Archives for the ‘Q&A’ Category

HOME SWEET HOME

To føtter på norsk jord igjen, hjemme for å ta i mot blomster, kyss og rødvin, og feire bursdagen min på etterskudd med familien, og jobbe litt, dra på visning, og hente en pakke på posten, og skrape bort enda et land på kartet, og så pakke kofferten igjen for nå står min aller første Roskilde for tur og så til Spania igjen etter dét. Jeg er så UNIKT fornøyd om dagen, reiser hit og dit og vokser på dét, og har en mann som burde ha sittet og furte foran TV’en da jeg kom hjem, som han selv sa, for at jeg dro på tur uten han, men i stedet disker han opp med deilig biffmiddag til velkomst og jeg og hjertet mitt smiler om kapp med solen. Jeg føler meg så ekstremt heldig som har det sånn her, med han og med så gode venninner kun et tastetrykk unna, og familie og med helsa i god behold, og jeg vet ikke hva mer en jente kan ønske seg. Annet enn en BMW X6 og et møte med Channing Tatum, men det vil vel alltid ligge der og ulme i bakgrunnen uten at jeg får gjort så mye med dét.

Barcelona var FANTASTISK. Jeg fikk hentet så mye krefter, og det var deilig å reise for å slappe av til en forandring, vanligvis reiser jeg hit og dit og førstemann til å oppleve ALT som er i landet før jeg drar igjen, denne gangen var vi to jenter på tur, shoppet, fikk massasje til bursdagen min (TAKK TAKK TAKK!), solte oss, koste oss med cava og sov til vi våknet av oss selv, og vi tok livet med knusende ro. deilig! Jeg kan ikke huske sist jeg hadde FERIE, virkelig en ferie – ikke bare reise. Barcelona, du var så god mot oss. Flere bilder kommer!

Dere har spurt litt i det siste:

Jeg bare lurer på om du sparer opp mye penger før du drar på alle disse reisene ? :-)
Jeg bruker ekstremt lite penger når jeg er hjemme, så det meste av lønna mi går stort sett til å reise. Jeg bestiller også de fleste reisene mine når det er salg, og finner billige steder å bo, så ikke tro at jeg er steinrik og flakser hit og dit på 1000-lappene mine – det gjør jeg absolutt ikke! Jeg sparer opp så jeg har nok til å klare meg + litt til.

Hva slags kamera bruker du på reisene dine?
Jeg har med meg mobilen min, en Samsung Galaxy S4 Zoom, som er mer et kamera enn det er telefon, det blir det gode bilder av, og så redigerer jeg bildene med VSCO-cam, en app med deilige effekter. Med mindre jeg er hjemme, da går det i photoshop! Jeg har også med meg speilrefleksen, Canon 550D, det er det jeg bruker mest!

Nå skal jeg hive meg i dusjen og pakke ut, selvom det nesten ikke er noe poeng – jeg drar igjen om fem dager… Hei, hvor det går! Håper dere har en fin start på sommeren deres, superfjes! Og takk for alt dere legger igjen av ord og tanker!

I’m back home again – just to recieve flowers, kisses and red wine, and to celebrate a my b-day with my family and to work a bit, and to pick up a package at the post office and to scratch another country at my scratch map, and to pack my suitcase again ’cause now I’ll be off to my very first Roskilde festival, and then I’m off to Spain again after that. I’m so happy these days, traveling a lot, having a man at home waiting for me and welcoming me with a delicious beef dinner instead of being grumpy about me traveling without him haha. My heart and mind is smiling wide! I’m so lucky to have this life, with my man, my travels, my family, my friends and my health, I don’t know what more a girl can ask for. Of course, a BMW X6 and a meeting with Channing Tatum, but I guess those things will always be there in the background without me being able to do anything about it. 

Barcelona was AMAZING. It was a real vacation where I could relax, catch my breath and not like my other travels – where I go here and there, trying to experience the whole country in only a few days. I needed this kind of trip! A real girl trip with massage for my birthday, spa, shopping and cava and we slept till we woke up by ourselves and oh, Barcelona – you were so good to us! I’ll show you more pics later.

You’ve been asking me how much money I’ve saved for all these travels – and my answer to that is that I don’t really use any money when I’m home, so all my earnings go to my travels. I’m also booking travels whenever it’s on sale, which of course makes it cheaper. And I try to find cheap places to stay, it doesn’t have to be expensive, you know!
And regarding my camera – I’m using my phone, Samsung Galaxy S4 Zoom wich is a great camera, and my Canon 550D. I’m editing my photos with VSCO-cam, an app, and with Photoshop when I’m home :-)

PICTURE THE ANSWER

Hva får deg opp av senga om morgenen?
//what gets you up in the morning?

Har ikke PIO den nye stridsvesten?
//hasn’t the PAO got the new combat vest?

Hvordan ble du sersjant?
//how did you became a sergeant?

(basic course in leadership)

Er du en handywoman?
//are you a handy woman?

Brukte dere skarp ammunisjon under øvelser, ol. i forsvaret?
//did you use live ammunition during training in the Army?

Hvor møtte du FF*? <3 (*fin fyr)
//where did you meet FF* (*fine fellow)?


Hvor mange tatoveringer har du?

//how many tattoos do you got?

Bare en liten start for å vise dere at det kommer en fortsettelse. Jeg har ikke glemt spørsmålsrunden, tiden min har bare spint opp i andre ting så jeg har ikke fått tatt bilder til alle spørsmålene deres enda. Det kommer, det kommer og denne gangen skal jeg bruke litt mindre enn tre (….) år på å komme i mål. Hejhej!

Just a little starter to show you that there are more to come, I haven’t forgot the Q&A photo edition! I’ve just been busy. Be patient! 

 

I MUSTACHE YOU A QUESTION


ph_priv, Juvet landscape hotel, Norway

Jeg klør meg i hodet. Prøver på den måten å gni på den magiske lampen, den delen av hjernen som dyrker inspirasjon – i håp om å finne tilbake lidenskapen min for fotografi. Den som en gang var. Men det er ikke så enkelt, jeg trenger hjelp fra dere og siden dere virket gira på en ny runde så kjører vi – still meg spørsmål, hva enn dere vil vite, så svarer jeg med ingenting annet enn bilder.

Klar, ferdig, går – hva lurer dere på? 

I’m still hunting my passion for photo, help me find it by asking questions about me or whatever and I’ll answer with pics. What do you wanna know?

(OLD) ANSWER WITH PICTURES PT III

Hahaha, dere spurte meg i OKTOBER 2011 og jeg har ikke svart ferdig enda…. Bedre sent enn aldri? Det er gøy å få besøk av fortidens Marie, la oss se hva hun sier. Her er tredje runde med svar fra fotospørsmålsrunden 2011. 2011. Totusenog-ELLEVE. Jaja. Første runde finner dere her, andre runde finner dere her.

kva er ditt beste minne frå tyrkia?
What’s your best memoriy from Turkey?

Hvordan er leopardene nå, i forhold til før?
How’s the leopard now, compared to before?

kva likar du aller aller best med tyrkia?
What do you like the most about Turkey?

Hva er din foretrukne form for transport?
What’s your prefered type of transport?

Hvordan ser håret ditt ut rett etter du har dusja, og det har tørka i lufta uten at du har rørt det?
How does your hair look after a shower, nothing but air dried?

Det er rart, etter verdensreisen har kameraet mitt nesten ligget helt stille. Jeg var så opptatt av å dokumentere hvert sekund, livredd for å glemme, at det kanskje ble overkill. Før tok jeg jo bilder av ALT, hver dag, hele tiden. Jeg savner det, litt. Det kan ha noe med at kameraet mitt synger på siste vers også. Rep hos Japan Photo gjorde absolutt ingen forskjell. Tommel ned. Når jeg blir rik igjen skal jeg kjøpe et nytt, kanskje det hjelper på pixeljegeren i meg.

Vil dere ha en ny spørsmålsrunde hvor jeg svarer i bilder?

Hahaha, you asked me in October 2011 and I still haven’t finnished my photo Q&A. This is what Marie 2011 would say. (I miss taking pics, after my travel around the world my camera has been on standby. I guess I did an overkill with doumenting every second of my life out there. Hopefully I’ll get some money to buy a new camera soon, maybe that’ll do on my inspiration!

TRUE THAT

Er det sant at du har fått deg type..?

Hvor mange kjøper du julegave til?
16

Hvor mange har du vært forelsket i?
Alle “forelskelser” jeg har trodd jeg har hatt har blitt overskygget av den neste, så nå vet jeg ikke lenger, jeg. Vanskelig å skille på det å være betatt og forelsket, tydeligvis. Betatt blir jeg ofte, men hodestups forelsket har jeg vel bare vært én gang. En lang, lang gang.

Hvor mange bloggere har du møtt?
Jeg teller bare med de jeg leste bloggene til før jeg møtte dem, og de jeg sa mer enn “hei” til. I så fall har jeg møtt fem: Ida i Paris, Ulrikke Lund, Nettenestea, World of Mike og Omana fra fridaysecrets. TILGI meg hvis jeg glemmer noen nå, unnskyldningen er at livet mitt før reisen er som slettet fra minnet. Unnskyld!

Hvem liker du best i hele verden?
Nei, det her…. Jeg risikerer å bli arveløs hvis jeg ikke nevner noen i familien, og venneløs hvis jeg nevner en mann og mannløs hvis jeg nevner en venn. Er det ok av meg å dra “ingen nevnt – ingen glemt”-kortet?

Er det sant at du er gravid?
Nei

Er det sant at du skal gifte deg?
Gift er noe man TAR, ikke noe man gjør.

Er det sant at du skal på vinter-FOS (Forsvarets opptak- og seleksjon)?

Hvor mange land har du vært i?
24

Hvem ville du levd livet til for en uke?
Cecilie Skog, et så fantastisk inspirerende og vinnende vesen! Hun er ekspedisjonsfarer, type Mount Everest, Sydpolen og Nordpolen.

Hvor mange kjærester hadde du i barnehagen/barneskolen?
Barnehagen husker jeg ikke, tror jeg hadde én. Barnskolen – ingen. Vet en som var forelska i meg, men jeg var redd for guttelus.

Hvem skulle du ønske du kunne gi en klem?
Jeg har de jeg vil klemme i livet mitt, jeg. Unntatt Dr Phil. Han kan jeg godt klemme.

Hvem ville du reist jorden rundt med, om du bare fikk velge en person?
Å, den er vanskelig. Jeg trives jo så godt med å reise alene! Måtte blitt en mann. En kjekk rik en. Neida. (Joda)

Hvor mange kilo hadde du i sekken når du dro fra Norge og ut i den store verden?
Jeg tror det var 16 kg totalt.

Er det sant at du har vært 100% singel etter det ble slutt mellom deg og mannekjøtt?
Nei

Hvem skal du feire jul med?
Mamma, pappa, bror, kjæresten til bror, broren til kjæresten til bror, tante og kjæresten til tante. Pappas side av familien, pluss inntrengerne.

Hvor mange reiser planlegger du i 2014?
Jeg har ikke satt opp noen konkrete reiseplaner enda, men jeg vet det blir noen. I flertall. Hvis 2014 blir sånn jeg skisserer i skrivende stund, er jeg ikke bundet til noe fysisk her hjemme i Norge før i august = syv måneder med frihet til å gjøre hva jeg vil = hey verden!

Er det sant at du skal tilbake i militæret, og er det sant at du kommer til å blogge derfra? Og hvem er denne mannen i livet ditt? :)
Nei, ikke med det første, iallfall. Jeg skal på samlinger og øvelser som sersjant i Heimevernet, men jeg skal ikke tilbake i militæret på fulltid. Blogger om stort sett alt jeg gjør i livet, så jeg blogger militært når jeg er militær! Mannen er veldig kjekk og snill!

Er det sant at du er forelsket?
Ja

Hvem vil du helst kysse klokken 12 på nyttårsaften?
Se forrige spørsmål.

Hvor mange vil du helst reise med på neste reise?
Enten alene, eller med én.

Hvem fikk du rosene av?

Hvem ville du gjenopplivet?
Diiwa

Hvor mange marshmallows kan du få inn i munnen på én gang?
Jeg har ganske liten munn, så jeg gjetter 3-4.

Er det sant at du er en båt????
Ja

Hvor mange føflekker har du?
Jeg kom til 20 på armene mine, også gadd jeg ikke kle av meg for å finne resten.

Q: Is it true that you’ve got a Boyfriend?
A: :)
Q: Is it true that you’ll meet up at the Armed Forces selection for the Officers school? 
A: No
Q: How many countries have you been to?
A: 24
Q: If you could live someone’s life for a week – who’s life would you live?
A: Cecilie Skog
Q: How many boyfriends did you have in the kindergarden/primary school?
A: 1 in the kindergarden, 0 at primary school.
Q: How many people do you buy xmas gifts to?
A: 16
Q: How many have you been in love with?
A: I’m not sure anymore. I thought I was in love, but then my next crush just overshadowed the last one. I think just one. One big, longlasting crush.
Q: How many bloggers have you met?
A: Five that I know of
Q: Who do you like the most in the whole world?
A: aah I can’t answer that! I’ll be disinherit if I don’t mention one in my family, I’ll be manless if I say a friend, and friendless if I say a man. Can I say “no one mentioned – no one forgotten”?
Q: Is it true that you’re pregnant?
A: No
Q: Is it true that you’re goiong to get married?
A: No
Q: Who would you like to give a hug?
A: Dr Phil
Q: Who would you travel the world with if you could only choose one?
A: I’m so happy when I travel alone! But if I have to choose – a man. A handsome rich man. Jk. (no I’m not)
Q: How many kg was you backpack when you left Norway to travel the world?
A: 16 kg
Q: Is it true that you’ve been 100% single after the breakup in 2010?
A: No
Q: Who’re you gonna celebrate xmas with?
A: My dad’s part of the family
Q: How many travels are you planning on in 2014?
A: I don’t have any number or concrete plans right now, but I’ll be free to travel until August so I know it’ll be a few!
Q: Is it true that you’re going back to the army, and will you blog from there? And who is this man in your life?
A: No. I’m still a sergant in the Home Guard, and I’ll blog whenever I’m on mission with them – but I’ll not be a full-time military. That man is in the military :)
Q: Is it true that you’re in love?
A: Yes
Q: Who would you like to kiss on New Year’s eve?
A: My crush
Q: How many do you wanna travel with on your next travel.
A: I prefer alone, but maybe 1 :)
Q: Who sent you flowers?
A: A secret admirer abroad :))
Q: Who would you revived?
A: Diiwa, the arabian horse
Q: How many marsmallows can you put in your mouth?
A: I’ve a small mouth so I’ll guess 3-4.
Q: Is it true that you’re a boat?
A: Yes
Q: How many moles do you have?
A: I found 20 on my arms, and then I didn’t bother to get undressed to find the rest. 

REALLY?

Hey I’m Bård.
Still meg spørsmål
som starter med:

“Er det sant at….”
“Hvem….”
eller
“Hvor mange…”

En, to, tre!

Hey I’m bored. Ask me questions that start with 
“Is it true that….”
“Who…..”
or
“How many….”

Ready set go!

PICKING Q’s

«Jeg setter frøktelig pris på at dere samler opp spørsmåla til slutt i ei dåse istedenfor at det renner over som ei støkke slimete tuberkuløs møkkakjerring!» Men jeg får samle de for dere, og svare etter beste evne allikevel. Dere er jo så fine óg. Ukens:

Hvordan går det med den der “mirakelkuren” du begynte på for noen uker siden?
Fitline? Jeg tar det fortsatt hver dag. Jeg fikk et opphold på fire dager da jeg reiste til Israel, og merket ikke de stooore forskjellene på plutselig å gå uten – annet enn at huden min holder seg mye renere når jeg tar det. Og jeg har merket forskjell på søvnen min, jeg sover bedre og har lettere for å sprette opp om morgenen, jeg blir ikke lenger støl etter trening (det savner jeg egentlig, den gangsperren som skriker “SÅ FLINK DU HAR VÆRT!” i hele kroppen dagen derpå) og føler meg egentlig litt småavhengig! Det smaker godt, og så langt har jeg jo bare hatt positive virkninger, hvis vi ser bort i fra de syke reaksjonene jeg fikk de to første gangene jeg drakk – haha. Jeg skal teste det ut litt til!

Når du tar bilder av folk i nuet (som du noen ganger gjør på reisene dine) SPØR du om å få ta bilder av de? Eller bare tar du bilder også merker de ingenting? eller tar du bilder og spør etterpå? Jeg er fasinert!
De bildene jeg tar av mennesker på avstand, hvor de feks sitter og maler, sitter med ryggen til etc spør jeg ikke om. Hvis jeg kommer litt nærmere på dem, sørger jeg som regel for at de oppdager meg før jeg tar bildet – da ser de på meg, så senker jeg kameraet og spør med hele ansiktet “Kan jeg få ta bilde av deg?” og da enten smiler de og fortsetter med sitt (det tar jeg som et ja), eller så snur de seg bort eller rister på hodet. Jeg føler at hvis jeg må stoppe opp og spørre hele tiden så forstyrrer jeg dette “nuet”. Jeg vil ikke avbryte den stemningen og det drivet de er i, da er det bedre å ta bildet først og heller spørre om tilgivelse etterpå, om det var greit at du tok bilde.

Er det mulig å få en liten cheatpeak på hvilke blogger du følger? Jeg frisker opp bloglovinen min, og har så lyst å fullstappe den med annet enn topplistebloggere.
Jeg har ikke tid til å lese blogger lenger, har hundrevis av uleste i Bloglovin – og flesteparten er nok topplistebloggere… Nettenestea, Ulrikke Lund, World of Mike. Jeg vil også oppdage nye! Jeg fikk mange bloggtips da jeg var ute på reisebloggkonferanser i England og Canada, men jeg har ikke sansen for de utenlandske reisebloggene, jeg. De er så innmari seriøse, skrevet og designet mer som nettaviser enn blogg. Smak og behag, men ikke for meg. Jeg liker det bedre når det er personlig, deilig design og språklig kreativt.

Hvordan er det egentlig å reise alene?
Jeg har skrevet et helt innlegg om det her. Jeg elsker det. Du er så fri, selvstendig og har all verdens dører åpne for opplevelser, mennesker å bli kjent med og hva enn du drømmer om å gjøre i øyeblikket. Hvert øyeblikk er så innmari ditt, alt er opp til deg selv! Jeg har ikke prøvd å reise over lengre tid sammen med venninner enda, så har ikke så mye å sammenligne med – men jeg tror jeg foralltid vil foretrekke å være en ensom ulv.

Q&A

Hva DRIVER du med nå egentlig? Synes livet ditt virker magisk og fantastisk uansett jeg!
Det spørsmålet får jeg selv av mine nærmeste venner, så jeg skjønner godt at det er vanskelig å henge med, haha. Akkurat nå pendler jeg til Oslo og jobber daglig hos Tellus Works, et TV-produksjonsselskap, hvor jeg skriver manus og står for scenografien til MMA-studio, som også er navnet på programmet vi produserer. ENDELIG kan jeg si det! MMA-studio har premiere 17. oktober på TV2 Zebra, og mye av det dere kommer til å høre i hver episode er det fingerne mine som står for. Jeg har aldri skrevet manus før, jeg, men det er veldig gøy!

I tillegg til å jobbe daglig hos dem, jobber jeg frilans for blant annet Spirit og Nettavisen, og er Norgesambassadør for Expedia. Og så er jeg presseoffiser i Heimevernet, men dét er også deltid. Når jeg ikke sjonglerer mellom alle jobbene mine, trener jeg opp til neste befalskoleopptak, koser meg med bloggen, tenker veldig mye og dagdrømmer om alt jeg skal gjøre før jeg synger på mitt siste vers. Livet mitt er ikke så storslagen og flott, men det blir det du gjør det til og jeg er superfornøyd! Glad for at det vises!

Er du glad i dikt? Har du noen favorittdiktere og favorittdikt?
Nei, jeg er mer into quotes og gode bøker.

Jeg lurer vel egentlig på om du skal fortsette livet i grønt, blått og alle andre farger som finnes i militæret eller om du planlegger noe annet?
Jeg planlegger å komme inn på befalskolen til vinteren, hvis (NÅR, Marie. NÅR!) jeg består kravene er det UB Luftforsvaret jeg skal gå. Og så tenker jeg å ta en journalistutdannelse etterhvert. Jeg hater å planlegge, så jeg velger å kalle det drømmer i stedet.

Selvfølgelig lurer jeg litt på, sikkert dumt å spørre om, men om du planlegger en ny reise ut i verden og om du har drømt om å kapre USA noen gang? Virkelig ta for deg statene og roadtripe i USA? Eller surfe i Australia? Eller ja, du skjønner tegninga, verden liksom, skal du gjøre mer av verden?
Jeg savner å reise, det gjør jeg. Veldig. Men jeg har ikke det store behovet for å reise land og strand igjen, i månedsvis og på alle kontinenter. Nå er fokuset mer på å komme tilbake til Forsvaret. Jeg er ikke ferdig med verden, så reise kommer jeg til å gjøre så fort sjansen byr seg igjen, men i mindre skala enn verdensreisen. Jeg drømmer om roadtrip i USA, Australia, interrail i Europa, eventyr i Afrika og så mange andre steder i verden – jeg skal definitivt gjøre mer av verden. Første land allerede til helgen, det gleder jeg meg til!

Var du opptatt av politikk og valget?
Jeg er ikke politisk aktiv, men jeg er opptatt av hvordan vi har det, hvordan samfunnet fungerer. Når vi tenker etter, er det jo politikk i alt vi gjør. Om bussen kommer tidsnok, hvor mye du betaler i skatt, hvordan skole du vil gå på. Politikk er viktig, men jeg er ikke så engasjert at jeg setter meg inn i alt de ulike partiene står for etc. Jeg stemte, og jeg var klar for et regjeringsskifte – mest fordi den rødgrønne gikk utover dagliglivet her hjemme, om pappa fikk plass på rehab for eksempel. Stoltenberg og gjengen la ansvaret for disse tilbudene over på kommunen, og kommunene har ikke råd – så de konkluderte med at pappa “ikke blir sykere av å være hjemme, og heller ikke bedre av å dra på rehabilitering – ergo har vi ingenting å tilby han”. Det største problemet med norsk helsepolitikk er at vi har pasienter, much? Jeg har ikke den store troen på at blått kommer til å gjøre revolusjon på dét område, men det lever et lite håp.

Om du kunne lært deg noe nytt, hva skulle det vært?
SPANSK! Jeg har så lyst til å lære meg spansk!

Kunne du noengang tenkt deg å begynne å lage vlog-ish-videoer på youtube?
Nei

Og hvem er ditt store idol innen reise? (kanskje du ikke har noen?)
Jeg syns det var kult med han norske som har besøkt ALLE landene i hele verden. Og jeg leste om en eldre dame som SYKLET gjennom Afghanistan, Pakistan osv på 80-tallet! Den historien må jeg finne igjen og fortelle dere! Jeg har egentlig ingen store idoler, men jeg digger reisende som tør å dra til steder de færreste drar. Jeg er så lei av å lese om de samme landene om og om igjen.

Hvor ønsker du å reise neste gang? :)
Russland, Libanon og Island står høyest på listen akkurat nå.

høssen blei d med dreads? :) du skreiv jau om å bare lage to stk. kanskje d hadde vøre artig for deg å prøvd noko nytt på hårfronten?
Nja, ombestemte meg. Jeg prøvde sidecut men gikk lei etter noen uker. Har farget håret mørkere, det får bli med det. Når jeg skal tilbake i uniformen tenker jeg at det er greit å se nogenlunde alminnelig ut. Når jeg først “prøver noe nytt på hårfronten” ender det jo brått med svart og knallblått og det som verre er….

Hva symboliserer de forskjellige tingene i headeren og designet ditt, og er det historier bak de?
Å, kult spørsmål! Jeg mener som regel alltid noe med headerne mine, men den jeg har nå er ikke SÅ spennende. I og med at jeg verken reiser eller er i militæret akkurat nå, ble det bare noen norske bilder av meg selv. Boken illustrerer den del av meg – jeg skriver, leser, det er det jeg gjør. Papirflyet symboliserer reise og livet i seg selv, at det er så skjørt og flyr dit vinden tar det. Det er sånn jeg lever – lar tilfeldighetene styre. Tissen er ikke i bånd lenger, jeg satt han fri, det er fordi jeg er singel. Iallfall i følge Facebook :-)) Dere må alltid tolke headerne mine, hver gang jeg skifter er det noe nytt jeg vil si!

Hvordan var budsjettet ditt for turen din jorda rundt? Når du ikke jobber og tjener penger underveis. Helt fantastisk inspirerende blogg du har forresten :-)
Hadde ikke et samlet budsjett, utover at jeg prøvde å leve på max. 10 000 i måneden. Det skulle dekke bosted, mat, lommepenger, alt. 10 000 var som regel ALT for mye, så jeg gikk ofte i overskudd. Tusen takk, fine!

Kommer du til å bli militærblogger som før når du kommer tilbake? Håper det, var så fantastisk å lese om tiden din der!!:)
Så bra! Jeg skriver jo om hva enn jeg fyller hverdagene mine med, så når de blir grønne igjen kommer nok ordene til å følge etter.

Hva var drømmeyrket da du var liten?
1. Forfatter 2. Interiørarkitekt

Har det vært en positivt/negativ hendelse som har forandret synet ditt på ting/livet ditt?
At pappa ble syk har nok forandret synet mitt på livet, iallfall nå som jeg er eldre og i stand til å reflektere rundt det. Jeg skulle selvfølgelig vært foruten, men nå er han jo syk så det gjelder å se det positive i det: Jeg har lært å sette pris på de små tingene. Jeg vet at livet er urettferdig, uforutsigbart og at det gjelder å leve i nuet. Det er trist at det skal en sykdom til for at vi skal forstå det. Problemer andre ser på som verdens undergang, er for meg fullstendig bortkastet å bruke energi på. Mye er overfladisk, jeg har fått et enklere syn på livet på grunn av oppveksten med MS.

Er det noe du har oppnådd eller gjort som du er veldig stolt av?
Jeg føler jeg har mye å være stolt av, men hvis jeg skal si én ting må det være at jeg gikk i manesjen med leoparden. Å samle mot nok til å legge ut de verste bildene av meg selv dekket av psoriasis tok noen måneder, men når jeg først gjorde det fikk jeg så mange tilbakemeldinger på at jeg hjalp andre i samme situasjon. Det gjorde meg så glad! Og stolt – for at jeg turte å blottlegge en så åpenbar “feil” i et skjønnhetstyrannisert samfunn.

Hvordan fant du motet til å reise ut i den store verden HELT alene og såppass lenge? Var du ikke redd for hva som ville møte deg eller hva som kunne skje om noe uventet oppsto og ting ikke gikk som planlagt? Ok, dette spørsmålet var vanskelig å formulere, men hvordan TURTE du? Hvordan klarte du å si til deg selv at “ok, nå gjør jeg det bare.”? Jeg er litt fanget i min egen komfortsone nemlig..
Just do it! Livet starter UTENFOR komfortsonen. Jeg tenkte så klart over alt som kunne skje underveis, men jo nærmere avreisedatoen jeg kom, jo lenger unna havnet de bekymringene. Jeg distanserte meg rett og slett fra alt som var vanskelig å tenke på, og bare gjorde det. Problemer og utfordringer må man ta underveis, ikke kaste bort tid i forkant på ting du ikke aner om kommer til å skje eller ikke. Man går glipp av så mye om man skal dvele ved alt her i livet, det er bare å kjøre på og la det briste eller bære. Det er bedre å angre på noe du har gjort, enn noe du aldri gjorde – som jeg kan gjenta til det uendelige! Jeg lever litt i en karmaboble, og tenker at alt skjer for en grunn. Med dét i ryggraden er det relativt lett å ta steget. (Også er jeg oppvokst i Fredrikstad. Alt “årnær sæ’”, og det har det også en tendens til å gjøre!)

Har du vurdert å få deg en tumblr?
Sliter nok med å oppdatere weheartit, twitter, instagram, facebook, bloggen, jeg tror ikke jeg hadde klart enda en ting.

Noen av spørsmålene dere stilte mens jeg var på øvelse. Jeg vurderer å starte “ukens spørsmål”-konsept (for det har ingen gjort før meg), så det er bare å fyre hvis dere skulle lure på noe mer.

Q&A. Briefly summarized:
My job now is to write manuscript for a TV-show called MMA-Studio. I work in Oslo, and travel there with train from Fredrikstda dayily. I also work freelance with writings for different magazines, together with blogging and training for the Army. My goal is to start in the Army School this Winter, in the Air Force. I miss traveling, but I don’t have the big need to leave for 6-7 months again. My focus now is to get back into the Army, and while I’m waiting for that – I’ll travel as often as I can. I’m not done with the World! My first travel is already this Weekend – can’t wait :-) I wanna learn Spannish. I don’t wanna start vlogging, and I don’t have any idol within travel. Although I thought it was cool with that Norwegian guy that has traveled all the countries in the World! Respect, man. Russia, Lebanon and Iceland are on the top of my list of next destinations. Someone asked what my design stands for – I can tell you that I chose two pics from Norway, because I’m back home for the moment. I’m not in the Army, and I’m not traveling everyday – that’s why I chose pictures of something closer to home, closer to my everyday life. The book represent me – writing and reading is what I do. The paper Airplane represent my travel, and life. Life is just as fragile as the paper, and my life is driven by the wind – just like the paper. I love that symbol. The little penis (that once upon a time symbolized my (ex)boyfriend) is set free now because I’m single. At least Facebook says so:-)) (I’ve been single for 3 years now, so no need to worry about my heart)

My budget for my trip around the world was like 10 k NOK pr Month, but that was waaaay too much. I’m gonna start blogging about the life in the Military again when I get back. When I was a little I wanted to become a writer, or an interior designer. Some positive/negative happening that changed my way of seeing life? When my dad got sick. He has MS. That made me appreciate life more, realize how important it is to live in the moment and to stop complaining about small things. My life is simple now, I don’t need much to be happy. Something I’m proud of? I’m pround of myself for blogging openly about psoriasis. It was hard for me in the beginning, but you were so nice and supportive. And I recieved so many e-mails from other people with psoriasis that told me that I helped them. I’m glad! How did I manage to just travel the world all by myself? I just did. The life starts outside of the comfortzone. Just do it! Of course I was worried about all the things that could happen to me, but the closer I got to departure the more far away my concerns got. I believe in Karma and that everything happens for a reason. Problems shall be solved while you’re on the road, not before you leave – that’s waste of time. Just do it, it’s better to regret something you did rather than something you didn’t do. If I’m getting myself a tumblr? No. Too many social media things to keep track on. OK that’s it. Keep asking Q’s if you wanna know something – I’m thinking about starting up with weekly Q&A :)

PUT ANSWERS TO THAT Q


ph_priv, me 2011

Jeg jobber hardt med gjenopplivingen av blogghjertet mitt, jeg tror dere merker det. Dager uten ord, to år gamle bilder som sirkulerer, tanker om en pause har absolutt streifet. Jeg er bare for glad i å skrive, og for glad i å høre fra dere – jeg tror ikke jeg hadde holdt en uke bloggnykter engang. Når det bygger seg opp bak de store blå, trenger jeg en ventil – et sted å slippe alt ut. Derfor gir jeg meg selv disse “blogg bare når du føler for det”-pausene med god samvittighet. Å krampeaktig skulle skrive noe hver dag ville vært et hån mot tiden dere bruker på å komme inn her, og et fall for min del hvor tekster som betyr noe, som gir dere noe, alltid har ligget nærmest hjertet, og lengst ut i fingertuppene mine. Jeg gjør det jeg kan for å holde det sånn.

MEN, og dette har allerede rukket å bli en klisjé her inne…. Hadde jeg gitt den et guttenavn, hadde dere trodd det var en eks jeg slo opp med for et år siden – men som jeg ikke klarer å gå videre fra, gi slipp på, og komme meg over: Reisen min. Jeg klarer ikke slutte å mase om den, skylde på den for all verdens uvaner og tanker jeg har tillagt meg, jeg vet det – men jeg skal ikke beklage. Den er verdt å nevne for resten av livet, og verdt å forandre seg for. Problemet mitt er at… etter et sånt eventyr, hvor inspirasjonen slår deg i ansiktet så fort du setter en fot over terskelen, er det vanskelig å komme hjem og finne igjen inspirasjonen du før kunne se i de minste ting. I hverdagen, ta en liten følelse og blåse den opp stort med ord, finne skrivegleden i de enkleste gjøremål. Alt har mistet litt farge her hjemme, etter å ha danset i alle verdens hjørner i så mange måneder, hvor de selvskrevne blogginnleggene stod på rekke og rad, milevis, jo lenger ned i gatene i India, Brasil og Trinidad jeg kom. Dere skal vite at jeg prøver, men ordene kommer ikke like lett lenger. Derfor (og dette må være verdens lengste intro til akkurat dét:) tenkte jeg å ha en spørsmålsrunde. Kanskje spørsmålene deres klarer å riste liv i fingerne mine igjen, få det til å løsne litt for meg, og hvis dere ikke har noen spørsmål – kom gjerne med forslag til hva dere vil lese om her inne. Jeg TRENGER å gå videre, og få i gang evnen til å finne inspirasjon i hverdagen rundt meg. Maskineriet har rustet, dere er min olje. Så – kjør på. Still spørsmål, eller kom med forslag til hva dere vil lese mer om her inne!

Og med dette rekker jeg ut en liten hånd, og ber dere inderlig om å ta den og plassere den der den hører hjemme: på tastaturet.

I work hard with the revival of my blog heart, I think you’ve noticed it. Days without any words, two years old pictures circulate, thoughts of a break has certainly occurred. I just love to write, and love to hear from you – I don’t even think I could make a week being blog sober. Therefore, I give myself these “blog just when you feel like it” breaks with a clear conscience. To crampingly should write something every day would be a mockery of the time you spend on my blog, and a case for my part where texts that matter, text that give you something, has always been closest to my heart and the farthest out in my fingertips. I do what I can to keep it that way – no shallow words from me. 

BUT, and this has already become a cliché in here …. If I had given it a boy’s name, you would have thought it was an ex I broke up with a year ago – one I can’t move on from, can’t give up, nor get over: my journey. Like an annoying ex of mine, right? I can not stop whining about it, blaming it for all kinds of bad habits I’ve given me, I know – but I will not appologize. This travel is worth mentioning for the rest of my life, and worth changing for. The only problem is … that kind of adventure, where the inspiration hits you in your face as soon as you put one foot over the threshold, it makes it so difficult to come home and try to find inspiration again, in places where you could see it before, in the smallest things. In everyday life, in a small sense, in the simplest of tasks. Everything has lost some color after I’ve been dancing on rainbows all over the world for so many months, with the obvious blog posts standing in a row ahead the further down in the streets of India, Brazil and Trinidad I came. Please know that I try, but the words do not come easy anymore. Therefore (and this must be the longest intro to just that :) I thought having a Q & A session. Maybe your questions manage to shake life in my fingers again, get it to loosen up a bit for me, and if you don’t have any questions – please come with suggestions of what you wanna read about on my blog. I NEED to move on and get started the ability to find inspiration all around me. The machinery has rusted, you are my oil. So – go on. Ask questions, or come with suggestions of what you wanna read about in here.

And by this I stretch out a small hand and ask you to take it and put it where it belongs: on the keyboard.

TRAVEL PT III

Jeg lurer veldig på hvorfor du valgte å spise hund? Vet du hvordan “industrien” foregår (går ut i fra at det var i Kina det hendte)?
Fordi i det øyeblikket jeg fikk tilbudet om å smake, kjente jeg at jeg kom til å angre hvis jeg lot være. En verdensreise er gjerne noe man gjør én gang i livet, og når jeg først skal oppleve fremmede kulturer, ønsker jeg å gå helt inn for det. Forstår at det å reise på den måten ikke er for alle – men det var for meg. Når det er sagt: Én gang, og aldri igjen – det smakte kjæledyr og føltes bare fullstendig feil. Hjertet mitt brakk på midten da jeg så en valp løpe rundt i hagen rundt oss, etter at middagen var over…

Jeg kjenner ikke industrien, annet enn det jeg selv har sett fra markedet der de selger hunder og katter. Det er det jævligste jeg noen gang har sett… Dere finnes beskrivelsene fra den brutale handleturen her.

Er du nøgd med Kilroy?
Ja, har ingen grunn til å ikke være det!

Hva mener du med “Vær en reisende, ikke bare en turist”? Og hvordan finner man balansegangen?
I mitt hode er forskjellen at en turist reiser et bestemt sted for å koble av, nyte livet, la livet gå litt på skinner for et par uker. En reisende går utenfor komfortsonen, er nysgjerrig, lærevillig og går mer inn for å oppleve landet og kulturen i dybden. Balansegang er vel å reise litt som begge deler. Det er ikke alle som ønsker å reise slik backpackere gjerne gjør – det krever mye, det er slitsomt og kan ikke sees på ferie i den forstand. Turister drar på ferie. Vi andre reiser. Velg det som passer deg best!

Reiser du uten mål og mening, altså, hopper du bare på en buss uten å vite hvor den tar deg? Eller har du planlagt reiserutene dine på forhånd? (gjelder spesielt de stedene du har reist rundt “alene”, som brasil).
En av de jeg bodde hos i Brasil hjalp meg å finne byer som var verdt å besøke på veien da jeg reiste nedover mot Rio, så de hadde jeg planlagt på forhånd. Fra Floripanópolis og mot grensen til Argentina (Iguazu, Pantanal, etc) ble veien til mens jeg gikk. Nå som jeg har erfaring fra backpacking og den måten å reise på, tar jeg nok mer på sparket neste gang.

Har du fått et annet syn på norge eller at du har reist på mye?
Det er vanvittig stille her. Stillheten var overdøvende da jeg la meg i min egen seng igjen, for første gang på nesten syv måneder. Og da jeg fløy over fjellene på vei mot Stavanger var Norge vakrere enn jeg noen gang har sett det før. Norge virker mye ryddigere også, enn jeg husker det. Jeg mener – vi har satte busstider, køsystem (i Kina feks, buser de bare frem – konseptet kø eksisterer ikke), vi snakker ikke med fremmede med mindre vi må. Og så er det hyggeligere her, enn jeg husket at det var. Og det nordiske utseendet – vi må slutte å undervurdere oss selv! Vi er vakre!

Hvilket land ga deg det beste/verste inntrykket? (både kulturmessig, folkene og naturen.)
Beste: Brasil, mest fordi det var der jeg hadde tid nok til å oppdage alt sammen. Filippinene og India ligger også godt an, men der føler jeg ikke jeg har sett NOK. Jeg vil tilbake og se mer! Verste: Trinidad var ikke spesielt vakkert, iallfall ikke i Port of Spain og rundt – der jeg var. De menneskene jeg snakket med var utrolig hyggelige og snille, men all plystringen og glaningen fra menn på gata, bilene som sirklet rundt som blodtørste haier gjorde meg urolig nok til at inntrykket sank. Kulturen virket ikke så verst, da. Karneval, oljefatmusikk, roti. Mmm!


ph_priv: McShine, en musiker jeg møtte i taxien i Trinidad

Vi skal reise til en del forskjellige steder, og et av stoppene er en reise fra Rio de Janeiro og nedover til Burnos Aires. Du reiste vell nordover, men har du noen “must see” byer på veien? Og hvor finner du alle disse “øde” stedene? Virker som det er så lite folk på strendene etc?
Jeg reiste fra nord til sør i Brasil, og krysset deretter over mot den argentinske grensen. Av steder jeg anser som i nærheten, burde dere få med dere Ilha Grande (ikke vært der selv – men hørt mye fint), Santos, Bonito, Pantanal, Iguazu falls. Det er de jeg kan anbefale, kanskje noen andre har reist mer i området og kan anbefale noen steder i kommentarfeltet?

Noen av stedene kan ha sett øde ut fordi det var lavsesong, mens andre øde steder er steder de lokale har tatt meg med til. Steder som ikke alle vet om, det er de som er best!

Hva tenker du på som “hjemme”? Har du noen ting som gjør at du følte deg hjemme overalt du reiste, eller rev du deg med overlegg løs fra det der? Jeg er en norsk jente som nå har bodd i Australia i ni måneder pga studier, så det er en stadig tilbakevennende diskusjon hvorvidt det er verdt å kjøpe noe for å gjøre det hjemlig, når man vet at man ikke kan ta det med hjem i kofferten; det har man jo ikke plass til.
Jeg har skrevet og pusset ut sikkert åtte ganger allerede. Vanskelig å svare på! Jeg tror ryggsekken ble mitt hjem underveis på reisen. Jeg følte meg som hjemme overalt hvor den var. Så lenge jeg hadde alle tingene mine rundt meg, var jeg hjemme. Selv på bussene, togene, flyene. Jeg er nok litt rotløs i blodet, reiste jo Norge rundt med Luftforsvaret også – og har aldri hatt problemer med å føle meg som hjemme og sove som en baby hvorsomhelst. Jeg tror nøkkelen bare er å ha noe med deg som kommer hjemmefra, det gir deg et slags holdepunkt til det nære og kjære som nå er litt lenger borte enn det pleier.

Resten av reisespørsmålene handler bare om pakking – det kommer et eget innlegg om det senere.