Archives for the ‘TRAVEL’ Category

THOUGHTS FROM ANOTHER TIME

Roter i arkivet mitt nesten daglig, det dere ikke ser, og finner bortgjemte ord jeg helt glemte å sende dere. Her er et fra verdensreisen, to måneder ut i eventyret. Jeg har så mange flashbacks fra den turen for tiden at jeg blir helt svimmel, hvordan i all verden (bokstavelig talt) henter jeg hjem den delen av meg som fremdeles er der ute?


ph_priv, train station i India

skrevet 19. november 2012
To måneder siden jeg forlot redet, føles fremdeles ut som en håndfull med ÅR unnagjort på bare 2-3 dager. If that make sense. Jeg er så lykkelig her ute, dere! Følelsen av den uendelige friheten, det å endelig klare å være tilstede 100% i det som skjer akkurat her og nå, jeg har havnet i en boble det skal bli vanskelig å sprekke. Og uten sprekker kommer ingenting inn heller, så hjemlengselen lar fortsatt vente på seg. De eneste gangene hjertet mitt skriker etter alt som ligger og venter på meg der hjemme, er når alle avskjedene jeg må ta underveis tvinger meg ned i knestående, da føler jeg meg så ufattelig alene. Og når bestevenninnen min poster bilder av fadderbarnet mitt (!!), sønnen hennes, på facebook. Åh. Det går helt fint, hadde jeg ikke lengtet litt hjem i ny og ne hadde det nesten vært rart.

I’m browsing my drafts almost daily and find hidden words I forgot to send you. Here’s one from my travel around the world, two months out in the Adventure. I’ve got so many flashbacks from my travel these days it’s staggering, how on Earth (literally) do I bring back that part of me that’s still out there in the World?

written 19th of November 2012:
Two months since I left my nest, still feels like a handfull with YEARS that went by in just a couple of days. If that make sense. I’m so happy out here! The feeling of iternal freedom, finally being able to be HERE in the present 100%, I’ve gotten into a buble it’ll be hard to burst. And without cracks, nothing gets in either – so the missing home part is still on hold. The only times my heart screams for everything back there is when the goodbyes I’ve to take during my travel are forcing me down on my knees. I feel so alone when that’s happening. And when my bestfriend’s posting pictures of her son on Facebook. Oh. Well, it’ll be fine. If I hadn’t missed home at all it would’ve been weird…

SUNNY IN SWEDEN




ph_priv, Göteborg, Sweden

Bodde på: Barkan Viking, stor seilskute (hotell). Heiteste tips: Rusle rundt i Haga, spise treretters på Magnus&Magnus.

To gode naboer. Men aldri ta bilen til Gøteborg. Jeg har ankommet den byen to ganger med bil – begge gangene har bilene hatt innbrudd. Både i parkeringshus, og utenfor. Sist gang ødela de noe ved rattet da de rev ut stereoanlegget og alt, så vi måtte ta buss hjem og la bilen (/det som var igjen av den) stå. Denne gangen var ikke tyvene så veldig gale mot vår bil, men en annen bil som stod like bortenfor fikk panseret sitt, skiltet og støtfangeren regelrett revet av, vinduet på sjåførsida knust og jeg vet ikke hva mer. Bare…. ikke ta bilen til Gøteborg.

Two good neighbors. But do never leave your car in Gothenborg. I’ve arrived that city twice – and both times the car got robbed.

GÖTEBORG


ph_priv, Gøteborg, Sweden

Tjena! Jeg er i Göteborg. Spiser tartar til forrett, sover i en enorm skute og drikker glass etter glass med deilig vin. I dag hang solen varmt over skulderne mine mens jeg vandret rundt i nydelige Haga og tittet i butikker, åh smilet mitt sitter så mye løsere når himmelen er blå! Håper ikke den skifter farge med det første – vi trenger vår og varme, nå.

Snart ut på livet igjen, vi skrives senere! Og gratulerer med dagen, jenter!

Tjena! I’m in Gothenburg, Sweden. Having tartat for starter, sleeping in a huge boat and drink glass after glass with delicious wine. The sun finally arrived today aswell, god I can’t remember last time I felt that on my cheek, I had it hanging over my shoulders while I walked the streets of beautiful Haga. It’s so much easier to smile when the sky is blue! I hope it doesn’t change colour for a while – we need spring and warm weather, now. Write to you later – and ps. Congratulations today, women!

ESCAPE A LITTLE

Reisefeberen har gått f.u.l.l.s.t.e.n.d.i.g til hodet på meg, men bare jeg får pakket kofferten min littegrann og flyttet meg bittelitt utenfor min egen by, så er jeg stort sett tilbake i mitt gode skinn, jeg altså. Jeg skal ikke så langt denne gangen, og det blir ikke noe nytt å skrape på kartet mitt men – REISE, det blir det. Skrives plutselig!

Hva skal dere i helgen?

The wanderlust has gone straight to my head, but as long as I can pack my suitcase a little bit and move some centimetres outside my own town – I’ll get back on track. I’m not going far this time, and it won’t be anything new to scratch on my map but – TRAVEL it is! See you! ps. What’re you up to this weekend?

VIDEO: A LITTLE BIT OF NORWAY

Starter søndagen med en liten film fra da jeg reiste rundt i Norge med den britiske journalisten fra the Independent på slep tidlig i fjor sommer. Smykket med tittelen Norgesambassadør for Expedia, det var stort! Nyt landet vårt, en trenger ikke reise så langt for å se noe av det vakreste verden har å by på.

Video from last summer, when I traveled around in Norway together with a British journalist from the Independent. My weeks as the Norwegian Ambassador for Expedia, god that was good times. Enjoy! And welcome to Norway!

 

MORE THAN STARS TO ME


Jeg lukket øynene i det smaken skylte over tungen, ganen og fant sin vei rett inn i sjela. Et øyeblikk ble perrongen under føttene mine revet bort og erstattet med en gate i Kina, sandenstranden på Filippinene, et gatehjørne i USA. Mens varmen og smaken av latte gled nedover i halsen, passerte reisene mine i revy på innsiden av øyelokkene mine og fortalte meg at jeg ved kropp og sjel fremdeles er connected med mitt livs største eventyr. Jeg åpnet øynene igjen. De glitret.

Jeg kjøper aldri Starbucks i Norge, nettopp av den grunn – Caffe latte og Mocca fra Starbucks var den eneste røde tråden gjennom hele backpackereventyret mitt. Som en trofast venn som geleidet meg gjennom land og strand. I alt det nye, ukjente og fremmede som oppsto i hvert land, var Starbucks det kjente, kjære jeg kunne klamre meg til for å finne fotfeste i ubalansen. Den trygge havn, med samme gamle design, samme kjente logo og samme gode smak – mens en helt ny verden, kultur, et nytt språk og nye omgivelser utspant seg rundt meg og pappkoppen min på hver eneste kafé jeg fant. En gang var det et iskaldt Kina utenfor vinduet, en annen gang et glohett Hawaii, en gang en gate dekket av sand og omringet av Stillehavet. Smaken av den samme kaffen her hjemme i Norge sender meg øyeblikkelig og hodestups tilbake til minnene; da jeg satt i andre etasje på Starbucks på Borocay i Filippinene og hørte svensk for første gang på flere måneder. Da jeg gled inn for en kaffe med Caroline i Shanghai før jeg skulle ut og tråle butikkene for en penkjole til julaften, og julestemningen la seg varmt om skuldrene mine – enda jeg var milevis hjemmefra. Eller da vi ramlet inn på hjørnet i Los Angeles for å spise beagles med en kopp Mocca til frokost før vi satte nesen mot Universal Studios. Den kaffen gjør meg regelrett lykkelig, langt utover det faktum at det er en kopp med kaffe.

Det er fint å ha en Starbucks på Oslo S å ramle innom når wanderlusten brenner under huden og jeg trenger å flykte inn i meg selv og de tusen minner fra da jeg så verden, men så langt det går er akkurat den unike kaffesmaken forbeholdt den lille følelsen av hjemme når jeg setter foten ut på et fremmed kontinent.

I closed my eyes when the familiar taste washed down my teeth, throath and found it’s way straight to my soul. That very moment the platform under my feet was torn away and replaced with a street in China, sand in the Philippines, a corner in the states. While the heat and the taste of latte came down my throath, my world travel passed in revue on the inside of my eyes and told me that by body and soul I’m still connected with the journey of my life. 

I never buy Starbucks in Norway – and that’s the reason. Caffe Latte and Mocca from Starbucks was the only red line through all of my backpacker adventure. In all the new places, the unfamiliar and strange that appeared in every country – Starbucks was the known, safe harbour I cold hold on to to find my ground in the imbalance. The same old design, same old logo and same old, good taste – while a whole new world, culture, a new language and surroundings unfolded around me and my paper cup of coffe. One time an icecold China, one time a got Hawaii, one time a street covered in sand and surrounded by the Pacific Ocean. The taste of Starbucks back in Norway sends me directly back to my memories. That coffee makes me happy and that’s not only because it’s coffe. 

RIDING THE FORGOTTEN HIGHWAY

HAPPY VALENTINE, si!

Siden vi allerede er lurt opp i dette kommersielle hjørnet, og allikevel skal spre pengene våre rundt oss i kjærlighetens ånd, vil jeg be dere om å tenke på å kanskje bruke dem på de som trenger det i stedet. Kjøp en rose til kjæresten, og sleng ei femtilapp i denne retningen så er det ikke bare h*n som stråler, men du er med på å gjøre verden til et litt bedre sted også.

Don, min aller første couchsurfing-host og en stor inspirasjon ute i den vide verden (Sør-Afrika, mer nøyaktig), skal i april sykle 1,000 km sammen med en gruppe for å samle inn midler til barnehager rundt om i townshipene i Cape Town. En utrolig fin ting, hvor alle kan være med og hjelpe de som lever i fattigdom DIREKTE. Midlene de samler inn skal brukes på opplæring (både gjennom utdannelse av lærere og selvfølgelig av de små), så veldedigheten blir langvarig – forholdene i townshipene blir løftet på sikt, det er mer enn bare en slant penger som kastes inn og forsvinner i materielle ting. Det er valentinsgave som vil vare langt inn i livene til de som står i andre enden og mottar.

Don spurte om jeg ikke kunne nevne dette på bloggen – og når både Sør-Afrika, Don og townshipene i Cape Town kom seg så dypt under huden og hjertet mitt som de gjorde, så skal det ikke være meg det står på, iallfall. De ber rett og slett folk om å sponse R50 for hver kilometer de sykler, slik håper de og til sammen få inn R50 000 – noe som er omtrent det man trenger for å gi minst én skole det grunnlaget de behøver, samt å betale for ekstra (og nødvendig) utdannelse av lærerne.

R50 tilsvarer ca 30 norske kroner, det er BILLIGERE enn en bukett med roser til din kjære i dag, det! Alle pengene går til veldedighet, ingen av de går til å finansiere sykkelrittet – og selv om det ikke er et stort beløp, vil det ha en STOR innvirkning på livet til den lille i barnehagen i et township. Bruk riktig hjerte på valentinsdagen!

TRYKK HER for å lese mer om prosjektet (Don var altså hosten min, Jack og Leigh er vennene hans som jeg var så heldig å få møte da jeg var i Cape Town)
TRYKK HER for å donere penger

Og følg prosjektet på Facebook HER.

Ps. Jeg donerte akkurat selv – og du må bruke bank-id, så det er trygt! 

HAPPY VALENTINE! Since we’re already spending a lot for money this day to show our love and so on, I’ll ask you to think about using your money on people who needs it in stead.

My first couchsurfing host ever, Don, and his friends are cycling 1,000 km to raise funds for daycare centers in the townships in Cape Town. It’s a really cool cause, and a way that anyone can directly help those living in poverty. Don asked me if I could mention this on my blog, and since South-Africa, Don and the townships got so deep under my skin and inside my heart – I’ll gladely do that.

The project is providing education (both through eduction of the teachers, and obviously the little kids), so it’s an upliftment project, and not just hand outs. They’re asking people to sponsor R50 for each km of our 1,000km cycle, so they can raise R50k – this is about enough to give at least one school all the basics they require, and pay for additional (and much needed) eduction of their teachers.

The R50 sponsorship per km is about 30Krone – that’s not very much money. It’s cheaper than buying a bunch of roses to your beloved this day! All the money goes to the charity (none of it is used to fund our cycle), and although it’s not a huge amount, it will make a huge impact on the lives of the little one’s at the creche. So please – use the right heart on Valentine’s Day:

CLICK HERE to read more about the project (Don was my host, Jack and Leigh were his friends that I was so lucky to get to know when I was visiting!)
CLICK HERE to donate money
and click here to follow the project on Facebook!

THE ROAD TO PANTANAL


ph_priv, Pantanal, Brazil

Siste morgen i Bonito – veien til Pantanal. Jeg har sagt det før, selve reisen til våtmarken var bedre enn programmet jeg var gjennom når jeg først kom dit. Jeg ble plukket opp av en tiseters minibuss, det var visst bare jeg som skulle til Pantanal den dagen, med en sjåfør som ikke kunne snakke engelsk. Men wow, så mye han fikk fortalt allikevel! Han spilte brasiliansk musikk, pekte på dyrene vi så underveis og sa hva de het på portugisisk. Han vekket meg også til synet av det første bildet ^ – veien blokkert av kuer og cowboyer! Det var så utrolig…. Sør-Amerikansk! Han stoppet så jeg fikk tatt bilder og fikk sjefscowboyen til å spille på hornet sitt – behanche (brukes for å drive kuer), for oss. Jeg fikk ikke takket han nok, den lille gesten står fremdeles sterkt i minnet og ble et av de fineste øyeblikkene jeg hadde der ute i verden. Obrigada!

Litt senere stoppet han bilen igjen, da vi nærmet oss Pantanal, og viste meg caimonene – den lille alligatorslekten, som lå spredd rundt en dam. Det var en spesiell opplevelse, straks jeg satt foten utenfor bilen ble jeg angrepet av flere titalls mygg. Det var en VEGG der ute. Uten å overdrive. Fullstendig GALSKAP! Jeg ante ikke hvordan jeg skulle komme meg unna de, de stakk og festet seg på alle synlige kroppsdeler, jeg følte meg som en vandrende gourmét. Ikke ble jeg advart mot angrepet heller, så jeg hadde jo ikke myggsprayen på – ikke at jeg tror den hadde hjulpet uansett… Jeg var et klistremerke med fersk, dampende blod. Sjåføren hadde vært i krigen før, han enset de nesten ikke en gang. Det var helt sjukt. Men da vi kom ned til dammen med caimon glemte jeg de små vampyrene litt, for et SYN det var! Jeg er så glad sjåføren spurte om å ta bilde av meg med de, for det ble det nærmeste jeg kom disse dyrene i løpet av reisen min i Pantanal.

Da vi omsider var fremme i våtmarken takket jeg sjåføren fra hjertet, for turen, for musikken, for alt. Og så hoppet jeg inn i neste bil, hvor jeg fikk selskap av ei jente fra Nederland. Turen gikk videre inn i hjertet av Pantanal, og vi så enda flere caimon – og en søt capybara (siste bildet). Men der sluttet egentlig eventyret også. Reisen til Pantanal var magisk, men selve programmet til Ecological Expeditions som vi dro dit for, anbefaler jeg ikke til noen. Du blir stort sett overlatt til deg selv, de forklarer og forteller ingenting med mindre du spør og de har en tone som ikke passer en business som lever av kunder og behandling av mennesker. Jeg kunne like godt ha reist inn i dypet av naturen ALENE. Santa Clara derimot, som også har et program der ute i villmarken, hørte jeg mye bra om så kanskje de er noe å satse på!

Dagboken min fra Pantanal kan dere lese HER.

Last morning in Bonito – the journey to Pantanal. I’ve said it before, the drive to the wet mark was better than the program I was signing up for inside Pantanal. Never choose Ecological Expeditions, they don’t know how to please their costumers – you feel like you could rather be on your own than having this baby sitter of a guide walking around – not even with you, but ahead of you. And he doesn’t wait for you, and he gets angry when you tell him that he should wait. Anyway – I was picked up in Bonito by an empy mini bus and a driver that didn’t speak English. But WOW – how much the told me even though I didn’t understand his language! He pointed out the animals we passed on the road, he woke me up when he saw the road being blocked my cows and cowboys and the made sure that I got pictures of it. He even asked the cowboy to play his instrument – behanche, for me! I was so grateful, from the bottom of my heart, he made the road to Pantanal SO interesting with his pointing and Brazilian music. He also showed me caimon, those alligator look-a-likes. I was eaten up by mosquitos at the time, they were INSANE, but at least I got some pictures haha. When the driver let me off in Pantanal, I was picked up by another car where I met this girl from the Netherlands. We traveled further into the wet mark, and reached our destination at last – a villa by the river Paraguay.
You can read my diary from Pantanal HERE!

IN A GARDEN IN BONITO

Isobel og mitt sitt siste stunt sammen før vi takket hverandre for alt (jo så dramatisk), var å dra til en nydelig gård i Bonito med stall og stor fiskedam rammet inn av et hav av grønt, friskt gress. Utrolig stille og fredelig! Vi fikk servert små pinner stikket i ost av de som drev gården. Brasilianerne elsker osten sin. Etter å ha ligget der og lest et par timer, måtte vi tilbake til hostellet fordi Isobell skulle videre. En klem som takk for alt, lykke til videre på reisen og et løfte om å sees igjen. Jeg dro videre dagen etter, til et annet hostell i Bonito – et hostell som skulle ta meg med enda litt lenger inn i Sør-Amerika, til verdens største våtmark – Pantanal.

The last thing Isobel and I did together before we splitted up was to go to a beautiful garden in Bonito. They had a stable full of horses, a big fish lake all framed in by an ocean of green grass. So peaceful! The owner of the place served us sticks with small pieces of cheese – the Brazilians love their cheese. After a couple of hours with relaxing by the lake, we went bak to Sao Jorge and said goodbye to eachother. A hug, best wishes for the upcoming journey and a promise to meet again. After she had left I changed hostel to another one in Bonito, a hostell that should take me further into South America, to Pantanal.

(Hostellet var like tomt og ensomt som det ser ut) Fortsettelse følger!

(This new hostell was just as empty an lonley as it looks like) To be continued!

UNDERWATER

Til nye lesere: Jeg reiste syv måneder alene som backpacker rundt hele jorden 2012/2013, og har tusenvis av bilder og historier som jeg ikke har delt enda. Akkurat nå drømmer jeg meg tilbake til Brasil, trykk her for å se tidligere historier derfra. 

Et MUST når du er i Bonito er å snorkle. Det er det den lille byen er kjent for, dét og grottene sine. I løpet av verdensreisen min snorklet jeg to ganger, én gang i Stillehavet utenfor Hawaii (jeg svømte med gigantiske skilpadder i det fri – åh hjertetmitt, det var helt FANTASTISK!), – og en gang i Brasil. Her hadde jeg skikkelig feber og måtte opp hvert femte minutt for å rense dykkemaska for snørr, men Isobell skulle reise videre neste dag så alternativet, holde sengen, fantes ikke. Syk kan du være i grava, si.

Før vi skulle ut i elven fikk vi plaske litt rundt i et basseng for å komme inn i det. Heldigvis for meg, som får helt angst av konseptet ‘puste under vann gjennom et plastikkrør’ de første gangene. Hyperventilerer og forstår IKKE at det er mulig å trekke til seg oksygen når hele ansiktet ligger ned i vannet. Strider i mot all  min logikk, hver celle i kroppen protesterer. Det bor en slags vannskrekk i meg, som jeg ikke har helt fått taket på men så lenge den ikke stopper meg fra å (omsider) snorkle og bade i de syv verdenshav, så er jeg happy, jeg!

Før Isobell og jeg skrev oss på snorklingen var vi forresten ute i byen og kjøpte en liten dykkebag til kompaktkameraet mitt. Den kostet nesten ingenting, og var helt, helt tett! Anbefales virkelig, det er så gøy å ha bilder fra en annen verden, en verden vi sjeldent ser.

Isobell ^

Det er så evig fredfullt det er der nede, jeg kunne svevd gjennom vannet til langt inn i evigheten. Så utrolig vakkert!

(Snørrpause)


ph_priv

Vi gled gjennom hele elven, det tok oss rundt to timer til sammen. Det fantes andre elver og tilbud som varte enda lenger, men den snåle bestyreren ved hostellet vi bodde på, Pousada Sao Jorge, garanterte oss nakkeskader og varige mén hvis vi meldte oss på en tur som varte i timesvis. Type.
Etter snorklingen kunne vi ligge ved bassenget og sole oss så lenge vi ville. Vi kjøpte oss hver vår mangojuice og nøt livet helt til stengetid, da kom Harry Potter (bestyreren) og plukket oss opp. Denne dagen skal jeg huske til evig tid.

Har dere snorklet før, dere? Hvis ikke må dere sørge for å skrive det inn i livets timeplan. Det er så spesielt.

When you’re in Bonito you have to go snorkling. We went to this river – it took us 2 hours to float down all of it. The underwater world is SO BEAUTIFUL! I recommand you to buy a small platic bag for your compact camera – it’s so much fun taking underwater pics!