Archives for the ‘Q&A’ Category

PICTURE THE ANSWER

Hva får deg opp av senga om morgenen?
//what gets you up in the morning?

Har ikke PIO den nye stridsvesten?
//hasn’t the PAO got the new combat vest?

Hvordan ble du sersjant?
//how did you became a sergeant?

(basic course in leadership)

Er du en handywoman?
//are you a handy woman?

Brukte dere skarp ammunisjon under øvelser, ol. i forsvaret?
//did you use live ammunition during training in the Army?

Hvor møtte du FF*? <3 (*fin fyr)
//where did you meet FF* (*fine fellow)?


Hvor mange tatoveringer har du?

//how many tattoos do you got?

Bare en liten start for å vise dere at det kommer en fortsettelse. Jeg har ikke glemt spørsmålsrunden, tiden min har bare spint opp i andre ting så jeg har ikke fått tatt bilder til alle spørsmålene deres enda. Det kommer, det kommer og denne gangen skal jeg bruke litt mindre enn tre (….) år på å komme i mål. Hejhej!

Just a little starter to show you that there are more to come, I haven’t forgot the Q&A photo edition! I’ve just been busy. Be patient! 

 

I MUSTACHE YOU A QUESTION


ph_priv, Juvet landscape hotel, Norway

Jeg klør meg i hodet. Prøver på den måten å gni på den magiske lampen, den delen av hjernen som dyrker inspirasjon – i håp om å finne tilbake lidenskapen min for fotografi. Den som en gang var. Men det er ikke så enkelt, jeg trenger hjelp fra dere og siden dere virket gira på en ny runde så kjører vi – still meg spørsmål, hva enn dere vil vite, så svarer jeg med ingenting annet enn bilder.

Klar, ferdig, går – hva lurer dere på? 

I’m still hunting my passion for photo, help me find it by asking questions about me or whatever and I’ll answer with pics. What do you wanna know?

(OLD) ANSWER WITH PICTURES PT III

Hahaha, dere spurte meg i OKTOBER 2011 og jeg har ikke svart ferdig enda…. Bedre sent enn aldri? Det er gøy å få besøk av fortidens Marie, la oss se hva hun sier. Her er tredje runde med svar fra fotospørsmålsrunden 2011. 2011. Totusenog-ELLEVE. Jaja. Første runde finner dere her, andre runde finner dere her.

kva er ditt beste minne frå tyrkia?
What’s your best memoriy from Turkey?

Hvordan er leopardene nå, i forhold til før?
How’s the leopard now, compared to before?

kva likar du aller aller best med tyrkia?
What do you like the most about Turkey?

Hva er din foretrukne form for transport?
What’s your prefered type of transport?

Hvordan ser håret ditt ut rett etter du har dusja, og det har tørka i lufta uten at du har rørt det?
How does your hair look after a shower, nothing but air dried?

Det er rart, etter verdensreisen har kameraet mitt nesten ligget helt stille. Jeg var så opptatt av å dokumentere hvert sekund, livredd for å glemme, at det kanskje ble overkill. Før tok jeg jo bilder av ALT, hver dag, hele tiden. Jeg savner det, litt. Det kan ha noe med at kameraet mitt synger på siste vers også. Rep hos Japan Photo gjorde absolutt ingen forskjell. Tommel ned. Når jeg blir rik igjen skal jeg kjøpe et nytt, kanskje det hjelper på pixeljegeren i meg.

Vil dere ha en ny spørsmålsrunde hvor jeg svarer i bilder?

Hahaha, you asked me in October 2011 and I still haven’t finnished my photo Q&A. This is what Marie 2011 would say. (I miss taking pics, after my travel around the world my camera has been on standby. I guess I did an overkill with doumenting every second of my life out there. Hopefully I’ll get some money to buy a new camera soon, maybe that’ll do on my inspiration!

TRUE THAT

Er det sant at du har fått deg type..?

Hvor mange kjøper du julegave til?
16

Hvor mange har du vært forelsket i?
Alle “forelskelser” jeg har trodd jeg har hatt har blitt overskygget av den neste, så nå vet jeg ikke lenger, jeg. Vanskelig å skille på det å være betatt og forelsket, tydeligvis. Betatt blir jeg ofte, men hodestups forelsket har jeg vel bare vært én gang. En lang, lang gang.

Hvor mange bloggere har du møtt?
Jeg teller bare med de jeg leste bloggene til før jeg møtte dem, og de jeg sa mer enn “hei” til. I så fall har jeg møtt fem: Ida i Paris, Ulrikke Lund, Nettenestea, World of Mike og Omana fra fridaysecrets. TILGI meg hvis jeg glemmer noen nå, unnskyldningen er at livet mitt før reisen er som slettet fra minnet. Unnskyld!

Hvem liker du best i hele verden?
Nei, det her…. Jeg risikerer å bli arveløs hvis jeg ikke nevner noen i familien, og venneløs hvis jeg nevner en mann og mannløs hvis jeg nevner en venn. Er det ok av meg å dra “ingen nevnt – ingen glemt”-kortet?

Er det sant at du er gravid?
Nei

Er det sant at du skal gifte deg?
Gift er noe man TAR, ikke noe man gjør.

Er det sant at du skal på vinter-FOS (Forsvarets opptak- og seleksjon)?

Hvor mange land har du vært i?
24

Hvem ville du levd livet til for en uke?
Cecilie Skog, et så fantastisk inspirerende og vinnende vesen! Hun er ekspedisjonsfarer, type Mount Everest, Sydpolen og Nordpolen.

Hvor mange kjærester hadde du i barnehagen/barneskolen?
Barnehagen husker jeg ikke, tror jeg hadde én. Barnskolen – ingen. Vet en som var forelska i meg, men jeg var redd for guttelus.

Hvem skulle du ønske du kunne gi en klem?
Jeg har de jeg vil klemme i livet mitt, jeg. Unntatt Dr Phil. Han kan jeg godt klemme.

Hvem ville du reist jorden rundt med, om du bare fikk velge en person?
Å, den er vanskelig. Jeg trives jo så godt med å reise alene! Måtte blitt en mann. En kjekk rik en. Neida. (Joda)

Hvor mange kilo hadde du i sekken når du dro fra Norge og ut i den store verden?
Jeg tror det var 16 kg totalt.

Er det sant at du har vært 100% singel etter det ble slutt mellom deg og mannekjøtt?
Nei

Hvem skal du feire jul med?
Mamma, pappa, bror, kjæresten til bror, broren til kjæresten til bror, tante og kjæresten til tante. Pappas side av familien, pluss inntrengerne.

Hvor mange reiser planlegger du i 2014?
Jeg har ikke satt opp noen konkrete reiseplaner enda, men jeg vet det blir noen. I flertall. Hvis 2014 blir sånn jeg skisserer i skrivende stund, er jeg ikke bundet til noe fysisk her hjemme i Norge før i august = syv måneder med frihet til å gjøre hva jeg vil = hey verden!

Er det sant at du skal tilbake i militæret, og er det sant at du kommer til å blogge derfra? Og hvem er denne mannen i livet ditt? :)
Nei, ikke med det første, iallfall. Jeg skal på samlinger og øvelser som sersjant i Heimevernet, men jeg skal ikke tilbake i militæret på fulltid. Blogger om stort sett alt jeg gjør i livet, så jeg blogger militært når jeg er militær! Mannen er veldig kjekk og snill!

Er det sant at du er forelsket?
Ja

Hvem vil du helst kysse klokken 12 på nyttårsaften?
Se forrige spørsmål.

Hvor mange vil du helst reise med på neste reise?
Enten alene, eller med én.

Hvem fikk du rosene av?

Hvem ville du gjenopplivet?
Diiwa

Hvor mange marshmallows kan du få inn i munnen på én gang?
Jeg har ganske liten munn, så jeg gjetter 3-4.

Er det sant at du er en båt????
Ja

Hvor mange føflekker har du?
Jeg kom til 20 på armene mine, også gadd jeg ikke kle av meg for å finne resten.

Q: Is it true that you’ve got a Boyfriend?
A: :)
Q: Is it true that you’ll meet up at the Armed Forces selection for the Officers school? 
A: No
Q: How many countries have you been to?
A: 24
Q: If you could live someone’s life for a week – who’s life would you live?
A: Cecilie Skog
Q: How many boyfriends did you have in the kindergarden/primary school?
A: 1 in the kindergarden, 0 at primary school.
Q: How many people do you buy xmas gifts to?
A: 16
Q: How many have you been in love with?
A: I’m not sure anymore. I thought I was in love, but then my next crush just overshadowed the last one. I think just one. One big, longlasting crush.
Q: How many bloggers have you met?
A: Five that I know of
Q: Who do you like the most in the whole world?
A: aah I can’t answer that! I’ll be disinherit if I don’t mention one in my family, I’ll be manless if I say a friend, and friendless if I say a man. Can I say “no one mentioned – no one forgotten”?
Q: Is it true that you’re pregnant?
A: No
Q: Is it true that you’re goiong to get married?
A: No
Q: Who would you like to give a hug?
A: Dr Phil
Q: Who would you travel the world with if you could only choose one?
A: I’m so happy when I travel alone! But if I have to choose – a man. A handsome rich man. Jk. (no I’m not)
Q: How many kg was you backpack when you left Norway to travel the world?
A: 16 kg
Q: Is it true that you’ve been 100% single after the breakup in 2010?
A: No
Q: Who’re you gonna celebrate xmas with?
A: My dad’s part of the family
Q: How many travels are you planning on in 2014?
A: I don’t have any number or concrete plans right now, but I’ll be free to travel until August so I know it’ll be a few!
Q: Is it true that you’re going back to the army, and will you blog from there? And who is this man in your life?
A: No. I’m still a sergant in the Home Guard, and I’ll blog whenever I’m on mission with them – but I’ll not be a full-time military. That man is in the military :)
Q: Is it true that you’re in love?
A: Yes
Q: Who would you like to kiss on New Year’s eve?
A: My crush
Q: How many do you wanna travel with on your next travel.
A: I prefer alone, but maybe 1 :)
Q: Who sent you flowers?
A: A secret admirer abroad :))
Q: Who would you revived?
A: Diiwa, the arabian horse
Q: How many marsmallows can you put in your mouth?
A: I’ve a small mouth so I’ll guess 3-4.
Q: Is it true that you’re a boat?
A: Yes
Q: How many moles do you have?
A: I found 20 on my arms, and then I didn’t bother to get undressed to find the rest. 

REALLY?

Hey I’m Bård.
Still meg spørsmål
som starter med:

“Er det sant at….”
“Hvem….”
eller
“Hvor mange…”

En, to, tre!

Hey I’m bored. Ask me questions that start with 
“Is it true that….”
“Who…..”
or
“How many….”

Ready set go!

PICKING Q’s

«Jeg setter frøktelig pris på at dere samler opp spørsmåla til slutt i ei dåse istedenfor at det renner over som ei støkke slimete tuberkuløs møkkakjerring!» Men jeg får samle de for dere, og svare etter beste evne allikevel. Dere er jo så fine óg. Ukens:

Hvordan går det med den der “mirakelkuren” du begynte på for noen uker siden?
Fitline? Jeg tar det fortsatt hver dag. Jeg fikk et opphold på fire dager da jeg reiste til Israel, og merket ikke de stooore forskjellene på plutselig å gå uten – annet enn at huden min holder seg mye renere når jeg tar det. Og jeg har merket forskjell på søvnen min, jeg sover bedre og har lettere for å sprette opp om morgenen, jeg blir ikke lenger støl etter trening (det savner jeg egentlig, den gangsperren som skriker “SÅ FLINK DU HAR VÆRT!” i hele kroppen dagen derpå) og føler meg egentlig litt småavhengig! Det smaker godt, og så langt har jeg jo bare hatt positive virkninger, hvis vi ser bort i fra de syke reaksjonene jeg fikk de to første gangene jeg drakk – haha. Jeg skal teste det ut litt til!

Når du tar bilder av folk i nuet (som du noen ganger gjør på reisene dine) SPØR du om å få ta bilder av de? Eller bare tar du bilder også merker de ingenting? eller tar du bilder og spør etterpå? Jeg er fasinert!
De bildene jeg tar av mennesker på avstand, hvor de feks sitter og maler, sitter med ryggen til etc spør jeg ikke om. Hvis jeg kommer litt nærmere på dem, sørger jeg som regel for at de oppdager meg før jeg tar bildet – da ser de på meg, så senker jeg kameraet og spør med hele ansiktet “Kan jeg få ta bilde av deg?” og da enten smiler de og fortsetter med sitt (det tar jeg som et ja), eller så snur de seg bort eller rister på hodet. Jeg føler at hvis jeg må stoppe opp og spørre hele tiden så forstyrrer jeg dette “nuet”. Jeg vil ikke avbryte den stemningen og det drivet de er i, da er det bedre å ta bildet først og heller spørre om tilgivelse etterpå, om det var greit at du tok bilde.

Er det mulig å få en liten cheatpeak på hvilke blogger du følger? Jeg frisker opp bloglovinen min, og har så lyst å fullstappe den med annet enn topplistebloggere.
Jeg har ikke tid til å lese blogger lenger, har hundrevis av uleste i Bloglovin – og flesteparten er nok topplistebloggere… Nettenestea, Ulrikke Lund, World of Mike. Jeg vil også oppdage nye! Jeg fikk mange bloggtips da jeg var ute på reisebloggkonferanser i England og Canada, men jeg har ikke sansen for de utenlandske reisebloggene, jeg. De er så innmari seriøse, skrevet og designet mer som nettaviser enn blogg. Smak og behag, men ikke for meg. Jeg liker det bedre når det er personlig, deilig design og språklig kreativt.

Hvordan er det egentlig å reise alene?
Jeg har skrevet et helt innlegg om det her. Jeg elsker det. Du er så fri, selvstendig og har all verdens dører åpne for opplevelser, mennesker å bli kjent med og hva enn du drømmer om å gjøre i øyeblikket. Hvert øyeblikk er så innmari ditt, alt er opp til deg selv! Jeg har ikke prøvd å reise over lengre tid sammen med venninner enda, så har ikke så mye å sammenligne med – men jeg tror jeg foralltid vil foretrekke å være en ensom ulv.

Q&A

Hva DRIVER du med nå egentlig? Synes livet ditt virker magisk og fantastisk uansett jeg!
Det spørsmålet får jeg selv av mine nærmeste venner, så jeg skjønner godt at det er vanskelig å henge med, haha. Akkurat nå pendler jeg til Oslo og jobber daglig hos Tellus Works, et TV-produksjonsselskap, hvor jeg skriver manus og står for scenografien til MMA-studio, som også er navnet på programmet vi produserer. ENDELIG kan jeg si det! MMA-studio har premiere 17. oktober på TV2 Zebra, og mye av det dere kommer til å høre i hver episode er det fingerne mine som står for. Jeg har aldri skrevet manus før, jeg, men det er veldig gøy!

I tillegg til å jobbe daglig hos dem, jobber jeg frilans for blant annet Spirit og Nettavisen, og er Norgesambassadør for Expedia. Og så er jeg presseoffiser i Heimevernet, men dét er også deltid. Når jeg ikke sjonglerer mellom alle jobbene mine, trener jeg opp til neste befalskoleopptak, koser meg med bloggen, tenker veldig mye og dagdrømmer om alt jeg skal gjøre før jeg synger på mitt siste vers. Livet mitt er ikke så storslagen og flott, men det blir det du gjør det til og jeg er superfornøyd! Glad for at det vises!

Er du glad i dikt? Har du noen favorittdiktere og favorittdikt?
Nei, jeg er mer into quotes og gode bøker.

Jeg lurer vel egentlig på om du skal fortsette livet i grønt, blått og alle andre farger som finnes i militæret eller om du planlegger noe annet?
Jeg planlegger å komme inn på befalskolen til vinteren, hvis (NÅR, Marie. NÅR!) jeg består kravene er det UB Luftforsvaret jeg skal gå. Og så tenker jeg å ta en journalistutdannelse etterhvert. Jeg hater å planlegge, så jeg velger å kalle det drømmer i stedet.

Selvfølgelig lurer jeg litt på, sikkert dumt å spørre om, men om du planlegger en ny reise ut i verden og om du har drømt om å kapre USA noen gang? Virkelig ta for deg statene og roadtripe i USA? Eller surfe i Australia? Eller ja, du skjønner tegninga, verden liksom, skal du gjøre mer av verden?
Jeg savner å reise, det gjør jeg. Veldig. Men jeg har ikke det store behovet for å reise land og strand igjen, i månedsvis og på alle kontinenter. Nå er fokuset mer på å komme tilbake til Forsvaret. Jeg er ikke ferdig med verden, så reise kommer jeg til å gjøre så fort sjansen byr seg igjen, men i mindre skala enn verdensreisen. Jeg drømmer om roadtrip i USA, Australia, interrail i Europa, eventyr i Afrika og så mange andre steder i verden – jeg skal definitivt gjøre mer av verden. Første land allerede til helgen, det gleder jeg meg til!

Var du opptatt av politikk og valget?
Jeg er ikke politisk aktiv, men jeg er opptatt av hvordan vi har det, hvordan samfunnet fungerer. Når vi tenker etter, er det jo politikk i alt vi gjør. Om bussen kommer tidsnok, hvor mye du betaler i skatt, hvordan skole du vil gå på. Politikk er viktig, men jeg er ikke så engasjert at jeg setter meg inn i alt de ulike partiene står for etc. Jeg stemte, og jeg var klar for et regjeringsskifte – mest fordi den rødgrønne gikk utover dagliglivet her hjemme, om pappa fikk plass på rehab for eksempel. Stoltenberg og gjengen la ansvaret for disse tilbudene over på kommunen, og kommunene har ikke råd – så de konkluderte med at pappa “ikke blir sykere av å være hjemme, og heller ikke bedre av å dra på rehabilitering – ergo har vi ingenting å tilby han”. Det største problemet med norsk helsepolitikk er at vi har pasienter, much? Jeg har ikke den store troen på at blått kommer til å gjøre revolusjon på dét område, men det lever et lite håp.

Om du kunne lært deg noe nytt, hva skulle det vært?
SPANSK! Jeg har så lyst til å lære meg spansk!

Kunne du noengang tenkt deg å begynne å lage vlog-ish-videoer på youtube?
Nei

Og hvem er ditt store idol innen reise? (kanskje du ikke har noen?)
Jeg syns det var kult med han norske som har besøkt ALLE landene i hele verden. Og jeg leste om en eldre dame som SYKLET gjennom Afghanistan, Pakistan osv på 80-tallet! Den historien må jeg finne igjen og fortelle dere! Jeg har egentlig ingen store idoler, men jeg digger reisende som tør å dra til steder de færreste drar. Jeg er så lei av å lese om de samme landene om og om igjen.

Hvor ønsker du å reise neste gang? :)
Russland, Libanon og Island står høyest på listen akkurat nå.

høssen blei d med dreads? :) du skreiv jau om å bare lage to stk. kanskje d hadde vøre artig for deg å prøvd noko nytt på hårfronten?
Nja, ombestemte meg. Jeg prøvde sidecut men gikk lei etter noen uker. Har farget håret mørkere, det får bli med det. Når jeg skal tilbake i uniformen tenker jeg at det er greit å se nogenlunde alminnelig ut. Når jeg først “prøver noe nytt på hårfronten” ender det jo brått med svart og knallblått og det som verre er….

Hva symboliserer de forskjellige tingene i headeren og designet ditt, og er det historier bak de?
Å, kult spørsmål! Jeg mener som regel alltid noe med headerne mine, men den jeg har nå er ikke SÅ spennende. I og med at jeg verken reiser eller er i militæret akkurat nå, ble det bare noen norske bilder av meg selv. Boken illustrerer den del av meg – jeg skriver, leser, det er det jeg gjør. Papirflyet symboliserer reise og livet i seg selv, at det er så skjørt og flyr dit vinden tar det. Det er sånn jeg lever – lar tilfeldighetene styre. Tissen er ikke i bånd lenger, jeg satt han fri, det er fordi jeg er singel. Iallfall i følge Facebook :-)) Dere må alltid tolke headerne mine, hver gang jeg skifter er det noe nytt jeg vil si!

Hvordan var budsjettet ditt for turen din jorda rundt? Når du ikke jobber og tjener penger underveis. Helt fantastisk inspirerende blogg du har forresten :-)
Hadde ikke et samlet budsjett, utover at jeg prøvde å leve på max. 10 000 i måneden. Det skulle dekke bosted, mat, lommepenger, alt. 10 000 var som regel ALT for mye, så jeg gikk ofte i overskudd. Tusen takk, fine!

Kommer du til å bli militærblogger som før når du kommer tilbake? Håper det, var så fantastisk å lese om tiden din der!!:)
Så bra! Jeg skriver jo om hva enn jeg fyller hverdagene mine med, så når de blir grønne igjen kommer nok ordene til å følge etter.

Hva var drømmeyrket da du var liten?
1. Forfatter 2. Interiørarkitekt

Har det vært en positivt/negativ hendelse som har forandret synet ditt på ting/livet ditt?
At pappa ble syk har nok forandret synet mitt på livet, iallfall nå som jeg er eldre og i stand til å reflektere rundt det. Jeg skulle selvfølgelig vært foruten, men nå er han jo syk så det gjelder å se det positive i det: Jeg har lært å sette pris på de små tingene. Jeg vet at livet er urettferdig, uforutsigbart og at det gjelder å leve i nuet. Det er trist at det skal en sykdom til for at vi skal forstå det. Problemer andre ser på som verdens undergang, er for meg fullstendig bortkastet å bruke energi på. Mye er overfladisk, jeg har fått et enklere syn på livet på grunn av oppveksten med MS.

Er det noe du har oppnådd eller gjort som du er veldig stolt av?
Jeg føler jeg har mye å være stolt av, men hvis jeg skal si én ting må det være at jeg gikk i manesjen med leoparden. Å samle mot nok til å legge ut de verste bildene av meg selv dekket av psoriasis tok noen måneder, men når jeg først gjorde det fikk jeg så mange tilbakemeldinger på at jeg hjalp andre i samme situasjon. Det gjorde meg så glad! Og stolt – for at jeg turte å blottlegge en så åpenbar “feil” i et skjønnhetstyrannisert samfunn.

Hvordan fant du motet til å reise ut i den store verden HELT alene og såppass lenge? Var du ikke redd for hva som ville møte deg eller hva som kunne skje om noe uventet oppsto og ting ikke gikk som planlagt? Ok, dette spørsmålet var vanskelig å formulere, men hvordan TURTE du? Hvordan klarte du å si til deg selv at “ok, nå gjør jeg det bare.”? Jeg er litt fanget i min egen komfortsone nemlig..
Just do it! Livet starter UTENFOR komfortsonen. Jeg tenkte så klart over alt som kunne skje underveis, men jo nærmere avreisedatoen jeg kom, jo lenger unna havnet de bekymringene. Jeg distanserte meg rett og slett fra alt som var vanskelig å tenke på, og bare gjorde det. Problemer og utfordringer må man ta underveis, ikke kaste bort tid i forkant på ting du ikke aner om kommer til å skje eller ikke. Man går glipp av så mye om man skal dvele ved alt her i livet, det er bare å kjøre på og la det briste eller bære. Det er bedre å angre på noe du har gjort, enn noe du aldri gjorde – som jeg kan gjenta til det uendelige! Jeg lever litt i en karmaboble, og tenker at alt skjer for en grunn. Med dét i ryggraden er det relativt lett å ta steget. (Også er jeg oppvokst i Fredrikstad. Alt “årnær sæ’”, og det har det også en tendens til å gjøre!)

Har du vurdert å få deg en tumblr?
Sliter nok med å oppdatere weheartit, twitter, instagram, facebook, bloggen, jeg tror ikke jeg hadde klart enda en ting.

Noen av spørsmålene dere stilte mens jeg var på øvelse. Jeg vurderer å starte “ukens spørsmål”-konsept (for det har ingen gjort før meg), så det er bare å fyre hvis dere skulle lure på noe mer.

Q&A. Briefly summarized:
My job now is to write manuscript for a TV-show called MMA-Studio. I work in Oslo, and travel there with train from Fredrikstda dayily. I also work freelance with writings for different magazines, together with blogging and training for the Army. My goal is to start in the Army School this Winter, in the Air Force. I miss traveling, but I don’t have the big need to leave for 6-7 months again. My focus now is to get back into the Army, and while I’m waiting for that – I’ll travel as often as I can. I’m not done with the World! My first travel is already this Weekend – can’t wait :-) I wanna learn Spannish. I don’t wanna start vlogging, and I don’t have any idol within travel. Although I thought it was cool with that Norwegian guy that has traveled all the countries in the World! Respect, man. Russia, Lebanon and Iceland are on the top of my list of next destinations. Someone asked what my design stands for – I can tell you that I chose two pics from Norway, because I’m back home for the moment. I’m not in the Army, and I’m not traveling everyday – that’s why I chose pictures of something closer to home, closer to my everyday life. The book represent me – writing and reading is what I do. The paper Airplane represent my travel, and life. Life is just as fragile as the paper, and my life is driven by the wind – just like the paper. I love that symbol. The little penis (that once upon a time symbolized my (ex)boyfriend) is set free now because I’m single. At least Facebook says so:-)) (I’ve been single for 3 years now, so no need to worry about my heart)

My budget for my trip around the world was like 10 k NOK pr Month, but that was waaaay too much. I’m gonna start blogging about the life in the Military again when I get back. When I was a little I wanted to become a writer, or an interior designer. Some positive/negative happening that changed my way of seeing life? When my dad got sick. He has MS. That made me appreciate life more, realize how important it is to live in the moment and to stop complaining about small things. My life is simple now, I don’t need much to be happy. Something I’m proud of? I’m pround of myself for blogging openly about psoriasis. It was hard for me in the beginning, but you were so nice and supportive. And I recieved so many e-mails from other people with psoriasis that told me that I helped them. I’m glad! How did I manage to just travel the world all by myself? I just did. The life starts outside of the comfortzone. Just do it! Of course I was worried about all the things that could happen to me, but the closer I got to departure the more far away my concerns got. I believe in Karma and that everything happens for a reason. Problems shall be solved while you’re on the road, not before you leave – that’s waste of time. Just do it, it’s better to regret something you did rather than something you didn’t do. If I’m getting myself a tumblr? No. Too many social media things to keep track on. OK that’s it. Keep asking Q’s if you wanna know something – I’m thinking about starting up with weekly Q&A :)

PUT ANSWERS TO THAT Q


ph_priv, me 2011

Jeg jobber hardt med gjenopplivingen av blogghjertet mitt, jeg tror dere merker det. Dager uten ord, to år gamle bilder som sirkulerer, tanker om en pause har absolutt streifet. Jeg er bare for glad i å skrive, og for glad i å høre fra dere – jeg tror ikke jeg hadde holdt en uke bloggnykter engang. Når det bygger seg opp bak de store blå, trenger jeg en ventil – et sted å slippe alt ut. Derfor gir jeg meg selv disse “blogg bare når du føler for det”-pausene med god samvittighet. Å krampeaktig skulle skrive noe hver dag ville vært et hån mot tiden dere bruker på å komme inn her, og et fall for min del hvor tekster som betyr noe, som gir dere noe, alltid har ligget nærmest hjertet, og lengst ut i fingertuppene mine. Jeg gjør det jeg kan for å holde det sånn.

MEN, og dette har allerede rukket å bli en klisjé her inne…. Hadde jeg gitt den et guttenavn, hadde dere trodd det var en eks jeg slo opp med for et år siden – men som jeg ikke klarer å gå videre fra, gi slipp på, og komme meg over: Reisen min. Jeg klarer ikke slutte å mase om den, skylde på den for all verdens uvaner og tanker jeg har tillagt meg, jeg vet det – men jeg skal ikke beklage. Den er verdt å nevne for resten av livet, og verdt å forandre seg for. Problemet mitt er at… etter et sånt eventyr, hvor inspirasjonen slår deg i ansiktet så fort du setter en fot over terskelen, er det vanskelig å komme hjem og finne igjen inspirasjonen du før kunne se i de minste ting. I hverdagen, ta en liten følelse og blåse den opp stort med ord, finne skrivegleden i de enkleste gjøremål. Alt har mistet litt farge her hjemme, etter å ha danset i alle verdens hjørner i så mange måneder, hvor de selvskrevne blogginnleggene stod på rekke og rad, milevis, jo lenger ned i gatene i India, Brasil og Trinidad jeg kom. Dere skal vite at jeg prøver, men ordene kommer ikke like lett lenger. Derfor (og dette må være verdens lengste intro til akkurat dét:) tenkte jeg å ha en spørsmålsrunde. Kanskje spørsmålene deres klarer å riste liv i fingerne mine igjen, få det til å løsne litt for meg, og hvis dere ikke har noen spørsmål – kom gjerne med forslag til hva dere vil lese om her inne. Jeg TRENGER å gå videre, og få i gang evnen til å finne inspirasjon i hverdagen rundt meg. Maskineriet har rustet, dere er min olje. Så – kjør på. Still spørsmål, eller kom med forslag til hva dere vil lese mer om her inne!

Og med dette rekker jeg ut en liten hånd, og ber dere inderlig om å ta den og plassere den der den hører hjemme: på tastaturet.

I work hard with the revival of my blog heart, I think you’ve noticed it. Days without any words, two years old pictures circulate, thoughts of a break has certainly occurred. I just love to write, and love to hear from you – I don’t even think I could make a week being blog sober. Therefore, I give myself these “blog just when you feel like it” breaks with a clear conscience. To crampingly should write something every day would be a mockery of the time you spend on my blog, and a case for my part where texts that matter, text that give you something, has always been closest to my heart and the farthest out in my fingertips. I do what I can to keep it that way – no shallow words from me. 

BUT, and this has already become a cliché in here …. If I had given it a boy’s name, you would have thought it was an ex I broke up with a year ago – one I can’t move on from, can’t give up, nor get over: my journey. Like an annoying ex of mine, right? I can not stop whining about it, blaming it for all kinds of bad habits I’ve given me, I know – but I will not appologize. This travel is worth mentioning for the rest of my life, and worth changing for. The only problem is … that kind of adventure, where the inspiration hits you in your face as soon as you put one foot over the threshold, it makes it so difficult to come home and try to find inspiration again, in places where you could see it before, in the smallest things. In everyday life, in a small sense, in the simplest of tasks. Everything has lost some color after I’ve been dancing on rainbows all over the world for so many months, with the obvious blog posts standing in a row ahead the further down in the streets of India, Brazil and Trinidad I came. Please know that I try, but the words do not come easy anymore. Therefore (and this must be the longest intro to just that :) I thought having a Q & A session. Maybe your questions manage to shake life in my fingers again, get it to loosen up a bit for me, and if you don’t have any questions – please come with suggestions of what you wanna read about on my blog. I NEED to move on and get started the ability to find inspiration all around me. The machinery has rusted, you are my oil. So – go on. Ask questions, or come with suggestions of what you wanna read about in here.

And by this I stretch out a small hand and ask you to take it and put it where it belongs: on the keyboard.

TRAVEL PT III

Jeg lurer veldig på hvorfor du valgte å spise hund? Vet du hvordan “industrien” foregår (går ut i fra at det var i Kina det hendte)?
Fordi i det øyeblikket jeg fikk tilbudet om å smake, kjente jeg at jeg kom til å angre hvis jeg lot være. En verdensreise er gjerne noe man gjør én gang i livet, og når jeg først skal oppleve fremmede kulturer, ønsker jeg å gå helt inn for det. Forstår at det å reise på den måten ikke er for alle – men det var for meg. Når det er sagt: Én gang, og aldri igjen – det smakte kjæledyr og føltes bare fullstendig feil. Hjertet mitt brakk på midten da jeg så en valp løpe rundt i hagen rundt oss, etter at middagen var over…

Jeg kjenner ikke industrien, annet enn det jeg selv har sett fra markedet der de selger hunder og katter. Det er det jævligste jeg noen gang har sett… Dere finnes beskrivelsene fra den brutale handleturen her.

Er du nøgd med Kilroy?
Ja, har ingen grunn til å ikke være det!

Hva mener du med “Vær en reisende, ikke bare en turist”? Og hvordan finner man balansegangen?
I mitt hode er forskjellen at en turist reiser et bestemt sted for å koble av, nyte livet, la livet gå litt på skinner for et par uker. En reisende går utenfor komfortsonen, er nysgjerrig, lærevillig og går mer inn for å oppleve landet og kulturen i dybden. Balansegang er vel å reise litt som begge deler. Det er ikke alle som ønsker å reise slik backpackere gjerne gjør – det krever mye, det er slitsomt og kan ikke sees på ferie i den forstand. Turister drar på ferie. Vi andre reiser. Velg det som passer deg best!

Reiser du uten mål og mening, altså, hopper du bare på en buss uten å vite hvor den tar deg? Eller har du planlagt reiserutene dine på forhånd? (gjelder spesielt de stedene du har reist rundt “alene”, som brasil).
En av de jeg bodde hos i Brasil hjalp meg å finne byer som var verdt å besøke på veien da jeg reiste nedover mot Rio, så de hadde jeg planlagt på forhånd. Fra Floripanópolis og mot grensen til Argentina (Iguazu, Pantanal, etc) ble veien til mens jeg gikk. Nå som jeg har erfaring fra backpacking og den måten å reise på, tar jeg nok mer på sparket neste gang.

Har du fått et annet syn på norge eller at du har reist på mye?
Det er vanvittig stille her. Stillheten var overdøvende da jeg la meg i min egen seng igjen, for første gang på nesten syv måneder. Og da jeg fløy over fjellene på vei mot Stavanger var Norge vakrere enn jeg noen gang har sett det før. Norge virker mye ryddigere også, enn jeg husker det. Jeg mener – vi har satte busstider, køsystem (i Kina feks, buser de bare frem – konseptet kø eksisterer ikke), vi snakker ikke med fremmede med mindre vi må. Og så er det hyggeligere her, enn jeg husket at det var. Og det nordiske utseendet – vi må slutte å undervurdere oss selv! Vi er vakre!

Hvilket land ga deg det beste/verste inntrykket? (både kulturmessig, folkene og naturen.)
Beste: Brasil, mest fordi det var der jeg hadde tid nok til å oppdage alt sammen. Filippinene og India ligger også godt an, men der føler jeg ikke jeg har sett NOK. Jeg vil tilbake og se mer! Verste: Trinidad var ikke spesielt vakkert, iallfall ikke i Port of Spain og rundt – der jeg var. De menneskene jeg snakket med var utrolig hyggelige og snille, men all plystringen og glaningen fra menn på gata, bilene som sirklet rundt som blodtørste haier gjorde meg urolig nok til at inntrykket sank. Kulturen virket ikke så verst, da. Karneval, oljefatmusikk, roti. Mmm!


ph_priv: McShine, en musiker jeg møtte i taxien i Trinidad

Vi skal reise til en del forskjellige steder, og et av stoppene er en reise fra Rio de Janeiro og nedover til Burnos Aires. Du reiste vell nordover, men har du noen “must see” byer på veien? Og hvor finner du alle disse “øde” stedene? Virker som det er så lite folk på strendene etc?
Jeg reiste fra nord til sør i Brasil, og krysset deretter over mot den argentinske grensen. Av steder jeg anser som i nærheten, burde dere få med dere Ilha Grande (ikke vært der selv – men hørt mye fint), Santos, Bonito, Pantanal, Iguazu falls. Det er de jeg kan anbefale, kanskje noen andre har reist mer i området og kan anbefale noen steder i kommentarfeltet?

Noen av stedene kan ha sett øde ut fordi det var lavsesong, mens andre øde steder er steder de lokale har tatt meg med til. Steder som ikke alle vet om, det er de som er best!

Hva tenker du på som “hjemme”? Har du noen ting som gjør at du følte deg hjemme overalt du reiste, eller rev du deg med overlegg løs fra det der? Jeg er en norsk jente som nå har bodd i Australia i ni måneder pga studier, så det er en stadig tilbakevennende diskusjon hvorvidt det er verdt å kjøpe noe for å gjøre det hjemlig, når man vet at man ikke kan ta det med hjem i kofferten; det har man jo ikke plass til.
Jeg har skrevet og pusset ut sikkert åtte ganger allerede. Vanskelig å svare på! Jeg tror ryggsekken ble mitt hjem underveis på reisen. Jeg følte meg som hjemme overalt hvor den var. Så lenge jeg hadde alle tingene mine rundt meg, var jeg hjemme. Selv på bussene, togene, flyene. Jeg er nok litt rotløs i blodet, reiste jo Norge rundt med Luftforsvaret også – og har aldri hatt problemer med å føle meg som hjemme og sove som en baby hvorsomhelst. Jeg tror nøkkelen bare er å ha noe med deg som kommer hjemmefra, det gir deg et slags holdepunkt til det nære og kjære som nå er litt lenger borte enn det pleier.

Resten av reisespørsmålene handler bare om pakking – det kommer et eget innlegg om det senere. 

MARIE

Har du hørt noe om/kjenner noen som går i militæret som hundefører, vet du noe om hvordan det er?
Har hørt at det er mye fysisk, men det er jo en veldig populær stilling så den er helt sikkert bra.

Elsker alle de såre tekstene dine om kjærlighet, kjenner meg så igjen. Mye av det er vel skrevet på grunn av mannekjøtt? Hvordan er forholdet deres nå?
Takk! Savner litt å kunne skrive de, selvom jeg på ingen måte ønsker meg tilbake til den hjerte- og sinnstilstanden jeg var i, hehe. Nei, jeg har fått med meg at dere tror de er skrevet på grunn av han – men det er de ikke. Jeg og mannekjøtt er gode venner, vi!

Jeg beundrer hvor tøff du er, du er SUPERtøff. Hvordan ma(Kvi)nner du deg opp til ting du gruer deg til?
Åh, takk! Det handler om å være positiv og glede seg til det er over, i stedet for å surmule og grue seg til det skal skje. Tenk minst mulig – just do it!

Hva ville du gjort hvis du bare fikk 1 år igjen å leve?
Jeg ville fortsatt å leve som før. Det skal ikke være nødvendig å måtte få en jævla dødsdom før du åpner øynene og begynner å leve livet! Jeg lever hver dag på en slik måte at hvis jeg dør i morgen, så er det greit. Jeg gjør det beste ut av det, uavhengig om kisten min ligger klar om et kvarter eller om et år.

Hva er dine mål i livet?
Å drive med ting som gjør meg lykkelig, å inspirere andre til gjøre det som gjør de lykkelige, og legge igjen fotspor i sanden som renner i et timeglass. Jeg vil ikke gli lydløst gjennom livet uten at noen la merke til det, jeg vil gjøre en forskjell. Om så det bare er for én person der ute i verden. Og så vil jeg ha en BMW X6.

Hva er det viktigste for deg?
Å ha troen på seg selv, å designe tilværelsen din sånn du selv vil ha den helt til du blir fornøyd, at de rundt meg har det bra, at jeg har noe å brenne for og at jeg føler jeg har et talent.

Hvorfor starter du å blogge, og når startet du?
Jeg var hjemme fra skolen med kyssesyken i tre uker, og måtte få tiden til å gå. Jeg startet i august 2008, på blogg.no.

Hva synes du om dagens kroppspress?
Det kan du lese om HER. Jeg er frustrert! Det har tatt helt av, og jeg forstår ikke tankegangen.

Hva er yndlingsretten din?
Mammas hjemmelagde pizza, og pannekaker.

Hva slags godteri er det beste?
Jeg spiser ikke så mye godteri lenger, men jeg er veldig glad i de rosa og blå brusflaskene ooog de små røde, blå, gule og grønne godterikulene i smågodtavdelingen. Mmm!

Er du lykkelig?
Jeg tror ikke på permanent lykke. Livet er en berg- og dalbane, og det er toppturene jeg lever for. Jeg er tidvis lykkelig, og mer nå enn jeg var før. Livet er fint!

Hva slags mennesker ser du opp til, og hvorfor?
De som er over 170, for der stopper mine egne centimeter. Neida, jeg ser opp til mennesker som virkelig brenner for det de driver med, fordi det er inspirerende og det smitter oss andre. Og mennesker som har evnen til å se det positive i de mørkeste ting, fordi det er en egenskap verdt mer enn gull og diamanter og jeg vet hvor mye det krever. Respekt! Mennesker som ikke klager. Fordi de har forstått seg på livet, at det går litt dypere enn at det er “”"kjipt med snø”"”" og at “”"”faaaen køen hjem fra hytta er lang”"”". Den norske klagemuren er forferdelig!

Hvorfor er du så pen?
Neimen, takk! Jeg er ikke så pen, jeg er bare veldig fotogén. Neida, skjønnheten min kommer innenfra, fra mamma og fra pappa!

Hva er planene for arbeidslivet fremover? :) Virka jo som om du var litt gira på å komme tilbake i jobb for å komme inn i rutiner?
Rutiner – å nei. Jobb – gjerne. Jeg er verdens dårligste til å takle fritid, når den ser så uendelig ut. Å ha ferie eller helgefri er det beste jeg vet, men i skrivende stund har jeg bare generelt FRI og jeg blir så rastløs av det! Jeg har søkt på mye forskjellig i det siste, så det blir spennende å se hvor jeg får napp! Jeg elsker å ha hele fremtiden min ryddet og åpen slik den er nå, men gleder meg til å fylle det blanke arket med noe også. Krussiduller gjør ingenting, det er prøving og feiling man lærer av.

Hvilke mål har du for bloggen? Ønsker du å nå et bestemt antall lesere eller øke jevnt, eventuelt holde leserflokken på et godt nivå?
Statistikk har aldri vært fokuset mitt, selvom jeg jo forstår at jo flere lesere, jo flere muligheter. Jeg elsker den gjengen jeg har nå, og har ikke det store behovet for å vokse. Målet med bloggen er at iallfall én av dere skal inspireres til å leve ut drømmer, ta sjanser og gjøre det beste ut av livet. Om jeg bare får én til å gjøre det – er målet mitt nådd!

Hvor lenge ser du for deg å fortsette å blogge?
Jeg har ingen Best før:-dato foreløpig, jeg elsker å skrive og komme i kontakt med mennesker som dere selv, og så lenge den lidenskapen ligger i fingerne mine kommer jeg til å fortsette.

Om du kunne prøvd et yrke for en dag, hva ville du prøvd?
Vaskehjelp. Det har alltid fascinert meg at det yrket som egentlig er så alfa og omega for vår egen trivsel, blir sett så ned på og opptar bunnen av hva som er et godt yrke. Jeg ville prøvd det for å se om man føler seg like nedverdiget som samfunnets øyne sier at man er, når sannheten er at jobben de utfører er så viktig som bare dét. Se for dere det offentlige toalettet på kjøpesenteret deres uten tilsyn av vaskehjelp i det hele tatt. HVOR umenneskelig hadde det ikke sett ut der etterhvert? Og hvor viktig tenker du NÅ at en vaskehjelp er? Heia vaskehjelp!

Hender det du gjør noe (besøker et sted, deltar i en aktivitet) bare fordi det vil se bra ut på nettet? Har tatt meg selv i å tenke litt sånn noen ganger.
Haha, ja, det skjer. Det skjedde flere ganger på reisen også. Noen ganger følte jeg bare for å ligge i sengen og ikke gjøre noe, men så lurte jeg på hva i all verden jeg skulle blogge om da. Så da dro jeg ut i stedet. Det er en bra motivasjon for å fylle dagene sine, men av og til slitsomt óg.

Hvilke av tekstene dine er du a) mest fornøyd med og b) minst fornøyd med?

Har du egentlig noen planer fremover? Annet enn å forsette å inspirere oss og den skrivejobben du fikk? :)
Selvom jeg er rastløs, elsker jeg litt hvordan jeg har det for tiden. Jeg har ingen forpliktelser, jobber bare litt frilans her og der og designer min egen hverdag. Jeg har all tid i verden til å si ja til muligheter som bloggen gir meg, tid til venner, generelt mer tid! Det er fantastisk, men planen er så klart å finne meg en jobb så jeg får en ordentlig inntekt, og kanskje en utdanning etterhvert også. Vi får se, dere kjenner meg. Jeg har det med å la vinden føre an.

Hvor lang tid bruker du på å redigere bildene dine? (Hvertfall de du har lagt ut på bloggen)
Ikke så lang tid. Jeg redigerer ikke så mye, styrer bare litt i Curves, så det kan fort gå på fem minutter. Jeg finner én innstilling jeg er fornøyd med på ett av bildene jeg skal bruke, og så copy paster jeg den på resten.

Gikk du 3 år medier&kommunilasjon vgs? (Hvis ikke , hvordan var ditt utdanningsløp etter grunnskolen?)
Jeg gikk tre år medier og kommunikasjon. Deretter lærling i Luftforsvaret, og fagbrev som mediegrafiker. Det er så langt jeg har kommet! Stresser ikke, bedre å vente til jeg er sikker på hva slags utdannelse jeg vil ha enn å sløse bort år og penger på noe jeg ikke tror jeg får bruk for.

Hvor henter du inspirasjon til bildene dine, synes de får fram ekte og uvanlige sider av det man har sett mye andre “vanlige” bilder av.
Tusen takk! Jeg vet ikke, jeg tror jeg bare har et øye for hva som tar seg bra ut på bilder. Det var iallfall det hun fra Tyskland jeg møtte i Sør-Afrika fortalte meg. Noen har det, andre ikke.