ph_priv, Brighton, UK

Jeg hadde lyst til å knytte det engelske flagget han hadde rundt halsen rundt tarmen hans i stedet, sånn at all dritten han gikk og bærte på skulle eksplodere utover den allerede så elendige innsiden hans. Heldigvis er jeg oppdratt til å vite bedre, av samfunn, av mamma og pappa, av demokratiet i vår nordiske diamant. For hjemme bekjemper vi hat med kjærlighet, derfor skulle jeg heller ha gitt han en rose. For han hadde hatet meg også, jeg var bare så ‘heldig’ å tilfeldigvis bære samme hudfarge som han – derfor ble jeg spart for sinnet.

Det enorme politioppmøtet i Brighton på søndag viste seg å bunne ut i March of England – og motdemonstrantene. March of England er en slags demonstrasjon/marsj mot utlendinger og innvandring, ble jeg fortalt, som de mest sannsynlig valgte å legge i Brighton av ren provokasjon fordi byen er kjent for å være fristilt og åpen for alle typer mennesker, uavhengig av hudfarge, legning og alt annet som i noens ondskapsfulle øyne skiller oss mennesker fra hverandre. Lovens lange arm strakte seg rundt hele byen for å sørge for at de to sterke meningsgruppene ikke kolliderte i hverandre – og etter å ha trålet gjennom engelske blogger og forum forstår jeg at de gjorde lurt i det. De er jo så voldelige! Voksne mennesker – jeg har null, null, null forståelse for hvilken gang tankene deres løper i.

Den nevnte trangen min til å kvele noens engelske tarm oppstod på toget fra Brighton til Gatwick Airport. Jeg satt omringet av tre menn som tydeligvis hadde vært i byen for å marsjere for sin egen rase. De bannet, drakk øl, lo og snakket om dagens lille “søndagstur” på stranden. Jeg stirret stort sett ut av vinduet og sørget over menneskeheten, det var rent tilfeldig at jeg tittet opp da en engelskmann av indisk utseende ble tvunget til å smette inn foran mennene, da noen skulle forbi han i den trange midtgangen. Jeg så på den pene ventende mannen med mørk hud, ned på mannen som satt foran han igjen, og så ble jeg bare dårlig. Mannen så opp på den helt sikkert engelskfødte indiske, øynene smalnet til små kniver og han rynket på nesen i avsky mens han demonstrativt dro i det engelske flagget han hadde rundt halsen – som for å understreke at England faktisk ikke har plass til en mørkere hudfarge enn tradisjonen forteller at engelskmenn har. Ren rasisme i praksis. Et fremmed menneske har aldri gjort meg så kvalm i hele mitt liv. Jeg vet ikke om fyren hatet ble rettet mot fikk det med seg – han stod nå bare tålmodig ved tarmens bein til den forbipasserende var gått, og så fortsatte han fremover i toget. Selv ble jeg sittende og stirre på mannen med flaggskjerfet. Jeg kastet roser på han i mitt stille sinn, mens jeg innså at en rasismefri verden er en tapt sak.

I wanted to take the British flag that he had around his neck around his anus instead, so that all the shit he was carrying on would explode all over the already miserable inside of his. Luckily I grew up to know better than that, raised by the society, by my mom and dad, and by the democracy in our Nordic diamond. Home we fight hatred with love (in the memory of 22nd july 2011), therefore I should have given him a rose out of love instead. ‘Cause he had hated me too, I was just so ‘lucky’ to happen to have the same skin color as himself – that’s why was I spared the rage.

The massive police turnout in Brighton last Sunday appeared to bottom out in the March of England – and the counter-demonstrators. March of England is a kind of demonstration / march towards foreigners and immigration, I was told, and they most likely chose to walk in Brighton by pure provocation because the city is known to be liberated and open to all kinds of people, regardless of skin color, sexual orientation and anything else that someone’s evil eyes sets us humans apart. The law’s long arm stretched around the city to ensure that the two groups with strong opinions didn’t collided into each other – and having trawled through English blogs and forums, I understand that they did that for a reason. They’re so violent, the League! Adult People – I have none, none, none understanding of their way to think.

The mentioned desire  of mine to strangle someone’s English bowel was appearing on the train from Brighton to Gatwick Airport. I sat surrounded by three men who apparently had been in town to march for their own race. They swore, drank beer, laughed and talked about the day’s little “Sunday walk” on the beach. I stared mostly out the window and grieved over the whole mankind, it was pure coincidence that I looked up as an Englishman of Indian appearance was forced to slip in front of the men, ’cause someone had to pass him in the narrow aisle. I looked at the pretty waiting man with dark skin, and then down to the man who sat in front of him, and then I just got sick. The man looked up at the surely English-born Indian, his eyes narrowed down to small knives and he wrinkled his nose in disgust as he pointedly shaked the English flag around his neck – as if to emphasize that England actually do not have room for a darker skin than tradition says that Englishmen have. Pure racism in practice. A stranger has never made me so sick in my entire life. I do not know if the hated one realized what happened – he was just patiently waiting for the woman to pass, before he left to find a seat further back in the train. I just sat and stared at the man with the flag scarf. I threw roses at him in my mind, and I realized that a racism-free world is a lost cause.

ph_priv, Brighton, UK

Nå sitter jeg på flyplassgulvet med kofferten min og blogger en midnattsmandag, spiser billig salat med plastgaffel og drikker presset bringebær mens hjemkomne og reisende stresser forbi. Det gir ingen mening – men jeg blir lykkelig av det her. Flyplassgulv og plastikksalater danner min nirvana. Og det bekymrer meg. Mest fordi jeg har venner og familie som jeg elsker, og som elsker meg, og jeg vet at mitt liv som rotløs gagner meg mer enn det gagner dem. Det er ikke sjeldent jeg rynker pannen og spør meg selv om hvorfor jeg ikke kan leve lykkelig innenfor et A4 som alle andre, hvorfor et liv som et det papiret gir meg papercut bak ribbeina og de store blå, hvorfor jeg ikke bare kan slå meg til ro og være happy med det. Men det er sjeldent jeg får svar. Det fine med lidenskap er at den ikke krever et heller. Så lenge det gjør deg lykkelig, trenger du ikke avslutte setningen med en omvendt halv S med prikk under. Så jeg har sluttet å spørre, og begynt å akseptere i stedet. Mitt A4 blir alltid til et papirfly.

Helgen i Brighton har vært helt nydelig! Konferansen ble avsluttet med fest i går, og i dag var det spandert hangoverfrokost til alle før vi ruslet rundt i byen i vårsolen på egenhånd. Magisk – og minst 1000 politimenn til å passe på den magien. Jeg har aldri sett så mange politibiler og politi på en gang før, jeg! De sperret av veier, den populære piren og ommøblerte ruten til alle som var ute og gikk søndagstur, de som organiserte bloggkonferansen ledet også oss utenom alt sammen. Jeg ble helt stressa av det, krigskorrespondenten i meg ville regelrett bryte ut av gjengen, løpe bort og oppsøke alt oppstyret. Og det var vel egentlig da jeg oppdaget at jeg hadde en krigskorrespondent i meg også. Marie, du Marie. Stadig noe nytt, hæ? Må løpe til bussen nå, forteller dere mer og viser flere bilder i morgen! God natt, superlovers!

I’m sitting on the airport floor with my suitcase blogging in a monday midnight, eating cheap salad with a plastic fork and drinking squeezed rasperries while travelers are stressing around me. It makes no sense – but this makes me happy. Airport floors and plastic salads are forming my Nirvana. That makes me worried. Mostly because I have friends and family who I love and who loves me, and I know that my life as a rootless benefits me more than it benefits them. I often ask myself why I can’t be happy living a normal life, as everyone else. Why a A4 life is giving me papercut behind my ribs and my big blue eyes, why I just can’t settle down and be happy with that. But I never find an answer. The nice thing about passion is that it doesn’t require one either. As long as it makes you happy – you don’t have to finish the sentence with a revers half-S with a dot below. So I’ve stopped asking and start accepting instead; My A4 is always turning into a paper airplane – and that’s fine with me. 

This weekend in Brighton has been absolutely beautiful! The conference ended with a party last night, and today we had a hangover breakfast before we strolled around the city in the sun. It was magical – and at least 1,000 policemen to guard the magic. I have never seen so many police cars and policemen at one place before! They blocked roads, the famous pier and reshuffle the Sunday route to anyone who was out walking, the organizers of the conference blog led us around it aswell. I was totally stressed out by that, the war correspondent in me wanted to just break out of the gang, run away and seek out all the fuss. And that’s when I discovered that I had a war correspondent in me too. Marie, Marie… It’s always something new about you, huh? Gotta run to the bus now, I will tell you more and show more pictures tomorrow! Good night, super lovers!