May 19th, 2013

THE HOLI FESTIVAL

होली, eller Holifestivalen – fargefestivalen, er noe av det jeg definitivt må gjøre før jeg dør. Bildene og filmene fra feiringen sier egentlig sitt. Det er magi i praksis!

Festivalen har en religiøs betydning for hinduene, som feirer drapet på den kvinnelige demonen Holika. I følge legenden ble Holikas bror, demonkongen Hiranykasipu sint på sønnen Prahlad da han dyrket Vishu som den høyeste guden, og beordrert han brent levende. Holika, som var immun mot ilden, ledet nevøen inn i flammene. Da grep Vishnu inn og Prahlad kom uskadd fra det, mens Holika ble brent til aske.

For å symbolisere brenningen av Holika og ødeleggelsen av det onde er det vanlig å tenne bål under feiringen av Holi. Den delen av feiringen som er mest kjent er allikevel gladlaks som løper rundt i gatene og kaster farger og farget vann på hverandre. Selvom feiringen stammer fra Hinduismen, blir den også feiret rundt om i verden som en sosial greie. Den arrangeres i februar/mars for å ønske våren velkommen, og ta farvel med vinteren, si hei til det gode og hejdå til det onde.

Festivalen står sterkest i India og Nepal, men den har også fått liv i land som Bangladesh, Pakistan, Suriname, Malaysia, Guyana, Sør-Afrika, Trinidad og Tobago, UK, USA, Mauritius og Fiji som også har spor av hinduisme i seg.

होली, also known as the Holi festival is something I have to do before I die. The pictures and videos from the celebration as speaking for themselves. It’s magic in practice! The festival has a religious meaning for the Hindus, they are celebrating the murder of the female demon Holika. According to the legend Holika’s brother, the demon king Hiranykasipu got angry at his son Prahlad when he was worshiping Vishu as the highest God, and demand him to be burned alive. Holika, that was immune to the fire, led her nephew into the flames. Then Vishnu intervened and saved Prahlad, while Holika was burned to ashes. 

To symbolize the burning of Holika and the destruction of the evil it’s usual to light a fire during the Holi festival. The part that the celebration is known for, however, is the happy people running around throwing colours and water at eachother in the streets. Even though the festival comes from the Hinduism, it is celebrated all around the world as a social thing. It’s running in February/March to welcome the spring and to say goodbye to the Winter. Also to say hello to the good, and bye bye to evil. 

The festival stands the strongest in India and Nepal, but it has also spread to countries such as Bangladesh, Pakistan, Suriname, Malaysia, Guyana, South-Africa, Trinidad & Tobago, UK, US, Maritius and Fiji – wich also has traces of Hinduism. 


photosource

Dere bare se på det her:

May 19th, 2013

TEMPORARY STORY

Temporary Story from Vadim Sahakian on Vimeo.

«Hi Marie!  My friend recently sent me a link to your blog – I really enjoyed reading it!
 
I wanted to share this documentary that my friend and I made, adventure traveling the world for 6 months, over 3 continents in 13 countries (driving from Alaska to LA, exploring Africa on foot, and motorcycling through South America) (…)»

I recieved an e-mail the other day, from one of the creators of this Documentary. I’m glad, ’cause I love their video…. It made me wanna throw my hands up and just get back out there again. I can’t even tell you how much I miss traveling around, with no clue, with absolutely nothing but an open mind ready to conquer hearts, as my old friend on Guam said. Have a lot of thoughts, perspectives, inspiration and the feeling of living my life to the fullest, getting it enriched by all these amazing people and places that is out there. It is out there, just waiting for us! Go! Our world is a book, you know. And if you don’t travel – you’re only reading the first Chapter. Wich chapter are you on?

May 18th, 2013

WTF RUSS

«Do you have anything like Carnaval in Norway?»
«Uhmm, well, kind of. The closest thing I can think of is something we call “russ”. It’s…. The year you graduate from school, you get these pants – red or blue is the most common, that you can decorate and write things on, make it personal. And you get a hat, with a….. tail. You can also choose to buy a car to decorate with a group of friends that are also  russ. And you give it a name, a theme and you’re using that as your party crib/home during the celebration.»

I looked at her to make sure she was following me.

«And then you run around drinking, partying and do funny and stupid things in these pants for like three weeks. You get to fasten a small item to the tail of your hat for every little thing you do – every school has a list of stuff to do. Once I was walking a dead fish like a dog through the streets of my hometown, and used fresh bread as shoes! It’s like you can use these pants as an excuse to do whatever you want to, and you ARE kind of “excused”, because it’s such a long Norwegian tradition. Being an ass in red or blue pants for three weeks in May.»
«????????»
«And the last day of this celebration called “russ”, we are walking in a parade, drinking, giving away personal cards with funny quotes on to the children, shooting water on them and celebrate the National Day with the rest of Norway. Really! It’s the time of your life!»
«…!!!!!!!!!!!????????»


ph_priv, 2009 – me in my russ clothes

Have you ever tried to explain the concept ‘RUSS’ to a foreigner? It’s the funniest thing. Russ 2013 – I hope you had the most amazing time, now life’s about to begin! Make the best of it! 

Now tell me – how was your russ celebration? Mine was… I was a part of a van called ‘Playvan’ (hahaha), drinking, doing cute innocent ‘russeknuter’ (the things you do to fasten items to the hat tail) and had the time of my life with my best friends and my (ex)boyfriend. AND I was the editor of the Russ Newspaper! Ye! Now – your turn, tell me about yours! :)

May 17th, 2013

WHAT A DAY!


ph_priv, the Norwegian National Day/Constitution Day, Fredrikstad, Norway

Gratulerer med dagen, superhær! Å se Norge gå rødt, hvitt og blått har for meg aldri vært noe mer enn søttende mai. En dag å kle seg pent på, en dag å spise is og pølser, en dag med familie, en veldig fin dag – men det stoppet alltid der. I år var så anderledes. Så følelsesladd!

Da jeg stod der på fortauskanten med mamma og pappa ved min hjerteside, venstre, og så at 17. maitoget marsjerte forbi…. Følelsene mine sitter som regel langt, langt inne, men akkurat da hadde jeg lyst til å gråte. Hele byen hadde pyntet seg, bunader og norske flagg overalt, sang, musikk og barn som holder hender. Med hånden på hjertet slet jeg med å holde masken. Jeg ble så rørt! Det vi har er VAKKERT, dere! Det er ingen land i verden som har noe som ligner på det vi har sammen 17. mai. Jeg måtte få briller med styrke ‘verdensreise’ for å se det.

På denne dagen går hele vårt lille land pyntet og flotte ut i gatene og synger, smiler og koser seg – hvert eneste år. For å feire landet vårt, for å gratulere hverandre med dagen. For å feire at vi i 1814 fikk en grunnlov, og en konge av et uavhengig Norge. Så mange år etter går vi der i gatene fremdeles – like stolte av landet vårt. Like glade. Like fine. Jeg stod og tenkte på hva herrene på Eidsvoll i 1814 ville ha følt i dag, hvis de fikk komme tilbake og se hvordan det de utrettet den gang fremdeles lever videre i oss. Og i alle som kommer etter oss. Hvordan det fremdeles blir feiret og satt pris på, hvordan et samlet Norge tilsynelatende glemmer alle bekymringer, debatter og samfunnsproblemer og vier denne ene dagen til å sette pris på det vi har. Jeg stod og tenkte på hvordan de små barna som i dag veiver flagget ikke aner hvor stort det de veiver det for egentlig er, og hvor målløs det er til å bli av – den stemningen som oppstår blant oss på grunnlovsdagen. Jeg stod og tenkte på hvor himla fint Norge er, og hvor tydelig det kommer frem på en dag som dette. I dag er Norge på sitt beste, og jeg er så utrolig glad i det! Jeg kan reise jorden rundt sju ganger til, men hjem vil alltid være der hjertet mitt er. I min lille diamant i nord.

Hipp hipp!

Congratulations, super troop! Today we’ll see Norway go red, white and blue again. 17th of May has to me never been anything else than that day. A day to dress nicely, a day to eat loads of ice cream and hotdogs, a day to spend with my family, such a nice day – but nothing more. This year was different. So full of emotions!

When I stood there in the street, watching the parade march by…. Usually my feelings are locked up deep inside, but today I felt like crying. The whole town was dressed up, traditional costumes and Norwegian flags everywhere, singing, marching bands and children holding hands. To be honest – I was struggling with my mask. I was so touched! What we have over here is beautiful. I needed to travel the world to see that. 

On this day all of Norway are going out in the streets, looking so good and traditional, singing, smiling, having a good time – year after year. To celebrate our Country, to salute each other. To celebrate that in 1814 we got our own Constitution and a King to rule an (finally!) Independent Norway. So many years later – we’re still out there, in the street. Just as proud as we were. Just as happy, just as beautiful. I was standing there in the street today, thinking about what the Gentlemen from 1814 would have thought if they saw us today. If they could se how we still are celebrating, how their achievement still lives in us and will continue to live in us forever. How a gathered Norway apparently forget about all our worries, debates and trouble and how we make this day be ALL about appreciating what we have. I was standing there thinking about the children, how they’re waiving their flags with no clue how much that really means. How speechless the atmosphere of 17th May can make you. I was standing there thinking about how amazing Norway is, and how clear that is in a day like this. Today Norway is at its very best, and I love it so much here! I can travel the world seven more times, but home will always be where my heart is. By my little diamond up North. 

May 9th, 2013

FUTURE DESTINATIONS


Grand Canyon, Arizona, USA (photo source)


Lofoten, Norway (this is the MIDNIGHTSUN I told you about, my new global friends!) (photo source)


Uluru, Australia (photo source)


Machu Picchu, Peru (photo source)


Sphinx, Egypt (photo source)

Never stop dreaming. Have you been to any of these places? What are your dream destinations in the world?

May 5th, 2013

FIVE MINUTES OF SYRIA

The stories Media never tells.

May 5th, 2013

TRAVEL DEPRESSION


ph_priv, Hongkong, China

Det er vanskelig å holde på hverdagene etter å ha sett hva som finnes der ute. Drømmene mine er så store at alt annet drukner litt, jeg svever gjennom ukene i en slags transe. Jeg finner ikke verdien i å fortelle dere om hva jeg driver med lenger, for dagene føles tomme og intetsigende. Jeg er satt på vent, som om livet har stoppet opp og ikke ruller videre før jeg er ute igjen.

Jeg analyserer kalenderen min nesten daglig for å se hvor jeg kan få lurt inn en reise, og jeg tar på meg gjerne to og tre jobber for å få penger nok til luft under vingene igjen. Jeg er redd jeg har satt ned pennen på et ark som starten på en ond sirkel, og det kjennes ut som den vil tegnes rundt og rundt til evig tid mens fingertuppene mine blir hvite. Så hardt holder jeg. Jo mer jeg ser av verden, jo mer vil jeg se. Hadde det bare blitt med tankene, men det er mer – det ulmer bak ribbeina og knytter seg i magen. Symptomer på en wanderlust* jeg ikke ante at jeg hadde i meg.

Si meg, får man noen gang føttene ned på jorda igjen, etter en reise som dét?

*Wanderlust (utferdstrang) er en sterk trang eller impuls til å reise og utforske verden

It’s hard to keep up with my daily life after seeing what’s out there. My dreams are so big that everything else just fade, I’m going through my days in autopilot. I don’t see the value of telling you what I’m up to anymore, ’cause my days feel empty and meaningless. I’m on hold – it’s like my life has stopped and won’t keep rolling before I’m out there again.

I’m analyzing my calendar almost everyday to see where I can plan my next travel, and I’m happy to take two-three jobs at a time to get enough money to spread my wings again. I’m afraid I’ve sat down my pen on a paper like a start of an evil circle, and it feels like it’ll be drawn round and round for ever. The more I see of the world, the more I wanna see. If it only was just my thoughts, but it’s not – it even smoldering behind my ribs and my stomach hurts. I’m havin physical symptoms of a wanderlust I didn’t knew I had in me.

*Wanderlust is a strong desire for or impulse to wander or travel and explore the world.

May 2nd, 2013

TRAVEL THURSDAY

Sometimes I just sit down and get totally lost in my wanderlust, watching videos from hidden places in the world, let all of my thoughts go back to when I was out there – exploring, learning, living. Come dream with me – and make sure to live ‘em one day, ok?

ps. I love this video. And that guy is totally hot.

May 1st, 2013

PACK LIKE A BACKPACKER


ph_priv, train station in Pushkar on my way to Udaipur, India

Du står på terskelen til resten av verden. Du skal være borte i månedsvis, men alt du trenger underveis må få plass i en enkel ryggsekk på max 23 kg. HVORDAN I ALL VERDEN?

Maries svar på dét fikk 80 L Bergans å boltre seg på. Invistér i en god sekk – men husk å ta vare på kvitteringa. Selvom jeg aldri bar over 23 kg på ryggen min, og selvom jeg “bare” var borte i syv måneder var ryggsekken min til over 1000 NOK ødelagt før jeg kom hjem igjen. Den skal gjennom mange kast – inn i busser, opp på hyller i utallige tog, bagasjebånd på bagasjebånd verden over, pluss at det selvfølgelig tærer på når du bærer den rundt med hele livet ditt i.

I tillegg hadde jeg en størst mulig håndbagasje med. Mammas sorte skinnveske. Der hadde jeg alt av viktige papirer i, bøker, sølveple, kamera. Det lønner seg også å ha med en daypack/liten ryggsekk, som du kan ha med når du feks skal bestige et fjell, gå på safari i villeste Afrika, steder hvor jentevesker ikke tar seg ut.

Men hva TAR man med seg? Less is more har aldri gitt mer mening enn ved backpacking. Det er frustrerende å bære rundt på tung sekk, og tro meg – du får ikke bruk for halvparten av det du tror du “trenger”. Bare se på meg – jeg spredte klærne mine rundt hele jordkloden, én bærepose i Afrika, én i India, én i Surinam, én i Brasil – det er helt latterlig å tenke tilbake på hvor mange plagg jeg hadde med i utgangspunktet! Jeg ble fortalt å pakke alt jeg trodde jeg trengte, deretter ta opp igjen 2/3 – da sitter du igjen med det du trenger. Jeg tror det er sant. Sørg for å ha plass til litt shopping, og husk at ALT kan kjøpes overalt i verden – til en mye billigere penge enn her hjemme!

Min pakkeliste:

♡ Pass, reisedokumenter og alle nødvendige visum
♡ Kopier av alle reisedokumenter, pass og visum
♡ Elektroniske versjoner av alle reisedokumenter, pass og visum (jeg hadde det i en minnepenn som et smykke rundt halsen)
♡ Reiseapotek (satt sammen i samråd med legen min – viktig viktig, de vet hva du trenger i forhold til hvor du skal!)
♡ Joggesko/gode sko
♡ Reisedagbok med viktige telefonnummere i (til feks ambassader i landene du skal til), adresser til postkortene du skal sende, navn og nr på couchsurfinghoster)
Liten sekk/daypack
♡ Sandaler/slipperser
♡ Lommelykt
♡ Pocketbøker x 5
♡ Hengelås
♡ Sølveple (MacBook Air 13″) + lader (det er utrolig vanlig å reise med laptop og/eller ipad – hostellene krydde!)
♡ Kamera + minnekort + lader
♡ Undertøy for én måned (tanken var at innen én mnd burde jeg ha klart å finne et sted å vaske klærne mine på)
♡ 6 par sokker
♡ Sovepose/lakenpose (min var bare en tynn silkepose – de fleste hosteller/couchsurfinghoster har tepper og dyner)
♡ USB/minnepenn
♡ Håndkle (praktiske og sammenleggbare microfiberhåndkler som tørkes kjapt kan kjøpes hos G Max)
♡ Tannbørste
♡ Solkrem + aftersun
♡ Sysaker
♡ Hårbørste
♡ Kondomer (dere vet…)
♡ Toalettpapir (lærte i militæret – fikk faktisk bruk for alt jeg hadde med også!)
♡ Lommekniv/multitool
♡ Vaksinasjonskort
♡ Briller/linser
♡ Badetøy
♡ Myggnetting (fikk aldri bruk for)
♡ Pute (oppblåsbar – fikk aldri bruk for)
♡ Antibac
♡ Håndkrem/body lotion/psoriasiskrem
♡ Kikkert
♡ Myggspray m/ DEET (viktig!)
♡ Hårspray
♡ Rensemiddel (tilfelle sår)
♡ Tamponger
♡ Mobillader
♡ Klær: 4 par shorts, 3 par bukser (én “jobbebukse” til frivilligarbeid i Afrika, én digg reisebukse og én olabukse til pent), 3 skjørt, 2 kjoler, 4 tunikaer, 7 tskjorter/topper, 10 gensere (skulle til afrikansk vår først – relativt kjølig!), noe å sove i, skjorte, 2 jumpsuits, 1 pengenser)

Neste gang jeg skal ut kan listen min halvveres. Solkrem, kremer, tannbørste…. Tanken var å slippe å bruke penger på det der ute, det var jo ting jeg hadde hjemme fra før av, men neste gang kommer jeg nok heller til å bruke et par kr ekstra ute i verden fremfor å bære så tungt. Når det kommer til klær jeg hadde med var det kun plagg det ikke var så farlig om jeg mistet. Jeg var jo forberedt på å bli konstant ranet, må dere vite. Og selvom det var unødvendig mye klær er jeg GLAD jeg tok med så mye som jeg gjorde, for da kunne jeg gi såpass mye bort til barn som trengte de mer enn meg. Mobilen jeg hadde med var iPhonen jeg bruker også hjemme i Norge, jeg brydde meg ikke om å ha lokale simkort osv, og for min del gikk det helt greit. Jeg trengte sjeldent å bruke telefonen!

Jeg TROR jeg skal ha dekket alt dere lurte på om pakking nå, men om det skulle være mer – fyr løs, så svarer jeg i kommentarfeltet :-) GOD TUR!

April 29th, 2013

I WAS HERE

I wanna leave my footprints on the sands of time
Know there was something that, and something that I left behind
When I leave this world, I’ll leave no regrets,
Leave something to remember, so they won’t forget
I was here

I lived, I loved
I was here
I did, I’ve done, everything that I wanted
And it was more than I thought it would be
I will leave my mark so everyone will know
I was here

I want to say I lived each day, until I die
And know that I meant something in, somebody’s life
The hearts I have touched, will be the proof that I leave
That I made a difference, and this world will see
I was here

I just want them to know
That I gave my all, did my best
Brought someone some happiness
Left this world a little better just because
I was here

Photo: ME. Txt: BEYONCE KNOWLES – I WAS HERE.

Annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.