, å se en gigantisk hval hoppe opp og ta piruett 10 m bak båten vår i Stillehavet, å mate elefanter fra hånden, å holde antiloper i Afrika nede med bare hendene, Township, sanddyner, you see?

Var det stress med mensen under verdensreisen?
Ikke mer enn vanlig. Bortsett fra at de ikke solgte tamponger i alle land.

Hei! :) Hvordan var reiseruta egentilg lagt opp (hvilke land og hvor var du i de ulike landene)?
Sør-Afrika: Cape Town, Port Elizabeth og Stellenbosch (ligger i CT, men verdt å nevne allikevel). India: New Dehli, Agra, Jaipur, Pushkar, Udaipur, Ranakpur, Mumbai, Goa. Kina: Beijing, Shanghai, Xi’an, Yangshou, Hong Kong. Filippinene: Manila, Iloilo og Boracay. Guam: over hele øya. Hawaii: Waikiki og Molokai. USA: California, Los Angeles og Newport/Orange County. Trinidad&Tobago: Trinidad. Surinam: Paramaribo. Brasil: Belém, Sao Luis, Bareirinhas (the dunes), Jericoacoara, Recife, Olinda, Salvador, Rio de Janeiro, Sao Paulo, Florianópolis, Foz do Iguazu, Bonito, Pantanal, Santos. Argentina: Iguazu. Brasil igjen > Norge.

Hvilket land overrasket deg mest?
Kina var dyrere enn jeg trodde. Sør-Afrika var kaldere enn jeg hadde tenkt. Ellers hadde jeg ingen store forventninger før jeg reiste, jeg var åpen for alt, så overraskelsene stod ikke akkurat i kø!

Hva var den største nedturen?
Rio.

Når du var i Sør-Afrika jobbet du jo frivillig, hvordan fikk du ordnet dette?
Kilroy fikser det meste!

Hva er det mest spennende du har spist?
Frosk, hund, snegler, kyllingføtter og andefoster.

Det kommer mer senere.

Deler opp svarene på spørsmålsrunden i personlig og reise, jeg.
Her kommer første del med svar på det dere lurte på om reise!

Du skrev at du valgte en tilfeldig jorden-rundt-pakke. Kan du fortelle litt om hvem du bestilte fra, hva det kostet og hvordan det foregikk med fly osv? :)
Jeg bestilte gjennom Kilroy, pakken jeg valgte kostet ca 35 000,- og inneholdt flybilletter til ti destinasjoner. Du får et dokument tilsendt fra Kilroy med alle refereansenr på, det er ikke verre enn å vise frem dette dokumentet ved check-in på flyplassen, så finner de deg i systemene sine.

Hei:) Hvilket selskap brukte du for å kjøpe flybillettene, og hvilke andre forberedelser gjorde du før du reiste?
Kilroy. Utenom å sette opp reiseruten, må du tenke på hvilke visum du trenger til landene du skal til, hvilke vaksiner, reiseforsikring og hva du bør ha med i reiseapoteket i forhold til hva slags insekter og sykdommer som er “vanlige” å få dit du skal. Og så må du såklart pakke ned klær og diverse nødvendigheter. Jeg vet dere har etterlyst en pakkeliste fra meg – den kommer, den kommer!

ph_priv, India

Hvis du kunne valgt reiserute på nytt, ville du valgt de samme destinasjonene som du dro til? Eller er det noen andre du ville lagt inn, evt byttet?
Hvis du mener at tiden nå blir spolt tilbake til start og at jeg skulle velge hele reiseruten min på nytt, ville svaret vært nei. Jeg ville ikke vært foruten noen av de landene jeg reiste til. Jeg ville heller ikke lagt inn flere land, selvom jeg har en laaang liste over steder jeg vil se. Man trenger tid i hvert land til å utforske, oppleve og fordøye – jeg syns nesten det ble for mange land å ta innover seg med “bare” ti. Det handler ikke om å skumme gjennom så mye av verden du bare kan på én reise, da får du lite ut av det.

 Jeg skal Sør-Amerika rundt til våren neste år, hvor MÅ jeg dra (mellom-amerika er med altså)? Og hvor mye kostet forsikring for deg (om du vil si)?
Jeg har ikke vært andre steder enn i Brasil, og like over grensen til Argentina. Så jeg kan egentlig bare anbefale Brasil! Dit MÅ du. Og det er et enormt land, så du trenger god tid! Jeg likte meg bedre i nord enn i sør, selvom det er vakkert i sør også. Du bør iallfall få med deg noen byer i staten Bahia, byen Recife i nord og Jericoacoara – landsbyen bygget på sand. Jeg likte meg også godt i Belém, og Florianopolis. Ellers møtte jeg mange som har reist andre steder i Sør-Amerika, og de anbefalte Peru, Chile, Argentina. OG Cuba. Herregud, kom deg til Cuba! Det er en av mine neste drømmedestinasjoner. Forsikringen husker jeg ikke hva jeg betale for, et par tusen kanskje? Jeg gikk for Gouda, bestilte gjennom Kilroy det også.

Føler du at du har fått forbedret språkkunnskapene dine på reisen? Har du lyst til å lære flere språk nå som du har møtt noen som bruker dem?
Ja, engelsken min var veldig rusten i begynnelsen, men ble etterhvert veldig bra! Jeg følte plutselig at femmer’n jeg fikk på skolen var fortjent, hehe. Jeg har veldig lyst til å lære meg spansk, italiensk, fransk, det meste. Språk har blitt mye mer interessant nå som jeg ser poenget med å kunne det!

Hei :-)
Eg har funne mange spørsmål og svar som handler om kameraet ditt, og eg har spurt om dette før utan at eg har fått svar, trur eg…
Når du er ute på tur, korleis gjer du med kameraet ditt, altså når du er ute og går i gatene. Har du det i handa, i sekken, i kameraveske, rundt nakken eller i veska? Veit ikkje heilt sjølv kva eg skal gjere. Sist gong eg var ute på reise med kameraet mitt, hamna det i kameraveska som igjen lå i veska. Vart ikkje så mange blinkskudd på den måten :-S Håper du kan svare :-)
Mener å huske at jeg har svart på det før, men jeg gjør det gjerne igjen: Hvis jeg gikk alene var jeg superparanoid, og hadde det stort sett i vesken. Tok det ikke opp med mindre jeg “måtte”, og da var jeg veldig effektiv med å ta bildene jeg ville ha, og slenge kameraet ned i dekning igjen. Hvis jeg gikk sammen med noen hendte det at jeg hadde det i hånden/på kropp. Jeg så alltid an det som skjedde rundt meg, noen steder dristet jeg meg til å sette opp kameraet for selvutløser også.

Gikk du opp eller ned i vekt?
Opp, herregud – det er så mye god mat der ute! Mat er en så stor del av å reise i seg selv at VEKT er det siste du skal tenke på. Lev livet, nyt nye smaker og gå heller en ekstra tur eller løp litt om du er bekymret for vekten din. Ikke la overfladiske tall stjele opplevelsene dine underveis, det kommer du til å angre på. Mat er det de fleste spør om når du kommer hjem igjen fra reise også, hva du spiste, hvor maten var best, det rareste du tok i munnen – sørg for å ha opplevd nok til å kunne svare på det!

Du har nevnt Guam og Juan, og kommer stadig tilbake til det. Hva var det som gjorde så inntrykk på deg? Hvordan havnet du der, og hva handler disse historiene til Juan om?
Guam var et av landene som var inkludert i jorden-rundt-reisen jeg kjøpte. Juan og Priscilla som personer var det som gjorde inntrykk på meg, godheten deres og alle historiene Juan hadde. Du finner de fleste av de kort fortalt HER.

Hva var den beste maten du spiste på turen? Og hva var den rareste maten du spiste?
Indisk og kinesisk var vanvittig godt! Den rareste maten var baluten på Philippinene….

Hvordan kom du i så god kontakt med alle på reisen din? Sånn som Juan på Guam :)
Første steg er å finne de på couchsurfing.org, neste er å møte de, være nysgjerrig og oppriktig interessert i personene, landet deres og kulturen de representerer. Vær positiv, vær deg selv og vær en reisende ikke bare en turist så tror jeg kontakten kommer av seg selv! Om dere finner hverandre på couchsurfing har dere alltid én ting til felles: lidenskapen for reising.

More to come! 

Spennende å lese om reisene dine.. Likte spes godt innlegget om kroppshysteri. Mye gjenkjennbart. Lurer på hvordan du vurderer folk du treffer på veien, som f eks Mark. Hva gjør at du tør stole på vilt fremmede?
Så bra! Jeg er ganske flink til å lese mennesker, så det går stort sett på dét – og på magefølelse. Pluss den hellige karmaen min, da. Og jeg holder meg selvfølgelig i trygge omgivelser, og spontanlager meg små våpen/rømningsveier jeg kan ty til dersom noe uventet plutselig skulle oppstå. Paranoid, vet dere! Men ikke så mye at jeg lar det ødelegge reisen. Og det er ikke akkurat som om jeg legger LIVET mitt i andres hender, jeg slår bare av en prat, avtaler eventuelle reiser med de og tar det meste som det kommer. Jeg stoler heller ikke for mye på de jeg møter i den forstand, men jeg velger å gi de en sjanse! Dømmekraften min har så langt vist seg å være ganske god. (Minus hosten i Rio, men det var ærlig talt ikke min feil. Han jeg EGENTLIG skulle bo hos sendte meg bare videre til kameraten sin i stedet…. Type!)

ph_priv, Beijing, China

Hei! Jeg bare lurte på en ting. Bor du bare hos menn når du reiser? (det virker sånn). Ikke noe galt med det, men hadde du ikke synes det hadde vært tryggere å bo hos jenter/damer? :)
Det har vært mange av de! Jeg har fått napp hos et par familier også, og bodd hos én dame, men stort sett menn… Det er rett og slett fordi flest menn er aktive på couchsurfing! Hadde jeg kunnet velge hadde jeg nok bodd hos flere jenter og familier enn det jeg har gjort, for menn vil alltid være menn og det ødelegger litt når alt jeg er ute etter er å oppleve kulturen, landet og byen deres. Men for all del, de fleste jeg har bodd hos til nå vært helt fantastiske! Med bare ett eneste unntak. Jentene jeg har søkt hos har enten ikke hatt mulighet, ikke svart og utrolig mange av dem mangler referanser og sikkerhet nok til at jeg tørr å ta sjansen på dem. Når det er sagt at jeg fått en liten sperre for å sove hos menn etter episoden i Rio, så nå søker jeg stort sett bare hos jenter. 

Lurer på hvordan standaren på flyene som transporterer deg rundt om kring i verden er. Hvordan er flymaten ombord? Flyplassene har sikkert ulike standarer i forhold til hviket land du besøker. Er litt flygal selv.
Må skryte av deg hvor bra du skriver. God tur videre.
Den har vært veldig bra! Qatar og Emirates har vært de beste, de andre har vært typiske fly – i samme standard som SAS, sikkert. De eneste gangene jeg har flydd mindre passasjerfly, har vært på Filippinene og Hawaii. Flymaten har også vært god overalt, men nå er ikke jeg så kresen så ikke stol på meg… Flyplassene har stort sett vært det samme overalt, bortsett fra – igjen, på Filippinene og Molokai, som var veldig små og enkle. Under ser du feks bagasjebåndet på Molokai. MANUELT, uten løpende bånd. Fantastisk sjarmerende! Tusen takk! 

ph_priv, bagasjebåndet på Molokai, Hawaii, lol

En ting jeg lurte på nå er: hvordan har de du har møtt reagert på at du er fra Norge? Altså, vet de hvor det er, hva spør de om, hva svarer du?
Noen er usikre på hvor det er, men stort sett lyser de opp og fortelle meg hvor KALDT det er i landet mitt, og dyrt. SÅ dyrt! Utenom dét forbinder de Norge med Breivik, tragisk nok kan det virke som det var han som satt landet vårt på verdenskartet…. De spør om hva vi spiser, jeg svarer poteter, fisk og kjøtt. Brasilanerne spør om vi har noe som ligner på karneval, jeg svarer med å fortelle om russekonseptet vårt, og om 17. mai. De spør om menneskene, jeg svarer kalde. For etter å ha sett verden, er det dét inntrykket jeg sitter igjen med av mitt eget folk. Så får vi se når jeg kommer hjem igjen og ser Norge med nye øyne, om det er fortjent eller ikke. Hvor er smilene våre, varmen og de gode hjertene? De spør om hvordan vi klarer å kjøre bil når det er snø, jeg svarer at vi har “pigs on the wheels”. (Jo, jeg sa faktisk det, haha!) De spør om språket vårt, de tror det er engelsk – jeg forteller at vi snakker norsk. De lurer på hvorfor vi har så god engelsk, jeg svarer at vi har engelske tv-programmer med norske undertekster – noe som gjør at vi uten å være klar over det lærer uttalelsen av de forskjellige ordene godt. I Tyskland dubber de alle engelske programmer, det er derfor deres engelsk er så full av aksent. De spør om hva som er å se i Norge, jeg svarer fjellene, naturen, midnattsolen og nordlyset. De blir så fascinert når jeg forteller om midnattssolen! Og jeg blir så stolt. For Norge er vakkert, jeg gleder meg til å gjenoppdage dét. 

Hei! Hvordan har du gjort det med lading av mac, mobil og kamera? Har du gått tom for strøm ofte, eller er karmaen her og?:)
Jeg har ikke hatt noen problemer med å lade ved hjelp av en adapter, i noen av landene har til og med stikkontaktene vært de samme som hjemme – f.eks. i Brasil! Strømmen kommer og går som hjemme, hehe. 

Hvordan blir ting med Forsvaret når du kommer hjem igjen?
Jeg har ikke gitt opp, og de har ikke gitt opp meg heller. I “verste” fall blir det befalskole/krigsskole, kanskje. 

Jeg skal også på Rihanna i Oslo i sommer, er det dit du skal også?
Jepp! Bestevenninnen min og meg, og jeg gleder meg sånn!

Spennende å høre så masse fra Brasil! Lurer på hvordan det er å reise med en så stor og dyr Macbook. Det er vel 15 tommer du har? er det ikke litt upraktisk og farlig. Hvordan passer du på den?
Jeg kjøpte Macbook Air 13″ før jeg reiste hjemmefra, for å slippe å bekymre meg for at hele livet mitt i bilder skulle bli borte dersom noe skulle skje med sølveplet mitt. Dessuten er Air mye lettere og mindre å dra på! Jeg vokter den med livet mitt, låser den inn på hosteller, hos CS-hostene mine er den alltid trygg og på buss/tog sover jeg med den omtrent i armene mine, hehe. 

Samlet opp noen spørsmål dere har stilt den siste tiden! Så om dere føler jeg overser kommentarene/spørsmålene deres, så gjør jeg aldri det. Jeg sitter og ruger på dem til jeg får inn nok til å lage et helt innlegg, bare. Dere finner alle spørsmål jeg har svart på tidligere HER.

Hei super’n! Lurer på hvilke(t) objektiv du bruker? Bildene dine blir alltid så fine og klare og fine! Vil også si tusen takk for all inspirasjon du har gitt meg, og for at ordene dine hjelper meg med å holde hodet oppe de dagene det ikke er like lett. Håper du er trygg og at lykken fortsetter videre for deg!
Hey! Jeg bruker bare det som fulgte med kameraet mitt (Canon 550D), faktisk! Med de rette innstillingene kan det gjøre veldig gode bilder. Nei, tusen takk selv – for at du oppmuntrer meg til å drive på! Det er ingenting jeg heller vil enn å være en liten inspirasjon, hjerte.

Kjøper du mye suvernirer?
Nja. Noe som er typisk for landet jeg har vært i er jo gøy å ha, feks aladdinbukse fra India, Kinahatt, hulahula-skjørt fra Hawaii, perlesmykker fra Filippinene, koraller tatt fra stranden på Guam. (Unnskyld) Men det er ikke all verden, – haha jo, det er jo AKKURAT det det er! Uforutsett ordspill, lol. Men for å komme frem til et svar: Jeg kjøper (minst) én spesiell ting fra hvert land, men overdriver ikke, og sender som regel alltid en pakke hjem med alt sammen i etter et par destinasjoner for å slippe å dra på det, eller miste noe underveis.

Har du enda lyst til å reise ned til Afghanistan? Hvorfor?
Det er noe ved det landet som fanget oppmerksomheten min da jeg møtte det afghanske fotballaget i 2010. De guttene, de personlighetene, jeg kommer aldri til å glemme dem. Jeg smeltet innvendig, av en flamme som plutselig tok fyr; Afghanistan fortjener å være det vakre landet det egentlig er, og jeg har fremdeles lyst til å reise ned og GJØRE noe! I skrivende stund leser jeg en bok som heter “Før flommen – en reise i Talibans skygge”, skrevet av en sivil journalist som reiste i de anspente områdene i Pakistan og Afghanistan, for å bli klokere på konflikten og skrive en bok om det. Jeg lovte eieren av boka å ikke bli inspirert til en lignende reise – men BEKLAGER. Jeg er inspirert.

Kan du si en positiv ting og en negativ ting med de landene du har vært i?
Jeg kan gjøre et eget innlegg på det :)

Hva fikk deg til å velge akkurat de landene du har på reiseruten din?
F.eks virker Surinam veldig uvanlig å reise til virker det som…
Jeg hadde aldri vært utenfor Europa før, så jeg valgte bare en ferdig og tilfeldig jorden-rundt-pakke. Alle landene var inkludert i den, det eneste jeg ville endre på var å legge til Tibet – men da jeg bestilte reisen var ikke landet åpent for turister. Tror det er det nå, men bare på grupper på minst 5 eller 10 pers.

Hvorfor har du ikke hatt Australia som en av destinasjonene dine på reisen?
Samme svar som over. Jeg kunne ikke rekke over ALT på én tur og seks-syv måneder, land som Australia og en million andre jeg har lyst til å se får bli ved neste eventyr! Og neste der igjen! Og neste der igjen! Og neste der igjen! Og neste der igjen!

Hva går tissen i bånd ut på?
Det har jeg svart på før, blant annet HER :)

Har du møtt på noen tradisjoner eller skikker som er annerledes fra det du er vant med?
Nei, det går i ostehøvler, strikkagenser, binders og brunost verden over! Neida… Ja, alle land har vært forskjellige fra hva jeg er vant med – på hver sine måter. Hvert land – sin kultur, sine tradisjoner og sine skikker. Det er det som gir meg så evig lyst til å reise! Kina med spisepinner og hund til middag, India med kuer vandrende fredelig i blant seg på gata, Filippinene som spiser maten sin med skje og gaffel, Sør-Afrika som flekker opp grillene sine og har grillfest (brai) hvor som helst, når som helst – i tide og utide, Trinidad&Tobago med oljefatmusikken sin, det er så mange ting! Og det må oppleves, ikke leses om.

På de stedene du har vært, hva har vært mest interessant?
Å se hvordan andre folkeslag styrer på med sitt i verden. Å se hva de gjør, hva de har, hvordan de lever livene sine. Og høre historiene deres, hvordan de en gang var og hvorfor de er som de er. Alle smakene, herregud, smaksløkene mine har nesten reist mer enn meg! En reise er bygget opp av så mange ting, at det er umulig å plukke ut noe som helst som overgår noe annet. Jeg antar at å svare “kulturen!” vil dekke det meste, men det føles allikevel ikke sånn. Det er for stort til å forstå! Det vanskeligste med å drive reiseblogg er at ordene mine, sammen med bildene, ikke engang kommer i nærheten av å beskrive hvordan alt jeg opplever egentlig er.

Vil du fortelle litt om historiene bak byene du har vært i?
Ajajaj… Jeg hadde villet, hvis jeg hadde kunnet! Jeg vet for lite til å legge ut i det vide og det brede.

Ey! Hva slags klær har du fått spesielt bruk for i løpet av reisen? Husker du skrev at du ga bort en del tidligere – planlagt eller impuls? Inspirerende deg, som vanlig.
Shorts, enkle topper/tskjorter og behagelige reiseklær er stort sett det det går i. Klær du ikke gråter av om du mister, det var iallfall min strategi – bombesikker på at jeg skulle bli frastjålet alt jeg eier og har allerede i land nr én. Kronisk paranoid. Jeg hadde aldri planer om å gi bort klærne mine, det var bare en idé som plutselig slo meg i Afrika, som jeg holdt gående til India, sist i Surinam og kjenner jeg meg rett sparer jeg opp mine siste tråder til barna i favelaene her i Brasil. Hva skal jeg med dem, jeg har skapene fulle hjemme!

Hei! Skal selv reise ut på tur snart.. Lurer litt på hvordan du gjør det med penger?Altså om du tar ut penger når du kommer til landet, bruker lokale minibanker osv. Stresser litt over dette selv skjønner du !
Gled deeeeg! Jeg gleder meg på dine vegne! Du har så mye vakkert i vente, jeg elsker verden vår! Jeg tar ut penger rett som det er, i minibanker hvor som helst. Har vært relativt ukritisk hele veien, ganske dumt egentlig – når jeg tenker over det nå. Men jeg går selvfølgelig aldri for de minibankene som ser tvilsomme ut, jeg velger som regel en trygg minibank på flyplassen – merker meg hvilken bank det er, og leter etter den samme ute i byene. Så langt har jeg ikke hatt noen problemer noe sted, men så har jeg den villeste karmaen med meg på tur også…. Benjamin, som jeg reiste med i India og Kina, ble tappet for noen tusen i Kina. Enda han tok ut fra samme minibank som alle oss andre. Men igjen – så hadde han den VILLESTE motpolen av min karma med seg på tur også. Han var uheldig med absolutt alt!

Også elsker jeg redigeringen din – bruker du mye tid på det egentlig?
Nei, jeg mistet photoshopen min i Kina… Så jeg bruker pixlr.com, som har ferdige filtre for deg. Det er altså ikke min redigering du legger ditt elsk på. Jeg SKAMMES over at jeg må ty til noe så gratis, når yrket mitt er ‘mediegrafiker’, men det duger vel inntil jeg får kapret til meg en ny photoshop.

Kjæære, suupre Marie. Sitter og tenker over hva jeg trenger til jeg selv legger ut på reisen min, og kunne ikke du vært så snill å bare skrevet litt om hvordan du oppbevarer verdisakene dine? (Skriv på godt norsk, slik at ikke brasilianerne gjennomskuer deg!) Går du med pengebelte hver dag? Har du passet bestandig på deg? Og siden du reiser med speilrefleks, hvordan oppbevarer du dette på en tryggest mulig måte? Du har vel kanskje ikke bodd så mye på doorms, men om du har, hvordan oppbevarer du sekken når du drar ut derifra? OG har du med deg myggnett, og har du fått bruk for det?
Sitter’u der og lurer, du da? Men selvfølgelig kan jeg det! Jeg bor som regel hos lokalbefolkningen, og der har tingene mine alltid vært trygge. Veldig deilig å slippe å bekymre seg for det! Går jeg ut derfra på turer rundt i byen o.l. har jeg alltid pengesaken min på meg (har ikke belte, bare en liten sak jeg fester i buksekanten) på kropp, samt en veske med speilrefleksen i. Passet har jeg aldri med meg, med mindre jeg er på vei til et nytt sted. Er jeg på vei til et nytt sted, har jeg en minnepenn i et smykke rundt halsen – på den har jeg digitale kopier av alle reisedokumentene mine, pass, visum, flybilletter, alt. De har jeg også på nett, sånn at jeg uansett får tak i de hvor jeg er – i tilfelle jeg også mister minnepennen. Verdisaker som kamera, sølveple etc har jeg i håndbagasjen. Jeg har sovet på backpackerhostell, der har jeg låst inn det viktigste og latt den store sekken stå på gulvet. Vil de rote i de svette reiseklærne mine – feel free! Alt jeg har i storsekken kan jeg få kjøpt andre steder, tenker jeg, og lar det være fritt frem og opp til karma og samvittighet om noe skulle forsvinne derfra. Men ta med deg hengelåser, det er alltid lurt å ha. Ja, jeg har med myggnett – men har ikke fått bruk for det enda!

Sånn! Takk for alle spørsmålene dere stilte, det er så fint å blogge når dere er oppriktig interessert i det jeg driver med. Håper dere fikk svar på det dere ville! Og sitt ikke der og lur – spytt ut om det skulle være noe mer, jeg svarer deg i kommentarfeltet eller skraper sammen nok spørsmålstegn til et eget innlegg med svar. Okeey, skrives senere!

Føler du deg ensom noen ganger? Sånn med tanke på at du møter nye mennesker hele tiden og på en måte alltid må vise det beste av deg selv, særlig når du bor hos fremmede (man vil jo ikke være kjip mot de som åpner hjemmet sitt for en), og ikke har noen som kjenner deg ordentlig godt i nærheten? Kjenner du deg aldri sliten?
Det er en elsk-hat situasjon. For er det noe jeg har digget med hele reisen, så er det friheten til å være akkurat hvem jeg vil. Ingen kjenner meg fra før her ute, ingen har bakgrunnen min, historiene mine, alt de har på meg starter ved «Hello!». Det er så deilig! Men åpner noen hjemmet sitt for deg, vil du selvfølgelig gi de det beste du kan by på i retur. Det er det minste du kan gjøre! Verdens beste Marie – hele tiden, og du har rett. Det kan være slitsomt. Det er dager hvor jeg bare har følt for å gjøre min greie, men hvor hosten f.eks., i ALLER beste mening – og jeg er takknemlig, selvfølgelig er jeg det, har foreslått noe jeg bør se, et sted jeg bør dra, noe jeg kan gjøre. Og jeg er så redd for å skuffe dem, redd for at de skal oppfatte meg som utakknemlig hvis jeg ikke gjør det de foreslår for meg, så jeg gjør det. Motvillig og sliten, men jeg gjør det. Andre ganger, hvis jeg er med hosten men ikke KLARER å gi av meg selv, sitter bare stille og apatisk – som jeg alltid gjør på en dårlig dag, får jeg høre hvor sjenert jeg er. Jeg blir fortalt at jeg må snakke mer, stille flere spørsmål, ikke være så stille. Men det er jo sånn jeg er! Stemningen blir så tilgjort, for jeg tvinger meg selv til å lyse opp og må virkelig skrape i bunnen av hjernebarken for å finne noe å si. Da kjenner jeg meg matt, og kunne ønske jeg hadde noen av mine med meg. De hadde visst at stillhet betyr tanker, for meg er stillhet noe helt nydelig – noe man kan nyte og høste av, ikke et intenst venterom hvor man hiver etter neste setning. Silence is gold – so shut up.

Hvilken bredbåndsleverandør har du sverga til på reisa, og hvorfor?
Jeg bruker ikke bredbånd, hvis jeg er på nett så er det WiFi det går i :)

Hvordan får du vaska klær mens du reiser?
Noen hoteller har laundry service, andre ganger har de vaskemaskiner med myntsystem i kjelleren, eller så vasker jeg klær hos de jeg bor hos.

Hvor lenge har du igjen av reisen din nå? Er det noe du savner fra landene du har besøkt?
Jeg er over halvveis, men det er fremdeles en god stund igjen! Jeg savner de nye vennene jeg har fått verden over. Og den indiske maten. Jeg savner Savanna-cideren jeg ble hekta på i Sør-Afrika. Og den gule mangoen på Filippinene. Jeg savner historiene til Juan på Guam, og den snurrende bordplaten vi alltid spiste ved i Kina. Det er så mye fint ute i verden, det er vanskelig å bare skulle svippe innom for så og fortsette videre med livet!

 Jeg er nok litt kjedelig nå, men jeg lurer litt på hvordan du løser det praktiske ved å ha et enkeltmannsforetak på siden mens du er på reise? Forutsatt at du har det, og at du tjener (litt?) penger på bloggen mens du reiser, hvordan løser du det da med å følge med på regnskap og momsinnbetalinger hvis ikke internettilgangen eller tiden alltid er der? (Med mindre du har regnskapsfører, da skjønner jeg om det er litt enklere enn jeg gjør det til.)
Det har jeg! Heldigvis har jeg stort sett hatt internett verden rundt, men det er en av kjærlighetene mine der hjemme som sitter med kontrollen over pengene mine – og oversikten. Så jeg får hjelp, men fakturering tar jeg meg av selv.

Hvilke steder kunne du ikke vært foruten på reisen din?
Sør-Afrika, India, Kina, Filippinene, Guam, Los Angeles. Ikke misforstå meg, jeg har mange gode minner fra Hawaii også, og Trinidad er jeg glad jeg var innom – men jeg kunne også vært foruten. Reisemessig var Hawaii en skikkelig turistorgie av en nedtur, og Trinidad føltes bare for anspent. Trinidad hadde jeg satt mer pris på om jeg hadde hatt med meg en, da kunne den ha rykket opp til de jeg ikke ville vært foruten, men Hawaii – helt seriøst. Jeg SKJØNNER ikke hvorfor det er hele verdens drømmedestinasjon.

Hei! For en fantastisk reise du har bak deg – og foran deg! Vil ut å reise sjølv, men lurer på korleis du gjør det med mobil og sånt? Har du et spesialt abbonement som er billig i utlandet, kor som helst i verden? Kan tenke meg at det kan bli dyrt å måtte bruke den uansett, men man er vel litt avhengig av den med tanke på trygghet?
Åh, jeg vet! Klarer ikke helt å forstå det selv! Jeg tok bare med iPhonen min,  jeg, med et norsk abonnoment. Valgte et hvor jeg bare betaler for akkurat det jeg bruker, og jeg bruker den så og si aldri her ute – så regningene mine er som glansbilder! Å ringe hjem er svindyrt, for eksempel var minuttprisen til Norge i Kina hele 26,50 kr (noe jeg lærte den harde veien etter en fyllesamtale……). 26 kr per MINUTT! Det er RAN! Men for de korte samtalene man gjør til de du blir kjent med lokalt er det ikke noe problem. Bare sørg for å slå av dataroaming. Alternativt vet jeg det går an å få tak i internasjonalt simkort, evt kjøpe en billig drittelefon med kontantkort i hvert land.

Hvordan er det å ha med seg leserne på slep jorden rundt?
Motiverende! Alt dere skriver til meg, åh… Dere er selve ingrediensene i en god bloggkake, uten dere hadde det smakt planke! Når mitt eget fordøyelsessystem ikke fungerer, er dere her og minner meg på hvor fantastisk det er at jeg faktisk er på verdenreise. Jeg er på verdensreise! Tanken på at jeg egentlig ikke reiser helt alene, inspirasjonen jeg får av å vite at jeg skal hjem etter en dag på eventyr og dele magien med alle dere… Jeg har blitt avhengig av dere, dere. Takk for at dere er mitt Brude(vold)slep!

Hvor har du kjøpt skrapekart? Sånn vil jeg også ha:)
Jeg fikk det til jul av mormor og bestefar, men vet de selger det på Enklere Liv!

Dere hadde så mange spørsmål at jeg faktisk må dele opp enda en gang! Siste del av svarene mine kommer senere, takk for engasjementet deres! Det er gøy å svare på alt sammen!

Hva har du tenkt til å bruke tiden til etter at du er ferdig med verdensreisen?
Som sagt skal jeg prøve å komme meg tilbake i de skjønne grønne rekker, men tiden rett etter hjemkomsten skal jeg bare bruke på å puste ut litt, kose meg med venner og familie, kreve oppdateringer på alt som har skjedd mens jeg har vært vekk og nyte all kjærligheten som venter på meg der hjemme. Familien min har sagt de skal arrangere en forsinket julaften for min skyld, hvor nydelig er ikke det? Jeg skal også i noen møter om bloggen, og sjekke ståa på kontoen min. Er det nok penger kan det hende jeg planlegger en oppdagelsesferd til etterhvert, men det spørs på hva slags jobbmuligheter jeg får, hvis jeg i det hele tatt får noen. Jeg er ikke så bekymra, jeg har jo hele livet foran meg!

Savner du militæret?
Ja, jeg gjør virkelig det….

Hva er det aboslutt fineste du har opplevd på reisen din? Og eventuelt det verste?
Det er så vanskelig å velge. Men som nordmann er jeg ikke vant til all åpenheten og gjestfriheten jeg har vært vitne til her ute i verden. Familier som tar meg i mot med åpne armer, stoler på meg som om jeg var deres egen, bruker tiden sin på at en vilt fremmed skal ha det beste oppholdet i landet deres. Det må ha vært det aller fineste! Det verste har da vært alle avskjedene. OG den gangen jeg trodde jeg skulle dø, haha! Ja, jeg kan le av det nå, men det var null tull! Vi kjørte rundt i det villeste Afrika, og jeg trodde hele den åpne jeepen skulle velte over 9000 voltsgjerde vi hadde inntil oss på høyre side. Jeg var den eneste som skrek, det var litt kleint – men et øyeblikk var jeg SIKKER på at det gikk galt, hele bilen stod jo loddrett! Det er SANT!

Hva savner du mest på turen din (unntatt venner og familie)?
Av alle ting har jeg lenge hatt en syk craving for vaffelrøre. (Mamma, notér deg det.)

Får du ofte hjemlengsel? Og hva gjør du for å komme over det?
Nei, ikke ofte. Men jeg har noen dager innimellom slagene hvor jeg sitter og drømmer om hjemreisen, hvor lang den blir og hvor godt det skal bli å lande i Norge. Jeg kommer så til å hylgrine når jeg ser alle sammen igjen! Innsiden min får det til å skjelve internasjonalt i tårekanalene bare av tanken!

For å komme over det – jeg tror jeg har vært flink til å distansere meg litt fra det, og forsonet meg med tanken på at der hjemme går dagene sin vante gang allikevel. Jeg tenker på hva jeg hadde gjort dersom jeg hadde vært hjemme og svaret mitt er som regel det samme: Sittet i sofaen og drevet med blogg, mens en eller annen TV-serie stod og gikk i bakgrunnen. Inspirerende…. Så da lengter jeg plutselig ikke lenger, og hverdagsmagien over å være på verdensreise blomstrer igjen. Mine nære og kjære vet jeg jeg har uansett hvor i verden jeg er, og det er den tanken som holder meg oppe når lengselen skraper meg på ribbeina.

Har du ikke blitt matforgiftet? (Jeg sliter med en gang jeg setter mine ben utenfor Europa.)
Nei, heldigvis ikke. Bank i bordet.

Hva er din flotteste opplevelse til nå?
Prøv å velge mellom å danse rundt bålet i den indiske ørkenen, gå den kinesiske mur helt til topps, feire Divali med en hindufamilie, spise middag på landet hos en filippinsk, lytte til historiene fra en gammel chamorro og krigsveteran på Guam, ha et smilende barn fra en township i Afrika på fanget… Nei, ikke sant. Det går ikke.

Hvilken destinasjon, som du fortsatt har til gode å oppleve på reisen, gleder du deg aller mest til?
Jeg har ikke så mange å velge mellom lenger, så det må bli den aller siste. For der er det KARNEVAL, baby!

Hvis du kunne bygget 4 hus i 4 forskjellige land, hvilke land ville du da ha valgt?
Et i Pushkar, India. Et i Dededo på Guam. Et i Yangshou, Kina. Og et i Cape Town, Sør-Afrika. Men hjemme kommer alltid til å være i det gule huset i Fredrikstad, der hjertet mitt er.

Hvordan går det med deg? :)
Det spørsmålet der er så nydelig! Det går veldig bra! Jeg kjenner litt mer på hjemlengselen nå enn før, kanskje fordi jeg er “nærmere”, fordi jeg vet at jeg ikke har så mange land igjen og “hjem” er plutselig innen rekkevidde. Men herregud, jeg klager ikke! Jeg nyter fremdeles hver eneste dag!

Hvilket av språkene du har støtt på underveis på reisen kunne du helst tenkt deg å snakket flytende? (rar formulering, I know.)
Afrikansk! Det språket hvor de klikker så høyt med tungen, herregud – så kult det høres ut å kunne.

Har du et spesielt sted som har gjort mest inntrykk på deg? Eller et sted du definitivt skal besøke igjen?
India, uten tvil. Men Filippinene og Cape Town sitter også igjen med en liten del av hjertet mitt!

Er Australia et av destinasjonene i reisen din?
Ikke i denne reisen, men neste – Å JA! Jeg har møtt minst én person fra Australia her ute som gir meg grunn nok til å dra.

Ville du anbefalt å reise jorden rundt alene eller sammen med andre?
Alene. Du kommer i kontakt med SÅ mange flere mennesker, får utviklet deg selv både språklig og personlig på en helt annen måte, og… Den friheten! Priceless! Du våkner opp, akkurat hvor du vil, og kan gå ut og gjøre AKKURAT hva du vil. Du trenger ikke spørre noen, trenger ikke ta hensyn, det er ubeskrivelig deilig! Men du må selvfølgelig være typen til å gjøre det også, hvis ikke er det ikke noe vits. Er du lost uten din bedre halvdel, så drar du ikke uten din bedre halvdel. Du må også tåle å måtte forholde deg til alle slags mennesker, og orke å leve litt i ubalanse, i usikkerhet. Du har tross alt bare deg selv å stole på i en lang lang tid fremover. Det er ikke så skummelt og ensomt som du tenker at det er, du møter gode mennesker så og si over hele verden – og du er aldri alenealene!

På hvilken måte har denne reisen forandret deg som person?
Jeg har blitt mindre gjerrig, fått et nytt perspektiv på ting, sannsynligvis blitt mer takknemlig for alt jeg har og at jeg har det så bra hjemme i Norge, enda mer selvstendig, kanskje litt tøffere i trynet. Det er egentlig lettere for de som kjenner meg å svare på det når de møter meg igjen, og ser hvem jeg har blitt. Jeg har feks fått høre av en som kjente/kjenner meg godt at jeg har blitt mer initiativrik, jeg er mer PÅ. Marie PÅ Brudevold. Likær’e.

Hva har hittil vært det beste med reisen?
Flaksen min. HVA skulle jeg gjort uten flaksen min? Jeg kontaktet reisebyrået mitt og spurte hvorfor i all verden de plasserte meg i first class på flere av flyturene, og om jeg hadde betalt ekstra for det. Hun bare: “Hæ? Nei. Så heldig du er!!” Det var iallfall ikke hennes verk. Og det sier en del om hva slags hår det går i der bak!

Hvilken destinasjon er din favoritt så langt?
India, Afrika, Fil… Skjønner’u? Det er så vanskelig å velge, for de er så forskjellige og fantastiske på hver sin måte!

Hva har vært det kvalmeste/merkeligste/særeste på reisen?
Å spise andefoster, smake på hund, å se hunder og katter henge som slakt på markedet i Kina. Det merkeligste må ha vært da jeg plutselig hørte norsk igjen, tilfeldigvis i en heis i Beijing. Da hadde jeg ikke snakket norsk på evigheter, jeg slet skikkelig med å få frem noe som helst på mitt eget morsmål! Helt merkelig.

Noen baksider med å reise jorden rundt alene?
Når jeg kommer til land som Trinidad, hvor jeg ikke finner en god host og må trå forsiktig rundt i byen på egen hånd, fordi brutal kriminalitet er så utbredt. Du får liksom ikke sett og gjort like mye i landet som du kunne tenke deg, da. Jeg følte meg litt som rapunzel, der jeg satt, i 17. etg på hotellet og ventet på bedre tider.

Hva savner du aller mest fra Norge?
KJÆRLIGHETENE MINE! Venner, familie, åh – jeg gleder meg til å se de igjen! Og muligheten til å kunne ta seg en skive med leverpostei og nøkkelost. Og tryggheten. Jeg savner å føle meg fullstendig trygg.

Hvem tatoverte deg på LA ink?
Jeg tror det var John :)

Hvordan er de ulike kulturene?
Åh, jeg elsker andre kulturer! Det spørsmålet blir altfor generelt, jeg kunne skrevet en hel bok om hvor himla fantastisk hver og en kultur er. Generelt svart: De er anderledes, inspirerende og fascinerende. Bortsett fra køkulturen i Kina. Køkulturen i Kina er… ikke det. Den finnes ikke, folk brøyter seg frem, steller seg rett foran deg idet du skal til å bestille noe fra kassa på McDonalds, aldri blitt så provosert før, jeg! Men man må jo bare bite seg i det, det er deres kultur – jeg har oppsøkt den selv. Kjørekulturen i India er herlig kaotisk, det kommer biler, tuktuker og frittgående kyr fra alle de 360 gradene rundt deg. De pærter, roper og styrer og på et eller annet magisk vis får de det til å flyte allikevel. Nei, kulturene…. De må oppleves, ikke beskrives!

Dere er rene gravemaskin. Del IIII kommer senere! Hjerte.

Har du spart opp lenge til reisen din? Hvordan har du tenkt over økonomien når du er ute å reiser ? :)
Ja og nei. Jeg har spart, men tenkte ikke så mye på hva pengene skulle brukes på. Kjekt å ha, var tanken – og det var det jo, her jeg sitter på grensen til Sør-Amerika! Jeg spontankjøpte reisen i november 2011, da Forsvaret så ut til å ikke ha jobb til meg mer. Så jeg sier til reisen min som de sier til barna sine; «Du skulle egentlig ha vært en liten flekk på lakenet, men her er du allikevel!»

Jeg har levd veldig billig i alle de første landene, bodd gratis hos de lokale, shoppet lite og spist for en slikk og ingenting. I India og Kina hadde jeg allerede betalt for alle hotellene og nattogene, så de gikk utenom månedsbudsjettet mitt. Derfor har jeg vært i overskudd omtrent siden starten, og tillater meg derfor rutte litt ekstra nå på siste halvdel av kloden. Jeg prøver generelt å holde meg på 10 000 kr i måneden, og det skal da inkludere alt.

Hvordan fikk du råd til å reise? Altså, har du spart 100 000 på å jobbe i militæret?
34 000 av de er dimmepenger, altså penger du får når du har fullført førstegangstjenesten i Forsvaret. Etter det satt jeg litt over halvparten av lønna jeg tjente hver måned over på sparekontoen, helt frem til jeg reiste. Jeg bodde jo så billig, og shoppet nesten aldri så jeg klarte meg fint på halv inntekt! Pappa er også inne i bildet, men ikke på den måten dere tenker. Hans penger for at livet ble lenket til en rullestol, ble mine penger brukt på et liv før jeg selv kommer så langt. Sykdommen skal ikke være arvelig, men jeg tar ingen sjanser og lever heller ut drømmene mine nå mens jeg vet jeg kan, enn å drøye til det kanskje er for sent. Jåoulou, som vi sier på godt norsk.

Begynner du å bli blakk ? Når du er på besøk hos familier, må du betale for maten og at du sover der da?
Jeg har så jeg klarer meg! Nei, det må du ikke. Couchsurfingkonseptet brukes av mennesker med åpne sinn, åpne hjerter og åpne hjem. De lar reisende bo hos seg gratis, deler maten sin med de, viser de landet sitt, kulturen sin – hvis de har tid, så klart. Hos noen hoster må du klare deg helt selv med alt annet, men sofaen du sover på betaler du ingenting for. Du føler allikevel du må gi noe tilbake, så det er vanlig å “betale” for seg ved å lage mat, vaske, spandere vin, hva du enn ønsker å gi i retur for å vise din takknemlighet. Selv er jeg ubrukelig på kjøkkenet, så jeg vasker gjerne opp – eller spanderer middag.

Hvilke fem destinasjoner ville du anbefalt for en fattig student, som har et sterkt behov for å “flytte” litt på seg?
Åh, hadde bare flybillettene vært billig! Filippinene er nemlig ekstremt billig, der kunne jeg kjøpe to nydelige kjoler til 69 kroner til sammen, jeg spiste meg mett på 13,- (og det var inkludert ubegrenset påfyll av ris!), bare for å ta noen eksempler. India også, men billettene dit koster kanskje en formue? Jeg anbefaler deg uansett å spare opp penger til flybilletter til hvor enn du måtte ønske, og så heller spare penger ved å sofasurfe hos de lokale. Ikke bare er det gratis, det er den beste måten å oppdage landet på også! Fem destinasjoner jeg gjerne ville dratt til igjen er Sør-Afrika, India, Kina, Filippinene og Guam. Men til Guam vil man bare hvis man møter en fyr som Juan <3

Hvorfor er ikke tissen i bånd lengre? :-(
Jeg satt den fri… Det båndet måtte jo ha vært jævlig langt om det skulle rekke helt fra toppen av fjellet der, og helt ned til der jeg står, ikke sant? Det går jo ikke. Båndet hadde sikkert oppført seg som en slags snubleline for alle som hadde gått mellom oss også, og sånne ulykker vil jeg ikke ha på samvittigheten. Fanger den igjen når tiden er inne!

Jeg lurte egentlig på om du kunne fortelle litt om den “negative” sidene ved reisen din. Jeg ønsker meg ikke at du skal være negativ OM selve reisen altsa, men har du alltid så flaks som du lar bokstavene dine fortelle? Møter du alltid så fantastiske mennersker overalt? Møter du ingen fordommer? Våkner du ikke opp med hodepine noen dager? Eller vondt i magen? Hvordan er det å ha mensen? (Sorry gutter) Er det aldri vanskelig å få god kontakt med noen? Kvise- breakouts? Vil tilogmed vite om dusjforholdene alltid er på topp? (Var i Mexico en gang, og da var det kun saltvann i dusjene. Fantastisk eksotisk, men håret streiket etter 2 dager)
Vil ikke at du skal rekke ned på ferien din på noen måte, vil bare vite absolutt alle sider av den :) Vil jo gjerne på en lignende reise selv.
Liker spørsmålene dine! Du kommer til å hate svaret mitt. For ja, flaksen har vært like usannsynlig som jeg fremstiller den, hele veien. Jeg har vært dritheldig! Med menneskene også, de har vært de mest fantastiske. Mest sannsynlig fordi jeg har møtt så likesinnede overalt, gjennom å reise vil du omtrent bare møte inspirerende mennesker, med eventyrlyst og et hunger på livet som fellesnevner. Eller kanskje det bare er jeg som har møtt så mye rart på veien, og blitt så immun mot “rart” at jeg ser på alle som fantastiske – samme hva. Jeg vet ikke. Men virkelig – helt fantastiske. Og ingen fordommer så langt. Følte kanskje litt på det i Filippinene, da jeg var den eneste som ikke trodde på en gud. Og det var veldig vanskelig å forklare, tror ikke de helt forstod at det var mulig å ha et så avslappet/ikke-eksisterende forhold til en religion. Men det var bare noe jeg følte i stillhet, altså, jeg følte meg aldri utenfor på noen som helst måte. Respekt tur-retur.

Hodepine kommer og går, og de grusomme fyllesykdagene dropper jeg bare å fortelle dere om, haha. Magen har vært helt fin, bortsett fra et par dager på Guam – men det var bare noen kramper, det gikk fort over igjen! Mensen er som mensen hjemme (sorry gutter). Å komme i kontakt med de rundt meg er relativt enkelt, den er selvfølgelig mer overfladisk enn kontakten jeg har med vennene mine – men det er bare fordi vi ikke har nok tid sammen til å connecte på et dypere plan. Kviser, ikke noe særlig. Ikke mer enn jeg får hjemme. Dusjforholdene har stort sett vært greie, det var en god del i India som ikke hadde varmt vann bare, og det var litt… kaldt. Type brainfreeze. Men ellers, tommel opp!

BEKLAGER, altså, skulle gjerne gitt deg noen skikkelig dritthistorier, men reisen har så langt gått like knirkefritt som jeg fremstiller den! Jeg har vært så utrolig heldig! Det eneste jeg har mistet er en høytaler, og fjernkontrollen til kameraet. Men jeg fant ny høytaler i Filippinene, og står nå og må vente 10 sek på hvert bilde som blir tatt av meg selv, så jeg overlever med de tapene også! Smil!

Mer svar kommer senere, har dere flere spørsmål kan dere stille de her.