Archives for the ‘TRAVEL’ Category

BERLIN


ph_priv, Berlin, Germany

Mens vi satt på Heising og spiste middag den kvelden vi ankom Berlin, kunne vi høre brølene fra gata utenfor og vi gjettet at det skyldtes mål i VM-kampen tyskerne spilte mot Brasil. Vi tømte vinglassene våre, betalte regningen (resturanten tar forresten ikke bankkort heller – i tro mot sin gammeldagse stil) og krysset gaten for å slå oss ned på puben der hvor de viste fotballkampen på storskjerm. Der ble vi sittende og vitne mål etter mål, drikke øl etter øl og stemningen tyskerne rundt oss skapte var e.l.e.k.t.r.i.s.k. Det var ville jubelscener, øl, øl, øl og da 7-1 seieren var et faktum trodde vi festen skulle vare natten lang, men merkelig nok dro de fleste hjem. Vi tok ikke hintet, så vi ble sittende og helle nedpå med tysk øl til langt på natt og dermed ødelegge den ENE dagen vi hadde til å utforske Berlin, haha! Lev i nuet, si.

Vi ristet av oss fyllesjuka rundt klokka to-tre neste dag og kom oss ut for å få med oss det vi kunne rekke. Og vi rakk faktisk alt vi ville se, unntatt Checkpoint Charlie. Vi dro til Brandenburger Tor (monumentet med fire hester på toppen), hvor det hadde vært gigantisk VM-sending kvelden før så det var politi overalt og store sperringer som ødela mye av opplevelsen, men vi fikk nå iallfall et inntrykk. Og vi fant Unter den Linden, paradegaten i Berlin med Brandenburger Tor i den ene enden og TV-tårnet i den andre, den sammenlignes ofte med Champs-Elysees i Paris men jeg ble litt skuffet, det var liksom ingenting der. Et par restauranter, noen suvenirbutikker og det var det. Bygningene var flotte, det var de, men jeg forventet liksom noe mer og kjente litt på skuffelsen fra Las Rambla i Barcelona óg. (Det var bygningsarbeid i hele midtpartiet og regnvær, så ta med dét i negativiteten min.)

Da klokken gikk mot ti på kvelden trakk vi oss tilbake til hotellet (Hotel Am Steinplatz – superfint hotell!), fornøyde med hvor mye vi fikk ut av den litt øl-amputerte dagen vår i Berlin. Det var en veldig flott by, men jeg klarte ikke helt å legge fra meg historien og andre verdenskrig som et dystert bakteppe til det hele. Tenk at menneskeheten kan være så reinspikka ond! I mitt neste liv, vil jeg bli en spurv.

While we had our dinner at Heising the night we arrived Berlin, we could hear the yelling from outside and we guessed it was because of the World Cup game against Brazil. We finnished our wine, paid the bill (they don’t accept card – staying true to their old days-style!) and crossed the street to join the pub and the rest of the football game. We stayed there all night, watched goal after goal, drank beer after beer and the atmosphere around us with the germans was electric. They were so excited (no kidding….) and it was beer, beer, beer and when the 7-1 victory was a fact we were sure that the party was gonna last till next morning. But they proved us wrong – almost all of the pub left and went home, but we didn’t. We continued drinking german beer till late late night and with that we managed to destroy that ONE day we had to explore Berlin haha! Live for the moment, right? 

We got out in the streets about 2 pm the next day, ready to explore as much as we could. And we actually did see everything we wanted to – except for Checkpoint Charlie. We went to Brandenburger Tor, where it had been a huge World Cup ceremony the night before so the place was partly closed with big fences and there was police officers all over, but at least we got a peek. We found Unter den Linden, the parade street in Berlin with Brandenburger Tor in the end, and the TV-tower in the other. The street disappointed me a bit – I kind of expected more, but there was nothing there. A couple of restaurants and some souvernir shops but that’s it. The bulding looked great and it was a nice walk, but I kinda felt the same disappointment that I felt in Las Rambla in Barcelona. (It was recontruction in the middle of the street and it was rainy – put that to my negativity haha)

When the clock turned ten at night we got back to the hotel (Hotel Am Steinplatz, such an amazing hotel), happy with the day. Berlin was a beautiful city, but I could not shake of the history of WW2 and the Berlin Wall was an emotional meeting, I can’t believe the humanity can be so cruel…..

HEISING

Klokka elleve gikk bussen fra København og mot Berlin, den åttende juli. Det var en sju timer lang reise, inkludert to timer på ferga fra Gedser i Danmark og over til tyske Rostock, og jeg sov nesten hele veien. Jeg BLIR så søvnig av å sitte i alt som beveger seg, om det så er tog, fly, bil, ferge eller buss eller jagerfly eller på et blått akebrett. Neida. Men nesten så ille er det, jeg har et fantastisk godt sovehjerte og det hender jeg sikler óg.

Reisetips: bussbilletten kjøpte jeg gjennom Graahundbus (de har en nettside, men der må du bestille senest fem dager før avreise, eller så kan du ringe dem og bestille direkte over telefon, det gjorde vi – dagen før vi ville sitte på), og den kosta som sagt 350 DKK. Du må ha med kontanter – enten EURO eller DKK.

Berlin åpenbarte seg foran oss rundt klokken seks på kvelden, og da var det bare å hoppe av bussen, finne hotellet, kaste fra seg kofferter, hoppe i kjolen og dra ut og spise middag. Tripadvisor-appen er min GUD når det kommer til å finne gode restauranter når jeg er på reis, og denne gangen fant vi denne skatten:

Å gå gjennom inngangsdørene til Heising var som å komme HJEM til noen. En gammel mann kledd i dress, han må ha vært et stykke opp i søttiåra, tok oss i mot og plasserte oss i en koselig innredet stue med peis og bare fem-seks bord. Rommet var fylt av deilig gammeldags musikk fra 30-tallet, folk satt og pratet lavt med hverandre og det var en intim og helt spesiell atmosfære der inne.

Det var kun den gamle mannen, og kona, som tok seg av alle gjestene. Vi så ingen andre, men jeg regner med at kjøkkenet rommet et par kokker óg, alt annet ville vært utenomjordisk. På dametoalettet stod det hårspray satt frem for oss damer å bruke, og jeg fikk ikke noen mindre følelse av å være hjemme hos noen av dét. Vina var himmelsk, maten var fantastisk og jeg anbefaler dere virkelig å ta turen hvis dere er i Berlin – å spise på Heising var en unik matopplevelse, som gikk utover mer enn bare smaksløkene.

Heising ligger på førsteplass på Tripadvisor i Berlin, så det kan lønne seg å ringe først og bestille bord. Det gjorde vi, men akkurat denne kvelden var vi vel strengt talt ikke nødt til det. Det var nemlig den kvelden Tyskland spilte VM-kamp mot Brasil.

_____________________
The bus from Copenhagen to Berlin had it’s departure at 11 am the day after Christiania, 8th of July. It was a seven hours ride, included two hours at the ferry between Gedser in Denmark and Rostock in Germany, and I slept almost all the way. I get so tired when I’m sitting in things that move! Cars, trains, airplanes, ferries, buses, you name it – I sleep. Such a good sleeping heart haha.

Travel tip: I bought the bus ticket via Graahundbus, they have a website but there you need to book your ticket 5 days ahead. You can also give them a call, like we did, and book over the phone – even the day before departure (if it’s free seats, of course). The ticket costs 350 DKK, you can pay in Dannish Kroners or in Euro – 35. You need to bring cash, they don’t take card.

Berlin came up in front of us around 6 pm. We got off the bus, found our hotel, left our luggage there, got dressed up and went out for dinner. Tripadvisor is my GOD when I’m out traveling and looking for a good place to eat. This time we found the restaurant Heising.

Walking into the restaurant was like walking into someone’s house. An old man dressed up in suite, about 70 years old, greeted us and placed us by a table in a cozy livingroom – really nicely decorated with old furnitures and only 5-6 tables. The room was filled with cool old music from the 30′s, people was speaking with a low voice and it was a intimate and really special atmosphere. It was only the old man and his wife that took care of the guests, we didn’t see any others. At the ladies room there was a hairspray for us to borrow, that made me feel even more like I was in somebody’s house. The wine was amazing, the food was great and I really recommend you to go to this place, HEISING, if you’re ever going to Berlin. It was such an unique experience that did more to you than only by taste.

Heising is no 1 at Tripadvisor in Berlin, so you should call them to book a table before you go there – just to be sure. We did, but we really didn’t have to that special night haha. ‘Cause that was the night Germany played against Brazil in the World Cup…

STRANGE PLACE, CHRISTIANIA


ph_priv, Christiania, Copenhagen, Denmark

Ordene mine falt jo helt fra etter min lille hilsen fra København, så jeg tenkte å ta opp tråden igjen og fortelle dere hva jeg gjorde etter at jeg logget av den dagen. Som jeg skrev da tok jeg turen til Christiania, som jeg har hørt så mye om men aldri sett noe til. Christiania er en “fristad” ved festningsvollene på Christianshavn i København, og det er det merkeligste stedet jeg har satt mine to 38 i noen gang. Den lille staden møter deg med sine tre regler:

1. Do not run
2. Have fun
3. No photos

Sistnevnte turte jeg ikke annet enn å respektere, så det siste jeg fikk tatt bilde av før fotoforbudet la kameraet mitt ned var den røde boden der. Videre inn i staden var stilen den samme: fargerike vegger, streetart og mye busk og planter og mennesker som røykte diverse stoffer O.V.E.R.A.L.T. Jeg har Wikipediaet meg frem til at staden ble til i 1971 av en gruppe beboere i Christianshavn, som ønsket en lekeplass til barna sine og brøt seg dermed inn på et nedlagt militærområde for å lage nettopp dét. De tomme husene ble fylt av hippier, sosialister og andre som ønsket et alternativt samfunn, og i dag er Christiania et fritt, selvstyrende samfunn hvor innbyggerne står fritt til å utfolde seg under ansvar for fellesskapet, et fellesskap med i underkant av tusen mennesker – kalt christianitter. Den vesle staden deres er Københavns fjerde største turistattraksjon, og jeg kan forstå hvorfor. Det er utrolig spesielt å gå gjennom gatene der, biler er ikke tillatt så det hersker en stille landsbystemning og et svært liberalt forhold til cannabis fører til en helt spesiell lukt og atmosfære. Jeg følte meg ikke VELDIG hjemme, så jeg ble ikke værende så lenge men nok til å krysse det av bucketlista og til å kunne si – been there, done that.

Gatene rundt selve fristaden er utrolig koselige, så jeg endte kvelden med å ta et par øl der i stedet før jeg ruslet tilbake til hotellet for å sove meg frem til neste dag, og neste land – TYSKLAND!

(Bra hotell, forresten, hvis du bare trenger et billig sted å sove for en natt – CABINN City)

I just stopped blogging during my tour in Denmark and Germany, so I thought I could continue my stories now that I’m home again, and got some time. Well – in Copenhagen, as I told you, I went to se Christiania which I’ve heard so much about but never seen before. Christiania is a refuge by the ramparts of Christianshavn in Copenhagen, and that’s the strangest place I’ve ever been. The small state meets you with their three rules: Do not run. Have fun. No photos.
That last one I respected, so I don’t have many pics to show you from the place, the last I got to take is the one of the red store. The rest of the state was just as colourful, and with plants and bushes and people smoking different things – EVERYWHERE. I’ve googlet myself to this history: Christiania was born in 1971, when a group of people from Chiristianshavn wanted a play ground for their children and therefore they broke into a closed military area to create one. The empty houses were filled with hippies, socialists and other people that wanted an alternative society – and today Christiania is a free state with their own autonomy and they’re about 1000 people called christianits. The small state is Copenhagen’s fourth biggest tourist attraction, and I can see why. It’s really something special to stroll those streets, and cars are forbidden so it’s really quiet and the cannabis creates a really special smell and atmosphere. I didn’t really feel like home so I didn’t stay too long in there, but long enough to cross it off my bucketlist and to say: been there, done that.
The streets around Christiania was such a beautiful view, so I ended my night taking a couple of beers there before I went back to the hotel to sleep myself ready for the next destination: Germany.

(good hotel, by the way, if you only need a cheap place to stay for a night: Cabinn City)

MY HOMETOWN


ph_priv, Tall Ship Races, Fredrikstad, Norway

Confession: jeg har vært hjemme siden torsdag, men livet hadde lagt frem noe annet enn et tastatur og en skjerm til meg. Det har vært glitrende sjø, nydelige solnedganger, romantiske sommernetter, prosecco og åretak, kiling i magen, en deilig bris både på kropp og i sinn og det har vært bading og solbrune fjes og jeg har kjent meg så lykkelig. Måtte sommeren i Norge aldri forandre seg, når den er på sitt beste er den uslåelig og helt fullstendig perfekt.

I går tok jeg med meg FF* på Tall Ship Races i fineste Fredrikstad. Jeg har en tendens til å rynke på nesa over den byen, men i går glattet alt seg ut – jeg var så stolt der jeg gikk, av byen min, landet vårt, solen strålte, mennesker overalt og selv om dialekta fremdeles gir meg hørselsskader har den sin sjarm óg. Og alle båtene! Så majestetiske! Og noen av de fristet med ledige plasser på seks måneder lange seilas over både Atlanteren, Karibien og Middelhavet og hjertet mitt slo og FF* slo meg nesten han óg, å fordufte på de syv hav i et halvt år er kanskje ikke det ultimate kjærestetrikset.

I dag er jeg HJEMME, hos støvet**. Puster. Pakker. Ser ned på nøkkelen som ligger foran meg. Roskilde, København, Berlin, Tall Ship Races og i morgen bor jeg i Oslo. Det gikk så fort, alt sammen.

Hvordan har dere det? Hva har dere gjort siden sist? 

*Fin Fyr
**mamma og pappa

___________
Confession: I’ve been home since Thursday, but life has other plans for me than a keyboard and a screen. It has been sparkling sea, wonderful sunsets, romantic summernighys, prosecco and strokes from a boat, butterflies in my stomach and it has been bathing and sunkissed faces and I’ve felt so happy. I wish the summer in Norway never changed, when it’s like this – it’s 100% perfect. 

Yesterday I took my BF to the Tall Ship Races in lovley Fredrikstad. I’ve a tendency to wrinkle my nose over that town, but yesterday my skin was straigthened out and I felt so proud of my hometown, my Norway, happy people everywhere and even though the dialect of the place still gives me hearing loss it still got it’s own charm. And all the ships! So majestic and some of them temptered with free spots on races over the Atlantic ocean, Midterrean and the Carribean and my heart went crazy and my bf as well, I don’t think sailing away with a ship for 6 months is the best way to treat a relationship haha. 

Today I’m back home at my parent’s. Breathing. Packing. Looking down at the key in front of me. Roskilde, Copenhagen, Berlin, Tall Ship Races and tomorrow I’m living in Oslo. It went so fast, all of it. 

How are you? What have you been up to?

WHILE WAITING FOR THE BUS


ph_priv, Copenhagen, Denmark

København, København, København. Det er alltid en glede og SÅ deilig å være norsk i Danmark. En førti minutters togtur fra den fine danske familien (som jeg savner – allerede), og jeg ramler inn i de deilige gatene i Danmarks hovedstad igjen, spiser en bedre middag på Atlas bar – igjen, og rusler rundt så mye jeg rekker før reisen går videre mot Tyskland. Det går en direktebuss fra like borti gata her, og til Berlin, som tar sju timer og koster 350 danske kroner inkludert ferje. Og fra Berlin og hjem til Oslo fant jeg flybilletter for bare en halv tusenlapp, så det er nesten billigere å hoppe innom et par ekstra land når en først skal vende nesa hjemover igjen etter en tur. Jeg har aldri vært i Tyskland, jeg, så jeg smiler fra øre til øre og gleder meg til å komme hjem til skrapekartet!

Nå skal jeg ut og se meg om i Christiania, som jeg har hørt så mye om. Hvis dere har vært i Berlin og har noen fine tips å komme med (unntatt muren og TV-tårnet, det står allerede på lista mi) – slå dere løs i kommentarfeltet! Så skrives vi plutselig!

Copenhagen, Copenhagen, Copenhagen. It’s always a pleasure and I love being Norwegian in Denmark (it’s a Norwegian saying….). 40 minutes by train, from the family I lived with during Roskilde festival, and I’m walking around in the streets of the capital of Denmark again, having a better dinner at Atlas Bar, again, and I’m trying to explore as much as I can before the show must go on – to Germany. It’s a bus leaving tomorro, costs only 350 DKK and takes about 7 hours and that includes the ferry. And from Berlin and home to Oslo I found a flight that costs 500 NOK (about 50 Euro), so it’s actually cheaper to visit a couple of extra countries before you go home from a place haha. I’ve never been to Germany, so I don’t mind! My Scratchmap won’t mind either.

I’m off, have to see Christiania before I leave. If you’ve ever been to Berlin and got some tips for me, where to go, what to do, where to eat – feel free to tell me in the meantime! And I’ll see you later!

 

MASTERS OF CEREMONIES


ph_priv, Roskilde festival, Denmark

Timene går, og legger seg mellom meg og festivalen, og skaper en større og større avstand mellom oss, og savnet og sjokket over at det så plutselig tok slutt vokser i takt med sekundviseren. Punktumet som ble satt for Roskilde i går kunne ikke ha vært en finere prikk, solen strålte, det var varmt og ølen var kald og Stevie Wonder fikk alle festivalens hjerter til å slå i takt og nynne i kor. Det er en ubehagelig tanke at det er et helt år til neste gang, men årene går jo de óg og plutselig står vi der igjen, skriker og skåler i solskinnet, ruller rundt i gresset i latterkramper og elsker alt ved våre egne liv.

I går fikk konfransierene på Arena-scenen endelig mast seg til et bilde med meg og, eller omvendt da, men hyggelig var det uansett! Jan (til venstre) er han jeg var så heldig å få bo hos hele uken, en rockestjerne som spilte på Roskilde på 80-tallet, og Asbjørn Slettemark kjenner dere kanskje, nå gjør iallfall jeg det litt og han var så innmari ålreit å snakke med, så ålreit at jeg glemte å bli starstruck der jeg stod.

NÅ venter de andre på meg, så jeg må løpe! Vi skrives i København. Eller Berlin. Hei så lenge!

The time flies and makes a distance between me and the Roskilde festival. Suddenly it all was over, and the final couldn’t have been any better with sunshine, the heat and the beer was cold and Stevie Wonder made all the hearts beat in one rythm and hum together. It’s a hard fact to know that it’s a whole year until next time, but as I just wrote – the time really flies, and suddenly we’re there again, screaming, cheering in the sunshine, rolling around in laughs in the grass and love everything about our lives.

Yesterday I got a picture with the two masters of ceremonies, Jan (which I lived with for the whole week, he’s a rockstar – played at Roskilde in the 80′s) and Asbjørn Slettemark, a Norwegian music expert and radiovoice. Such a nice guy, I even forgot to get starstruck.

Now I’ve to run, we’re leaving for Copenhagen. See you there – or in Berlin! So long!

70 000


ph_priv, Roskilde festival, Denmark

Jeg og cirka 69 999 andre nøt lyden av Arctic Monkeys i går, mitt Roskildes store høydepunkt. Jeg tilgir dem for å ha oppført seg arrogant og ovenpå, musikken var like bra som den alltid har vært, og ølen smakte godt den óg. I dag er det Stevie Wonder som er det store, før hele festivalen pakker sammen igjen og hele uka syns jeg har gått altfor, altfor fort. Som et timeglass med en litt for står åpning, og sanda bare forsvinner raskere gjennom enn sekundene går. Stopp tida litt for meg i dag, da, og ha det fint mens jeg nyter mine siste timer på min aller første Roskilde-festival. Jeg er stygt redd for at det ikke blir min siste.

70 000 enjoyed Arctic Monkeys last night. I loved it, even though they behaved a bit cocky and didn’t really care about their audience. I forgive them. The music was amazing anyway. Today it’s the last day of the festival, with Stevie Wonder and a couple of beers. Can’t believe it’s over already, this week has gone so fast! My very first Roskilde festival. I’m afraid it won’t be my last.

GO ORANGE


ph_priv, Roskilde festival, Denmark

Det er iskalde Tuborg i gresset, kropper som mister seg selv fullstendig til musikken og en sol som fargelegger alt i varme og rødlige toner til langt ut på kvelden. Roskilde-festivalen har så langt vært en to dager lang sammenhengende magi, og det er enda to dager igjen! Jeg har danset til Lykke Li, skreket meg hes til Rolling Stones, gynget til Cashmere Cat og i dag er det o’ store høydepunktet: Arctic Monkeys! Duna på armene mine reiser seg av begeistring bare ved tanken.

I går bestilte vi flybilletter hjem, fra Berlin. Så da blir det visst Tyskland óg, før ferien er over og jeg må komme meg tilbake og stable meg på plass i leiligheta vår inne i hovedstaden. FORNØYD!

We’re sitting in the grass enjoying icecold beers, watching bodies that loose themselves to the music and the sun are coloring it all in warm and red tones till late night. The Roskilde-festival has so far been a magical experience, and there’s still to more days to go! I’ve been dancing to Lykke Li, screaming to Rolling Stones and moved along with Cashmere Cat and today it’s the big highlight for me – Arctic Monkeys. Can’t wait! Yesterday we booked our tickets home, from Berlin. So I guess Germany it is, before the vacation is over and I need to get back to put myself into the new apartment in the capital. HAPPY!

STEVNS KLINT


ph_priv, Stevns, Denmark

Danmark har alltid vært det lille landet med de smilende stikkontaktene, og de majestetiske vindmøllene, de hvite strendene, og vinden og de eviglange grønne åkerne som splittes opp av en asfaltvei som bare baner seg rett fremover gjennom det flate landskapet, med noen få bølger i ny og ne, som får det til å kile sånn i magen. I dag ble jeg minnet på alt det her, og måtte se meg litt tilbake og slå 16 år gamle Marie i ansiktet med en krakk. Det var da jeg var her sist, på min aller siste ferie med familien, SÅ misfornøyd med å ha blitt tvunget med av støvet* og klarte ikke å nyte et eneste sekund. I dag ville jeg ikke tatt i den 16-åringen med en ildtang engang, det er jo så vakkert her!

I dag tok far i huset oss med til Stevns Klint, en klippe nede ved havet hvor vi kunne se over til Sverige, og nedenfor klippen var det en hel strand med bare rullesteiner som lagde en dyp lyd når vi tråkket på dem. Og havet var turkist og nydelig, det var som å smile opp til himmelen fra et postkort der jeg stod.

Apropos postkort, skal hilse fra leoparden. Vi hjelper avisene med å så agurker i sommer. Neida, saken er så viktig at det gjør meg ingenting å stille opp flere ganger. Vær stolte av dere selv, uansett hva samfunnet sier om “rett og galt”!

God natt!

*mamma og pappa

Another day in beautiful Denmark. Today the father in the house took us to Stevns Klint, an amazing cliff by the ocean with a view over to Sweden and turquoise colour on the water and the “beach” was filled with pebbles that made a funny sound when we stepped on it. Denmark has always been the small country with the smiling outlets and the majestic windmills and the white beaches, the wind and the green fields with a flat road passing by, with a few bumps that makes it tickle in our stomaches. Today reminded me on my childhood when we had our vacations here, my last one was in 2006 alone with my mom and dad, and I was SO ungrateful and angry at them for forcing me to go haha. Today I would’ve slapped that 16 year-old with a chair. What is not to love about this country?!

ARABIAN NIGHT

(All posts from Morocco HERE)

Etter å ha ridd på kameler og sett på sola dykke ned i Sahara fra toppen av en sanddyne, red vi hjemover mot campen i stummende mørket, og kom frem til ferdigdekket bord og middag i det største teltet.

After riding the camels and seing the sun go down in Sahara desert from the top of a sand dune, we rode back to our camp in the dark and arrived just in time for dinner in the big tent.

Maten var så hinsides god, og salaten, og desserten – mandariner med kanel, det var en SYMFONI bak tennene mine der jeg satt! Dessverre ble jeg mett etter en stund, og de andre óg, og da dro guttene frem trommene sine og spilte kjærlighetssanger på arabisk for oss. Det var en helt utrolig atmosfære, midt i Sahara og alt. De prøvde å lære oss å spille også, og vi fikk til én melodi, jeg på Qraqeb (instrumentet av stål), og Laura på trommer og sangen droppa vi, og det tror jeg var like greit. For alles del. Det var utrolig gøy, og vi holdt på til nærmere midnatt! Da trakk vi oss tilbake mot teltet, fikk hjelp til å slepe madrassene ut og ramlet ned på putene våre, med Sahara som soverom og stjernehimmelen som teppe over oss. Det var så magisk, alt sammen, åh dere skulle vært der!

Utover i natten ble magien forstyrret av små sandstormer som pisket, og vi lå med tepper og skjerf over ansiktene våre for ikke å våkne med en munnfull sand, men de bittesmå kornene kom seg inn allikevel, jeg føler jeg hoster sandkorn den dag i dag. Og det blåste, og pisket og vi sov ikke stort den natten, noen av oss, og når vi våknet neste morgen kunne vi forstå hvorfor, for sengen vår så slik ut:

The food was amazing, the salad and the dessert – tangerines with cinnamon, it was a symphony behind my teeth where I sat! Unfortunately I got full after a while, and the others too, so then the boys got their drums and instruments and played some music for us, arabic lovesongs. It was such an incredable atmosphere, in the middle of Sahara and everything. They tried to lear us how to play as well, and I made one melody sound OK, me on the Qraqeb (the moroccan instrument of steel) and Laura on drums but we skipped the singing, and I think that was for the best – for all parts. We had such a fun time in the tent and we kept it going until almost midnight. Then we got back to our tent, got help to take our mattresses out and we fell down on our pillows with Sahara as our bedroom and the starry nightsky as a blanket above us. It was so magical, everything, oh you should’ve been there!

During the night the magic was disturbed by small sandstorms that whipped us and we laid there with our blankets and scarfs over our faces but still we felt the small korns get through the fabric and I feel that I’m couching sand even today haha. It was windy, whipping and we didn’t get much sleep, anyone of us, and when we woke up the next morning we could easily understand why, ’cause our bed looked like this:

Men til tross for det kommer dette til å være den ene natten jeg aldri i livet glemmer.

But even though it was hard to sleep, this will be that one night that I’ll never forget.

Etter frokost den morgenen var det bare å børste sand av ansiktene våre, og så var vi på vei tilbake mot Marrakech. Sjåføren vår, på nest siste bilde, ble over i ørkenen sammen med oss, og det var han som kjørte oss tilbake til byen igjen også. Sahara Experience het de som arrangerte og fikset alt for oss, og de anbefales på det varmeste. Og tro meg, i Sahara er det VARMT.

After breakfast the next day we shaked off some sand and then we were on the road again, on our way back to Marrakech. Our driver (in the second last pic) stayed in the desert with us that night, and he was the one driving us back again as well. Sahara Experience was the name of the agency that arranged everything for us, and I warmly recommend these people. And believe me – in Sahara it’s WARM.